Merking av egg skal gi god og tilstrekkelig informasjon til forbruker, være korrekt og ikke være villedende.
Denne informasjonen er laget for å opplyse om de gjeldende merkekravene, og er spesielt rettet mot eggpakkerier. Det er du som er ansvarlig for å sette deg inn i og følge kravene i regelverket.
Krav til merking av egg er gitt i ulike regelverk og det vises også til ulike internasjonale rettskilder.
Nedlastbar versjon: Merking av egg
De generelle bestemmelsene om merking og næringsdeklarasjon er samlet i forskrift om matinformasjon til forbrukerne.
Merkingen skal være på norsk eller i stavemåten likt norsk. Merkingen skal være lett leselig. Det er krav om minste bokstavstørrelse på 1,2 mm (x-høyde) på obligatoriske opplysninger.
Kilde: Lovdata.no
Obligatoriske merkekrav er krav som er obligatoriske å ha med på forpakningen i henhold til regelverket.
I tillegg er det en mulighet for eggpakkeriene å gi forbrukeren tilleggsopplysninger om at eggene oppfyller gitte kriterier. Derfor merkes egg som regel med flere merkekrav i tillegg til de obligatoriske.
Når eggpakkeriet merker med frivillige merkekrav, må eggene følge beskrevne krav i regelverket eller internasjonale rettskilder. Den frivillige merkingen som nevnes i tabellen over er den som er vanligst brukt.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no).
En matvare skal ha et navn/betegnelse.
Det skal brukes en betegnelse eller en beskrivelse av matvaren som er så nøyaktig at kjøperen får forståelse av matvarens egenart og kan skille det fra produkter som det ellers vil kunne forveksles med.
Ordet «Egg» skal derfor inngå i betegnelsen. Dersom egget ikke er hønseegg, må arten f. eks. vaktelegg også fremgå i betegnelsen.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no) art 17.
Egg skal være merket med navn eller firmanavn og adresse til den som er ansvarlig for matvarens næringsmiddelopplysninger.
Dette vil være som regel være eggpakkeriets firmanavn.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no) art 8.
Antall egg eller nettoinnhold skal angis på pakken.
Dersom antall egg angis på pakningen er egg unntatt det obligatoriske merkekravet om nettoinnhold.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no) art. 23 og vedlegg IX nr. 1, bokstav c).
Holdbarhetsdatoen skal angis med dag, måned og evt. år.
Foran holdbarhetsdatoen skal ordene «best før» angis. For egg er det etablert en norsk sedvane for en maksimal holdbarhet på 35 dager etter legging.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no) art. 24 og vedlegg X.
Egg skal oppbevares på maksimum 12 ºC.
Når det i regelverket er krav til en gitt oppbevaring vil dette også være merkepliktig.
Eggpakkeriet kan selv velge passende oppbevaringstemperatur, men det forutsettes at den er under 12 ºC.
Kilde: Lovdata.no
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no) art 25 nr. 1.
Eggpakkeriet skal som hovedregel være godkjent.
Enkelte eggpakkeri omsetter imidlertid i så små mengder at de er unntatt for godkjenningsplikt, men de er likevel registreringspliktige. De kan se bort fra dette merkekravet.
Alle godkjente eggpakkeri skal merke produktet med enten:
Kilde: Lovdata.no
Se forordning (EU) 2021/1756 (PDF, lovdata.no), art. 5, jf. vedlegg II.
Dersom det merkes med frivillige opplysninger, så skal det være korrekt og ikke egnet til å villede forbruker.
Frivillig informasjon må ikke ta plass fra den obligatoriske merkingen.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no) art. 7 og 37.
Eggpakkeri defineres som sortering av egg etter størrelse og kvalitet.
Eggene sorteres for å sikre at det kun er egg som er trygge, med rett kvalitet og egnet til konsum samt egg i eggkartongen. Sorterte egg merkes ofte som «Klasse A».
Mattrygghet: Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften)
§ 1, jf. forordning (EF) 178/2002 (matlovsforordningen) art. 14 der vi ser hen til retningsgivning i Codex-veilederen (CODE OF HYGIENIC PRACTICE FOR EGGS AND EGG PRODUCTS, CAC/RCP 15 – 1976 (fao.org)), som gir føringer for forhold som er knytning til hygiene rundt håndtering av egg og eggprodukt.
Kvalitet: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler § 5 der vi ser hen til retningsgivning i forordning (EF) nr. 589/2008 art. 2 og UNECE STANDARD EGG-1 concerning the marketing and commercial quality control of EGGS-IN-SHELL (unece.org) som beskriver kvalitetssortering og størrelsessortering.
Se forordning (EU) 2021/1756 (PDF, lovdata.no), art 2.3, vedlegg I pkt. 5.4.
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Egg vert sortert etter fire vektklassar.
Dersom du vil selje egg av ulik størrelse i same kartong skal det stå minimumsnettovekt i gram, og "Egg av ulik størrelse" eller tilsvarande uttrykk på kartongen.
Kilde: Lovdata.no
Vægtsortering af klasse A-æg
1. Klasse A æg sorteres i følgende vægtklasser:
a) XL - meget store: 73 g og derover
b) L - store: 63 g og derover, men under 73 g
c) M - mellemstore: 53 g og derover, men under 63 g
d) S - små: under 53 g.
2. Vægtklassen angives med de respektive bogstaver eller de
respektive betegnelser som anført i stk. 1 eller ved en kombination af disse to angivelser, eventuelt suppleret med modsvarende
vægtintervaller. Der kan anvendes andre supplerende angivelser,
såfremt der ikke er risiko for, at de forveksles med bogstaverne
eller betegnelserne i stk. 1, og de er i overensstemmelse med
direktiv 2000/13/EF
Egg merkes ofte med eggprodusentnummer for å sikre eggets sporbarhet.
Da merkes egget gjerne med landkode og eggprodusentens kode.
Se forordning (EF) 589/2008 (PDF, lovdata.no)
Egg har ulike merkenavn avhengig av faktorer for hvordan eggene er produsert.
Dette gjelder for eksempel egg fra frittgående høner. Merkingen skal ikke villede kjøper med hensyn til eggenes kvalitet eller produksjonsmåte, og eggpakkeriet må ha rutiner for hvordan de skiller de ulike eggtypene.
Frivillige opplysninger skal være korrekte og ikke egnet til å villede forbruker
Dersom driftsform merkes på kartongen skal eggene være produsert slik det er beskrevet for den aktuelle driftsformen.
Kilde: Lovdata.no
Dersom man merker med vaskede egg, skal alle egg være vasket.
Eggene skal vaskes på en riktig måte (animalia.no). Ved vasking av egg kan vann, bakterier og kjemikalier trenge inn i egget dersom vasking ikke blir utført på riktig måte.
Se forordning (EF) nr. 589/2008) art 2, pkt. 2 jf. art. 3.
For å markedsføre egg med bestemt kornart, må kornarten utgjøre 30 % av fôret
Dersom man markedsfører med at eggene er produsert av høner som har gått på fôr av en bestemt kornart bør denne kornarten utgjøre 30 % av fôret og det totale fôret bør bestå av 60 % korn.
Er flere kornarter nevnt bør kornet bestå av minimum 5 % av hver kornart. Opplysningene skal det være korrekt og ikke egnet til å villede forbruker.
Se forordning (EF) 598/2008 (PDF, lovdata.no).
Det er ikke et obligatorisk krav i vårt regelverk om å merke med opprinnelsesland på egg.
Det helt generelle kravet i regelverket for matinformasjon er at opprinnelsesland eller opphavssted skal angis i de tilfellene der utelatelse av slik opplysning kan villede forbrukeren med hensyn til næringsmidlets virkelige opprinnelsesland eller opphavssted.
Økologiske egg skal komme fra høns som oppdrettes i henhold til regelverket for økologisk produksjon.
Mattilsynet er ansvarlig for utforming og tolkning av regelverket, mens Debio fører tilsyn med at regelverket etterleves. De viktigste tilleggskravene er at hønene skal ha tilgang til uteareal, fôres med økologisk fôr og ha en frittgående oppstalling med strødekke.
I Norge må virksomheter som produserer, tilbereder, lagrer eller importerer økologiske matvarer være godkjent av Debio. En slik godkjenning gjør det mulig å bruke Debios Ø-merke i markedsføring og profilering av produkter.
Kilde: Lovdata.no
Egg er generelt unntatt fra dette kravet.
Dersom virksomheten likevel ønsker å merke med næringsdeklarasjon, skal det være i samsvar med regelverket som finnes i matinformasjonsforordningen art. 30-35.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no)