Toleransegrenser for bruk av norsk korn i fôrrasjonen til mjølkegeit
Norsk geitemjølksproduksjon har en viktig rolle i norsk landbruk ved å produsere mjølk og mjølke-produkter av høy kvalitet basert på utnyttelse av lokale fôrressurser.
Parallelt med strukturendringene i norsk geitenæring, ønsker mange geitebønder å øke mjølkeytelsen. Samtidig er helsestatusen i den norske geitepopulasjonen betraktelig forbedret gjennom prosjektet ‘Friskere geiter’, noe som i seg selv bidrar til økt mjølkeytelse. Økt mjølkeytelse er som regel forbundet med økt fôringsintensitet, dvs. større kraftfôrandel i rasjonen.
Med økt andel norsk korn (bygg, havre og hvete) i kraftfôret til mjølkegeit kan mjølkeytelsen økes, samtidig som geitenæringa ivaretar sin image med produksjon av geitemjølksprodukter basert på nasjonale fôrressurser.
Men en høy andel korn i rasjonen kan også være en utfordring i forhold til dyrehelse og mjølkeproduksjon. Økt andel lett nedbrytbare karbohydrater og redusert fiberandel i rasjonen til drøvtyggere har ofte negativ innvirkning på vomfordøyelsen og kan i verste fall føre til vomacidose. Konsekvensene av økt kraftfôrandel i rasjonen for utvikling av sub-akutt vomacidose er velkjent hos ku, men er lite studert hos geit.
Formålet med forsøket er å finne fram til grensene for optimalt stivelsesinntak fra korn (bygg) under norske produksjonsforhold, som kan sikre en god næringsutnyttelse og dyrehelse med trinnvis økning av daglig kraftfôrmengde i tre forsøksledd.
Bruk av levende dyr er eneste alternativ for å kunne måle de responsene vi er ute etter, og gi grunnlag for praktiske tilrådinger i norsk geitehold. Pga. den naturlige variasjonen mellom dyr, er det nødvendig å bruke et 3x3 latinsk kvadrat med i alt tre gjentak, dvs. at totalt ni mjølkegeiter og to reservegeiter skal inngå i forsøket.
For å overvåke vomgjæringen, er det nødvendig å kunne ta hyppige prøver av vominnhold gjennom en vomkanyle, som innsettes etter standard operasjonsteknikk. I forbindelse med innsetting av kanyle, blir dyrene gitt anestesi og smertestillende medikament etter standard prosedyrer. Dyrene vil bli fulgt opp daglig av kompetent dyrehelsepersonell med vask og stell av hud og kanyle.
Forsøket inngår i det femårige prosjektet ‘Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse’.
Parallelt med strukturendringene i norsk geitenæring, ønsker mange geitebønder å øke mjølkeytelsen. Samtidig er helsestatusen i den norske geitepopulasjonen betraktelig forbedret gjennom prosjektet ‘Friskere geiter’, noe som i seg selv bidrar til økt mjølkeytelse. Økt mjølkeytelse er som regel forbundet med økt fôringsintensitet, dvs. større kraftfôrandel i rasjonen.
Med økt andel norsk korn (bygg, havre og hvete) i kraftfôret til mjølkegeit kan mjølkeytelsen økes, samtidig som geitenæringa ivaretar sin image med produksjon av geitemjølksprodukter basert på nasjonale fôrressurser.
Men en høy andel korn i rasjonen kan også være en utfordring i forhold til dyrehelse og mjølkeproduksjon. Økt andel lett nedbrytbare karbohydrater og redusert fiberandel i rasjonen til drøvtyggere har ofte negativ innvirkning på vomfordøyelsen og kan i verste fall føre til vomacidose. Konsekvensene av økt kraftfôrandel i rasjonen for utvikling av sub-akutt vomacidose er velkjent hos ku, men er lite studert hos geit.
Formålet med forsøket er å finne fram til grensene for optimalt stivelsesinntak fra korn (bygg) under norske produksjonsforhold, som kan sikre en god næringsutnyttelse og dyrehelse med trinnvis økning av daglig kraftfôrmengde i tre forsøksledd.
Bruk av levende dyr er eneste alternativ for å kunne måle de responsene vi er ute etter, og gi grunnlag for praktiske tilrådinger i norsk geitehold. Pga. den naturlige variasjonen mellom dyr, er det nødvendig å bruke et 3x3 latinsk kvadrat med i alt tre gjentak, dvs. at totalt ni mjølkegeiter og to reservegeiter skal inngå i forsøket.
For å overvåke vomgjæringen, er det nødvendig å kunne ta hyppige prøver av vominnhold gjennom en vomkanyle, som innsettes etter standard operasjonsteknikk. I forbindelse med innsetting av kanyle, blir dyrene gitt anestesi og smertestillende medikament etter standard prosedyrer. Dyrene vil bli fulgt opp daglig av kompetent dyrehelsepersonell med vask og stell av hud og kanyle.
Forsøket inngår i det femårige prosjektet ‘Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse’.