Tips og råd om sanking av blåskjell og andre skjell

Sank skjell nærmest mulig prøveuttakstedene

«Nærmest mulig» er rimelig nært uttaksstedet. Det er ikke snakk om flerfoldige kilometer i avstand. Når rådene veksler, er det selvsagt tryggest å spise skjell plukket rett ved uttaksstedet.

Nøyaktig hvor langt unna et uttakssted man kan sanke skjell avhenger av flere forhold som vannutskiftninger, strømmer, holmer og skjær som er langs aktuelle kyststripe/fjord.

Selv om Mattilsynet har rådet "kan spises" langs en relativt lang kyststripe, skal man alltid være føre var. Med Norges langstrakte kyst med skjær, bukter og fjorder kan algesituasjon av giftalger enkelte plasser være meget forskjellig fra de utvalgte uttaksstedene. 

Dette betyr fargene og tekstene i kostholdstrådet fra Mattilsynet:

• Grønt og "kan spises": Mattilsynet anbefaler sanking av skjell ved et uttakssted.
• Gult og "begrens inntaket": Mattilsynet anbefaler å spise små mengder skjell (15–20 mellomstore skjell).
• Rødt og "ikke spis": advarsler mot å spise skjell.

Blåskjellrådene kan variere

Hva gjør jeg om jeg vil plukke blåskjell i Lillesand og blåskjellvarselet for Aust–Agder sier «ikke spis», mens rådet i Vest-Agder er «begrens store mengder»?

Ved plassering av stasjonene er det lagt vekt på at de skal være representativ for et størst mulig geografisk område. Vannmassene i de ulike fjordarmer og bukter kan imidlertid inneholde ulik mengde algegifter. I tillegg er det langt i mellom uttaksstedene. Å plukke skjell så nært uttaksstedet som mulig er spesielt viktig hvis rådene varierer fra sted til sted langs samme kyststripe.

Mange forhold vurderes før det gis råd

I løpet av de over 20 årene Mattilsynet har målt nivået av alger og algegifter, er det hittil ikke meldt om matforgiftning på grunn av at noen har spist skjell uten at det har gått ut advarsler mot å spise selvplukkede skjell fra gjeldende områder på forhånd.

For endelig fastsettelse av kostholdsråd vurderes ulike forhold:

• om algekonsentrasjonen av giftige alger er oppadgående eller nedadgående.
• status for algekonsentrasjoner og giftanalyser av skjell ved andre uttakssteder langs samme kyststripe kommer i betraktning.
• hvilken årstid vi er inne i. Ulike alger kan være mer framtreden til ulike årstider.
• for PSP (Paralytic Shellfish Poisoning toksin-nervegift) er vi strengere enn for kommersiell omsetning, da kostholdsrådet gjelder for et område, og ikke et konkret uttakssted, men det oppfordres til å plukke nærmest mulig uttaksstedet.
• analyseresultater av skjell og vannprøver fra kommersielle skjellanlegg langs kysten blir også brukt som et hjelpemiddel for å fange opp variasjoner i biomassen.

Skjell som omsettes kommersielt skal være trygge

Blåskjellvarselet er et tilbud til de som ønsker å plukke skjell til eget bruk. Norske dyrkede blåskjell og andre typer skjell som kjøpes i butikk og omsettes kommersielt er kontrollert av Mattilsynet. Skjell som frambys gjennom ordinære salgskanaler skal derfor være trygge å spise.

Blåskjell over vann ved fjære/lavvann

I utgangspunktet kan du spise blåskjell som er over vannskorpa ved fjære sjø (lavvann), men muligheten for forurensing fra fugler og skadedyr er til stede.

Sørg for å vaske skjellene godt før tilberedning og for at blåskjellene dampes/varmebehandles tilstrekkelig for å fjerne eventuell forurensning av bakterier og virus fra både dyre- og fugleliv på land og annen forurensning til stede i vannmassene.

For å hindre at fordervede eller døde blåskjell kommer i gryta og ødelegger hele måltidet, sjekk hvert enkelt skjell på forhånd. Kontroller alltid om skjellene er levende før de tilberedes, uavhengig av hvor lenge siden du har oppbevart dem. Gi blåskjellene en rask dusj med kaldt vann fra springen eller skyll de godt i rent sjøvann og bank på skallet. Skjell som ikke lukker seg, er døde.

Algegifter fjernes verken ved varmebehandling eller frysing. Følg med på blåskjellvarselet om det er anbefalt å sanke blåskjell på egen hånd i aktuelt område.

Sanke skjell om sommeren eller vinteren?

Blåskjell kan høstes og spises hele året, men marine algegifter i skjell kan forekomme året rundt.

Skjell lever av planktonalger ved å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper kan inneholde algegifter som så samles opp i skjellene. Planktonalger blomstrer sjelden om vinteren, men hvis skjellene inneholder mye algegifter senhøstes kan innholdet av algegifter i skjellene være høyt hele vinteren gjennom.

Giftsesongen for skjell varierer fra år til år og fra landsdel til landsdel. Det er derfor ikke mulig å gi angi giftsesongen for ulike deler av kysten.

Skjellene kan spises hele året, men matinnholdet i skjellene avtar i gyteperioden. Gyteperioden er hovedsakelig i april/mai.