Råd til privatpersoner ved et radioaktivt nedfall

Det vi kaller "radioaktiv forurensning" i norsk natur stammer i all hovedsak fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet samt Tsjernobyl-ulykken i 1986. 

Myndighetene har fulgt med på nivåene av radioaktive stoffer i mat og miljø helt siden Tsjernobyl-ulykken. Kunnskap om dagens nivå er viktig for å vite hva som er ny forurensing etter en hendelse. Kunnskapen bruker vi til å gjøre gode vurderinger og gi relevante råd til befolkningen.

Måling av radioaktivitet etter en hendelse

Det tar litt tid før man kommer i gang med måling etter en hendelse. De første rådene som kommer etter en hendelse vil være prognoser som blant annet bygger på meteorologiske beregninger og nedbørsvarsel.

Hvilke radioaktive stoffer som kommer, avhenger også av hendelsen som skjer. Måling de første dagene er komplisert fordi det er svært mange ulike radioaktive stoffer som kan finnes. De aller fleste av stoffene vil raskt brytes ned på grunn av kort halveringstid. 

Mange produkter er årstidsavhengige og må høstes i jakttiden, eller om høsten. Mat du høster selv kan merkes godt og fryses ned for eventuelt å undersøkes ved et senere tidspunkt, når kapasiteten til prøveanalyser er større og vi har mer kunnskap om hvor forurensingen er.

Planer for måling 

Myndighetene har beredskapsavtaler med laboratorier som kan analysere prøver, og vil styre bruken av laboratoriene. I den første tiden etter en atomhendelse vil det derfor være begrenset kapasitet for måling.

Mattilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har laget en plan for hvilke næringsmidler og stoffer det er viktigst å måle og hvilke næringsmidler som ikke haster like mye. Næringsmidler som raskt når forbrukerne blir prioritert. Vann og melk er eksempel på to næringsmidler som raskt når forbruker.

Mattilsynet fører tilsyn med matprodusentene som har ansvar for at mat og drikke produseres forsvarlig og overholder de gjeldende grenseverdiene for radioaktivitet.

Grenseverdiene er satt slik at stråledosen fra mat ikke overskrider et nivå som er helseskadelig det første året etter ulykken.

Drikkevann fra vannverk er trygt

Drikkevann fra vannverk er svært lite utsatt for radioaktiv forurensning. Derfor er det trygt å drikke vann fra offentlige vannverk, dersom det ikke er gitt informasjon om noe annet. 

Myndighetene og vannverkseiere vil raskt måle drikkevannet dersom det er risiko for at det er betydelig forurenset.

Vannverkene informerer forbrukerne dersom vannet ikke er egnet til å drikke. Dersom det skulle komme et så stort nedfall at vannet blir uegnet å drikke for en periode, kan man likevel bruke vannet til for eksempel vask, dusj og å spyle ned i toalettet.

Råd til deg med cisternevann

Cisternevann blir lett forurenset av radioaktivt nedfall fra luften. Det er ikke anbefalt å drikke vann fra tanker med vann oppsamlet under et radioaktivt nedfall. 

Bruker du cisternevann må du koble fra tilførselen til cisternetanken før nedfallet kommer, for å hindre forurensning av allerede oppsamlet vann. Radioaktive partikler vil kunne komme ned fra taket og det kan bli veldig høye nivåer av radioaktive stoffer som gjør at vannet ikke kan drikkes. 

Du må være sikker på at taket er rent før du kobler på rørene igjen. 

Råd til deg med egen brønn

Grunnvann er i utgangspunktet godt beskyttet mot forurensing fra nedfall. Har du en brønn som ikke er tildekket, bør du dekke denne til med en presenning før nedfallet kommer. Slik kan du unngå at forurenset nedbør kommer ned i brønnen.

Vann i naturen

Vann i naturen bør ikke drikkes i store mengder i tiden etter et nedfall. Bekker og lignende kan inneholde mye radioaktiv forurensning. Følg myndighetenes råd knyttet til vann i naturen. Rådene gjelder også for personer som har bekker eller andre små, grunne overflatevann som sin drikkevannskilde for boligen eller hytta. Her vil det være aktuelt å ta med og bruke vann levert fra et større vannverk. 

Hvis du produserer eller høster mat til eget bruk, har du ikke kontroll på forurensingsnivåene på samme måte som man har i maten i butikken. Da bør du følge disse rådene.

Før et radioaktivt nedfall

• Dersom det er tid til det, kan du høste spiseklare avlinger før nedfallet kommer for å unngå at de blir forurenset.
• Avlinger kan dekkes til med for eksempel presenning eller plast før nedfallet, for å unngå at de forurenses. 
• Stenging av eller begrense ventilasjonen i drivhus når den radioaktive skyen passerer kan redusere forurensning av vekster fra radioaktivt støv. Det kan også være aktuelt å bruke filtermaterialer i åpning i stedet for å stenge ventilasjonen helt. 

Etter et radioaktivt nedfall

• Du bør begrense hvor mye du spiser av forurensede hagevekster.
• Avlinger kan behandles (for eksempel vaskes og skrelles) for å redusere radioaktivitetsmengden.
• Når man vet litt mer om hvor forurensingen har kommet, kan man fjerne det øverste jordlaget eller måke forurenset snø til steder der det ikke har betydning for hageproduksjonen.

Frys ned eller konserver produktene dersom det er i sesong, og husk å merke godt hva du har funnet med sted, når det er høstet og hva som er problemstillingen.  

Hvis du tørker produkter ute, for eksempel fisk til eget forbruk, (boknafisk, tørrfisk eller lignende), så ta det inn eller dekk det til i perioden med radioaktiv forurensing i luft eller regn. Slik beskytter du produktene.

Senere kan overvåkning kanskje frikjenne områder når forurensingen er kartlagt, eller maten kan sjekkes på et labratorium når det er kapasitet. 

Hvordan påvirkes naturen? 

Naturen blir påvirket av forurensningen og nedfallet som kommer. Bær og sopp kan bli forurenset på overflaten. Vekster, dyr og fisk tar opp i seg radioaktive stoffer som ligner på stoffer som de trenger. Eksempler på stoffer er cesium som ligner kalium, jod, og eller strontium som ligner på kalsium.  

Planter og dyr er avhengig av sitt levested og det som er tilgjengelig der. Bær og vekster forurenses på overflaten og senere gjennom rotsystemet. Her er vi avhengig av de naturlige prosessene som foregår; der stoffer vaskes av, bindes til jord, eller brytes ned og blir borte.  

Når blir de radioaktive stoffene borte?

Cesium-137 er et av de radioaktive stoffene vi har mest erfaring med fra Tsjernobylulykken. Stoffet har 30 års halveringstid, og det tar lang tid før det blir nedbrutt og helt borte. Noe bindes til partikler og det varierer også hvordan det tas opp i planter, som igjen blir mat til dyra.  

Radioaktivt jod har en halveringstid på 8 dager og blir raskt borte fra naturen og produkter etter litt lagring.  

Det må i etterkant av en hendelse kartlegges hvor stor forurensingen er og hva det betyr for vekster, dyr og fisk. Prognoser er også nyttige til å forstå hvor forurensingen kommer. Du kan lese mer om dette i rapport om tiltak ved en atomhendelse – kapittel 3F (PDF).

Det er gjort mye overvåkning etter Tsjernobylulykken. På nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) finner du informasjon om ulike økosystemer og hvordan de har blitt påvirket (dsa.no). 

Hvis du er en reindriftsutøver som har reinkjøtt som en vesentlig del av kostholdet kan du måle reinsdyrene før de slaktes. Slik kan du velge ut reinsdyr med lave nivåer av radioaktivitet til eget forbruk.

Redusere radioaktivitet i mat

Noen tilberedningsmåter vil senke nivåene, som koking og skrelling.

For forurensing med jod vil lagringen i seg selv fjerne nivåene, på grunn av den korte halveringstiden på 8 dager.

Cesium har lang halveringstid, og her trenger man nærmere kunnskap for å avgjøre om produktene kan spises i større mengder. 

Tilberedingsmåter som bidrar til å senke nivåene av cesium: 

• Del kjøttet i små biter og kok det i rikelig med vann. Dette vil redusere radioaktiviteten med cirka 60 prosent. Ved koking av fisk i skiver er reduksjonen 25 prosent. Du må i begge tilfeller slå av kokevannet for å bli kvitt de radioaktive stoffene. Når du gjør dette vil innholdet av en rekke viktige mineraler og vitaminer bli redusert. Dette tapet kan du erstatte med tilskudd av vitaminer og mineraler fra andre kilder. 
• Salting av kjøtt og fisk over lengre tid trekker ut de radioaktive stoffene. Dette kan gi en reduksjon på 50-90 prosent. Effekten er størst ved lakesalting. Husk at for mye salt i kosten kan gi et forhøyet blodtrykk. Dette kan fort oppveie helsegevinsten ved å redusere radioaktiviteten. 
• Marinering reduserer radioaktiviteten. Det samme skjer når maten står i vann en tid.
• Steking, røking og tørking påvirker ikke radioaktiviteten nevneverdig.