Overvåking og kartlegging Marteiliose og Bonamiose

Dyrkingsanlegg og kommersielt viktige forekomster av blåskjell og flatøsters

Helsestatus for kommersielle forekomster av blåskjell og flatøsters mht. utbredelse av parasittene Bonamia spp. og Marteilia spp.

• Overvåking av østers og blåskjell tyder på at Bonamia ostreae, Bonamia exitiosa og Marteilia refringens ikke finnes i Norge. Marteilia pararefringens har imidlertid blitt påvist i 2016, 2019 og 2020, og antas å være en egen Marteilia-art som kun smitter blåskjell.
• Helsestatus for ville og oppdrettede bestander av blåskjell og flatøsters er tett sammenbundet, da næringen baseres på sanking av ville skjell for gjenutsetting og kultivering.
• Norge og Sverige har sannsynligvis de siste gjenværende sykdomsfrie forekomster av flatøsters i Europa. Norske flatøsters regnes å være fri for Bonamia spp.
• Blåskjell forsvinner fra nordiske farvann, men det er usikkert om blåskjelldød skyldes sykdom, eksempelvis Marteilia spp. Det bør innhentes mer kunnskap om logistikk i næringen og helsestatus i ville og dyrkede blåskjell.
• I 2020 ble Marteilia pararefringens påvist i et dyrkingsanlegg for blåskjell og i to ville bestander i åpen sjø ved Flekke i Fjaler kommune. Denne parasitten har tidligere ikke blitt funnet utenfor lukkede, tempererte poller, og påvisningene i Fjaler gir dermed en ny situasjon. M. pararefringens i blåskjell er trolig mer utbredt enn tidligere antatt.
• Det ser ikke ut til at M. pararefringens smitter østers. Det er imidlertid viktig å finne ut om østers kan fungere som vektor for denne parasitten.

Havforskningsinstituttet