1. The page is not available in English
    English homepage

9. Ernæringspåstander på kosttilskudd

Hvordan man skal oppfylle kriteriene for bruk av en gitt ernæringspåstand om et kosttilskudd må vurderes spesifikt fra sak til sak.

Kriteriene for bruk av de ulike ernæringspåstandene er i de fleste tilfeller tilpasset vanlige næringsmidler: De oppgis per 100 g (eller 100 ml) og i noen tilfeller per 100 kcal. Dette er ikke egnet for kosttilskudd som skal inntas i små oppmålte mengder, og hvor innholdet av de ulike aktive stoffene skal deklareres per døgndose. Når en ernæringspåstand brukes om et kosttilskudd, er det derfor mer relevant å vurdere kriteriene for bruk av påstanden i forhold til den aktuelle døgndosen. Dette vil måtte gjøres fra sak til sak.

 

Regelverk
  1. Forordning (EF) nr. 1924/2006 artikkel 8 og vedlegget
  2. Kosttilskuddforskriften § 6, § 7 og § 8
  3. Forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 30 til artikkel 37

Forordning (EF) nr. 1924/2006 artikkel 8 og vedlegget

Artikkel 8
Særlige vilkår

1. Det er bare tillatt å framsette ernæringspåstander dersom de er oppført i vedlegget og er i samsvar med vilkårene i denne forordning.
2. Endringer av vedlegget skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, og når det er relevant, etter samråd med myndigheten. Kommisjonen skal når det er relevant, trekke inn berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper, for å vurdere hvordan de aktuelle påstandene oppfattes og forstås.

Vedlegg
Ernæringspåstander og vilkårene som gjelder for dem

Lavt energiinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har lavt energiinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 40 kcal (170 kJ) per 100 g for næringsmidler i fast form, eller mer enn 20 kcal (80 kJ) per 100 ml for næringsmidler i flytende form. For bordsøtningsmidler gjelder grensen på 4 kcal (17 kJ) per porsjon med søtende egenskaper, som tilsvarer 6 g sukrose (cirka 1 teskje sukrose).
Redusert energiinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har redusert energiinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom energiinnholdet er redusert med minst 30 %, og med en angivelse av de egenskapene som gjør at næringsmiddelets samlede energiinnhold er redusert.
Energifri
En påstand om at et næringsmiddel er energifritt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 4 kcal (17 kJ) per 100 ml. For bordsøtningsmidler gjelder grensen på 0,4 kcal (1,7 kJ) per porsjon med søtende egenskaper, som tilsvarer 6 g sukrose (cirka 1 teskje sukrose).
Lavt fettinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har lavt fettinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 3 g fett per 100 g for næringsmidler i fast form eller 1,5 g fett per 100 ml for næringsmidler i flytende form (1,8 g fett per 100 ml for delvis skummet melk).
Fettfri
En påstand om at et næringsmiddel er fettfritt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,5 g fett per 100 g eller 100 ml. Påstander med uttrykk som «X % fettfri», er imidlertid forbudt.
Lavt innhold av mettet fett
En påstand om at et næringsmiddel har lavt innhold av mettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom mengden av mettede fettsyrer og transfettsyrer i produktet ikke overstiger 1,5 g per 100 g for næringsmidler i fast form eller 0,75 g per 100 ml for næringsmidler i flytende form, og i begge tilfellene må mengden av mettede fettsyrer og transfettsyrer samlet ikke utgjøre mer enn 10 % av energiinnholdet.
Fri for mettet fett
En påstand om at et næringsmiddel ikke inneholder mettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom mengden av mettede fettsyrer og transfettsyrer ikke overstiger 0,1 g mettet fett per 100 g eller 100 ml.
Lavt sukkerinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har lavt sukkerinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 5 g sukkerarter per 100 g for næringsmidler i fast form, eller mer enn 2,5 g sukkerarter per 100 ml for næringsmidler i flytende form.
Sukkerfri
En påstand om at et næringsmiddel ikke inneholder sukker, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,5 g sukkerarter per 100 g eller 100 ml.
Uten tilsatt sukker
En påstand om at et næringsmiddel ikke er tilsatt sukker, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke er tilsatt monosakkarider eller disakkarider eller andre næringsmidler på grunn av deres søtende egenskaper. Dersom sukkeret forekommer naturlig i næringsmiddelet, bør også følgende angivelse finnes på etiketten: «MED ET NATURLIG INNHOLD AV SUKKER».
Lavt natriuminnhold/lavt saltinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et lavt natriuminnhold/saltinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,12 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g eller per 100 ml. For annet vann enn naturlig mineralvann som omfattes av direktiv 80/777/EØF, bør denne verdien ikke overstige 2 mg natrium per 100 ml.
► M3

Uten tilsatt natrium/salt

En påstand om at et næringsmiddel ikke er tilsatt natrium eller salt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder tilsatt natrium eller salt eller noen annen bestanddel som inneholder tilsatt natrium eller salt, og dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,12 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g eller per 100 ml.

◄ M3

Svært lavt natriuminnhold/svært lavt saltinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et svært lavt natriuminnhold/saltinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,04 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g eller 100 ml. Det er ikke tillatt å bruke denne påstanden om naturlig mineralvann eller annet vann.
Natriumfri eller saltfri
En påstand om at et næringsmiddel ikke inneholder natrium eller salt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,005 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g.
Kostfiberkilde
En påstand om at et næringsmiddel er en kostfiberkilde, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet inneholder minst 3 g kostfiber per 100 g, eller minst 1,5 g kostfiber per 100 kcal.
Høyt kostfiberinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et høyt kostfiberinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet inneholder minst 6 g kostfiber per 100 g, eller minst 3 g kostfiber per 100 kcal.
Proteinkilde
En påstand om at et næringsmiddel er en proteinkilde, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom minst 12 % av energiinnholdet i næringsmiddelet kommer fra proteiner.
Høyt proteininnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et høyt proteininnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom minst 20 % av energiinnholdet i næringsmiddelet kommer fra proteiner.
Kilde til [navn på vitamin] og/eller [navn på mineral]
En påstand om at et næringsmiddel er en kilde til vitaminer og/eller mineraler, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet minst inneholder en betydelig mengde som definert i vedlegget til direktiv 90/496/EØF, eller en mengde som omfattes av unntakene fastsatt i artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 av 20. desember 2006 om tilsetting av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer i næringsmidler.1
1 EUT L 404 av 30.12.2006, s. 26.
Høyt innhold av [navn på vitamin] og/eller [navn på mineral]
En påstand om at et næringsmiddel har et høyt vitamin- og/eller mineralinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet inneholder minst det dobbelte av mengden vist til under «kilde til [NAVN PÅ VITAMIN] – og/eller [NAVN PÅ MINERAL]».
Inneholder [navn på næringsstoff eller annet stoff]
En påstand om at et næringsmiddel inneholder et næringsstoff eller annet stoff som det ikke er fastsatt særlige vilkår for i denne forordning, eller enhver annen påstand som kan anses å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet overholder alle gjeldende bestemmelser i denne forordning, og særlig artikkel 5. For vitaminer og mineraler skal vilkårene for påstanden «kilde til» gjelde.
Økt innhold av [næringsstoffets navn]
En påstand om at innholdet i ett eller flere næringsstoffer, bortsett fra vitaminer og mineraler, er blitt økt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet oppfyller vilkårene for påstanden «kilde til» og innholdet av det aktuelle stoffet er minst 30 % høyere enn i et lignende produkt.
Redusert innhold av [næringsstoffets navn]
En påstand om at innholdet i ett eller flere næringsstoffer er blitt redusert, og enhver annen påstand som kan anses å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom innholdet av det aktuelle stoffet er minst 30 % lavere enn i et lignende produkt, unntatt for mikronæringsstoffer, der det skal godtas en forskjell på 10 % i referanseverdiene som er fastsatt i direktiv 90/496/EØF, og for natrium eller tilsvarende verdi for salt, der det skal godtas en forskjell på 25 %.

► M3

Påstanden «redusert innhold av mettet fett» og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes
  1. a.
    dersom summen av mettede fettsyrer og transfettsyrer i produktet som påstanden gjelder, er minst 30 % lavere enn summen av mettede fettsyrer og transfettsyrer i et lignende produkt, og
  2. b.
    dersom innholdet av transfettsyrer i produktet som påstanden gjelder, er det samme som eller lavere enn i et lignende produkt.
Påstanden «redusert innhold av sukker» og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom energiinnholdet i produktet som påstanden gjelder, er det samme som eller lavere enn i et lignende produkt.

◄ M3

Lett/light
En påstand om at et produkt er «lett» eller «light», og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, skal oppfylle de samme vilkårene som for uttrykket «redusert», og påstanden skal dessuten ledsages av en angivelse av hvilke egenskaper som gjør næringsmiddelet «lett» eller «light».
Naturlig
Dersom et næringsmiddel naturlig oppfyller vilkårene i dette vedlegg for bruken av en ernæringspåstand, kan uttrykket «naturlig» brukes i tilknytning til påstanden.

► M2

Kilde til omega-3-fettsyrer

En påstand om at et næringsmiddel er en kilde til omega-3-fettsyrer, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom produktet inneholder minst 0,3 g alfalinolensyre per 100 g og per 100 kcal, eller minst 40 mg eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre til sammen per 100 g og per 100 kcal.

Høyt innhold av omega-3-fettsyrer

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av omega-3-fettsyrer, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom produktet inneholder minst 0,6 g alfalinolensyre per 100 g og per 100 kcal, eller minst 80 mg eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre til sammen per 100 g og per 100 kcal.

Høyt innhold av enumettet fett

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av enumettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom minst 45 % av fettsyrene i produktet stammer fra enumettet fett og dersom enumettet fett representerer mer enn 20 % av produktets energiinnhold.

Høyt innhold av flerumettet fett

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av flerumettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom minst 45 % av fettsyrene i produktet stammer fra flerumettet fett og dersom flerumettet fett representerer mer enn 20 % av produktets energiinnhold.

Høyt innhold av umettet fett

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av umettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom minst 70 % av fettsyrene i produktet stammer fra umettet fett og dersom umettet fett representerer mer enn 20 % av produktets energiinnhold.

◄ M2
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Kosttilskuddforskriften § 6, § 7 og § 8

§ 6. Generelle krav

Kosttilskudd skal merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av kosttilskudd å påstå eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler.
Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomsymptomer eller smerter.

§ 7. Utforming og innhold i merkingen

Den lovbestemte betegnelsen for produkter som omfattes av denne forskriften er «kosttilskudd».
Betegnelsen «kosttilskudd» er forbeholdt produkter som tilfredsstiller bestemmelser i denne forskriften.
Kosttilskudd skal merkes med:
  1. 1.
    navnet på de kategorier av næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som kjennetegner produktet, eller en angivelse av arten av disse
  2. 2.
    anbefalt døgndose
  3. 3.
    en advarsel mot å innta mer enn anbefalt døgndose
  4. 4.
    informasjon om at kosttilskudd ikke bør brukes som erstatning for en variert kost
  5. 5.
    informasjon om at produktene bør oppbevares utilgjengelig for barn

§ 8. Deklarasjon av mengdeinnhold

Kosttilskudd skal merkes med mengdeinnhold av næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt uttrykt i tall per anbefalt døgndose. Enhetene som skal benyttes for vitaminer og mineraler er gitt i vedlegg 1.
Mengdeinnholdet skal fastsettes på grunnlag av gjennomsnittsverdier av produsentens analyse av produktet.
I tillegg til merking i henhold til første ledd, skal mengdeinnholdet av de vitaminene og mineralene som er gitt i forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne § 1 (i vedlegg XIII, del A i forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne), også angis som prosentandel av det referanseinntaket som er fastsatt i vedlegget i matinformasjonsforordningen. Prosentandelen skal angis per anbefalt døgndose. Angivelse av prosentandel kan i tillegg vises grafisk.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 30 til artikkel 37

Artikkel 30
Innhold
1. Den obligatoriske næringsdeklarasjonen skal inneholde følgende opplysninger:
  1. a.
    energiinnhold, og
  2. b.
    mengden av fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt.
En opplysning om at saltinnholdet utelukkende skyldes naturlig forekommende natrium kan eventuelt oppføres i umiddelbar nærhet av næringsdeklarasjonen.
2. Innholdet i den obligatoriske næringsdeklarasjonen nevnt i nr. 1 kan utfylles med angivelse av mengden av ett eller flere av følgende stoffer:
  1. a.
    en-umettede fettsyrer,
  2. b.
    flerumettede fettsyrer,
  3. c.
    polyoler,
  4. d.
    stivelse,
  5. e.
    kostfiber,
  6. f.
    de vitaminer og mineraler som er oppført i del A nr. 1 i vedlegg XIII, og som forekommer i betydelige mengder som definert i nr. 2 i del A i vedlegg XIII.
3. Dersom merkingen av et ferdigpakket næringsmiddel har med den obligatoriske næringsdeklarasjonen nevnt i nr. 1, kan følgende opplysninger gjentas på pakningen:
  1. a.
    energiinnholdet, eller
  2. b.
    energiinnholdet sammen med mengden av fett, mettede fettsyrer, sukkerarter og salt.
4. Som unntak fra artikkel 36 nr. 1 kan innholdet i næringsdeklarasjonen begrenses til å omfatte bare energiinnholdet, dersom merkingen av produktene nevnt i artikkel 16 nr. 4 har med en næringsdeklarasjon.
5. Uten at det berører artikkel 44, og som unntak fra artikkel 36 nr. 1 kan innholdet i næringsdeklarasjonen, dersom merkingen av produktene nevnt i artikkel 44 nr. 1 har med en næringsdeklarasjon, begrenses til å omfatte bare
  1. a.
    energiinnholdet, eller
  2. b.
    energiinnholdet sammen med mengden av fett, mettede fettsyrer, sukkerarter og salt.
6. For å ta hensyn til relevansen av opplysningene nevnt i nr. 2–5 i denne artikkel for forbrukeropplysningen kan Kommisjonen ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 endre listene i nr. 2–5 i denne artikkel ved å tilføye eller stryke opplysninger.
7. Kommisjonen skal senest 13. desember 2014, idet det tas hensyn til vitenskapelig dokumentasjon og erfaringer fra medlemsstatene, framlegge en rapport om forekomsten av transfettsyrer i næringsmidler og i det samlede kostholdet til befolkningen i Unionen. Målet med rapporten er å vurdere virkningen av egnede metoder som kan gjøre forbrukerne i stand til å velge sunnere næringsmidler og et generelt sunnere kosthold, eller som kan fremme tilbudet av sunnere næringsmidler til forbrukerne, blant annet ved at det opplyses om transfettsyrer til forbrukerne, eller ved begrensning av bruken av dem. Kommisjonens rapport skal eventuelt ledsages av et forslag til regelverk.
Artikkel 31
Beregning
1. Energiinnholdet skal beregnes ved hjelp av omregningsfaktorene oppført i vedlegg XIV.
2. Kommisjonen kan ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 vedta omregningsfaktorer for vitaminene og mineralene nevnt i del A nr. 1 i vedlegg XIII for mer nøyaktig beregning av innholdet av slike vitaminer og mineraler i næringsmidler. Disse omregningsfaktorene skal tilføyes i vedlegg XIV.
3. Energiinnholdet og mengdene av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 viser til mengdene i næringsmiddelet slik det selges.
Når det er hensiktsmessig, kan opplysningene gis for næringsmiddelet i tilberedt stand, forutsatt at det er gitt en tilstrekkelig utførlig beskrivelse av tilberedningsmåten, og at de opplysninger som gis, gjelder det spise- eller drikkeferdige produkt.
4. De deklarerte verdiene skal, alt etter omstendighetene, være gjennomsnittsverdier fastsatt på grunnlag av
  1. a.
    produsentens analyse av næringsmiddelet,
  2. b.
    beregning ut fra kjente eller faktiske gjennomsnittsverdier for ingrediensene som brukes, eller
  3. c.
    beregning ut fra alminnelig etablerte og aksepterte data.
Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere regler for ensartet gjennomføring av dette nummer med hensyn til nøyaktigheten av deklarerte verdier, for eksempel forskjeller mellom deklarerte verdier og de verdier som framkommer ved offentlig kontroll. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.
Artikkel 32
Angivelse per 100 g eller per 100 ml
1. Energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 skal uttrykkes med målenhetene oppført i vedlegg XV.
2. Energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 skal uttrykkes per 100 g eller per 100 ml.
3. Dersom innholdet av vitaminer og mineraler deklareres, skal dette i tillegg til uttrykksformen nevnt i nr. 2 uttrykkes i prosent av referanseinntakene angitt i del A nr. 1 i vedlegg XIII, per 100 g eller per 100 ml.
4. I tillegg til uttrykksformen nevnt i nr. 2 i denne artikkel kan energiinnholdet og mengdene av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1, 3, 4 og 5 eventuelt uttrykkes i prosent av referanseinntakene angitt i del B i vedlegg XIII, per 100 g eller per 100 ml.
5. Dersom opplysninger angis i samsvar med nr. 4, skal det i umiddelbar nærhet av disse tilføyes følgende forklaring: «Referanseinntak for en voksen gjennomsnittsperson (8 400 kJ/2 000 kcal)».
Artikkel 33
Angivelse per porsjon eller per forbruksenhet
1. I følgende tilfeller kan energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 angis per porsjon og/eller per forbruksenhet på en måte som er lett gjenkjennelig for forbrukeren, forutsatt at den anvendte porsjonen eller forbruksenheten er angitt på etiketten, og at antallet porsjoner eller enheter i pakningen angis:
  1. a.
    i tillegg til uttrykksformen per 100 g eller per 100 ml nevnt i artikkel 32 nr. 2,
  2. b.
    i tillegg til uttrykksformen per 100 g eller per 100 ml nevnt i artikkel 32 nr. 3 når det gjelder innholdet av vitaminer og mineraler,
  3. c.
    i tillegg til eller i stedet for uttrykksformen per 100 g eller per 100 ml nevnt i artikkel 32 nr. 4.
2. Som unntak fra artikkel 32 nr. 2 kan mengden av næringsstoffer og/eller prosentandelen av referanseinntaket fastsatt i del B i vedlegg XIII i tilfellene nevnt i artikkel 30 nr. 3 bokstav b) uttrykkes utelukkende per porsjon eller per forbruksenhet.
Dersom mengden av næringsstoffer uttrykkes utelukkende per porsjon eller per forbruksenhet i samsvar med første ledd, skal energiinnholdet uttrykkes per 100 g eller per 100 ml og per porsjon eller per forbruksenhet.
3. Som unntak fra artikkel 32 nr. 2 kan energiinnholdet og mengden av næringsstoffer og/eller prosentandelen av referanseinntaket fastsatt i del B i vedlegg XIII i tilfellene nevnt i artikkel 30 nr. 5 uttrykkes utelukkende per porsjon eller per forbruksenhet.
4. Porsjonen eller forbruksenheten som anvendes, skal angis i umiddelbar nærhet av næringsdeklarasjonen.
5. For å sikre ensartet gjennomføring av angivelsen av næringsinnhold per porsjon eller per forbruksenhet og for å gi forbrukerne et ensartet sammenligningsgrunnlag skal Kommisjonen, idet det tas hensyn til forbrukernes faktiske forbruksatferd og til kostanbefalinger, ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta regler for angivelsen per porsjon eller per forbruksenhet for visse næringsmiddelkategorier. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.
Artikkel 34
Presentasjon
1. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 og 2 skal angis i samme synsfelt. De skal angis samlet i et tydelig format og eventuelt i rekkefølgen angitt i vedlegg XV.
2. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 1 og 2 skal angis i tabellform med tallene under hverandre dersom plassen tillater det. Dersom det ikke er plass, skal opplysningene angis etter hverandre.
3. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 3 skal angis
  1. a.
    i hovedsynsfeltet, og
  2. b.
    med en skriftstørrelse som er i samsvar med artikkel 13 nr. 2.
Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 3 kan presenteres i et annet format enn det som er angitt i nr. 2 i denne artikkel.
4. Opplysningene nevnt i artikkel 30 nr. 4 og 5 kan presenteres i et annet format enn det som er angitt i nr. 2 i denne artikkel.
5. Dersom energiinnholdet eller mengden av næringsstoffer i et produkt er ubetydelig, kan opplysningene om disse elementene erstattes med en opplysning som for eksempel «Inneholder ubetydelige mengder av ... », som angis i nærheten av en eventuell næringsdeklarasjon.
For å sikre ensartet gjennomføring av dette nummer kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter om det energiinnhold og de mengder av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 som kan anses som ubetydelige. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.
6. For å sikre ensartet anvendelse av presentasjonsmåten for næringsdeklarasjon i formatene nevnt i nr. 1–4 i denne artikkel kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter om dette. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.
Artikkel 35
Supplerende uttrykks- og presentasjonsformer
1. I tillegg til uttrykksformene nevnt i artikkel 32 nr. 2 og 4 og artikkel 33 samt presentasjonsformen nevnt i artikkel 34 nr. 2 kan energiinnholdet og mengden av næringsstoffer nevnt i artikkel 30 nr. 1–5 angis med andre uttrykksformer og/eller presenteres ved hjelp av grafikk eller symboler i tillegg til ord eller tall, forutsatt at følgende krav er oppfylt:
  1. a.
    De bygger på velfunderte og vitenskapelig gyldige forbrukerundersøkelser og villeder ikke forbrukeren som nevnt i artikkel 7,
  2. b.
    de er utviklet etter samråd med en rekke interessegrupper,
  3. c.
    de har til formål å gjøre det lettere for forbrukerne å forstå næringsmiddelets bidrag til eller betydning for kostens energi- og næringsinnhold,
  4. d.
    det finnes vitenskapelig gyldig dokumentasjon på at gjennomsnittsforbrukeren forstår disse uttrykks- og presentasjonsformene,
  5. e.
    når det gjelder andre uttrykksformer, skal de bygge enten på de harmoniserte referansemengdene for inntak fastsatt i vedlegg XIII eller dersom slike ikke er fastsatt, på allment anerkjente vitenskapelige råd om inntak av energi eller næringsstoffer,
  6. f.
    de er objektive og ikke-diskriminerende, og
  7. g.
    bruken av dem er ikke til hinder for fritt varebytte.
2. Medlemsstatene kan anbefale driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å bruke én eller flere supplerende måter å uttrykke eller presentere næringsdeklarasjonen på som de anser best oppfyller kravene fastsatt i nr. 1 bokstav a)–g). Medlemsstatene skal framlegge detaljerte opplysninger om slike supplerende uttrykks- og presentasjonsformer for Kommisjonen.
3. Medlemsstatene skal sikre passende overvåking av supplerende uttrykks- og presentasjonsformer for næringsdeklarasjon som anvendes på markedet på deres territorium.
For å lette overvåkingen av anvendelsen av slike supplerende uttrykks- og presentasjonsformer kan medlemsstatene kreve at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som på deres territorium bringer i omsetning næringsmidler med slike opplysninger, skal underrette vedkommende myndighet om anvendelsen av supplerende uttrykks- eller presentasjonsformer og gi myndigheten relevant dokumentasjon på oppfyllelsen av kravene fastsatt i nr. 1 bokstav a)–g). I slike tilfeller kan det også kreves underretning om opphør av anvendelsen av slike supplerende uttrykks- og presentasjonsformer.
4. Kommisjonen skal lette og organisere utvekslingen av informasjon mellom medlemsstatene, Kommisjonen og de berørte parter i spørsmål om anvendelsen av supplerende uttrykks- og presentasjonsformer for næringsdeklarasjon.
5. I lys av de erfaringer som er gjort, skal Kommisjonen senest 13. desember 2017 oversende Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av supplerende uttrykks- og presentasjonsformer, om deres innvirkning på det indre marked og om hvorvidt det er tilrådelig med ytterligere harmonisering av disse uttrykks- og presentasjonsformene. For dette formål skal medlemsstatene framlegge for Kommisjonen relevante opplysninger om anvendelsen av slike supplerende uttrykks- eller presentasjonsformer på markedet på deres territorium. Kommisjonens rapport kan ledsages av forslag til endring av de relevante unionsbestemmelser.
6. For å sikre ensartet anvendelse av denne artikkel skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av nr. 1, 3 og 4 i denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.

Artikkel 36
Gjeldende krav

1. Dersom næringsmiddelopplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 angis på frivillig grunnlag, skal de oppfylle kravene fastsatt i kapittel IV avsnitt 2 og 3.
2. Næringsmiddelopplysninger som angis på frivillig grunnlag, skal oppfylle følgende krav:
  1. a.
    De skal ikke villede forbrukeren, som nevnt i artikkel 7,
  2. b.
    de skal ikke være tvetydige eller forvirrende for forbrukeren, og
  3. c.
    de skal eventuelt være basert på relevante vitenskapelige data.
3. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for anvendelsen av kravene nevnt i nr. 2 i denne artikkel når det gjelder følgende frivillige næringsmiddelopplysninger:
  1. a.
    opplysninger om mulig og utilsiktet forekomst i næringsmidler av stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser,
  2. b.
    opplysninger om et næringsmiddels egnethet for vegetarianere eller veganere, og
  3. c.
    angivelse av referanseinntak for bestemte befolkningsgrupper i tillegg til referanseinntakene fastsatt i vedlegg XIII.

► M1

  1. d.
    opplysninger om fravær av eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler.

◄ M1

Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité omhandlet i artikkel 48 nr. 2.
4. Dersom driftsansvarlige for næringsmiddelforetak angir frivillige næringsmiddelopplysninger som er innbyrdes avvikende og kan villede eller forvirre forbrukerne, kan Kommisjonen for å sikre at forbrukerne blir korrekt informert, ved hjelp av delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 51 vedta bestemmelser om frivillige næringsmiddelopplysninger i tillegg til dem som er nevnt i nr. 3 i denne artikkel.

Artikkel 37
Presentasjon

Frivillige næringsmiddelopplysninger skal ikke vises på bekostning av plassen som står til rådighet for obligatoriske næringsmiddelopplysninger.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

9.1 9.1 Obligatoriske krav til kosttilskudd

Kosttilskuddforskriften inneholder både krav til merking og til sammensetning. Disse kravene gjelder foran bestemmelsene i påstandsforordningen.

Ifølge kosttilskuddforskriften skal navnet på de kategoriene av næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som kjennetegner produktet, oppgis i nær tilknytning til betegnelsen kosttilskudd, jf. § 7 i kosttilskuddforskriften. Dette kravet er obligatorisk, og en slik opplysning om innhold av de ulike stoffene i produktet er dermed ikke å regne som bruk av ernæringspåstander.

Videre anser vi også at dere i mange tilfeller kan oppgi hva som er de(t) kjennetegnende stoffet(ene) andre steder i merkingen og markedsføringen av et kosttilskudd, uten at dette betraktes som en «kilde til»-påstand. Dette vil måtte avgjøres fra sak til sak, men vil typisk kunne gjelde når en slik opplysning framstår som en nøytral gjentakelse av den obligatoriske merkingen.

Regelverk
  1. Kosttilskuddforskriften § 7
  2. Forordning (EF) nr. 1924/2006 artikkel 1, nr. 5, bokstav d)

Kosttilskuddforskriften § 7

§ 7. Utforming og innhold i merkingen
Den lovbestemte betegnelsen for produkter som omfattes av denne forskriften er «kosttilskudd».
Betegnelsen «kosttilskudd» er forbeholdt produkter som tilfredsstiller bestemmelser i denne forskriften.
Kosttilskudd skal merkes med:
  1. 1.
    navnet på de kategorier av næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som kjennetegner produktet, eller en angivelse av arten av disse
  2. 2.
    anbefalt døgndose
  3. 3.
    en advarsel mot å innta mer enn anbefalt døgndose
  4. 4.
    informasjon om at kosttilskudd ikke bør brukes som erstatning for en variert kost
  5. 5.
    informasjon om at produktene bør oppbevares utilgjengelig for barn
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EF) nr. 1924/2006 artikkel 1, nr. 5, bokstav d)

Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. Ved denne forordning harmoniseres medlemsstatenes lover eller forskrifter om ernærings- og helsepåstander med det formål å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, samtidig som det sikres et høyt nivå av forbrukervern.
2. Denne forordning får anvendelse på ernærings- og helsepåstander i kommersiell kommunikasjon, uansett om disse finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som skal leveres som dette til sluttforbrukeren.
For næringsmidler som ikke er ferdigpakket (herunder ferske produkter som frukt, grønnsaker eller brød), som tilbys for salg til sluttforbrukere eller storhusholdninger, og næringsmidler som pakkes på salgsstedet på kjøperens anmodning, eller som er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, får artikkel 7 og artikkel 10 nr. 2 bokstav a) og b) ikke anvendelse. Nasjonale bestemmelser kan anvendes inntil det vedtas fellesskapstiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
Denne forordning får også anvendelse på næringsmidler som er beregnet på levering til restauranter, sykehus, skoler, kantiner og lignende storhusholdninger.
3. Et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn som finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for et næringsmiddel, og som kan oppfattes som en ernærings- eller helsepåstand, kan benyttes uten å gjennomgå framgangsmåten for godkjenning som fastsatt i denne forordning, forutsatt at merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholder en beslektet ernærings- eller helsepåstand som er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
4. For generiske beskrivelser (betegnelser) som tradisjonelt er brukt til å angi en egenskap ved en gruppe næringsmidler eller drikkevarer, og som antyder en virkning for menneskers helse, kan det etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2 vedtas et unntak fra nr. 3 etter søknad fra de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Søknaden skal sendes til vedkommende nasjonale myndighet i medlemsstaten, som omgående skal videresende den til Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta og offentliggjøre de reglene som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde i forbindelse med slike søknader, for å sikre at søknadene behandles på en måte som gir innsyn, og innen rimelig tid.
5. Denne forordning får anvendelse med forbehold for følgende fellesskapsbestemmelser:
  1. a.
    direktiv 89/398/EØF og vedtatte direktiver om næringsmidler for spesielle ernæringsmessige behov,
  2. b.
    rådsdirektiv 80/777/EØF av 15. juli 1980 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om utnyttelse og markedsføring av naturlig mineralvann,1
  3. c.
    rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet,2
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

9.2 9.2 Ikke alle ernæringspåstander er egnet til bruk om kosttilskudd

Det vil kunne være villedende å bruke ellers tillatte påstander om høyt innhold av, eller redusert eller fravær av et stoff om kosttilskudd.

Kosttilskudd er per definisjon konsentrerte kilder til næringsstoffer, jf. § 3 i kosttilskuddforskriften. I vedlegg 1 til forskriften oppgis de mengdene av de ulike næringsstoffene som er tillatt å tilsette til kosttilskudd. Maksimumsgrensene ligger for det meste langt over kravet for å gi påstander om høyt innhold av ulike vitaminer og mineraler.

Påstander som viser til et høyt innhold av et stoff i et kosttilskudd, kan derfor være villedende når den egenskapen som framheves, gjelder for alle lignende produkter, jf. krav til bruk av ernæringspåstanden «høyt innhold av» og matinformasjonsforordningen artikkel 7, nr. 1, bokstav c) om villedende markedsføring.

Påstander som viser til fravær av, lavt- eller redusert innhold av et stoff, vil også være irrelevante å bruke om kosttilskudd. Vi anser at det vil være i strid med de generelle prinsippene i artikkel 5, nr. 1, bokstav b., bokstav ii. i påstandsforordningen. Der fastslås det at dersom dere ønsker å bruke en «redusert påstand» eller en påstand om fravær av et stoff, skal virkningen av denne reduksjonen eller dette fraværet være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis. Det gir ingen mening å gi en påstand om redusert innhold av et vitamin eller mineral om et kosttilskudd. Ut fra definisjonen av kosttilskudd gir det heller ingen mening å gi en påstand om fravær av, lavt eller redusert innhold av energi eller et av de energigivende næringsstoffene.

Les mer om merking og markedsføring av kosttilskudd på temasidene om kosttilskudd.

Regelverk
  1. Forordning (EF) nr. 1924/2006 artikkel 1, nr. 5, bokstav d) og artikkel 5, nr 1, bokstav b, bokstav ii
  2. Kosttilskuddforskriften § 3, § 7 og vedlegg 1
  3. Forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 7, nr. 1, bokstav c)

Forordning (EF) nr. 1924/2006 artikkel 1, nr. 5, bokstav d) og artikkel 5, nr 1, bokstav b, bokstav ii

Artikkel 1
Formål og virkeområde
1. Ved denne forordning harmoniseres medlemsstatenes lover eller forskrifter om ernærings- og helsepåstander med det formål å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, samtidig som det sikres et høyt nivå av forbrukervern.
2. Denne forordning får anvendelse på ernærings- og helsepåstander i kommersiell kommunikasjon, uansett om disse finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som skal leveres som dette til sluttforbrukeren.
For næringsmidler som ikke er ferdigpakket (herunder ferske produkter som frukt, grønnsaker eller brød), som tilbys for salg til sluttforbrukere eller storhusholdninger, og næringsmidler som pakkes på salgsstedet på kjøperens anmodning, eller som er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, får artikkel 7 og artikkel 10 nr. 2 bokstav a) og b) ikke anvendelse. Nasjonale bestemmelser kan anvendes inntil det vedtas fellesskapstiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.
Denne forordning får også anvendelse på næringsmidler som er beregnet på levering til restauranter, sykehus, skoler, kantiner og lignende storhusholdninger.
3. Et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn som finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for et næringsmiddel, og som kan oppfattes som en ernærings- eller helsepåstand, kan benyttes uten å gjennomgå framgangsmåten for godkjenning som fastsatt i denne forordning, forutsatt at merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholder en beslektet ernærings- eller helsepåstand som er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
4. For generiske beskrivelser (betegnelser) som tradisjonelt er brukt til å angi en egenskap ved en gruppe næringsmidler eller drikkevarer, og som antyder en virkning for menneskers helse, kan det etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2 vedtas et unntak fra nr. 3 etter søknad fra de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Søknaden skal sendes til vedkommende nasjonale myndighet i medlemsstaten, som omgående skal videresende den til Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta og offentliggjøre de reglene som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde i forbindelse med slike søknader, for å sikre at søknadene behandles på en måte som gir innsyn, og innen rimelig tid.
5. Denne forordning får anvendelse med forbehold for følgende fellesskapsbestemmelser:
  1. a.
    direktiv 89/398/EØF og vedtatte direktiver om næringsmidler for spesielle ernæringsmessige behov,
  2. b.
    rådsdirektiv 80/777/EØF av 15. juli 1980 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om utnyttelse og markedsføring av naturlig mineralvann,1
  3. c.
    rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet,2
Artikkel 5
Allmenne vilkår
1. Bruk av ernærings- og helsepåstander er bare tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt:
  1. a.
    Forekomsten, fraværet eller det reduserte innholdet i et næringsmiddel eller en næringsmiddelgruppe av et næringsstoff eller et annet stoff som påstanden gjelder, har vist seg å ha en gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  2. b.
    Det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder:
    1. i.
      forekommer i sluttproduktet i en betydelig mengde som definert i Fellesskapets regelverk, eller når slike regler ikke finnes, i en mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis, eller
    2. ii.
      forekommer ikke eller forekommer i en redusert mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  3. c.
    Når det er relevant, det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, foreligger i en form som kroppen kan utnytte.
  4. d.
    Den mengden av produktet som med rimelighet kan antas å bli inntatt, gir en betydelig mengde av det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, som definert i Fellesskapets regelverk eller når slike regler ikke finnes, en betydelig mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
  5. e.
    De særlige vilkårene i kapittel III eller IV, etter hva som er relevant, er oppfylt.
2. Bruk av ernærings- og helsepåstander skal bare være tillatt dersom gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden.
3. Ernærings- og helsepåstander skal gjelde næringsmidler som er konsumferdige i henhold til produsentens anvisninger.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Kosttilskuddforskriften § 3, § 7 og vedlegg 1

§ 3. Definisjoner
I denne forskriften forstås med:
  1. 1.
    kosttilskudd: Næringsmidler som
    1. a.
      er beregnet til å supplere kosten, og
    2. b.
      er konsentrerte kilder av vitaminer og mineraler eller andre stoffer med en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, alene eller i kombinasjon, og
    3. c.
      omsettes i ferdigpakket og dosert form beregnet til å inntas i små oppmålte mengder; som for eksempel kapsler, pastiller, tabletter, piller, pulverposer, ampuller, dråpeflasker og lignende former for væsker og pulver.
  2. 2.
    omsetning: Besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag.
§ 7. Utforming og innhold i merkingen
Den lovbestemte betegnelsen for produkter som omfattes av denne forskriften er «kosttilskudd».
Betegnelsen «kosttilskudd» er forbeholdt produkter som tilfredsstiller bestemmelser i denne forskriften.
Kosttilskudd skal merkes med:
  1. 1.
    navnet på de kategorier av næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som kjennetegner produktet, eller en angivelse av arten av disse
  2. 2.
    anbefalt døgndose
  3. 3.
    en advarsel mot å innta mer enn anbefalt døgndose
  4. 4.
    informasjon om at kosttilskudd ikke bør brukes som erstatning for en variert kost
  5. 5.
    informasjon om at produktene bør oppbevares utilgjengelig for barn

Vedlegg 1. Vitaminer og mineraler som kan benyttes ved framstilling av kosttilskudd

Merknad: Vedlegget angir minimums- og maksimumsinnhold av vitaminer og mineraler per anbefalt døgndose. «Anbefalt» viser her til den døgndosen produsenten av kosttilskuddet anbefaler, og som skal framkomme i merkingen av kosttilskuddet, jf. § 7.
Maksimumsinnhold per anbefalt døgndose for
Minimums-
innhold per anbefalt døgndose		 småbarn
fra 1 år og opptil 3 år
Særlige merkekrav:
se § 7a–§ 7e		 barn
fra 3 år og opptil 11 år
Særlige merkekrav:
se § 7a–§ 7e		 unge
fra 11 år og opptil 18 år
Særlige merkekrav:
se § 7a–§ 7e		 voksne
fra 18 år
Særlige merkekrav:
se § 7a–§ 7e
Vitaminer
Vitamin A (μg RE) 120
Vitamin D (μg) 2,5 16 16 40 80
Vitamin E (mg α-TE) 1,8 50 70 170 250
Vitamin K (μg) 11
Tiamin (mg) 0,17
Riboflavin (mg) 0,21
Niacin (mg NE) 2,4
Folsyre (μg) 30 160 260 560 960
Vitamin B6 (mg) 0,21
Pantotensyre (mg) 0,9
Vitamin B12 (μg) 0,38
Biotin (μg) 7,5
Vitamin C (mg) 12 230 477 955 1000
Mineraler
Kalsium (mg) 120 1026 1052 776 705
Fosfor (mg) 105
Magnesium (mg) 56 85 120 280 350
Jern (mg) 2,1 4,5* 4,5* 15 21
Kopper (mg) 0,15
Jod (μg) 23
Sink (mg) 1,5 2** 2** 5 14
Mangan (mg) 0,3
Selen (μg) 8,3
Krom (μg) 6
Molybden (μg) 7,5
Natrium (mg)
Kalium (mg) 300
Fluorid (mg) 0,1
Klorid (mg)
Bor (mg)
Silisium (mg)
* Se § 7e, tredje ledd.
** Se § 7e, fjerde ledd.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 7, nr. 1, bokstav c)

Artikkel 7
God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
  1. a.
    med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
  2. b.
    ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
  3. c.
    ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
  4. d.
    ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
  1. a.
    reklame,
  2. b.
    presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no