Veiledning om kravene til søknader om å bruke nye metoder for å telle og rapportere lakselus

I dag er kravet at lakselus skal telles manuelt etter krav i lakselusforskriften § 6 andre ledd siste setning, og i tråd med vedlegg 1 i forskriften. Som hovedregel skal antallet lakselus av voksen hunnlus, bevegelige og fastsittende stadier rapporteres inn til Mattilsynet hver uke.

For å ta i bruk nye metoder til å telle og rapportere lakselus, må oppdretter i dag søke Mattilsynet om dispensasjon fra kravet i lakselusforskriften.

Nye metoder for telling av lakselus kan telle et høyere antall fisk kontinuerlig. Metodene kan derfor gi oss et bedre og mer nøyaktige lusetall og et bedre statistisk tallgrunnlag for å bestemme nivået av lakselus i anlegget. På denne måten kan vi få et mer korrekt bilde av der reelle lusesituasjonen i anleggene.

For å forebygge intern smitte i eget anlegg, smitte til naboanlegg og smitte til ville laksebestander, er det er viktig for dere som er oppdrettere å ha god kontroll med alle stadier av lakselus i oppdrettsanlegget.

Behandlinger mot lakselus og telling som medfører trenging og håndtering av fisk, kan skade fisken og påvirke fiskevelferden negativt. Nye telle-metoder som ikke krever håndtering kan redusere den totale belastningen på fisken og bedre velferden.

Det er oppdrettsvirksomheten som må sende inn søknad om dispensasjon til Mattilsynet. Søkeren må være innehaver av tillatelsen, eller tillatelsene, som søknaden gjelder. Figur 1. viser saksgangen for søknader om dispensasjon

Fig 1. Saksgangen for søknader om dispensasjon for å ta i bruk nye metoder for telling og rapportering av lakselus

I søknaden må dere opplyse om hvilket tidsrom søknaden gjelder for. Det må også komme frem hvilken rapporteringsfrekvens som er planlagt for telleresultater basert på den nye tellemetoden; om rapportering med den nye metoden skal skje hver uke, om den skal foregå i en bestemt tid på året (temperaturavhengig), osv.

Søknaden må inneholde opplysninger om hvilke lokaliteter utstyret skal benyttes på, og hvilke produksjonsenheter på lokaliteten(e) som er aktuelle. Hvis utstyret skal flyttes til andre lokaliteter eller andre produksjonsenheter i løpet av perioden, må dere spesifisere og begrunne dette i søknaden.

Dere må også definere om det er samme fiskegruppe som skal oppholde seg i de(n) produksjonsenheten(e) det er søkt om dispensasjon for i det aktuelle tidsrommet.

Det er oppdrettsvirksomheten som må sende inn søknad om dispensasjon til Mattilsynet. Søkeren må være innehaver av tillatelsen, eller tillatelsene, som søknaden gjelder. Figur 1. viser saksgangen for søknader om dispensasjon

Fig 1. Saksgangen for søknader om dispensasjon for å ta i bruk nye metoder for telling og rapportering av lakselus

I søknaden må dere opplyse om hvilket tidsrom søknaden gjelder for. Det må også komme frem hvilken rapporteringsfrekvens som er planlagt for telleresultater basert på den nye tellemetoden; om rapportering med den nye metoden skal skje hver uke, om den skal foregå i en bestemt tid på året (temperaturavhengig), osv.

Søknaden må inneholde opplysninger om hvilke lokaliteter utstyret skal benyttes på, og hvilke produksjonsenheter på lokaliteten(e) som er aktuelle. Hvis utstyret skal flyttes til andre lokaliteter eller andre produksjonsenheter i løpet av perioden, må dere spesifisere og begrunne dette i søknaden.

Dere må også definere om det er samme fiskegruppe som skal oppholde seg i de(n) produksjonsenheten(e) det er søkt om dispensasjon for i det aktuelle tidsrommet.

• Risikovurdering fra produsenten, der mulige konsekvenser for fiskevelferden ved metoden, installasjoner og utstyr er kartlagt
• Risikovurdering fra oppdretter, der mulige konsekvenser for fiskevelferden ved metoden, installasjoner og utstyr i eget anlegg er kartlagt
• Risikovurdering fra produsenten, der svakheter og styrker ved tellemetoden er kartlagt når
  det gjelder å sikre at
  
  - utvalget av fisk er tilfeldig
  - tellemetoden er egnet og
  - resultater fra tellinger stemmer med den reelle lusesituasjonen i produksjonsenheten både før og etter bruk
   
• Risikovurdering fra oppdretter, der det er kartlagt om metoden fungerer i praksis i eget anlegg.

Dere som er produsenter må dokumentere at nye metoder og utstyr er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd før det kan bli markedsført, solgt og/eller brukt, jf. Lov om dyrevelferd § 8. Dette må være dokumentert i søknaden fra oppdretter. Dokumentasjonen kan fremkomme i en brukerhåndbok eller annen veiledning som følger den nye tellemetoden fra produsenten.

Det må dokumenteres at systematiske risikovurderinger er gjennomført
Dere må dokumentere at det er gjennomført en systematisk risikovurdering for å kartlegge mulige konsekvenser for fiskevelferden. En god risikovurdering skal ta inn relevant kunnskap og vurdere om det er behov for forsøk eller utprøvinger. Dokumentasjonsløpet skal være etablert helt fra planleggingsfasen frem til metoden er i bruk.

Risikovurderingen må vise at tellemetoden ikke vil påvirke dyrevelferden
Hvis risikovurderingen viser tydelig at det ikke er noen velferdsrisiko ved den nye tellemetoden, vil risikovurderingen kunne gi tilstrekkelig dokumentasjon. Da vil ikke videre utprøvinger og forsøk være nødvendig.

Hvis den nye tellemetoden kan påvirke dyrevelferden, må det gjøres utprøvinger
Hvis risikovurderingen ikke kan dokumentere tydelig at den nye tellemetoden ikke påvirker dyrevelferden, vil det være nødvendig å gjøre utprøvinger eller forsøk for å dokumentere metodens eller utstyrets konsekvenser for fiskens velferd.

Informasjon om søknad- og meldeplikt mm ved uttesting i slike prosesser finner du i veileder om utvikling og bruk av metoder, utstyr og teknologi mv i akvakultur.

Dere som er fiskeoppdrettere har ansvar for at metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk er egnet ut fra hensynet til fiskevelferd og at konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert, i tråd med Akvakulturdriftsforskriften §20 (lovdata.no).

Derfor må dere undersøke om dokumentasjonen fra produsenten er pålitelig, og at den inneholder tilstrekkelig veiledning om hvordan dere skal bruke metoden på en forsvarlig måte på eget anlegg. Mer informasjon finner du i veileder om utvikling og bruk av metoder, utstyr og teknologi mv i akvakultur. (Se 6.2.1.).

For at metoden skal være egnet må den oppfylle disse kravene:

• Lus må telles på et tilfeldig utvalg av fisk.
• Resultater fra telling må stemme med den reelle lusesituasjonen i produksjonsenheten.
• Metoden må være utprøvd i kommersiell skala over tid, parallelt med manuell telling. Risikofaktorene i vedlegg 10.2 skal vurderes som et minimum.
• Regnemetoden dere bruker til å framstille telleresultater må kunne etterprøves og verifiseres.

Dokumentasjonen på dette må være vurdert av et kompetent og uavhengig fagmiljø.

Dere må gjennomføre en risikovurdering der det er kartlagt om, og eventuelt hvordan, metoden kan medføre avvik fra kravene i kapittel 6.3.

En god risikovurdering vil synliggjøre styrker og svakheter ved metoden. Hvis det er høy risiko for avvik, må dere oppgi hvilke tiltak dere har planlagt for å redusere risikoen, som kan iverksettes ved behov. Risikovurderingen må være dokumentert i søknaden, og den skal være vurdert av et faglig kompetent og uavhengig fagmiljø.

Liste over risikofaktorer for telling av lus
Mattilsynet har laget en liste over risikofaktorer som kan påvirke resultater etter lusetellingen. Dere må som et minimum inkludere alle på listen i en risikovurdering av den nye metoden. Listen finner dere i vedlegg 10.2.

Dere må dokumentere i søknaden at metoden søknaden gjelder er egnet for å telle lakselus i tråd med kravene i kapittel 5.1.

Oppdretterne må her forsikre seg om at den nødvendige dokumentasjon foreligger fra produsent. Dere må også undersøke om dokumentasjonen er pålitelig og faglig vurdert (Se kapittel 6.3 og 6.4.1).

1. Det skal telles lakselus i følgende tre stadiegrupper:
   
   a) voksen hunnlus,
   b) bevegelige stadier, og
   c) fastsittende stadier.
    
2. I Nord-Trøndelag og sørover skal det fra og med mandag i uke 14 til og med søndag i uke 21 telles lakselus på minst 20 tilfeldige fisk fra alle merdene i akvakulturanlegget ved hver telling. Fra og med mandag i uke 22 til og med søndag i uke 13 skal det telles lakselus på minst 10 tilfeldige fisk fra alle merdene i akvakulturanlegget ved hver telling. Snitt fra telling i alle merder legges til grunn ved innrapportering av lus.
3. I Nordland, Troms og Finnmark skal det fra og med mandag i uke 19 til og med søndag i uke 26 telles lakselus på minst 20 tilfeldige fisk fra alle merdene i akvakulturanlegget ved hver telling. Fra og med mandag i uke 27 til og med søndag i uke 18 skal det telles lakselus på minst 10 tilfeldige fisk fra alle merdene i akvakulturanlegget ved hver telling. Snitt fra telling i alle merder legges til grunn ved innrapportering av lus.
4. Fisken skal fanges inn med orkastnot eller annen metode som sikrer et representativt utvalg av fisk. Fisken skal bedøves før telling. En og en fisk tas opp og undersøkes nøye. Lus som detter av i bedøvelseskaret skal også telles med.
5. For hver fisk skal antall lakselus i de forskjellige stadiegruppene føres inn i skjema laget til formålet. For hver merd skal følgende opplysninger også noteres på samme skjema: Merdnummer, merdens størrelse (omkrets/side) og dybde (rette vegger), antall fisk og gjennomsnittsvekt av fisk.
6. For hver merd skal gjennomsnittet beregnes for hver stadiegruppe ved å legge sammen alle lakselus i gruppen fra all fisk som er undersøkt i merden, delt på antall undersøkte fisk. For akvakulturanlegget skal gjennomsnittet for hver stadiegruppe beregnes ved å legge sammen gjennomsnittene fra hver merd delt på antall merder.
7. Forut for behandling mot lakselus som kun omfatter enkelte produksjonsenheter, skal det være gjennomført lakselustelling i alle produksjonsenheter i akvakulturanlegget.

Risikofaktorene i listen nedenfor er et minimumskrav for hva dere må vurdere ved den nye tellemetoden for å finne ut om utvalget av fisk er tilfeldig, om tellemetoden er egnet og om resultatet fra tellingen stemmer med den reelle lusesituasjonen i produksjonsenheten.

Hvis noen av risikofaktorene i listen er uaktuelle å vurdere for den metoden søknaden gjelder, må dette begrunnes.

Det er et minimumskrav at disse risikofaktorene vurderes: 

• Årstidsvariasjoner 
• Ulike arter og størrelser av matfisk 
• Varierende fiskemorfologi, også forårsaket av sår, sykdom eller defekter
• Ulike værforhold
• Endringer i fiskens adferd (sykdom etc.)
• Ulike temperaturforhold
• Lakselusens morfologi (eks. pigmentering)
• Ulike lysforhold og tid på døgnet
• Sikt i sjøen, alger mm.
• Geografiske variasjoner
• Artsspesifisitet lus (Teller kun lakselus som lakselus, og ikke f.eks. skottelus)
• Ulike stadier av lakselus (fastsittende, bevegelige, kjønnsmodne)
• Tilstedeværelse av rensefisk
• Dybde i produksjonsenheten
• Ta høyde for lus som kan falle av ved trenging/håndtering ved bruk av metoden