Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

§ 9 Leveringssikkerhet

§ 9-1 Sikre at alt er på plass

Dere skal sikre at alt er på plass for alltid å kunne levere nok trygt drikkevann.

Veiledning

Som vannverkseiere skal dere sikre at dere har det utstyret som trengs for alltid å kunne levere nok helsemessig trygt drikkevann. Dere skal også sikre at vannforsyningssystemet er dimensjonert for å kunne klare dette, og at dere har de driftsplanene og beredskapsplanene som er nødvendig. Vannforsyningssystemets leveringssikkerhet må bygge på resultatet av farekartleggingen i § 6.

Flere hensyn ligger bak kravet om leveringssikkerhet. Abonnentene skal ha tilgang på helsemessig trygt vann til drikke, matproduksjon og personlig hygiene. I tillegg har samfunnet til enhver tid behov for tilgang på tilstrekkelige mengder sanitærvann og slokkevann.

I enkelte tilfeller kan dere ha behov for å stenge drikkevannet i en kortere periode, ved for eksempel vedlikeholdsarbeid. Slike planlagte avbrudd skal varsles godt og abonnentene skal få beskjed om hvilke forholdsregler de må ta, i samsvar med kravene om opplysningsplikt til abonnentene. Hvis dere gjør dette, vil ikke en slik situasjon være et brudd på bestemmelsen om leveringssikkerhet.

Hvordan oppnå god leveringssikkerhet?

Leveringssikkerhet kan ivaretas på flere ulike måter. Dette kan for eksempel være gjennom et sett av tiltak som i sum gir tilfredsstillende fordeling av helsemessig trygt drikkevann via distribusjonssystemet. Da kaller vi det reservevannforsyning. I noen tilfeller kan det også innebære fordeling av helsemessig trygt drikkevann utenom distribusjonssystemet, gjennom det vi kaller nødvannforsyning. Kombinasjonen av reservevannforsyning og nødvannforsyning utgjør vannforsyningssystemets alternative drikkevannsforsyning.

Alternativ drikkevannsforsyning kan for eksempel bestå av en eller flere av følgende løsninger for å oppnå god leveringssikkerhet:

  • Vannforsyningssystemet dimensjoneres med redundante løsninger for hovedvannkilde, vannbehandling og distribusjonssystem.

  • Vann fra reservekilder (reservevannkilde).

  • Drikkevann kobles inn på distribusjonssystemet fra et annet vannforsyningssystem (reservevannkilde).

  • Påfylling av drikkevannbasseng, eventuelt med drikkevann fra et annet vannforsyningssystem (reservevannkilde).

  • Levering av drikkevann med tank (nødvannforsyning).

  • Utplassering av deponier med drikkevann (nødvannforsyning).

  • Utlevering av flaskevann (nødvannforsyning).

Den alternative drikkevannsforsyningen bør helst være via distribusjonssystemet, slik at abonnentene får drikkevann i krana på vanlig måte. Hvis nødvannforsyning skal inngå som hele eller deler av vannforsyningssystemets leveringssikkerhet må dere kunne sannsynliggjøre på en god måte at dette lar seg gjøre rent praktisk i hele den definerte perioden. Dere, som vannverkseiere, er da ansvarlige for å levere nødvann helt frem til abonnenten. «Helt frem» kan i denne sammenhengen forstås som et tappepunkt i rimelig nærhet til hver enkelt abonnent.

For å oppnå god leveringssikkerhet benyttes ofte dobbel dekning/redundante løsninger. Det vil si at det foreligger dublering av forskjellige delelementer i vannforsyningssystemet. To eller flere råvannskilder, vannbehandlingsanlegg, tilkoblingspunkter fra distribusjonssystemet eller parallelle UV-anlegg er eksempler på en slik dublering. Dette betyr at hvis et delelement feiler eller svikter, så vil et annet overta. På denne måten kan dere levere drikkevann selv om for eksempel en eller flere kritiske anleggskomponenter ikke fungerer som de skal. Nivået av redundans må være tilpasset viktigheten av å unngå stans i vannforsyningen.

Driftssikkerheten ved vannforsyningssystemet spiller en viktig rolle for dimensjoneringen av den alternative drikkevannsforsyningen. Gode rutiner for drift- og vedlikehold og distribusjonssystem av høy kvalitet er eksempler på faktorer som reduserer sannsynligheten for at den alternative drikkevannsforsyningen må benyttes.

God dialog er viktig

Mange forhold som er utenfor deres kontroll, kan ha betydning for leveringssikkerheten. Det er derfor viktig at dere som vannverkseiere har tett dialog med de delene av kommunen som har et selvstendig ansvar for å fremme folkehelsen og ivareta folkehelsehensynet gjennom planarbeidet.

Hvis vannforsyningssystemet er avhengig av strøm må dere planlegge tiltak som skal settes i verk ved strømbortfall. Dersom man har egne innretninger for nødstrøm, som for eksempel aggregater, er det viktig at dere har en plan for å sikre tilgang til drivstoff. God dialog med kraftleverandøren kan gi forutsigbarhet for hvordan vannforsyningssystemet vil bli prioritert hvis det oppstår utfordringer med strømleveransen.

Hva er tilstrekkelige mengder?

Med tilstrekkelig mengde mener vi at dere leverer nok vann til å dekke det abonnentene trenger til daglige gjøremål og funksjoner. Abonnenter er en sammensatt gruppe som består av ulike typer mennesker i boliger i tillegg til for eksempel kontorbygg, hoteller, restauranter, industrivirksomhet, helseinstitusjoner og barnehager. Vanligvis skal dessuten vannforsyningen også dekke behovet for slokkevann.

EUs drikkevannsdirektiv legger til grunn at for å dekke et «normalforbruk» må det produseres 200 liter per person og døgn. På grunn av lekkasjer fra vannledningene er erfaringsmessig produksjonen i Norge ofte større enn dette.

Hvor lenge de alternative løsningene hver for seg kan eller bør forsyne abonnentene med drikkevann vil variere. Dette er avhengig av varigheten på episoden, og hva som faktisk har gått galt. Det er derfor ikke mulig å sette noen standard tid på hvor lenge slike alternative løsninger må vare. Leveringssikkerhet for fast bosetting skal imidlertid alltid ivaretas.

Regelverk

Drikkevannsforskriften § 9 - første ledd

§ 9.Leveringssikkerhet

Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.

§ 9.2 ​​​​​​​Dere skal legge til rette for leveranse av nødvann

Som vannverkseiere har dere en plikt til å legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann.
 

Veiledning

Nødvann er vann til drikke og personlig hygiene som blir levert uten bruk av distribusjonssystemet. Det vil kunne være behov for nødvann hvis det skulle oppstå kriser eller katastrofer i fredstid, eller ved krig. Det kan også være mindre dramatiske situasjoner hvor et slikt behov oppstår, men det at det blir behov for nødvann kan betegnes som en krise i seg selv.

Som vannverkseiere har dere en plikt til å legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann. Dette betyr at dere skal gjøre drikkevannet tilgjengelig for bruk i situasjoner som krever utdeling av nødvann. Dette kan gjøres på ulike måter. Tilretteleggingen kan for eksempel innebære at dere skaffer oversikt over abonnentenes nødvannsbehov, og at dere etablerer avtaler om leveranse av nødvann. Det kan også innebære fysiske tiltak som å etablere mulighet for å fylle drikkevann på drikkevannsbasseng, tappemuligheter direkte fra drikkevannsbasseng og det å sikre tilgang til beholdere som kan oppbevare nødvannet. Nødvann kan være på flaske, i bærbare dunker eller tilkjørt på tank, i tankvogn eller med tankbåt.

Plikten dere har til å legge til rette for leveranse av nødvann gjelder uavhengig av hvorvidt dere lar nødvannforsyning inngå som hele eller deler av vannforsyningssystemets leveringssikkerhet. Hvis nødvannforsyning ikke inngår i løsningen dere har valgt for å sikre fullgod leveringssikkerhet har dere ikke et ansvar etter drikkevannsforskriften for å planlegge nødvann helt frem til abonnentene. God dialog med kommunen og andre er likevel viktig.

Dere er selv ansvarlige for å velge strategi for hvordan dere skal legge til rette for å levere nødvann, og for å følge opp den strategien dere har valgt.

Sårbare abonnenter kan ha et utvidet behov for nødvann. Dere bør derfor anbefale sårbare abonnenter om å tilrettelegge for mottak og intern distribusjon av nødvann.

Regelverk

Drikkevannsforskriften § 9 - andre ledd

§ 9.Leveringssikkerhet

Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet.

§ 9-3 Krav i kriser, katastrofer og krig

I kriser, katastrofer og krig kan dere i noen tilfeller levere vann som ikke er trygt.

Veiledning

Det tredje leddet i § 9 gir en hjemmel som kan brukes i helt spesielle og uforutsigbare situasjoner. Hjemmelen åpner for at dere kan levere vann som ikke er trygt i enkelte ekstreme tilfeller.

Med ekstreme tilfeller mener vi naturkatastrofer som for eksempel storflom eller orkan, miljøkatastrofer, andre alvorlige hendelser, ulykker, kriser eller krig. Felles for disse forholdene er at de er lite forutsigbare, at de sjelden inntreffer og at skadeomfanget vil variere. Slike ekstreme tilfeller kan gå ut over produksjonen av nok, trygt drikkevann.

Hvis den ordinære vannforsyningen reduseres vesentlig eller stanses over lenger tid, vil det raskt gi store samfunnsmessige konsekvenser. Det mest kritiske vil være behovet for nok vann til slokking av brann og vann som er nødvendig for at sanitære avløpssystemer fungerer som de skal. Dette er årsaken til at denne hjemmelen er gitt.

Når hjemmelen tas i bruk leverer dere vann gjennom distribusjonssystemet deres som ikke overholder forskriftskravene. For å kunne gjøre dette er det satt noen viktige forutsetninger. Dere må ha inngått avtale med kommunelegen og Mattilsynet på forhånd. Dere må også sikre at abonnentene har fått beskjed om situasjonen, med god beskrivelse av hvilke forholdsregler de må ta i samsvar med kravene til opplysningsplikt til abonnentene.

Før dere leverer krisevann bør dere gjøre grundige vurderinger. Som et minimum bør dere stille følgende spørsmål (listen er ment som eksempler, og er ikke utfyllende):

  • Hvilke forurensninger kan krisevannet inneholde?
  • Hvilken risiko kan brukerne bli utsatt for dersom de drikker krisevannet?
  • Kan krisevannet inneholder kjemisk forurensning, eller annet som ikke kan fjernes ved koking?
  • Hva er konsekvensene av å ikke opprettholde leveranse av vann på distribusjonssystemet? Hvordan er konsekvensene sammenlignet med risikoen man utsetter brukerne for, dersom de drikker krisevannet?

Hjemmelen i § 9 tredje ledd kan ikke brukes for å tilfredsstille kravene til leveringssikkerhet i § 9 første ledd. Dere kan dermed ikke planlegge tilstrekkelig leveringssikkerhet ved å levere vann som ikke tilfredsstiller forskriftskravene i kombinasjon med at dere gir kokevarsel til abonnentene.

Regelverk

Drikkevannsforskriften § 9 - tredje ledd

§ 9.Leveringssikkerhet

Under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig kan vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål selv om konsentrasjonen av en eller flere parametere er over grenseverdiene i vedlegg 1. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven § 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er varslet i samsvar med kravene i § 23 andre ledd.

§ 9-4 Kommunenes ansvar for trygt drikkevann

Kommunen har et selvstendig ansvar for å sikre befolkningen trygt drikkevann.

Veiledning

Folkehelseloven kapittel 2 angir kommunens ansvar. I forarbeidene til folkehelseloven står det at kommunen har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over forhold i kommunen med betydning for helse, samt å gjøre en vurdering av hva dette medfører av helsekonsekvenser og behov for oppfølging. Kommunen skal også på bakgrunn av dette iverksette nødvendige tiltak. Drikkevann nevnes som et eksempel på miljøutfordringer som kan gi utslag i sykdom, helseskade og helsemessig ulempe.

Videre i forarbeidene er det redegjort for at folkehelseloven legger vekt på kommunens ansvar for å sikre at befolkningen faktisk har nødvendig tilgang til trygg og sikker vannforsyning ut fra et folkehelseperspektiv. Dette innebærer blant annet at kommunen bør ha tilstrekkelig oversikt over vannforsyningen til personer som ikke er tilknyttet offentlige vannforsyningssystemer, og om nødvendig treffe tiltak for å sikre at disse får en forsvarlig vannforsyning.

Folkehelseloven kapittel 2 angir altså at kommunen har et selvstendig ansvar for å sikre befolkningen tilgang til trygt drikkevann. Dette er ikke til hinder for at kommunen ut fra likhetsprinsippet lar dere som vannverkseiere ta ansvaret for leveringen også ved kriser og katastrofer i fredstid eller ved krig. I store kommuner med kommunale vannforsyningssystem vil ansvaret gjerne fordeles gjennom et internt samarbeid.

Regelverk