Mucus produksjon i laks
Formålet med forsøket er å studere slimlaget på lakseskinn, og om vi kan få fisken til å gjenopprette slimlaget raskere etter mekanisk behandling ved å tilsette ingredienser i fôr.
Det forventes ingen skalde på dyrene, siden de går beskyttet i kar, og ikke utsettes for patogener eller andre mekaniske/miljømessige utfordinger mens forsøket pågår.
Nytteverdien er stor, med tanke på mengden laks som utsetter for håndtering og dermed får fjernet deler av slimlaget i oppdrett. Hvis slimlaget kan bygges raskere etter behandling ved å endre fôret vil det ha stor betydning for fiskens helse og velferd.
Forsøkene blir gjort på Atlantisk laks (Salmo salar L.) med snittvekt på ca 200g i 9 kar. Totalt vil 270 fisk bli brukt. Slimet vil bli skrapet av, mengden slim vil bli målt, og deretter vil fisken bli fôret videre med ulike dietter som kan øke slimproduksjonen. Etter 2 dager vil slimet bli fjernet og målt igjen, og dette gjentas etter 10 dager da fisken også avlives.
Det finnes ingen alternativer til å bruke levende fisk, da slimproduksjonen ikke kan måles in vitro.
Det forventes ingen skalde på dyrene, siden de går beskyttet i kar, og ikke utsettes for patogener eller andre mekaniske/miljømessige utfordinger mens forsøket pågår.
Nytteverdien er stor, med tanke på mengden laks som utsetter for håndtering og dermed får fjernet deler av slimlaget i oppdrett. Hvis slimlaget kan bygges raskere etter behandling ved å endre fôret vil det ha stor betydning for fiskens helse og velferd.
Forsøkene blir gjort på Atlantisk laks (Salmo salar L.) med snittvekt på ca 200g i 9 kar. Totalt vil 270 fisk bli brukt. Slimet vil bli skrapet av, mengden slim vil bli målt, og deretter vil fisken bli fôret videre med ulike dietter som kan øke slimproduksjonen. Etter 2 dager vil slimet bli fjernet og målt igjen, og dette gjentas etter 10 dager da fisken også avlives.
Det finnes ingen alternativer til å bruke levende fisk, da slimproduksjonen ikke kan måles in vitro.