1. The page is not available in English
    English homepage

11. Øvrige vilkår for bruk av ernæringspåstander

Når dere bruker ernæringspåstandene fra vedlegget i forordningen, er dere også bundet av alle forordningens regler. Dette går fram av artikkel 8, nr. 1.

Nedenfor vises noen eksempler på alle de ulike bestemmelsene i påstandsforordningen som gjelder bruk av ernæringspåstander:

  • artikkel 3: villedning av forbrukere
  • artikkel 5, nr. 1: at påstanden skal vise til en gunstig virkning av produktet slik det er sammensatt
  • artikkel 5, nr. 2: hva forbrukeren forventes å forstå 
  • artikkel 5, nr. 3: hvor mye som må inntas av næringsmiddelet for at virkningen skal oppnås 
  • artikkel 6: det vitenskapelige grunnlaget for påstanden 
  • artikkel 7: krav til næringsdeklarasjon 

Regelverk

Forordning (EF) nr. 1924/2006, artikkel 1, 3, 5,6, 7 og 8

Artikkel 1
Formål og virkeområde

1. Ved denne forordning harmoniseres medlemsstatenes lover eller forskrifter om ernærings- og helsepåstander med det formål å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, samtidig som det sikres et høyt nivå av forbrukervern.
2. Denne forordning får anvendelse på ernærings- og helsepåstander i kommersiell kommunikasjon, uansett om disse finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som skal leveres som dette til sluttforbrukeren.
For næringsmidler som ikke er ferdigpakket (herunder ferske produkter som frukt, grønnsaker eller brød), som tilbys for salg til sluttforbrukere eller storhusholdninger, og næringsmidler som pakkes på salgsstedet på kjøperens anmodning, eller som er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, får artikkel 7 og artikkel 10 nr. 2 bokstav a) og b) ikke anvendelse. Nasjonale bestemmelser kan anvendes inntil det vedtas fellesskapstiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
Denne forordning får også anvendelse på næringsmidler som er beregnet på levering til restauranter, sykehus, skoler, kantiner og lignende storhusholdninger.
3. Et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn som finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for et næringsmiddel, og som kan oppfattes som en ernærings- eller helsepåstand, kan benyttes uten å gjennomgå framgangsmåten for godkjenning som fastsatt i denne forordning, forutsatt at merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholder en beslektet ernærings- eller helsepåstand som er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
4. For generiske beskrivelser (betegnelser) som tradisjonelt er brukt til å angi en egenskap ved en gruppe næringsmidler eller drikkevarer, og som antyder en virkning for menneskers helse, kan det etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2 vedtas et unntak fra nr. 3 etter søknad fra de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Søknaden skal sendes til vedkommende nasjonale myndighet i medlemsstaten, som omgående skal videresende den til Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta og offentliggjøre de reglene som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde i forbindelse med slike søknader, for å sikre at søknadene behandles på en måte som gir innsyn, og innen rimelig tid.
5. Denne forordning får anvendelse med forbehold for følgende fellesskapsbestemmelser:
  1. a.
    direktiv 89/398/EØF og vedtatte direktiver om næringsmidler for spesielle ernæringsmessige behov,
  2. b.
    rådsdirektiv 80/777/EØF av 15. juli 1980 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om utnyttelse og markedsføring av naturlig mineralvann,1
  3. c.
    rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet,2

Artikkel 3
Allmenne prinsipper for alle påstander

Ernærings- og helsepåstander kan bare benyttes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som bringes i omsetning i Fellesskapet, dersom de er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
Med forbehold for direktiv 2000/13/EF og 84/450/EØF, skal ernærings- og helsepåstandene ikke:
  1. a.
    være uriktige, tvetydige eller villedende,
  2. b.
    reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet,
  3. c.
    oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel,
  4. d.
    angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Unntak for næringsstoffer som ikke kan fås i tilstrekkelige mengder gjennom et balansert og variert kosthold, herunder vilkårene for bruken av dem, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, idet det tas hensyn til de særlige vilkårene som gjelder i medlemsstatene,
  5. e.
    vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren, enten i teksten eller gjennom bilder, grafikk eller symboler.

Artikkel 5
Allmenne vilkår

1. Bruk av ernærings- og helsepåstander er bare tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. a.
    Forekomsten, fraværet eller det reduserte innholdet i et næringsmiddel eller en næringsmiddelgruppe av et næringsstoff eller et annet stoff som påstanden gjelder, har vist seg å ha en gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  2. b.
    Det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder:
    1. i.
      forekommer i sluttproduktet i en betydelig mengde som definert i Fellesskapets regelverk, eller når slike regler ikke finnes, i en mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis, eller
    2. ii.
      forekommer ikke eller forekommer i en redusert mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  3. c.
    Når det er relevant, det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, foreligger i en form som kroppen kan utnytte.
  4. d.
    Den mengden av produktet som med rimelighet kan antas å bli inntatt, gir en betydelig mengde av det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, som definert i Fellesskapets regelverk eller når slike regler ikke finnes, en betydelig mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  5. e.
    De særlige vilkårene i kapittel III eller IV, etter hva som er relevant, er oppfylt.
2. Bruk av ernærings- og helsepåstander skal bare være tillatt dersom gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden.
3. Ernærings- og helsepåstander skal gjelde næringsmidler som er konsumferdige i henhold til produsentens anvisninger.

Artikkel 6
Vitenskapelig dokumentasjon for påstander

1. Ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
2. En driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framsetter en ernærings- eller helsepåstand, skal underbygge bruken av påstanden.
3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan kreve at en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak eller en person som bringer et produkt i omsetning, framlegger all relevant dokumentasjon og alle relevante data som bekrefter at bestemmelsene i denne forordning overholdes.

Artikkel 7
Opplysninger om næringsinnhold

Plikten til og de nærmere reglene for å gi opplysninger i samsvar med direktiv 90/496/EØF i forbindelse med en ernæringspåstand, får tilsvarende anvendelse i forbindelse med en helsepåstand, unntatt ved kollektive reklamekampanjer. Opplysningene som skal gis, skal imidlertid bestå av opplysninger i gruppe 2 som definert i artikkel 4 nr. 1 i direktiv 90/496/EØF.
Dessuten skal mengden av det eller de stoffene som ernærings- eller helsepåstanden gjelder, og som ikke framgår av deklarasjonen av næringsinnhold, angis i samme synsfelt som opplysningene om næringsinnhold, og uttrykkes i samsvar med artikkel 6 i direktiv 90/496/EØF.
For kosttilskudd skal opplysningene om næringsinnhold gis i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2002/46/EF.

Artikkel 8
Særlige vilkår

1. Det er bare tillatt å framsette ernæringspåstander dersom de er oppført i vedlegget og er i samsvar med vilkårene i denne forordning.
2. Endringer av vedlegget skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, og når det er relevant, etter samråd med myndigheten. Kommisjonen skal når det er relevant, trekke inn berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper, for å vurdere hvordan de aktuelle påstandene oppfattes og forstås.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no