Leverperfusjon av fisk (copy)
Forskere ved HI har i årrekke benyttet primære leverceller i ernærings- og toksikologiske forsøk. Leverceller isoleres ved hjelp av leverperfusjon. Levercelleisolasjonen utføres på samme metode for laks og ørret. Fisk transporteres fra Akvariet på Nordnes eller fra HI Nordnesgaten 50 (010) til HI Nordnesboder 4 (alle Bergen), hvor leverperfusjonen blir utført av erfarne teknikere og forskere.
Formålet med denne søknaden er å bruke levercellekulturene i toksiskologiske- og ernæringsstudier. Vi ønsker derfor å få en søknad godkjent for leverperfusjon av laks slik at forskere kan utføre dette ved vår molekylærlab etter behov i overskuelig framtid. Primære cellekulturer er et nyttig verktøy i risikoevalueringer av miljøgifter og ernæringsstudier. I motsetning til cellelinjer så opprettholder primære leverceller den basiske egenskapene til levervevet cellene er hentet fra og responderer derfor mer likt lever in vivo. Videre er levercellelinjer fra laks ikke kommersielt tilgjengelig og det er derfor nødvendig å hente nye primære leverceller med jevne mellomrom for de aktuelle studiene.
Fordelen med denne modellen er en klar reduksjon i antall forsøksdyr. Vi trenger maksimalt 15 laks per forsøk. Til sammenligning må man brukt kanskje opp mot 500 fisk i et tradisjonelt fôringsforsøk for å studere samspillseffekter. Kjønn kan bare identifiseres ved å åpne buken på fisken, og hunnfisk har derfor tradisjonelt bare blitt avlivet. I toksikologiske cellestudier vil vi i de forsøkene det er mulig bruke en klonet «all male Atlantic salmon»-fiskelinje som bare består av hannfisk. Dette vil reduserer avlivingen av fisk med ca 50% da vi bare ønsker å bruke celler fra hannfisk. Vi har beregnet at vi skal gjøre 4 forsøk per år over 4 år og trenger 184 laks i denne perioden.
De samlede resultatene fra dette vil kunne bidra med viktig kunnskap i risikovurderinger av miljøgifter, samt økt kunnskap om interaksjoner mellom miljøgifter og næringsstoff.
Formålet med denne søknaden er å bruke levercellekulturene i toksiskologiske- og ernæringsstudier. Vi ønsker derfor å få en søknad godkjent for leverperfusjon av laks slik at forskere kan utføre dette ved vår molekylærlab etter behov i overskuelig framtid. Primære cellekulturer er et nyttig verktøy i risikoevalueringer av miljøgifter og ernæringsstudier. I motsetning til cellelinjer så opprettholder primære leverceller den basiske egenskapene til levervevet cellene er hentet fra og responderer derfor mer likt lever in vivo. Videre er levercellelinjer fra laks ikke kommersielt tilgjengelig og det er derfor nødvendig å hente nye primære leverceller med jevne mellomrom for de aktuelle studiene.
Fordelen med denne modellen er en klar reduksjon i antall forsøksdyr. Vi trenger maksimalt 15 laks per forsøk. Til sammenligning må man brukt kanskje opp mot 500 fisk i et tradisjonelt fôringsforsøk for å studere samspillseffekter. Kjønn kan bare identifiseres ved å åpne buken på fisken, og hunnfisk har derfor tradisjonelt bare blitt avlivet. I toksikologiske cellestudier vil vi i de forsøkene det er mulig bruke en klonet «all male Atlantic salmon»-fiskelinje som bare består av hannfisk. Dette vil reduserer avlivingen av fisk med ca 50% da vi bare ønsker å bruke celler fra hannfisk. Vi har beregnet at vi skal gjøre 4 forsøk per år over 4 år og trenger 184 laks i denne perioden.
De samlede resultatene fra dette vil kunne bidra med viktig kunnskap i risikovurderinger av miljøgifter, samt økt kunnskap om interaksjoner mellom miljøgifter og næringsstoff.