Kartlegging av overlevelse, vandringshastighet og vandringsruter hos vill og oppdrettet laksesmolt I Telemarkvassdraget
Skiensvassdraget er det tredje største vassdraget i Sør-Norge med et nedslagsfelt som dekker store områder fra Frierfjorden opp til Hardangervidda. Et miljømål for dette vassdraget er reetablering av laksebestander i de områdene der de tidligere levde, også i de øvre deler. Dette krever åpne vandringsruter i begge retninger mellom oppvekstområdene i elva og oppvekstområdene i havet. Oppover elva kan fisk nå vandre gjennom spesialbygde fiskepassasjer som etter endringer de siste årene nå fungere bra. Nedvandrende laksesmolt fra de øvre områdene må nå vandre gjennom Norsjø, gjennom kraftturbiner eller over flomluker ved Skotfoss og Skiensfallene og videre ned Skienselva og ut Frierfjorden. Overlevelsen hos nedvandrende smolt er ikke kjent men dødeligheten antas å kunne være høy både i Norsjø der det er utsatt gjedde, og ved kraftverkene ved Skotfoss og Skiensfallene.
Tiltak som redusere dødelighet hos nedvandrende smolt kan være svært kostbare. Det er derfor viktig at overlevelsen og dødeligheten hos smolten kartlegges slik at riktige tiltak kan settes inn der det er behov og med ønsket effekt.
Forventet skadevirkning på dyrene: Moderat belastende
Dyreart: 23 Laks - Atlantisk laks (Salmo salar L.)
I dette pilotprosjektet merkes tilsammen 420 laksesmolt med miniatyr radiosendere som har en vekt på 0.3 g. Der dette er mulig blir villaks merket siden dette gir de beste resultatene, men oppdrettet smolt vil også bli merket slik at vi får tilstrekkelig antall fisk i de forskjellige områdene langs vandringsruten. Videre ønsker vi også å studere forskjellen mellom vill og oppdrette smolt. Ved bruk av telemetri kan overlevelsen hos fisken beregnes nøyaktig og antall fisk som merkes kan derfor være vesentlig lavere enn ved bruk av andre metoder. Men, siden overlevelsen langs vandringsruten ikke er kjent er det ikke mulig å estimere nøyaktig hvor mange smolt som må merkes for at vi skal kunne svare på oppdraget tilfredsstillende. Villsmolt fanges i to smoltskruer i de øvre deler av vassdraget. Oppdrettet laksesmolt fra settefiskanlegget ved Skotfoss vil være tilgjengelig hvis fangstene av villsmolt blir for liten. Gjennom smoltutvandringsperioden vil antall merket fisk som passerer de forskjellige områdene registreres og ekstra merket fisk settes ut slik at antallet i de ulike områdene blir tilstrekkelig for å kunne beregne vandringsruter og overlevelse. Videre vil 30 døde smolt merkes og settes ut nedenfor Skotfoss slik at overlevelsen hos smolt som passerer her kan beregnes.
Basert på erfaring fra mer enn 20 lignende prosjekter forventer vi at av 60 smolt fra hver elv overfor Norsjø, tilsammen 120 merket smolt, bør rundt 100 smolt ankomme innløpet til Norsjø. Med balanserte grupper vil hver merket fisk representere 2 % i overlevelsesestimatene gjennom Norsjø hvert år. Siden overlevelsen gjennom Norsjø ikke er kjent er antall merket smolt fra de øvre områdene som overlever og vandrer gjennom resten av undersøkelsesområdet ikke kjent. Siden vannføring og temperatur sterkt påvirker overlevelsen hos laksesmolt antar vi at minst to år med denne type undersøkelser er nødvendig før vandringsruter og overlevelsen langs hele utvandringsrutene er tilstrekkelig dokumentert og planleggingen av nødvendige tiltak kan starte.
Tiltak som redusere dødelighet hos nedvandrende smolt kan være svært kostbare. Det er derfor viktig at overlevelsen og dødeligheten hos smolten kartlegges slik at riktige tiltak kan settes inn der det er behov og med ønsket effekt.
Forventet skadevirkning på dyrene: Moderat belastende
Dyreart: 23 Laks - Atlantisk laks (Salmo salar L.)
I dette pilotprosjektet merkes tilsammen 420 laksesmolt med miniatyr radiosendere som har en vekt på 0.3 g. Der dette er mulig blir villaks merket siden dette gir de beste resultatene, men oppdrettet smolt vil også bli merket slik at vi får tilstrekkelig antall fisk i de forskjellige områdene langs vandringsruten. Videre ønsker vi også å studere forskjellen mellom vill og oppdrette smolt. Ved bruk av telemetri kan overlevelsen hos fisken beregnes nøyaktig og antall fisk som merkes kan derfor være vesentlig lavere enn ved bruk av andre metoder. Men, siden overlevelsen langs vandringsruten ikke er kjent er det ikke mulig å estimere nøyaktig hvor mange smolt som må merkes for at vi skal kunne svare på oppdraget tilfredsstillende. Villsmolt fanges i to smoltskruer i de øvre deler av vassdraget. Oppdrettet laksesmolt fra settefiskanlegget ved Skotfoss vil være tilgjengelig hvis fangstene av villsmolt blir for liten. Gjennom smoltutvandringsperioden vil antall merket fisk som passerer de forskjellige områdene registreres og ekstra merket fisk settes ut slik at antallet i de ulike områdene blir tilstrekkelig for å kunne beregne vandringsruter og overlevelse. Videre vil 30 døde smolt merkes og settes ut nedenfor Skotfoss slik at overlevelsen hos smolt som passerer her kan beregnes.
Basert på erfaring fra mer enn 20 lignende prosjekter forventer vi at av 60 smolt fra hver elv overfor Norsjø, tilsammen 120 merket smolt, bør rundt 100 smolt ankomme innløpet til Norsjø. Med balanserte grupper vil hver merket fisk representere 2 % i overlevelsesestimatene gjennom Norsjø hvert år. Siden overlevelsen gjennom Norsjø ikke er kjent er antall merket smolt fra de øvre områdene som overlever og vandrer gjennom resten av undersøkelsesområdet ikke kjent. Siden vannføring og temperatur sterkt påvirker overlevelsen hos laksesmolt antar vi at minst to år med denne type undersøkelser er nødvendig før vandringsruter og overlevelsen langs hele utvandringsrutene er tilstrekkelig dokumentert og planleggingen av nødvendige tiltak kan starte.