Fôrforsøk på laks med påfølgende lusesmitte
Lakselus, Lepeophtheirus salmonis, er en marin ektoparasitt på salmonider. I
dag utgjør infeksjoner med lakselus et stort helseproblem for oppdrettet laks
innen norsk havbruk, men også for villfisk langs hele Norges kyst. Det
er fortsatt et økende behov av forskning for å utvikle nye behandlingsmetoder til
oppdrettsfisk, både som vaksiner, forebyggende og behandlende medisinfôr, og
bademidler.
1 Formål
Fôrforsøk med laks for å teste fôrets forebyggende effekt mot lakselus.
2 Skadevirkninger
Det er ikke forventet at fôret skal ha negative skadevirkninger på fisken, men i etterkant av fôring må laksen smittes med lus for å sjekke forebyggende effekt. Smitteforsøket avsluttes så fort lusa er i sitt fastsittende stadium (Chalimus) og mulig å se/telle. Det er ikke forventet skader eller sår på fisken ved dette stadiet.
3 Forventet nytteverdi
Dette er et forebyggende tiltak i lusebekjempelse.
4 Antall dyr og art
Det benyttes totalt 600 laks ved oppstarten av forsøket, der maksimalt 270 laks av disse går videre til smitteforsøk med lakselus.
5 Hvordan etterleve 3R
For å måle forebyggende effekt av et fôr mot lakselus, er det helt nødvendig å gjenomføre forsøk med fisk. Antall fisk som benyttes i fôrstudien er valgt på bakgrunn av optimal kardynamikk av hensyn til fiskens velferd (100 fisk per kar).
Antall laks i lusesmitteforsøket holdes til et minimumsnivå, og vi bruker kun det antallet som er nødvendig for å få pålitelige statistiske data til beregninger av resultatene.
Det er ikke forventet negativ innvirkning på fisken underveis i fôringsperioden. Smitteforsøket avsluttes når lusa har nådd det fastsittende chalimus stadiet, og derfor før det forventes at lusa gjør større skade på fisken.
Gjennom hele forsøksperioden følges fisken daglig opp på karnivå. Fisk som viser unormal adferd eller svimer i karet tas umiddelbart ut og avlives med overdose Benzoak. Vannmiljøet (oksygen, flow osv.) registreres fortløpende og vil holdes på et nivå som er optimalt for laksefisk.
dag utgjør infeksjoner med lakselus et stort helseproblem for oppdrettet laks
innen norsk havbruk, men også for villfisk langs hele Norges kyst. Det
er fortsatt et økende behov av forskning for å utvikle nye behandlingsmetoder til
oppdrettsfisk, både som vaksiner, forebyggende og behandlende medisinfôr, og
bademidler.
1 Formål
Fôrforsøk med laks for å teste fôrets forebyggende effekt mot lakselus.
2 Skadevirkninger
Det er ikke forventet at fôret skal ha negative skadevirkninger på fisken, men i etterkant av fôring må laksen smittes med lus for å sjekke forebyggende effekt. Smitteforsøket avsluttes så fort lusa er i sitt fastsittende stadium (Chalimus) og mulig å se/telle. Det er ikke forventet skader eller sår på fisken ved dette stadiet.
3 Forventet nytteverdi
Dette er et forebyggende tiltak i lusebekjempelse.
4 Antall dyr og art
Det benyttes totalt 600 laks ved oppstarten av forsøket, der maksimalt 270 laks av disse går videre til smitteforsøk med lakselus.
5 Hvordan etterleve 3R
For å måle forebyggende effekt av et fôr mot lakselus, er det helt nødvendig å gjenomføre forsøk med fisk. Antall fisk som benyttes i fôrstudien er valgt på bakgrunn av optimal kardynamikk av hensyn til fiskens velferd (100 fisk per kar).
Antall laks i lusesmitteforsøket holdes til et minimumsnivå, og vi bruker kun det antallet som er nødvendig for å få pålitelige statistiske data til beregninger av resultatene.
Det er ikke forventet negativ innvirkning på fisken underveis i fôringsperioden. Smitteforsøket avsluttes når lusa har nådd det fastsittende chalimus stadiet, og derfor før det forventes at lusa gjør større skade på fisken.
Gjennom hele forsøksperioden følges fisken daglig opp på karnivå. Fisk som viser unormal adferd eller svimer i karet tas umiddelbart ut og avlives med overdose Benzoak. Vannmiljøet (oksygen, flow osv.) registreres fortløpende og vil holdes på et nivå som er optimalt for laksefisk.