Konsentrasjoner og effekter av miljøgifter hos kattugler (Strix aluco) fra Midt-Norge
Formålet med prosjektet er å kartlegge konsentrasjoner av organiske miljøgifter, og å måle eventuelle toksikologiske effekter og tilstedeværelse av patogener hos kattugler fra Midt-Norge. I studien vil det fokuseres på å måle konsentrasjoner og toksikologiske effekter av PFASer og rodenticider i blod og fjær, og i leverprøver fra allerede døde ugler. Effekter som skal måles er stresshormoner i fjær, og forandringer i genuttrykk koblet til immunforsvar vha. cellelinjer fra blod fra kattugleunger (in vitro). I tillegg ønsker vi også å ta svabreprøver fra munn og cloaca hos både voksenfugler og ungfugler. Målet er å detektere patogener hos kattugler som f.eks. Chlamydia psittaci, herpesvirus og fugleinfluensa. Vi ønsker å bruke dette til å se på patogen-vert interaksjoner, som f.eks. å se på om flere stresskilder (co-infeksjoner og miljøgifter) vil kunne modulere immunresponsen i cellelinjer fra blod (in vitro).
Denne studien er en forengelse av en studie utført i samme området i 2017/ 2018 i en masteroppgave i tilknytning til NewRaptor prosjektet (NFR,230465/F20) ved NTNU, med FOTS-godkjenningsnummer 17/60563-1 og 17/60563-2. Studien er finansiert av Nord Universitet i form av et doktorgradsstudium. Det vil bidra til viktig overvåking av toppredatorer som er spesielt utsatt for høye nivå av miljøgifter pga. biomagnifikasjon.
Belastningsgraden på fuglene karakteriseres som lett belastende. Prosjektansvarlig fra NOF, som foretar både fangst og fjærinnsamling, har håndtert kattugler i registreringssammenheng siden 1991, og har derfor svært god erfaring med arten. En fysiolog og en veterinærmedisiner fra Nord Universitet med erfaringer fra prøvetaking på fugler vil bistå ved blod- og svabreprøvetakingen.
Hypotesen er at man kan identifisere miljøgifter og rodenticider som akkumuleres hos rovfugler i de aktuelle områdene, og en effektanalyse vil avsløre om det i tillegg eksisterer fysiologiske målbare endringer i sammenheng med de påviste miljøgiftene.
80 rugekasser langs Trondheimsfjorden, vil bli besøkt to ganger i løpet av hekkesesongen. Rugekassene er allerede etablert av NOF gjennom deres overvåkingsprogram "Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag". Det første besøket foregår i slutten av april hvor NOF sjekker rugekassene, og fanger voksenfugler som er i gang med ruging. Fangst av voksenfuglene skjer ved bruka av hov, og utføres av erfarne folk fra NOF. Voksenfuglen blir ringmerket, registrert og veid. Det vil samtidig bli tatt brystfjær og svabreprøver av munn og cloaca av fuglen. Ved det andre besøket i rugekassene, ca. 20 dager etter klekking, vil ungfuglene bli registrert og ringmerket. Samtidig vil det bli tatt kroppsfjær og svabreprøver av munn og cloaca og blodprøver av ungene til denne studien.
I de 60 rugekassene som var plukket ut i 2017/2018, ble det registrert hekking i 26 kasser begge årene. Det ble registrert 51 unger i kassene i 2017 og 54 unger i 2018. Det er ønskelig å holde antall fugler som det taes prøver av på et minimum, jmfr. 3R, men samtidig ønsker man tilstrekkelig med materiale for å kunne belyse problemstilingen. For å få presise estimater er det derfor viktig at de fleste av kattuglene fra de tilgjengelig kassene er med i undersøkelsen. Hekking i ca. halvparten av kassene, blir sett på som tilfredsstillende. På to sesonger er det sannsynlig å få fanget ca. 100 kattugleunger og ca. 50 voksne kattugler, som man ønsker å ha med i prosjektet. Fjærprøver blir oppbevart ved -20 grader for å hindre vekst av mikroorganismer fram til analysetidspunktet, og lagres i tette zip-bags for å hindre kontamineringer. Svabreprøver blir lagret i egnet medium, og blodprøver blir umiddelbart overført til eppendorfrør tilsatt heparin og oppbevart ved -20 grader fram til analysetidspunktet.
Denne studien er en forengelse av en studie utført i samme området i 2017/ 2018 i en masteroppgave i tilknytning til NewRaptor prosjektet (NFR,230465/F20) ved NTNU, med FOTS-godkjenningsnummer 17/60563-1 og 17/60563-2. Studien er finansiert av Nord Universitet i form av et doktorgradsstudium. Det vil bidra til viktig overvåking av toppredatorer som er spesielt utsatt for høye nivå av miljøgifter pga. biomagnifikasjon.
Belastningsgraden på fuglene karakteriseres som lett belastende. Prosjektansvarlig fra NOF, som foretar både fangst og fjærinnsamling, har håndtert kattugler i registreringssammenheng siden 1991, og har derfor svært god erfaring med arten. En fysiolog og en veterinærmedisiner fra Nord Universitet med erfaringer fra prøvetaking på fugler vil bistå ved blod- og svabreprøvetakingen.
Hypotesen er at man kan identifisere miljøgifter og rodenticider som akkumuleres hos rovfugler i de aktuelle områdene, og en effektanalyse vil avsløre om det i tillegg eksisterer fysiologiske målbare endringer i sammenheng med de påviste miljøgiftene.
80 rugekasser langs Trondheimsfjorden, vil bli besøkt to ganger i løpet av hekkesesongen. Rugekassene er allerede etablert av NOF gjennom deres overvåkingsprogram "Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag". Det første besøket foregår i slutten av april hvor NOF sjekker rugekassene, og fanger voksenfugler som er i gang med ruging. Fangst av voksenfuglene skjer ved bruka av hov, og utføres av erfarne folk fra NOF. Voksenfuglen blir ringmerket, registrert og veid. Det vil samtidig bli tatt brystfjær og svabreprøver av munn og cloaca av fuglen. Ved det andre besøket i rugekassene, ca. 20 dager etter klekking, vil ungfuglene bli registrert og ringmerket. Samtidig vil det bli tatt kroppsfjær og svabreprøver av munn og cloaca og blodprøver av ungene til denne studien.
I de 60 rugekassene som var plukket ut i 2017/2018, ble det registrert hekking i 26 kasser begge årene. Det ble registrert 51 unger i kassene i 2017 og 54 unger i 2018. Det er ønskelig å holde antall fugler som det taes prøver av på et minimum, jmfr. 3R, men samtidig ønsker man tilstrekkelig med materiale for å kunne belyse problemstilingen. For å få presise estimater er det derfor viktig at de fleste av kattuglene fra de tilgjengelig kassene er med i undersøkelsen. Hekking i ca. halvparten av kassene, blir sett på som tilfredsstillende. På to sesonger er det sannsynlig å få fanget ca. 100 kattugleunger og ca. 50 voksne kattugler, som man ønsker å ha med i prosjektet. Fjærprøver blir oppbevart ved -20 grader for å hindre vekst av mikroorganismer fram til analysetidspunktet, og lagres i tette zip-bags for å hindre kontamineringer. Svabreprøver blir lagret i egnet medium, og blodprøver blir umiddelbart overført til eppendorfrør tilsatt heparin og oppbevart ved -20 grader fram til analysetidspunktet.