Forebyggende tiltak for å bedre fiskehelsen og fiskevelferden

Publisert

04.09.2023

Flere steder har oppdretterne allerede gjennomført dette på frivillig basis, men det er stor variasjon i hvor godt det gjennomføres. Det er også mange områder hvor rutiner med koordinert brakklegging av grupper av anlegg ikke er etablert, eller alternativt er i en etableringsfase. 

I samråd med Nærings- og fiskeridepartementet styrker og bygger Mattilsynet opp under de tiltakene som mange oppdrettere allerede gjennomfører. Tiltakene vil bedre fiskehelsen og fiskevelferden, og dermed legge til rette for at de mulighetene som finnes for fremtidig vekst i oppdrettsnæringen kan utnyttes. 

Brakklegging ved bekjempelse av smittsomme sykdommer

Når alvorlige smittsomme sykdommer er påvist, er brakklegging av vernesoner ofte et nødvendig tiltak for å bekjempe og få kontroll med sykdommer. Brakklegging av en vernesone innebærer at alle anlegg innenfor sonen for en periode er tomme for fisk samtidig, at nøter er tatt opp og alt utstyr er rengjort og desinfisert. Dette er et effektivt tiltak for kontroll med sykdommer som for eksempel Infeksiøs lakseanemi (ILA) og Viral hemorrhagisk septikemi (VHS). 

Effekten av brakklegging i bekjempelsen av ulike sykdommer vil variere med

• agens
• varigheten
• hvor stort område som brakklegges
• temperaturforhold
• hvor stort smittepresset er
• andre smittekilder etc.

Grundig rengjøring og desinfeksjon av anlegg og utstyr er også nødvendig for å oppnå god effekt. 

Mattilsynet vil videreføre dagens praksis med krav om brakklegging av vernesoner ved bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer. Vi vil i tillegg praktisere regelmessig og samtidig brakklegging av naboanlegg (koordinerte brakkleggingsgrupper) som et generelt smitteforebyggende tiltak.     

Koordinerte brakkleggingsgrupper som forebyggende tiltak

Drift i koordinerte brakkleggingsgrupper er et viktig smitteforebyggende tiltak. Dersom driften av anleggene er slik at grupper av anlegg brakklegges samtidig og regelmessig, uavhengig av om det er påvist alvorlig smittsom sykdom, vil det ha flere fordeler: 

• Det reduserer risikoen for at smittepresset bygger seg opp til at sykdom utvikles. 
• Det kan bryte smittesykluser, og redusere risikoen for at smitte overføres fra stor fisk til ny-utsatt fisk. 
• Det reduserer risikoen for at nye sykdommer utvikles og får fotfeste. 
• Det reduserer konsekvensene når sykdommer som ILA påvises og må bekjempes. Det er flere eksempler hvor håndteringen av ILA blir svært krevende både for oppdretterne og Mattilsynet fordi driften av naboanlegg er i «utakt». 
• Mattilsynet ser også en positiv effekt på utviklingen av Pankreassykdom (PD) i områder hvor koordinert brakklegging praktiseres.  

Oppdretterne må samarbeide for å få til dette. Flere steder praktiseres regelmessig brakklegging av grupper av anlegg frivillig, men enkelte er i «utakt» og deltar ikke i den felles brakkleggingen selv om de ligger i nærområdet. Enkelte oppdrettere kan da ødelegge effekten av de tiltakene som de andre oppdretterne har investert i. Samtidig får det ved en sykdomssituasjon (ILA for eksempel) ofte betydning for lengden av brakkleggingsperioden for alle oppdrettere og hele området, dersom enkeltaktører er i utakt med de øvrige i produksjonssyklus. Brakklegging starter først når den siste fisken er slaktet, og rengjøring og desinfeksjon er godkjent. 

For å sikre en bedre gjennomføring av de tiltakene mange oppdrettere allerede har tatt i bruk vil Mattilsynet i større grad ta i bruk hjemmelen som finnes i regelverket. Mattilsynet vil i større grad kreve koordinerte brakkleggingsgrupper ved godkjenning av driftsplaner og behandling av søknader om etablering og utvidelser av akvakulturanlegg. 

Koordinerte brakkleggingsgrupper og godkjenning av driftsplaner

Mattilsynet vil bruke hjemmelen i akvakulturdriftsforskriften § 40 ved godkjenning av driftsplaner for å fremme drift i koordinerte brakkleggingsgrupper.

Hjemler i regelverket i forbindelse med brakkleggingsgrupper (PDF)

Etablering av koordinerte brakkleggingsgrupper og avstander

Det er oppdretterne som skal finne ut av hva som er egnede brakkleggingsgrupper basert på avstander, kunnskap om strømforhold, smittespredningsmodeller, mengden fisk i området og lokale erfaringer med sykdomskontroll. Avgjørelsen om hvilke anlegg som skal brakklegges samtidig, bør i utgangspunktet tas av de berørte oppdretterne. 

Mattilsynet kan bestemme hvilke lokaliteter som skal inngå i en koordinert brakkleggingsgruppe dersom det ikke blir enighet før driftsplanene skal vurderes, eller dersom enigheten mellom oppdretterne ikke i tilstrekkelig grad forebygger smittespredning. Basert på erfaringer og vitenskapelige epidemiologiske studier for spredning og bekjempelse av ILA, vil Mattilsynet bruke fem kilometer som anbefalt minsteavstand mellom ulike brakkleggingsgrupper. Avstanden mellom lokaliteter innenfor en brakkleggingsgruppe kan være betydelig mindre. Den anbefalte minsteavstanden er retningsgivende og må vurderes ut fra kunnskap om strømforhold, tetthet av anlegg, total biomasse og smittespredningsmodeller. 

Minst fire uker koordinert brakklegging

Veterinærinstituttet har vurdert flere spørsmål om brakklegging og desinfeksjon av oppdrettsanlegg. De vurderer én måned koordinert brakklegging som tilstrekkelig ut fra hensynet til generell smittehygiene, men forutsetter at det da er gjennomført god rengjøring og desinfeksjon av installasjoner. 

Brev fra Veterinærinstituttet om brakklegging og desinfeksjon av oppdrettsanlegg (PDF)

Mattilsynet vil derfor legge til grunn at det vanligvis er tilstrekkelig med fire uker koordinert brakklegging som et generelt smitteforebyggende tiltak under ordinær drift. Brakkleggingstiden starter når alle lokalitetene innenfor en brakkleggingsgruppe er tømt for fisk, alle nøter er tatt opp og rengjøring og desinfeksjon av alt utstyr og alle installasjoner er gjennomført. Om rensefisken kan bli stående i sjøen i det samme området under den felles brakkleggingen, avhenger av helsesituasjonen i området, og tiltak som gjennomføres for å redusere risikoen for overføring av smitte til neste utsett. 

Den koordinerte brakkleggingen vil vanligvis skje annet hvert år, og samsvarer med utsettmønstrene og produksjonstidene som er vanlig praksis. Tidsperioden for utsett, størrelse på fisk ved utsett og produksjonsstrategier varierer mellom ulike områder og lokaliteter. Lokale forhold kan tilsi både kortere og lengre tid mellom hver koordinert brakklegging. 

Vurdering av driftsplaner

Vedtak om ikke å godkjenne driftsplan uten bruk av koordinert brakklegging vil fattes dersom fordelene ved koordinert brakklegging veier tyngre enn byrdene det vil påføre den enkelte oppdretteren. 

Fristen for innsending av driftsplaner er innen 1. oktober hvert år. 

Retningslinjer ved etablering og utvidelse av anlegg

Etablering og utvidelse av et akvakulturanlegg må være godkjent av Mattilsynet etter forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv. Nyetableringen eller utvidelsen skal ikke innebære en uakseptabel risiko for spredning av smitte. 

Hjemler i regelverket etablering og utvidelse (PDF)

Minsteavstander mellom anlegg utenfor koordinerte brakkleggingsgrupper 

Utenfor koordinerte brakkleggingsgrupper vil en anbefalt minsteavstand på fem km gjelde for alle anlegg uavhengig av størrelsen på anlegget, men det skal også fortsatt legges vekt på kunnskap om strømforhold, biomasse, antall anlegg og smittespredningsmodeller.  Dette innebærer i praksis at: 

• I de fleste tilfeller vil etablering av nye anlegg utenfor koordinerte brakkleggingsgrupper ikke bli godkjent hvis de er nærmere enn fem kilometer. 
• Eksisterende anlegg utenfor koordinerte brakkleggingsgrupper som ligger nærmere enn fem kilometer, vil i de fleste tilfeller ikke få utvide produksjonen (MTB). 
• Fem kilometer vil være anbefalt minsteavstand mellom ulike brakkleggingsgrupper. 

Avstand mellom anlegg innenfor koordinerte brakkleggingsgrupper 

• Risikoen for spredning av smitte ved nyetablering eller utviding kan være akseptabel ved kortere avstander enn fem km dersom brakkleggingen i området er koordinert. 
• Avstanden mellom anlegg innenfor en brakkleggingsgruppe kan være kortere dersom alle praktiserer fire uker samtidig brakklegging, i tråd med korresponderende driftsplaner. Avstanden mellom anleggene innenfor en slik gruppe kan også være kortere enn 2,5 km. 
• Når Mattilsynet vurderer risikoen for spredning av smitte, vil vi også legge vekt på antall anlegg og mengde fisk innenfor brakkleggingsgruppen, og sykdomssituasjonen i området. 
• Nye anlegg som skal etableres innenfor en koordinert brakkleggingsgruppe, må tilpasse seg det etablerte driftsmønsteret. Ved godkjenning av nye anlegg innenfor en gruppe, vil Mattilsynet sette som vilkår at brakkleggingen skal være koordinert med allerede etablerte rutiner for brakklegging.

Etablering av anlegg i grenseområdene mellom produksjonsområder

Nærings- og fiskeridepartementets produksjonsområder er basert på at det skal være minst mulig utveksling og smittespredning av lakselus mellom produksjonsområdene. Mattilsynet legger til grunn at etablering av nye anlegg ved grensen mellom to produksjonsområder innebærer en uakseptabel risiko for spredning av smitte dersom etableringen fører til økt utveksling av lakselus mellom produksjonsområdene. Mattilsynet vil derfor avslå slike søknader.