Predicting effects of climate change on the svalbard reindeer population - STAGE II
Klimaet i Arktis er i endring. Hensikten med prosjektet er å bedre forståelsen av hvordan endringer i klima påvirker bestandsdynamikken til Svalbardreinen, og hvilke konsekvenser dette kan ha for artens overlevelse under framtidige klimaendringer. En økning i sommertemperatur har vist seg å øke planteveksten som igjen har påvirket reinen positivt. På den andre siden kan mildere vintre føre til hyppigere isingshendelser, noe som kan påvirke reinen negativt. I våre undersøkelser har vi gjennom mer enn 20 år målt årlig variasjon i plantevekst, ising, samt vekt, reproduksjon og overlevelse hos individuelt merkede Svalbardrein (fangst-gjenfangst data). Vi bruker også GPS-merking for å undersøke om reinen er i stand til å bufre effekten av isingshendelser gjennom utvandring og hvordan fysiologiske endepunkter som kroppstemperatur, aktivitetsmønster og hjertefrekvens endrer seg som følge av et varmere klima.
Selve fangstprosessen er for dyret den klart mest stressende delen av behandlingen. Vår økende erfaring med fangstmetoden har ført til at stress for dyret i stor grad blir minimert ved at man ikke igangsetter fangstprosessen når forholdene der dyret oppdages gir grunnlag for å tro at fangsten kan bli vanskelig. De fysiologiske stressresponser hos Svalbardrein som følge av innfanging er dokumentert vitenskapelig (Omsjø et al. 2009; vedlegg 1) og vurderes som moderat. Det ble ikke funnet holdepunkter for at håndtering av dyrene påvirker endepunkter av betydning for bestandsdynamikken.
Nødvendig antall dyr brukt i studien omfatter årlig gjenfangst av inntil 150 voksne simler hvorav 30 allerede har GPS-sendere. I tillegg vil 60 nye kalver bli merket. I 2017 startet vi et nytt NFR-finansiert forskningsprosjekt. Her vil vi følge 40 dyr intensivt med fokus på fysiologiske og atferdsmessige målinger. 26 av disse fikk påsatt GPS-halsbånd allerede i 2017, mens 14 vil merkes i mars 2018. Samtlige vil få operert inn loggere for registrering av hjertefrekvens og kroppstemperatur. For 20 av disse individene vil vi måle feltmetabolsk rate ved bruk av dobbeltmerket vann metodikk. Omsøkt antall dyr er nøye vurdert og redusert til et minimum i forhold til sikkerheten i bestandsestimatene og fysiologiske og adferdsmessige responser man ønsker å undersøke.
Selve fangstprosessen er for dyret den klart mest stressende delen av behandlingen. Vår økende erfaring med fangstmetoden har ført til at stress for dyret i stor grad blir minimert ved at man ikke igangsetter fangstprosessen når forholdene der dyret oppdages gir grunnlag for å tro at fangsten kan bli vanskelig. De fysiologiske stressresponser hos Svalbardrein som følge av innfanging er dokumentert vitenskapelig (Omsjø et al. 2009; vedlegg 1) og vurderes som moderat. Det ble ikke funnet holdepunkter for at håndtering av dyrene påvirker endepunkter av betydning for bestandsdynamikken.
Nødvendig antall dyr brukt i studien omfatter årlig gjenfangst av inntil 150 voksne simler hvorav 30 allerede har GPS-sendere. I tillegg vil 60 nye kalver bli merket. I 2017 startet vi et nytt NFR-finansiert forskningsprosjekt. Her vil vi følge 40 dyr intensivt med fokus på fysiologiske og atferdsmessige målinger. 26 av disse fikk påsatt GPS-halsbånd allerede i 2017, mens 14 vil merkes i mars 2018. Samtlige vil få operert inn loggere for registrering av hjertefrekvens og kroppstemperatur. For 20 av disse individene vil vi måle feltmetabolsk rate ved bruk av dobbeltmerket vann metodikk. Omsøkt antall dyr er nøye vurdert og redusert til et minimum i forhold til sikkerheten i bestandsestimatene og fysiologiske og adferdsmessige responser man ønsker å undersøke.