Genetisk variasjon og metapopulsjoner i fragmenterte akvatiske habitater
Noen arter og habitat-typer er naturlig fragmentert, andre er mer sammenhengende. Menneskelig aktivitet, f.eks. vassdragreguleringer, påvirker i stor grad både habitat-fragmentering og vandringsveier og -muligheter. Akvatiske habitater kan også være naturlig fragmentert. Vi har over flere år forsket på genetisk struktur hos akvatiske organismer i ulike vannsystemer, bl.a. harr, røye, ørret, elvemusling og stor salamander.
En overordnet målsetting 1) er å skaffe nødvendig kunnskap for en bedre forvaltning. Delmål er å undersøke 2) ulike typer metapopulasjoner og økologiske faktorer under naturlige forhold, og 3) effekter av menneskepåvirket fragmentering, f.eks. i regulerte vassdrag.
Metapopulsjoner kan ha ulik dynamikk avhengig av populasjons/habitat størrelse og vandringveier og -måter. Elvemusling bruker ørret som obligat mellomvert, og disse to artene har derfor et særskilt samspill. Salamandere lever i mindre dammer uten fisk, og har derfor en særskilt nisje med fragmentert dammer uten vannveier imellom.Disse artene (ørret, røye, elvemusling, stor salamander) gir derfor svært ulike scenarier mht mulige genetiske strukturer og type metapopulasjoner innnenfor de samme eller nokså like vannområder/-systemer.
Til DNA analyser må det samles inn vevsprøver. For aktuelle arter gjøres de ved i felt å klippe en liten bit vev (2-3 mm2) som oppbevares på etanol. Prøvetaking medfører et særdeles raskt og lite inngrep. Inngrepet har ingen konsekvenser for vekst og overlevelse. Alle artene settes omgående tilbake i sitt naturlige habitat på innsamlingssted. For elvemusling tas dette fra 'fot', for ørret/røye fra fettfinne og fra salamander fra halen. Ettersom DNA prøver nødvendigvis må være individuelle, må innsamling gjøres på enkeltindivider. For salamander har innsamling med 'swabs' i munnhulen vært et alternativ. Våre arter er imidlertid mindre, og slik sampling kan derfor lettere medføre skade i munnhulen. Et lite klipp på halen gir derimot ingen synlig skade og dette gror fort ut igjen. For laksefisk er det veldokumentert at klipp av fettfinne (rent fettveve) ikke medfører noen negative påvirkninger.
Normalt er det ønskelig med DNA fra minimum 30 individer per populasjon for nødvendige analyser og statistisk sikkerhet. For hver av artene ønsker vi å samle inn fra antatt 10 populasjoner. Dette er imidlertid vanskelig å forutsi. det er jo nettopp for å kartlegge populasjoner at prøvene tas. Det kan derfor ikke utelukkes at det blir nødvendig med supplerende innsamling.
En overordnet målsetting 1) er å skaffe nødvendig kunnskap for en bedre forvaltning. Delmål er å undersøke 2) ulike typer metapopulasjoner og økologiske faktorer under naturlige forhold, og 3) effekter av menneskepåvirket fragmentering, f.eks. i regulerte vassdrag.
Metapopulsjoner kan ha ulik dynamikk avhengig av populasjons/habitat størrelse og vandringveier og -måter. Elvemusling bruker ørret som obligat mellomvert, og disse to artene har derfor et særskilt samspill. Salamandere lever i mindre dammer uten fisk, og har derfor en særskilt nisje med fragmentert dammer uten vannveier imellom.Disse artene (ørret, røye, elvemusling, stor salamander) gir derfor svært ulike scenarier mht mulige genetiske strukturer og type metapopulasjoner innnenfor de samme eller nokså like vannområder/-systemer.
Til DNA analyser må det samles inn vevsprøver. For aktuelle arter gjøres de ved i felt å klippe en liten bit vev (2-3 mm2) som oppbevares på etanol. Prøvetaking medfører et særdeles raskt og lite inngrep. Inngrepet har ingen konsekvenser for vekst og overlevelse. Alle artene settes omgående tilbake i sitt naturlige habitat på innsamlingssted. For elvemusling tas dette fra 'fot', for ørret/røye fra fettfinne og fra salamander fra halen. Ettersom DNA prøver nødvendigvis må være individuelle, må innsamling gjøres på enkeltindivider. For salamander har innsamling med 'swabs' i munnhulen vært et alternativ. Våre arter er imidlertid mindre, og slik sampling kan derfor lettere medføre skade i munnhulen. Et lite klipp på halen gir derimot ingen synlig skade og dette gror fort ut igjen. For laksefisk er det veldokumentert at klipp av fettfinne (rent fettveve) ikke medfører noen negative påvirkninger.
Normalt er det ønskelig med DNA fra minimum 30 individer per populasjon for nødvendige analyser og statistisk sikkerhet. For hver av artene ønsker vi å samle inn fra antatt 10 populasjoner. Dette er imidlertid vanskelig å forutsi. det er jo nettopp for å kartlegge populasjoner at prøvene tas. Det kan derfor ikke utelukkes at det blir nødvendig med supplerende innsamling.