Tiltak for næringsmidler ved et radioaktivt nedfall
Ved en atomulykke kan ulike radioaktive stoffer bli spredt via partikler i luften, og stoffene vil kunne tas opp i dyr og planter. Samtidig kan den radioaktive forurensingen begrenses ved å gjøre riktige og målrettede tiltak.
Ved en eventuell ulykke, vil Kriseutvalget for atomberedskap (dsa.no) informere om hvilke tiltak som skal iverksettes. Ulykkens karakter og omfang vil være avgjørende for hvor lenge tiltakene til vare. Mattilsynet vil gi nærmere informasjon om tiltakene og varighet.
I denne veilederen finner du tiltak for ulike næringsmidler dersom det skulle komme et radioaktivt nedfall.
1. Grenseverdier, måling og overvåking av radioaktive stoffer
Utgangspunktet for både grenseverdiene og råd til befolkningen som gis her, er at stråledosen fra radioaktiv forurensning i næringsmidler skal ligge under cirka 1 mSv (millisievert) det første året. Helserisikoen ved 1 mSv/år er svært lav.
Til sammenligning er den gjennomsnittlige stråledosen i Norge fra alle typer kilder beregnet til ca. 5 mSv/år.
For den vanlige forbruker vil stråledosen fra radioaktiv forurensning ligge godt under grensen på 1 mSv/år når mat i butikken og vannet fra vannverket er lavere enn grenseverdiene.
Vi må også ta forbehold dersom en svært alvorlig situasjon skulle oppstå. Hvis det ikke er praktisk mulig å holde stråledosene fra mat og drikke under cirka 1 mSv det første året, kan myndighetene måtte basere sine anbefalinger på en noe høyere stråledose for å sikre mattilgangen det første året.
Anbefalt inntak etter Tsjernobyl-ulykken i Norge var basert på 5 mSv det første året, og 1 mSv i årene som fulgte. Vi planlegger likevel for dosegrensen på 1 mSv det første året etter en ny atomhendelse, og dette er grunnlaget for Mattilsynets og DSAs anbefalinger og vurderinger.
Virksomhetene har ansvar for at maten er helsemessig trygg
Matloven (lovdata.no) gir de overordnede rammene for all matproduksjon, og Mattilsynet skal føre tilsyn med at virksomhetene overholder lovens bestemmelser.
Atomberedskapsforskriften for næringsmidler gir de maksimale grenseverdiene som myndighetene har fastsatt for innhold i mat etter en atomhendelse. Denne forskriften gir også Mattilsynet myndighet til å iverksette andre nødvendige restriksjoner etter matloven, ved en atomhendelse.
Hvis forurensingsnivået gjør at det ikke er mulig å produsere mat innen de normale rammene, kan det bli aktuelt at myndighetene bruker økonomisk kompensasjon eller andre virkemidler for å sørge for virksomhetenes mulighet til å opprettholde drift en periode.
Importert mat kontrolleres også
Etter en atomhendelse kan det være behov for å kontrollere mat som importeres. Det vil kunne lages nærmere bestemmelser om import fra forurensede områder.
Tiltak settes i verk for å begrense overføring av radioaktive stoffer til mennesker fra mat og vann.
Hvilke tiltak vi tar i bruk er avhengig av årstid og produksjon. Utslipp i sommerhalvåret er mest kritisk når dyr går på beite, og med produksjon av gras, grønnsaker og ulike vekster.
Tre kategorier næringsmidler som når forbrukerne raskt anses som særlig viktige i denne sammenhengen:
Drikkevann fra overflatekilder
Melk
Bladgrønnsaker
Myndighetene vil vurdere hvilke tiltak som er aktuelle ut ifra situasjonen. Tiltak som iverksettes bør være lite inngripende, og rask gjennomføring er nødvendig for at de skal være effektive.
Når nedfallsituasjonen er kartlagt, og tilstrekkelig med måledata for næringsmidler foreligger, vil vi ha bedre grunnlag for å anbefale tiltak i berørte områder. Etter hvert blir det også aktuelt å vurdere effekten av tiltakene som er blitt gjennomført og eventuelt modifisere tiltaksstrategier.
Hvilke områder som er rammet vil også kunne endre seg når vi får mer kunnskap om nedfallet fra måling og overvåkning.
Hva er avgjørende for hvilke tiltak man gjør?
Mange forhold kan ha betydning for hvilke tiltak som er aktuelle i en gitt situasjon. Dette er noen av de viktigste forholdene vi må tenke på:
Hvilke radioaktive stoffer er det snakk om?
Er det stor andel kortlivede radioaktive stoffer i utslippet – for eksempel jod-isotoper?
Meteorologiske forhold. Ankomsttid for nedfall, altså hvor lang tid det tar før den «radioaktive skyen» kommer til Norge.
Kunnskap om nedfallsituasjonen.
Når på året hendelsen skjer. Om det er vekstsesong (april-oktober), beitesesong (mai-september), jaktsesong (august-februar), i høstetidspunkter for matplanter, sopp og ville bær (juni-oktober).
Husdyr får i seg radioaktiv forurensning hovedsakelig gjennom inntak av forurenset fôr og eventuelt drikkevann.
Produkter fra dyr som beiter ute eller spiser forurensede beitevekster er mest utsatt for å bli forurenset etter en atomhendelse.
Forurensning direkte på overflaten av beitevekstene har størst betydning de første dagene til ukene. Senere blir rotopptak i plantene gradvis viktigere.
Mange faktorer påvirker innhold av radioaktive stoffer i fôret. Planteproduksjon påvirkes av ulike stoffer, jordtyper og type vekst. Det er derfor mange faktorer som må vurderes. Det er en avveining mellom nytte av tiltak og kostnad for tiltakene.
Melk er et ekstra sårbart produkt fordi viktige radioaktive stoffer overføres raskt fra fôr til melk. Produktet kommer hurtig på markedet, og melkeproduksjonen går kontinuerlig – og kan ikke utsettes. Kortlivede radioaktive stoffer som jod, kan derfor bli et stort problem de første dagene og ukene.
Aktuelle radioaktive stoffer for husdyr og fôr
De radioaktive stoffene som havner i dyreprodukter (kjøtt, melk eller egg) har blitt tatt opp gjennom dyret. Derfor vil de radioaktive stoffene som er, eller ligner, viktige næringsstoffer utgjøre det største problemet:
Jod tas opp i skjoldbruskkjertelen, og overføres raskt til melk. Radioaktivt jod er kortlivet og kan utgjøre et problem for produkter som kommer raskt på markedet de første ukene etter en hendelse.
Cesium ligner kalium og vil kunne utgjøre et problem i både kjøtt og melk.
Strontium oppfører seg som lignende måte som kalsium og konsentreres hovedsakelig i beinvev og melk. Kjøtt er lite utsatt.
Sesongmessige faktorer
Årstidene betyr mye for hvilke tiltak som er aktuelle, og hvor store konsekvenser en forurensing får. Sommerhalvåret er mer utsatt når plantene er i vekst, og husdyra er ute på beite. Nedfall utenfor vekstsesongen vil også føre til forurensning i planter på grunn av rotopptak i neste vekstsesong.
Aktuelle tiltak før et nedfall
Ta inn husdyr. Dette er spesielt viktig for melkekuer/geiter og dyr som snart skal slaktes.
Høste fôr før nedfall kommer.
Dekke til eller flytte utendørslagret fôr. Rundballer er tilstrekkelig beskyttet og trenger ikke flyttes inn.
Aktuelle tiltak etter et nedfall
Begrense opptak og forurensing i fôr ved ulike tiltak som jordbearbeiding, gjødsling og kalking. Tiltak må tilpasses hva som er relevant (nivået i jord, behovet hos plantene, mineralbalansen i fôret og hos dyrene).
Bruke cesiumbindere som berlinerblått (tilsettes til kraftfôr eller saltslikkestein).
Ved mangel på rent fôr, prioritere melkedyr og dyr som skal slaktes snart.
Bytte til renere beiteområder.
Måle radioaktivitetsnivået i dyr før de går til slakting og la de få rent fôr mens de kvitter seg med eventuelle forurensing i kroppen.
Det må et svært stort nedfall til før nivået av radioaktiv forurensning overskrider grenseverdiene i en overflatekilde, siden forurensningen blir kraftig fortynnet i vannmassene.
Nærmere 90 prosent av drikkevannet i Norge kommer fra overflatekilder. Forurensningsnivået påvirkes av forholdene i vannkilden – først og fremst hvor dyp kilden er.
Grunnvannskilder blir lite påvirket, så det er i størst grad utildekkede brønner med overflateinnsig som risikerer forurensning den første tiden etter et nedfall.
Kortlivede radioaktive stoffer brytes ned raskt
Hvis det skulle oppstå høye nivåer av radioaktive stoffer i en overflatekilde, er dette ventet å være et relativt kortvarig problem. Kortlivede radioaktive stoffer vil brytes ned i løpet av dager til uker, og vil kunne brytes ned i tiden vannet bruker fram til krana hos forbruker. I løpet av noen få uker vil også mer langlivede radioaktive stoffer i stor grad binde seg til partikler, synke til bunns eller bli transportert ut av kilden.
Vannets oppholdstid i kilden påvirker også hvor lenge forurensning eventuelt forblir et problem i drikkevannet. Tilsig fra nedbørsfeltet vil tilføre ny forurensning til kilden. I de aller fleste tilfeller vil ikke dette kunne gi en økning i konsentrasjoner – kun forsinke nedgangen. Tilsig kan vare i flere tiår.
I sirkulasjonsperiodene vår og høst vil forurensingen blande seg raskere i vannet, men den vil også bli raskt fortynnet. Vannvolumet i kilden vil være viktig for fortynningsgraden. I en slik sirkulasjonsperiode kan inntak av forurenset vann til vannbehandlingsanlegget skje i løpet av timer eller dager.
Is på vannkilden vil forsinke forurensningen av drikkevannet.
Vannverkenes beredskapsplaner
Kommunene er pålagt å ha egne atomberedskapsplaner, og disse skal følges ved behov. Det er svært viktig at vannverkenes planverk, tiltak og informasjon til forbrukerne er i tråd med myndighetenes budskap og råd i en gitt hendelse.
Vannverkene har selv best oversikt over egen vannkilde, og er best i stand til å vurdere om gjennomføring av de ulike tiltakene er mulig og hensiktsmessig. Derfor har de selv ansvar for å lage gode beredskapsplaner som skal dekke ulike typer handlinger og hendelser.
God forståelse av hvor raskt en forurensing vil kunne påvirke vannet er viktig. Momenter å vurdere i beredskapsplanen knyttet til atomberedskap kan være:
inngående kjennskap til kilden, inntaksdybde og omløpstid
rense- og filtreringsprosesser
plan for informasjon til abonnentene
Mattilsynet vil styre prøveuttak fra aktuelle kilder etter et nedfall for å overvåke nivåene i vann. Vannverkene vil derfor kunne få spørsmål om å sende inn prøver til bestemte laboratorier.
Aktuelle tiltak før et nedfall
Vannverk følger egne beredskapsplaner
Aktuelle tiltak etter nedfallet
Fortsette normal vannbehandling slik at vannkvaliteten opprettholdes.
Vannverk følger egne beredskapsplaner og informerer forbrukerne.
Vannverkene må følge med på råd fra myndighetene (nettsider).
Prøvetaking og analyser av vann ved atomhendelser
Under normale forhold er det knapt påvisbare mengder av radioaktive stoffer i råvannskilder. Ved en atomhendelse kan det endres og må følges opp med analyser av vannet. Fordi det er begrenset analysekapasitet hos beredskapslaboratoriene, må kapasiteten brukes godt, og analyse av prøver vil prioritert utifra myndighetenes vurderinger og behov. Myndighetene vil kontakte vannverkseiere der det skal tas ut prøver. Mattilsynet vil gi instrukser om hvordan prøveuttak skal skje og til hvilke beredskapslaboratorier prøvene skal leveres.
Grenseverdier for radioaktive stoffer står ikke i drikkevannsforskriften
Hvis et radioaktivt nedfall skjer i vekstsesongen, blir plantene i første omgang forurenset direkte på overflaten, noe som kan gi de høyeste nivåene i matplanter etter et nedfall.
Radioaktive stoffer kan også tas opp i planten gjennom bladoverflaten og transporteres innad i planten. I løpet av uker til måneder blir gradvis opptak fra jorden gjennom røttene hovedmekanismen for forurensning av planter. Jordens næringsstatus og fysiske egenskaper har stor betydning for opptak av enkelte radioaktive stoffer i planter.
Direkte forurensning på planteoverflaten har størst betydning i den første perioden for frukt og grønnsaker som vokser over jorden. Bladgrønnsaker, som salat, er da spesielt utsatt for å få høye konsentrasjoner på grunn av stor overflate i forhold til vekt.
Grønnsaker som vokser under jorden er lite sårbare umiddelbart etter et nedfall, men vil etter hvert forurenses via blader og/eller rotopptak.
Det er mange usikkerhetsmomenter rundt resultatet av en forurensingssituasjon, og mange ganger kan et godt alternativ være å la avlingen bli stående inntil det er naturlig å høste.
Aktuelle radioaktive stoffer
Plantedeler som vokser over jorden, vil være eksponert for alle stoffene i nedfallet ved direkte overflateforurensing i vekstsesongen. For forurensning som skjer via rotopptak, er det radioaktivt cesium og strontium som er mest aktuelle.
Radioaktivt jod forsvinner fort på grunn av kort halveringstid, og opptak via røttene er derfor mindre viktig.
Sesongmessige faktorer
De høyeste forurensningsnivåene i innhøstningsklare matplanter ventes dersom plantedelene som benyttes blir direkte forurenset på overflaten innen noen få dager eller uker før høsting.
Nedfall utenfor vekstsesongen vil også føre til forurensning i planter på grunn av rotopptak i påfølgende vekstsesong.
Aktuelle tiltak før nedfallet
Høste produkter så langt man rekker før nedfallet kommer hvis produktene er høsteklare.
Passe på at høstede planter som midlertid ligger ute, tas innendørs eller tildekkes godt før nedfallet kommer.
Aktuelle tiltak etter nedfallet
Avlinger som ikke skal høstes ennå, kan bli stående.
Pløying vil blande forurensingen i jordlaget slik at det blir mer fortynnet.
Gjødsling av jorda vil påvirke hvilke stoffer som tas opp gjennom røttene.
Tilførsel av kaliumgjødsel til jorda kan være et effektivt tiltak i jord med lav kaliumstatus fordi kalium konkurrerer med opptak av radioaktivt cesium i plantene.
Kalking er et effektivt tiltak mot radioaktivt strontium i jord med lav kalsiumstatus.
Ved å vanne plantene kan forurensning på overflaten av planter til en viss grad skylles vekk fra overflaten og ned i jorda før plantene høstes.
Behandle avlinger for å fjerne forurensning på overflaten.
Reinsdyr får i seg radioaktiv forurensning først og fremst gjennom forurensede beitevekster.
Reinsdyr er spesielt utsatt etter et nedfall fordi de spiser mye lav. Lav tar til seg radioaktiv forurensning direkte fra overflaten, og kan inneholde høye nivåer i mange år etter nedfallet.
Ved et nedfall er det kun radioaktivt cesium man forventer at kan gi høye nivåer i reinsdyrkjøtt. Cesium ligner kalium og overføres i stor grad til muskler/kjøtt.
Sesongmessige faktorer
Fordi reinen spiser mest lav vinterstid, er det også på vintertid at reinsdyr vil få de høyeste nivåene av radioaktiv forurensning de første årene etter et nedfall. Vinteren er også tradisjonelt sett et vanlig slaktetidspunkt.
Ved et stort nedfall kan likevel grenseverdiene i reinkjøtt overskrides også utenfor vintersesongen. Rein har også ulike beiteområder til ulike årstider. Dersom ett beiteområde er mer forurenset enn et annet, vil dette også påvirke sesongmessige variasjoner i reinkjøttet. Det gir også mulighet til å flytte reinen ut av forurensede områder.
Spesielle hensyn
Dersom det er svært høye nivåer av radioaktivt cesium i reinkjøtt, vil reindriftsutøvere og andre som spiser svært mye reinkjøtt kunne få høyere stråledoser fra kostholdet enn befolkningen ellers. Egne tiltak og råd til denne gruppen vil da bli gitt. Måling av matrein før slakting gir mulighet til å velge dyr med lavere nivå.
Når honningbier samler nektar som inneholder radioaktiv forurensning, blir forurensningen igjen i honningen de produserer.
Nivåene kan bli relativt høye sammenlignet med de fleste andre matvarer, men varierer ut fra forurensningsnivået i plantene som nektaren samles fra.
Overflateforurensningen vil antakelig være relativt lik for de ulike planteartene.
Nivåene kan derimot variere utfra hvilke planter som blomstrer mens nedfallet pågår. Det er imidlertid kjent at røsslyng tar opp mye cesium via røttene sammenlignet med andre planter.
Etter Tsjernobyl-ulykken var det nettopp lynghonning som hadde de høyeste nivåene av radioaktivt cesium på lang sikt. Forurensning via rotopptak vil antakelig være begrenset i plantene som brukes til sommerhonning.
Aktuelle radioaktive stoffer
Det er kun radioaktivt cesium som er kjent å gi høye nivåer i honning.
Sesongmessige faktorer
Siden lyng blomstrer senere enn de fleste andre planter som inngår i honningproduksjon, kan dette gi utslag i økte nivåer i honningen utover sensommeren. Det vil si at det er høyere nivåer i lynghonning enn sommerhonning. Det er usikkert om det vil være stor forskjell mellom lynghonning og sommerhonning allerede det første året, eller om det vil gi utslag først på lenger sikt.
Aktuelle tiltak før nedfallet
Hvis tavlene tas ut av kuben før nedfallet kommer, kan honningen brukes som normalt.
Høsting og salg av naturprodukter inkluderer blant annet viltkjøtt, vill sopp og bær og vill ferskvannsfisk.
Felles for disse produktene er at de ikke har noen ansvarlig "eier", som kan gjøre tiltak for å redusere radioaktivitetsnivået i produktet, annet enn å la være å høste, jakte eller fiske.
Noen arter inngår også i oppdrettsproduksjon, blant annet av ferskvannsfisk og hjort. I slike tilfeller finnes det en ansvarlig virksomhet som har en viss mulighet til å påvirke inntak/opptak av radioaktiv forurensning underveis i produksjonen. Tamreindrift er et eksempel på en slik produksjon.
Forurensningsmekanismer og sårbarhet
Ville planter forurenses gjennom direkte forurensning på overflaten og etter hvert via rotopptak.
Sopp forurenses hovedsakelig gjennom opptak direkte fra jorden.
Ville dyr får i seg forurensning ved å spise forurensede vekster.
I næringsfattig utmark tar plantene opp mer radioaktiv forurensning enn på gjødslet og bearbeidet dyrket mark og innmarksbeite, og føres videre til planteetere som vilt, elg og hjort mv.
Ferskvannsfisk tar opp radioaktiv forurensning hovedsakelig gjennom føden, men også delvis direkte fra vannet.
Aktuelle radioaktive stoffer
Det er hovedsakelig radioaktivt cesium som ventes å være problematisk i ville arter fra land og ferskvann. Plantedeler over bakken som er utsatt for direkte nedfall, vil imidlertid være forurenset med alle stoffene i nedfallet. Siden radioaktivt jod og strontium i liten grad går til muskelvev, er det hovedsakelig cesium som vil finnes i kjøtt av fisk og vilt.
Sesongmessige forhold
Alle arter i naturen følger naturens syklus, og høstes på bestemte tider. Jaktbestemmelser angir når på året det kan jaktes, og det kan være ulikt når hendelser inntreffer og forurensingen er størst.
Informasjon her vil i stor grad overlappe med informasjon som gis til befolkningen som sanker til eget bruk. Les om råd til privatpersoner her.
Restriksjoner i jakt, fisk og sanking
Det mest aktuelle tiltaket for å hindre at produkter over grenseverdier kommer på markedet, er at myndighetene innfører midlertidige restriksjoner på høsting og salg av enkelte varer. Slike restriksjoner vil sannsynligvis være lokale/regionale og kan innføres dersom det anses som en risiko at nivåer av radioaktiv forurensning overskrider grenseverdiene.
Hvis målinger viser at nivåene ligger trygt under grenseverdier, vil det åpnes opp for tilgang til markedet igjen. Hvis høye nivåer dokumenteres i enkelte produkter og områder, kan restriksjonene bli mer langvarige.
Fisk utgjør den klart største andelen av sjømatprodukter, men tiltakene er også aktuelle for andre marine arter for havbruk og/eller fangst, inkludert skalldyr, tang og sjøpattedyr.
Forurensningsmekanismer og sårbarhet
Radioaktiv forurensning kan i marine dyr tas opp både via føden og direkte fra vannet. Saltvannsfisk og andre marine organismer er generelt svært lite utsatt for radioaktiv forurensning, så lenge de ikke gis forurenset fôr.
Marine arter er omgitt av vann med høyere saltinnhold, som gir stor konkurranse med opptak av radioaktive stoffer. Når man også tar med i betraktningen at et radioaktivt nedfall fortynnes kraftig i de enorme vannmassene i havet, gir dette svært lave konsentrasjoner i saltvannsfisk sammenlignet med både ferskvannsfisk og landlevende organismer.
Organismer som lever nær kysten, spesielt inne i fjorder, kan risikere noe høyere nivåer enn de som lever i det åpne havet, men selv her er det kun ekstreme situasjoner som vil kunne medføre forurensningsnivåer over grenseverdiene.
Aktuelle scenarier vil kunne være for eksempel en lokal hendelse med utslipp fra atomdrevet fartøy inne i en fjord.
Til tross for at sjømat er lite utsatt for radioaktiv forurensning, er dette en stor industri der selv rykter om forurensning kan ha stor påvirkning på eksportmarkedet. Målinger og dokumentasjon ventes derfor å utgjøre den viktigste oppfølgingen av fiskeri- og havbruksnæringen.
Det er svært begrensede muligheter for å kontrollere radioaktiv forurensning i ville marine arter. Nivåer i vannet kan man ikke styre, og føden til viltlevende arter kan man heller ikke kontrollere.
Tiltak etter nedfallet/utslippet
Myndighetene kan innføre midlertidige restriksjoner eller anbefalinger mot fiske og annen høsting fra havet i bestemte områder, dersom prognoser eller målinger tilsier at nivåene kan ligge over grenseverdiene. Så snart målinger tilsier at nivåene er trygge, vil restriksjonene fjernes.
Uavhengig av typen næringsmidler, bør virksomheter som foredler, pakker eller på annen måte håndterer forurensede næringsmidler, vurdere tiltak for å hindre unødvendig forurensing av produkter i lokalene.
Aktuelle tiltak nedfallet
Stenge/begrense ventilasjonen mens nedfallet pågår.