Denne veilederen gir en oversikt over forståelsen av viktige regler for deg som bruker plantevernmidler, og for dere som produserer, importerer eller selger plantevernmidler. Veilederen omhandler også kjøp og bruk av gnagermidler i landbruket.
Reglene finnes i forskrift om plantevernmidler, hvor regelverk som gjelder godkjenning og bruk av plantevernmidler er samlet.
Denne veilederen erstatter ikke lov og forskrift, og den er ikke juridisk bindende. Det er lov og forskrift som gjelder. Du må derfor alltid lese veilederen sammen med matloven og forskrift om plantevernmidler. Også andre forskrifter kan være relevante.
Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket om plantevernmidler blir fulgt. I tillegg har kommunen og statsforvalteren fått delegert myndighet på noen områder. Mattilsynet har vedtatt instruks om hvordan denne myndigheten skal utøves.
Forskrift om plantevernmidler trådte i kraft i 2015, og gjør EØS-regelverk til norsk lov på plantevernmiddelområdet. Forskriften har hjemmel i matloven.
Du som skal kjøpe eller bruke yrkespreparater, må ha autorisasjonsbevis. Det må også du som er ansvarlig for informasjon og veiledning i forbindelse med salg og bruk av plantevernmidler.
Yrkespreparater er preparater som bare er tillatt å bruke for profesjonelle brukere. Det er satt krav til opplæring for å benytte disse. De fleste plantevernmidler er yrkespreparater.
Tilsvarende må du ha autorisasjonsbevis for å bekjempe planteskadegjørere med mikroorganismer, men ikke makroorganismer (nyttedyr).
For å få autorisasjonsbevis må du ha gjennomført teoretisk og praktisk kurs, du må ha fylt 18 år og du må ha behov for autorisasjonsbevis i forbindelse med yrket ditt.
Med autorisasjonsbevis kan du for eksempel gi fullmakt til at en annen person kan kjøpe yrkespreparater, men ikke til at andre står for spredningen av dem.
Nei, kun du som har autorisasjon kan spre yrkespreparater, uavhengig av om spredeutstyret er håndholdt eller montert på et kjøretøy. Dermed er det for eksempel ikke tillatt at en person med autorisasjon blander sprøytevæsken og deretter overlater sprøyten til en person uten autorisasjon – verken for sprøyting på egen hånd eller under oppsyn.
Ja, dersom vedkommende har med fullmakt, egen legitimasjon og fullmaktshavers legitimasjon er det greit å hente plantevernmidler hos forhandler. Fullmakten skal inneholde:
Dersom forhandler allerede har undersøkt at du har gyldig autorisasjonsbevis, og utkjøring skjer i regi av forhandleren, kan yrkespreparatene leves til deg.
Ja, yrkespreparater kan faktureres på en person (eller virksomhet) som ikke har autorisasjonsbevis, når utleveringen av preparatet skjer til deg som har autorisasjonsbevis og som skal foreta sprøytingen.
Å gi "yrkesmessig veiledning om kjemisk plantevern" betyr å gi råd om bekjempelse av skadegjørere.
I tillegg innebærer det trygg bruk av plantevernmidler innenfor rammen av sin yrkesvirksomhet.
Slike rådgivere skal ha autorisasjonsbevis.
Typiske eksempler på hvem dette er:
For importører av plantevernmidler gjelder egne kompetansekrav. Se kapittel 2, "Produsenter, importører og distributører".
Du kan enten ta vanlig kurs eller nettbasert kurs.
For å logge inn på det nettbaserte kurset trenger du norsk personnummer, eventuelt D-nummer.
De som har autorisasjonsbevis for plantevernmidler, og som eier og/eller leier en landbrukseiendom, kan ta et tilleggskurs i gnagerbekjempelse og få særskilt autorisasjon til å bruke gnagermidler.
Gnagermidler er biocider, som reguleres av biocidregelverket. Vi kan dele gnagermidlene inn i tre kategorier ut fra hvilken risiko de utgjør:
Preparatene som er tillatt å kjøpe og bruke for de med kurs i gnagerbekjempelse, har følgende tekst på etiketten: "Kun for godkjente skadedyrbekjempere og andre personer med særskilt autorisasjon". Se oversikt over hvilke preparater det gjelder hos Miljødirektoratet:
Godkjente biocidprodukter i Norge (miljodirektoratet.no)
Forhandlere kan kontrollere at de som skal kjøpe gnagermidler beregnet for personer med særskilt autorisasjon har lov til dette i autorisasjonsregisteret. Registeret viser hvem som har autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler og tilleggsbevis for gnagermidler. Hvis du er ny bruker av basen kontakter du Mattilsynet på autorisasjonskurs@mattilsynet.no for å få tilgang. Det er ikke krav om at forhandlere av gnagermidler selv må ha et tilleggsbevis.
Forskrift om skadedyrbekjempelse gir bestemmelser om bruk av gnagermidler. Viktige regler er blant annet krav om å bruke alternative giftfrie metoder der det er mulig, krav til nabovarsel, og protokollføringskrav.
Forskrift om biocider (biocidforskriften) gir bestemmelser om hvilke preparat som kan brukes til gnagerbekjempelse i landbruket.
Forskrift om plantevernmidler gir bestemmelser om tilleggskurs i gnagerbekjempelse og utstedelse og trekking av tilleggsbevis for gnagermidler.
Instruks til kommune og statsforvalter om utøvelse av delegert myndighet etter plantevernmiddelforskriften gir bestemmelser om oppgavene statsforvalteren og kommune har i forbindelse med tilleggskurset, kursholdere, autorisasjonsbasen og tilleggsbevis.
Se hvilke krav som stilles for å få tilleggsbevis for gnagermidler, og finn ut blant annet hvem som kan få beviset og hvorfor du trenger bevis for å kjøpe og bruke gnagermidler.
Du kan få tilleggsbevis for gnagermidler hvis du har gjennomgått obligatorisk kurs og bestått eksamen, og har gyldig plantevernmiddelautorisasjon. I tillegg er det et krav at du må eie eller leie den landbrukseiendommen der gnagermidlene skal brukes.
Både dersom du eier eller leier hele landbrukseiendommen, og dersom du eier eller leier deler av den, anser vi dette vilkåret som oppfylt. Dersom du er ansatt på landbrukseiendommen, men ikke eier eller leier den, har du ikke rett til tilleggsbevis. Det samme gjelder for barn, ektefeller, samboere eller kårfolk. Disse personene kan heller ikke fungere som medhjelpere. Det er den som har tilleggsbeviset som må utføre bekjempelsen med gnagermidler selv. Grunnen til dette er et ønske om å begrense brukergruppen av disse gnagermidlene. Dette er en politisk beslutning.
Hvis du er gift med en som har særeie på gården sin, mens det er som du i praksis driver den, regner vi det som at du eier eller leier landbrukseiendom. Det samme kan gjelde hvis du er samboer med en som eier gård, mens det er du som i praksis driver den, men hvert tilfelle må vurderes for seg.
Tilleggsbevis for gnagermidler gir ikke autorisasjon til å bruke disse preparatene hos andre, for eksempel naboer eller familie, bare godkjente skadedyrbekjempere kan gjøre det.
Mattilsynet kan bare gi dispensasjon (unntak fra reglene) i særskilte tilfeller. Når vi skal vurdere dispensasjoner er utgangspunktet at dette er en snever unntaksregel som skal praktiseres strengt. Vi må også passe på at formålet bak regelen ikke blir vesentlig tilsidesatt.
Bestemmelsen om gnagermidler skal legge til rette for at bønder kan drive skadedyrbekjempelse på egen gård. Vi kan derfor ikke gi dispensasjon til ansatte i park, grøntanlegg, renovasjon og lignende. I slike tilfeller ser vi også at det er fare for at brukergruppen for gnagermidler utvides, noe som ikke er ønskelig.
Mattilsynet har tidligere gitt dispensasjon i saker der regelverket har fått uforutsette og uheldige virkninger, samtidig som formålet med regelverket er ivaretatt og faren for at brukergruppen utvides er liten.
Dersom du er i tvil om du har rett til autorisasjon, anbefaler Mattilsynet at du tar kontakt med landbrukskontoret i din kommune for å avklare dette før du melder deg på et gnagermiddelkurs. I kurset blir det lagt vekt på alternativ bekjempelse, og det vil derfor være nyttig å delta på kurset selv om du ikke oppfyller kravene til å få et tilleggsbevis.
Dersom du benytter preparater som alle og enhver kan kjøpe og bruke, er det ikke nødvendig med tilleggskurs for gnagermidler. Vil du bruke preparatene som krever særskilt autorisasjon, må du ta et tilleggskurs for å tilegne deg nødvendig kompetanse.
Gnagermidler (rodenticider) er kraftige gifter med lang nedbrytningstid, og de utgjør en risiko for både dyr, mennesker og naturen. Det er derfor svært viktig å sørge for at de som skal bruke gnagermidlene på landbrukseiendom har nødvendig kompetanse.
Tilleggsautorisasjon for gnagermidler varer i ti år, men er ikke gyldig uten at du samtidig har et gyldig plantevernmiddelbevis. Det betyr at dersom plantevernmiddelbeviset utløper før gnagerbeviset, må plantevernmiddelbeviset fornyes før du igjen kan kjøpe og bruke gnagermidler.
Gnagermidlene kan bare brukes i og rundt landbruksbygninger på egen eller leid gård. Formålet med bruken kan være for eksempel å beskytte bygg og tekniske installasjoner. Brukt på denne måten regnes midlene som biocider. Biocider har mye til felles med en del plantevernmidler, men omfattes av en annen godkjenningsordning som forvaltes av Miljødirektoratet.
Når gnagermidler brukes for å beskytte planter eller avlinger, eller for å beskytte planteprodukter lagret midlertidig utendørs, er disse å regne som plantevernmiddel. Det er ikke tillatt å bruke et gnagermiddel som et plantevernmiddel, altså for å beskytte planter og avlinger. Dette innebærer at gnagermidler ikke kan brukes for å bekjempe vånd som ødelegger gressmark, mus som spiser grønnsaker på jordet eller rotter og mus som spiser såfrø på låven. Bare godkjente plantevernmidler kan brukes til dette, men per i dag er ingen preparater mot mus og rotter godkjent som plantevernmiddel.
Når et produkt er brukt i begge situasjoner (både som plantevernmiddel og biocid), vil produktet trenge dobbelt autorisasjon for den aktuelle bruken i samsvar med siste ledd av artikkel 2 (2) i biocidforordningen.
Vi anbefaler å ta kontakt med statsforvalteren eller kommunen for å få oversikt over kurs nær deg. Kurset har en minimumsvarighet på fem timer, i tillegg til eksamen. Tilleggskurs for gnagermidler finnes ikke som nettbasert kurs.
Ja, reglene om skadedyrbekjempelse har regler som tilsvarer kravet til integrert plantevern.
Du som har tilleggsautorisasjon for gnagerbekjempelse, må følge forskrift om skadedyrbekjempelse. Denne forskriften har et krav som tilsvarer plantevernmiddel-forskriftens krav om integrert plantevern, nemlig substitusjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at du plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger på miljø og helse, og som kan føre til ønsket resultat.
Dette betyr at det første tiltaket ved gnagerbekjempelser er sikring av bygg kombinert med opprydding og fjerning av matkilder (sanitasjon). Det neste tiltaket er feller. Der feller ikke har ønsket effekt, vil begrenset giftbruk kunne være en løsning for å fjerne problemet. Det er ikke tillatt å benytte gnagermidler forebyggende, for eksempel ved å plassere gift i åtestasjoner mot rotter uten at rotter faktisk er observert. På tilleggskurset for gnagerbekjempelse gis det god innføring i alternative metoder.
Virksomheter som skal importere, produsere eller selge plantevernmidler skal registreres hos Mattilsynet.
En slik registrering er ikke nødvendig for virksomheter som bare selger "klar til bruk"-preparater, til bruk i hobbyhager, på stueplanter med mer.
Virksomheter må følge regler om blant annet informasjonsplikt, internkontroll, returplikt og rapportering.
Du registrerer deg i Mattilsynets elektroniske skjematjenester.
I dette skjemaet kan du registrere deg som forhandler, importør eller tilvirker av plantevernmidler.
Utenlandske foretak som ønsker å drive virksomhet i Norge kan kostnadsfritt registrere en avdeling av foretaket i Norge (norsk avdeling av utenlandsk foretak, NUF).
Utenlandske foretak registrerer seg da hos Mattilsynet med organisasjonsnummeret for NUF-et.
I dette skjemaet kan du registrere deg som forhandler, importør eller tilvirker av plantevernmidler.
En person med autorisasjonsbevis skal være til stede i salgslokalet i hele åpningstiden.
Hvordan dere løser dette, vil være avhengig av situasjonen deres.
Dere må selv vurdere hva som vil være praktisk i deres tilfelle. Å være til stede i salgslokalet betyr å være tilgjengelig dersom det kommer kunder som trenger informasjon om plantevernmidler. Det kan være greit at du som er informasjonsansvarlig er i et lokale i tilknytning til salgslokalet en liten stund, for eksempel for å rydde eller hente varer på et lager, hvis dette ligger slik til at du lett kan hentes inn igjen.
Det er ikke greit kun å være tilgjengelig på telefon, selv om dette er i forbindelse med ferie eller sykdom.
Hvis salgslokalet holder åpent for eksempel fra 08:00 til 18:00, så kan ikke plantevernmidler selges i en begrenset del av denne tiden, for eksempel fra 08:00 til 16:00, for å slippe å ha en person med autorisasjonsbevis der mellom 16:00 og 18:00.
Dersom det bare selges plantevernmidler i en begrenset del av året, så er det ikke krav om person med autorisasjonsbevis resten av året, forutsatt at det da ikke finnes plantevernmidler i salgslokalet.
Nei, det stilles strenge krav til import av plantevernmidler.
Kravene gjelder både registrering og kompetanse som importør, krav til norsk godkjenning av plantevernmidler som skal brukes i Norge, med videre.
Når godkjenningsperioden for et plantevernmiddel er utløpt, har importører plikt til å ta plantevernmiddel i uåpnet emballasje i retur fra forhandler eller grossist.
Forhandler og grossist dekker kostnadene ved returen.
Ja, når godkjenningsperioden for et plantevernmiddel er utløpt har importøren plikt til å ta imot alle typer plantevernmidler fra forhandler og grossist, dersom de er i uåpnet emballasje.
Lager må være tilgjengelig den dagen du som importør faktisk får preparater i retur. Dette innebærer at du ikke nødvendigvis må ha lager tilgjengelig hele tiden, men at du må ha planlagt på en slik måte at du oppfyller kravet når det er aktuelt. Dette må du kunne dokumentere.
Nei, det er importøren som er ansvarlig for at lageret oppfyller kravene i plantevernmiddel- forskriften. Dette må eventuelt reguleres i en privatrettslig avtale mellom de to partene. Virksomheter som lagrer farlige kjemikalier i større mengder kan imidlertid også være omfattet av annet regelverk, blant annet storulykkeforskriften. Dette må lagervirksomheten selv avklare.
Utstyr som brukes til spredning av plantevernmidler, må være i god stand og fungere som det skal.
Derfor har vi krav til testing av spredeutstyr. Dette er viktig for å sikre at plantevernmidlene påføres på riktig måte og med riktig dose. Også sprøyter som brukes i økologisk produksjon skal funksjonstestes.
For gamle sprøyter som ikke lenger brukes i yrkesmessig sammenheng, er det ikke krav til funksjonstest med mindre de senere tas i bruk igjen.
Eier eller bruker av spredeutstyr er ansvarlig for at spredeutstyret er grundig rengjort og grovtestet på forhånd, og skal selv være til stede under funksjonstesten.
Hvor ofte spredeutstyret må funksjonstestes avhenger av hvilken type utstyr det er.
Åkersprøyter, tåkesprøyter, jordbærbommer og spredeutstyr med total bomlengde på over tre meter skal funksjonstestes minst hvert tredje år. Spredeutstyr brukt i veksthus skal testes hvert femte år. Spredeutstyr for tog og helikopter skal testes hvert år. Håndholdt og ryggbåret utstyr har ikke krav til funksjonstest.
Det er i stedet krav til egentest. For andre typer spredeutstyr enn de som er omtalt her, er kravet at det skal funksjonstestes minst hvert femte år. Dette gjelder for eksempel spredekanoner, beiseutstyr og spesialutstyr til golfbaner med bomlengde under tre meter. Det gjelder også dersom plantevernmidler spres ved hjelp av gjødselspreder eller ved bruk av vanningsanlegget i et veksthus.
Godkjent funksjonstest dokumenteres ved å sette på nytt registreringsmerke.
Det er bare utstyr der du bærer både dysen og tanken med plantevernmiddel, som regnes som håndholdt eller ryggbåret utstyr.
Utstyr der tanken med plantevernmiddel delvis skyves eller trilles foran eller etter operatøren regnes ikke som håndholdt eller ryggbåret.
Nytt spredeutstyr skal ha påført registreringsmerke når du kjøper det.
Deretter skal det testes på nytt innen et visst antall år, avhengig av hvilket tidsintervall som gjelder for denne typen spredeutstyr. Dette gjelder kun spredeutstyr med krav til funksjonstest.
De som utfører funksjonstesting skal være autorisert for dette av Mattilsynet, eller av myndighetene i et annet EØS-land.
Funksjonstestere kan ikke teste eget spredeutstyr.
Lister over godkjente funksjonstestere for åkersprøyter, tåkesprøyter og veksthussprøyter (XLXS)
Kurs for å bli autorisert funksjonstester arrangeres av Mattilsynet omtrent annen hvert år. Mattilsynet setter opp en liste over interessenter basert på henvendelser til testprotokoll@mattilsynet.no.
Som bekreftelse på at opplæring er gjennomført, mottar testerne et testerbevis utstedt av Mattilsynet. Testerbeviset må fornyes hvert sjette år.
Det er ikke lov til å spre plantevernmidler fra helikopter uten å ha fått tillatelse fra kommunen.
Kommunen kan gi tillatelse etter en grundig faglig vurdering, hvor helikoptersprøyting vurderes opp mot alternative metoder og ulemper for helse og miljø med videre.
Instruksen som gjelder helikoptersprøyting heter Instruks til kommune m.m. om delegert myndighet etter forskrift om plantevernmidler, og du finner den under "Regelverk.
Søknader om spredning av plantevernmidler i kantsoner og åkerholmer
Kommunene kan ikke tillate sprøyting i egen skog, og de kan ikke innføre et generelt forbud.
Se rammene for hva kommunene kan avgjøre selv når det gjelder helikoptersprøyting.
Nei, da må kommunen sende saken til Mattilsynet (postmottak@mattilsynet.no) for behandling i en av våre regioner.
Nei, hver søknad om helikoptersprøyting skal realitetsbehandles for seg. Kommunen skal foreta en faglig vurdering i henhold til forskrift og instruks, og skrive enkeltvedtak med begrunnelse.
Det er viktig at plantevernmidler brukes på riktig måte, slik at vi reduserer helse- og
miljørisikoen. All bruk av plantevernmidler skal skje i samsvar med etiketten.
Etiketten er den viktigste kilden til informasjon om mulige helse- og miljøskader, bruksbetingelser og forsiktighetsregler. Dersom man følger etiketten, er det liten risiko for skader på helse og miljø. For plantevernmidler som inneholder farlige stoffer lages det også sikkerhetsdatablader, som fås der du kjøper plantevernmiddelet. I tillegg er det viktig å huske på at du alltid skal vurdere om det er mulig å bruke alternative metoder (se mer under kapittel 7 «Integrert plantevern»), og at det i mange tilfeller ikke er lovlig å bruke plantevernmidler.
Meningen med denne regelen er at du må ta forholdsregler slik at du unngår at det kommer plantevernmidler inn på naboeiendommer.
Der kan det være for eksempel spiselige vekster og lekearealer, eller hekker, gressplener og andre planter som kan ta skade.
Regelen har ikke et bestemt avstandskrav (buffersone), og det betyr at det er ditt ansvar å vurdere hva som må til for å oppfylle regelen når du sprøyter. Noen ganger må du ha en buffersone for å unngå spredning til naboeiendommen. Andre ganger kan for eksempel tiltak mot avdrift være nok og noen ganger trengs begge deler. Vindretning og vindstyrke spiller blant annet inn.
I autorisasjonskurset for bruk av plantevernmidler er en grense på seks meter anbefalt som et utgangspunkt for vurdering av buffersone for å bevare biologisk mangfold. Problemer med avdrift vil være størst ved bruk av tåkesprøyter i frukthager. Her kan du redusere avdriften, for eksempel ved å stenge av dysene på den ene siden av tåkesprøyten, slik at det bare sprøytes i en retning bort fra bebyggelse de siste radene. Høy vegetasjon i kantsonen kan også redusere avdriftsproblemet
Kantsoner er ulike vegetasjonssoner mot en bestemt type områder.
Kantsoner er vegetasjonssoner mot myrer, bekker, vann, vassdrag, våtmarksområder, overgang mellom skog og dyrka mark, åkerholmer, grensebelter (både mellom egne skifter og mot naboen), åkerreiner, vannhindre på golfbaner osv. En veiskulder som eies av det offentlige anses ikke som en kantsone.
Kantsonen er arealet rundt f.eks. jordbruksareal, det vil si den delen som hører til jordbrukseiendommen. Les mer om hvorfor det er viktig å ivareta kantsonene på nibio.no (nibio.no).
Landbruksdirektoratet forvalter et annet regelverk som gjelder kantsoner.
Det kan gis tillatelse når spredning av plantevernmidler er «et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet», for eksempel for å bekjempe svartelistede arter. Myndigheten til å fatte vedtak om tillatelse er delegert til kommunen. Søknader om dispensasjon fra sprøyteforbudet der kantsonen befinner seg innenfor tremetersgrensen til vann, skal imidlertid behandles av Mattilsynet.
Det samme gjelder for saker om bruk av plantevernmidler i strid med etikett.
Søknader og meldinger til kommunen (skog, utmark, kantsoner og åkerholmer)
I hobbyhager og på stueplanter er det kun tillatt med hobby-preparater, det vil si preparater som er beregnet på ikke-profesjonelle brukere.
Med hobbyhager mener vi private hager, enten de bare består av gressplen og busker, eller for eksempel også frukttrær eller grønnsakhage, hvor du ønsker å beskytte plantene mot skadegjørere. Deler av sameier eller borettslag som i praksis fungerer som en privat hage, eller hvor noen har eksklusiv bruksrett, ser vi også på som en hobbyhage. Selv om du har autorisasjonsbevis, kan du ikke benytte yrkespreparater i egen eller andres hobbyhage. Dette gjelder for eksempel dersom en kornbonde har en jordbæråker der jordbærene kun er ment for eget bruk.
Med stueplanter mener vi potteplanter og andre prydplanter du har innendørs. Uansett om stueplantene befinner seg inne i et privat hus eller på et offentlig sted, som for eksempel et kjøpesenter, så er bruk av yrkespreparater forbudt. Det er helsemessige årsaker til at yrkespreparater bare kan brukes på bestemte områder, som for eksempel i veksthus. Forbudet gjelder generelt, og heller ikke de som har autorisasjonsbevis kan benytte yrkespreparater på disse plantene.
Informasjon om sikkerhets- og avstandssoner, og definisjoner knyttet til vann
Sikkerhetssonen til vann skal forhindre at plantevernmidler forurenser vannet, og skader organismer som lever i vannmiljøet. Mange plantevernmidler er merket med et avstandskrav på etiketten, og da er det dette som gjelder.
Hvis det ikke står et avstandskrav på etiketten, gjelder det vanlige kravet på tre meter.
I utgangspunktet er all bruk av plantevernmidler innenfor avstandsgrensen forbudt, men du kan søke Mattilsynet om dispensasjon.
Overflatevann er åpent vann. For eksempel vil innsjøer, fjorder, elver, bekker, åpne grøfter med vann, vannførende stikkrenner og dammer eller vannspeil på grøntområder regnes som overflatevann.
Grøfter som i korte perioder i vekstsesongen er vannførende, regnes som overflatevann når det er fritt vann der, eller når det er varslet nedbør, fordi dette vil føre til risiko for vannforurensning.
Lukkede grøfter, sølepytter osv. regner vi ikke som overflatevann.
Vannforekomster er både overflatevann og grunnvann.
Et drikkevannsbasseng er for eksempel et vanntårn eller høydebasseng hvor ferdig renset drikkevann oppbevares. Det er ikke det samme som en drikkevannskilde, for eksempel innsjøen eller brønnen drikkevannet hentes fra, og dette betyr at den vanlige avstandsgrensen gjelder der. Det er kun ved vanntårn/høydebasseng at det er et 50 meters avstandskrav.
Nei, ved behov for behandling med plantevernmidler innenfor avstandsgrensen må du søke Mattilsynet om dispensasjon.
Du kan ikke fylle vann direkte fra vassdrag (som elver, bekker og innsjøer) med spredeutstyrets pumpe.
Derimot kan du fylle vann derfra hvis du har en ekstern pumpe.
Vask av spredeutstyr både innvendig og utvendig må skje slik at du reduserer risikoen for forurensing av vannforekomster.
50–70 % av funnene av plantevernmidler i overflatevann kommer fra punktkilder og kan unngås, og vask av utstyr er eksempel på en viktig punktkilde.
Innvending rengjøring skjer ved at du fortynner sprøytevæska i tanken med rent skyllevann og deretter sprøyter dette ut på jordet.
Utvendig rengjøring bør du også helst gjøre ute i felt eller på tilrettelagt vaskeplass med filter, og ikke for eksempel på enn gardsplass der barn leker og hvor det i mange tilfeller også er stor risiko for å forurense vann.
Du kan bare bruke midler som er lovlige til bruk på slike områder, og du må merke når du har brukt midlene.
Enkelte plantevernmidler er forbudt å bruke på områder åpne for allmenn ferdsel. Ved spredning av lovlige plantevernmidler, har den som utfører spredning plikt til å informere offentligheten om dette.
Slike området kan være offentlige veier, gangveier og rasteplasser. Andre eksempler er parker, grøntanlegg og lignende steder som vanligvis betraktes som offentlig tilgjengelige. Veier hvor trafikkreglene forbyr at gående og syklende ferdes er unntatt kravene som gjelder på arealer åpne for allmenn ferdsel.
Plantevernmidler merket med farepiktogrammet for akutt giftig (dødninghode) er ikke tillatt på arealer som er åpne for allmenn ferdsel. Det samme gjelder plantevernmidler merket med varselordet FARE sammen med farepiktogrammet for kronisk helsefare.
Dette gjelder uavhengig av tid på døgnet det sprøytes og antall personer som oppholder seg på område. Dersom farepiktogrammet kronisk helsefare er kombinert med varselordet ADVARSEL er det ikke omfattet av forbudet.
Det kan forekomme andre farebetegnelser på plantevernmidler hvor merkingen fulgte gammelt system, endret 1. juni 2015.
Dersom farepiktogrammet kronisk helsefare er kombinert med varselordet ADVARSEL er det ikke omfattet av forbudet.
Det kan forekomme andre farebetegnelser på plantevernmidler hvor merkingen fulgte gammelt system, endret 1. juni 2015.
Hvis du sprer plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel, skal du merke dette arealet med plakater. I tillegg til selve arealet skal også veier eller stier som fører inn i arealet merkes, for eksempel en sti inn til et sprøytet areal i skogen. Plakatene skal være i samsvar med Mattilsynets mal. Plakaten skal stå i minimum syv dager, og fjernes senest tre uker etter sprøytetidspunktet, med mindre det angis annen frist på plantevernmiddelet sin etikett.
Formålet med merkingen er at folk skal kunne velge om de vil oppholde seg i området, evt. plukke bær eller sopp. Det anbefales at barn og dyr ikke skal ferdes i områder som er sprøytet før det er tørt.
Merkekravet gjelder normalt ikke på innmark, fordi et vanlig jorde ikke er et areal som er åpent for allmenn ferdsel. Dette betyr at du ikke trenger å merke når du sprøyter på et jorde som ligger ved siden av en vei som er åpen for allmenn ferdsel, fordi selve jordet er privat. Av hensyn til turgåere er det selvfølgelig tillatt å merke langs private veier som er mye benyttet som turveier, selv om du ikke har plikt til dette. Merkekravet gjelder heller ikke ved spredning av plantevernmidler ved siden av en privat gårdsvei gjennom innmark eller dersom det går en sti i ytterkant av behandlet innmark med noe avstand til behandlet felt.
Det vil i noen tilfeller likevel kreves merking med plakater også på innmark. Dette kan for eksempel være om du driver en inn-på-tunet gård, og deler av gården må anses som åpen for allmenn ferdsel. Du har også plikt til å merke på innmark dersom det går en sti gjennom et behandlet felt, og denne stien er en lovlig etablert sti som er åpen for allmenn ferdsel.
Merkekravet gjelder også ved spredning av plantevernmidler langs offentlig vei (på veikant o.l.). Det kan likevel tenkes unntak fra kravet om skilting, for eksempel langs en motorvei hvor det uansett er forbudt å gå eller sykle. Da vil veikanten i praksis ikke være åpen for allmenn ferdsel. Her må du gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det ikke spesifisert et krav til hvor tett du skal skilte, men det er naturlig at skiltene plasseres slik at de er synlige ved startpunktet, der det kommer større tilførselsårer og på naturlige stoppunkter som busslommer og rasteplasser. Vær oppmerksom på at sprøytekjøretøyet alltid skal merkes med "Sprøytearbeid pågår" ved sprøyting langs offentlig vei.
Ved spredning av plantevernmidler i veksthus skal det informeres om eventuell håndteringsfrist og bruk av verneutstyr. Eventuell bruk av hansker ved arbeid med behandlede planter fremkommer av etiketten. Vi anbefaler grundig utluftning etter sprøyting før noen går inn i veksthuset. I tillegg gjelder egne regler gitt av Arbeidstilsynet.
Det er forbudt å bruke plantevernmidler på det nærmeste arealet inn mot området som skal beskyttes.
Ofte kan dette være en kantsone eller en tilstrekkelig bred veikant. Er det imidlertid ingen kantsone for eksempel mellom en åker og en privathage eller skolegård, vil de nærmeste meterne av åkeren være å tolke som beplantningen hvor du ikke skal sprøyte.
Hensikten er at sprøytetåka ikke skal lande i naboens hage eller på området som skal beskyttes. Du må derfor avslutte sprøytingen litt lenger inn på jordet.
All bruk av plantevernmidler er forbud på barns lekearealer.
Som en tommelfingerregel anser vi arealer som er tilrettelagt med for eksempel lekestativer/sandkasser som lekearealer. Dette gjelder både når lekeapparatene finnes i barnehager og skoler, men også i borettslagets fellesområder eller i en kommunal park/grøntområde. Utover dette må «barns lekearealer» vurderes i hvert enkelt tilfelle i forhold til hvor man erfaringsmessig vet at barn leker. Dersom for eksempel prydbuskene i borettslaget utgjør barnas trehytte skal det ikke sprøytes der.
Dersom du kommer frem til at området ikke er et lekeareal, er det viktig at du skilter når du har sprøytet, slik at foreldre kan vurdere om barn skal leke der eller ei. For skolegårder og barnehager regnes uansett hele området som barns lekeareal, uavhengig av om hele området blir benyttet til lek eller ikke.
Nei, all bruk av plantevernmidler, både hobbypreparater og yrkespreparater, er forbudt på barns lekearealer. Forbudet kan ikke omgås ved å gjerde inn arealet for en periode.
Forbudet som gjelder mot sprøyting på barns lekearealer vil gjelde i noen tilfeller, for eksempel for fotballbaner i skolegårder eller i borettslag, som er beregnet for barns lek. Her må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle.
For fotballbaner og idrettsbaner som ikke vurderes til å være barns lekearealer, gjelder reglene for arealer som er åpne for allmenn ferdsel. Dette betyr at det er begrenset hvilke plantevernmidler som er tillatt å bruke (se over). Dessuten skal det vurderes om andre metoder enn kjemiske plantevernmidler kan benyttes (integrert plantevern). Eksempelvis kan kokende vann kan være et godt alternativ til sprøyting langs gjerdene. Det er også viktig å huske å skilte med plakater dersom man benytter plantevernmidler på slike områder.
Kravet til å varsle gjelder først og fremst i utmark. I tillegg gjelder det i innmark dersom andres beitedyr har tilgang til området som skal sprøytes, eller om birøktere blir berørt.
Varslingen skal skje i god tid. Med dette menes at varslingen skal skje tidsnok til at for eksempel bønder med økologisk husdyrproduksjon skal ha tilstrekkelig tid til å finne et nytt beite. Ideelt sett må du dermed varsle dyreeieren i forkant av beitesesongen.
Hvis du er birøkter og ønsker å bli orientert om sprøyting i nærheten av bikubene bør du gi beskjed til bønder eller andre som sprøyter, da det ikke alltid er lett for andre å vite hvor du har bikuber.
I utgangspunktet er det tillatt å benytte yrkespreparater i et hagesenter. Det samme gjelder i veksthus hvor produksjon og salg av planter skjer i samme lokale.
Det er imidlertid viktig at du har gode rutiner for utlufting ved sprøyting innendørs og at du leser etiketten til det aktuelle plantevernmiddelet nøye. Det er mange opplysninger på etiketten som kan føre til at plantevernmiddelet likevel ikke er lovlig å bruke.
Det er blant annet viktig å være oppmerksom på følgende:
Dersom det er nødvendig å benytte preparater med ovenfornevnte merking må plantene, i perioden hvor håndteringsfristen gjelder, flyttes til et annet rom i veksthuset eller annet areal i hagesenteret hvor kundene ikke har tilgang.
Videre er det viktig å huske på at det ikke er tillatt å sprøyte med noen av de øvrige plantevernmidlene mens kunder er til stede. Mattilsynets anbefaling er at det skal gå minst 12 timer fra sprøyting til noen går inn i sprøytet veksthus, forutsatt at utluftingen har vært god nok og at det ikke er spesifisert noe annet på etiketten.
Eddik av matkvalitet (maks. 10 % eddiksyreløsning) er godkjent som et basisstoff.
Eddik kan brukes som sopp- og bakteriedrepende middel, samt til bekjempelse av ugress.
Basisstoff kan brukes til plantevern i yrkessammenheng og til privat bruk. Forbudet mot å bruke plantevernmidler på barns lekeareal gjelder ikke basisstoffer.
Bruk av basisstoffer er likevel bare tillatt når bruken overholder kravene til bruksområder, konsentrasjon og doser som er gitt i vurderingsrapporten. Se oversikt over godkjente basisstoffer, deres bruksområder og vurderingsrapporter i tabellen nedenfor.
For at et stoff skal bli godkjent som basisstoff må helse- og miljøfaren være lav, og stoffet må ikke ha hormonforstyrrende, nevrotoksiske eller immunotoksiske egenskaper.
Basisstoffer kan benyttes som plantevernmiddel enten direkte, eller i et produkt som består av stoffet og ett enkelt fortynningsmiddel. Det er ikke tillatt å markedsføre basisstoffer som plantevernmidler, men bruksområdet kan nevnes kort under bruksområder på etiketten til det formålet stoffet vanligvis omsettes til.
Et eksempel på basisstoffer er eddik (< 10 % eddiksyre i vann), som du finner i dagligvarebutikker først og fremst til bruk i matlaging. Men eddik kan også være nyttig til bruk som ugras-, sopp- eller bakteriedrepende middel. Det er krav til at eddik skal ha næringsmiddelkvalitet.
Det følger av vurderingsrapporten at bruk av eddik som basisstoff er begrenset til flekksprøyting av små areal som langs stier, grenser, fortau og terrasser. Det skal benyttes eddik med en konsentrasjon på maksimalt 10 prosent og dennes skal fortynnes i vann. Til en liter bruksklar blanding skal det benyttes 6 desiliter eddik (10%) og 4 desiliter vann.
Gjødselprodukter må være godkjent som plantevernmidler for at du skal kunne bruke dem mot skadegjørere.
Enkelte stoffer har både virkning som gjødsel/biostimulant og som plantevernmiddel. Det er bare gjødsel/biostimulant, som også er godkjent som plantevernmiddel, som kan brukes for å bekjempe skadegjørere.
Mattilsynet vurderer for eksempel all bruk og markedsføring av fosfitt og kaliumfosfitt som bruk og markedsføring av et plantevernmiddel.
Når neemolje markedsføres med at det har direkte eller forebyggende effekter mot planteskadegjørere som insekter og sopp, regnes det som et plantevernmiddel og skal være godkjent.
Dette gjelder selv om bruk som plantevernmiddel er bare et av flere formål neemoljen markedsføres til, eller markedsføringen med plantevernmiddeleffekter bare er på nettsider og ikke på etikett.
Mattilsynet har vurdert bruk av neem i innsatsvaren bladglans spesielt, og konkludert med at hensikten med å bruke neem i bladglans er plantevernmiddeleffekten. Mattilsynet vil fra 1. august 2021 gi omsetningsforbud til bladglans med neemolje.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har tidligere vurdert et preparat med neemolje og konkludert med at det er datamangel, slik at det ikke kan utelukkes at det kan være skadelig for foster.
Arbeidsgivere har plikt til å ha sikkerhetsdatablad for alle plantevernmidler som brukes i virksomheten. Sikkerhetsdatabladene skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.
En dyrker som ikke er arbeidsgiver skal også sørge for at yrkespreparatene blir brukt og oppbevart på en forsvarlig måte. Informasjon om hva som er forsvarlig bruk og oppbevaring finner du lettest ved å lese etiketten og det aktuelle sikkerhetsdatabladet. Sikkerhetsdatabladet skal finnes på norsk, og være tilgjengelig fra forhandler, enten på papir eller elektronisk.
Les mer om kravene til sikkerhetsdatablad hos Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no)
Det personlige verneutstyret du skal bruke avhenger av type plantevernmiddel, spredemetode og arbeidssituasjon.
Les etiketten og sikkerhetsdatabladet til preparatet for å finne informasjon om dette.
Det er også viktig å merke seg hva som står om vask av utstyr, utbytting av filter og lignende.
Flere av plantevernmidlene på markedet har egenskaper som gjør at de ikke ville vært godkjent om det ikke hadde blitt tatt høyde for bruk av verneutstyr i risikovurderingen.
Säkert väkstskydd (sakertvaxtskydd.se) (Sverige) har en rekke filmer om riktig og trygg bruk av plantevernmidler.
Det er få traktorer på markedet i Norge som har tette hytter. Traktor og filter skal tilfredsstiller kravene i standarden EN15695 - Landbrukstraktorer og selvgående sprøyter - Beskyttelse av operatør (sjåfør) mot farlige substanser. Standarden deler traktorhytter inn i 4 klasser, og kun klasse 4 regnes som tett nok. Er traktorhytten ikke i klasse 4 så skal det stå i brukerveiledningen at den ikke gir beskyttelse mot for eksempel plantevernmidler. Karbonfilter som er merket med CE skal tilfredsstille kravene.
Selv om en har tett traktorhytte vil det som regel være andre operasjoner som påfylling, kontroll av utstyr og lignende som krever bruk av verneutstyr.
Oppbevaring og håndtering av plantevernmidler og plantevernmiddelrester må skje på en måte som ikke utgjør en risiko for miljøet eller for menneskers eller dyrs helse.
Det er også viktig å holde seg oppdatert på endringer i vilkår og informasjon om de enkelte plantevernmidlene.
Kravene til oppbevaring av plantevernmidler framgår både av plantevernmiddelforskriften og av opplysninger på preparatenes etikett.
Følgende kan være greit å være oppmerksom på:
Yrkespreparater skal være ventilert til friluft dersom dette framgår av preparatets etikett eller sikkerhetsdatablad. Det er også krav om at preparatene skal oppbevares i tett skap eller rom. Dette er ikke i strid med kravet om ventilasjon, men betyr at preparatet skal oppbevares på en slik måte at det er utilgjengelig for uvedkommende.
For både yrkespreparater og hobbypreparater er det krav om lukket og tett beholder. Med dette menes for eksempel en plastboks med tett lokk eller en kanne med kork som kan skrus igjen.
Entreprenør (med gyldig autorisasjonsbevis) kan oppbevare yrkespreparater hos en bonde (uten gyldig autorisasjonsbevis) så lenge skapet/lageret er avlåst og i henhold til reglene.
Nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere skal oppbevares i samsvar med opplysninger på preparatets etikett.
Hobbypreparater skal oppbevares atskilt fra husholdningsartikler som mat, kosmetikk og legemidler. Åpnet pakning skal lagres i lukket og tett beholder. Konsentrerte hobbypreparater må lagres i avlåst skap eller rom. Følg ellers anvisningene på pakningen.
Med lukket og tett beholder mener vi for eksempel en plastboks med tett lokk eller en kanne med kork som kan skrus igjen.
Disse forskriftskravene gjelder bare for forhandler og distributør. Det er likevel viktig også for privatpersoner å behandle og oppbevare hobbypreparater med forsiktighet, av hensyn til egen og andres sikkerhet.
Se hvordan du håndterer rester, emballasje og ubrukte plantevernmidler. Du får også vite hva du gjør med materialer du fjerner fra veksthus hvis du har brukt spesialpreparater for vektshus.
Regelverket krever at håndtering av plantevernmiddelrester og -emballasje ikke skal sette menneskers helse eller miljøet i fare. Behandlingen av avfall kan gi utslipp av klimagasser, tungmetaller og andre helse- og miljøfarlige stoffer. For å unngå at miljøgifter havner i naturen, er det viktig at avfall tas hånd om på en forsvarlig måte. Rettledning på plantevernmiddeletiketten skal alltid følges.
Emballasje for plantevernmidler skal skylles grundig i samsvar med opplysninger på preparatets etikett. Emballasje som er rengjort i tråd med rettledningen på etiketten, kan du levere som vanlig avfall. Plastemballasje kildesorteres, og det anbefales å lage hull i emballasjen for å hindre gjenbruk. Konsentrerte plantevernmiddelrester og ikke rengjort emballasje må leveres til godkjent mottak for farlig avfall.
Mattilsynet forvalter plantevernmiddelregelverket og Miljødirektoratet forvalter avfallsregelverket. På Avfallsdeklarering.no finner du ytterlig veiledning om håndtering av farlig avfall, liste over godkjente avfallsmottak og skjema for avfallsdeklarering:
Avfallsdeklarering.no (avfallsdeklarering.no)
Vi gjør deg oppmerksom på at opplysning om avfallsklassifisering, som kreves ved avfallsdeklarering, finnes på etiketten. Dette understreker viktigheten av opplysningene på etiketten.
Plantevernmidler som har mistet sin godkjenning eller som av andre grunner ikke skal benyttes, må leveres til godkjent mottak for farlig avfall.
Planteavfall fra veksthus som lagres utendørs kan forurense grunnvann og overflatevann med både plantevernmiddelrester og næringsstoffer. Lagringsplass velges derfor med omhu, og dette følger kommunen opp etter forurensingsregelverket. Dersom det i veksthusproduksjonen er benyttet spesialpreparat for veksthus, kreves det at jord- og planteavfallet lagres på tett underlag og skjermet for nedbør i minst ett år etter siste tilførsel.
Spesialpreparater for veksthus er plantevernmidler som etter en miljøvurdering ikke vil være godkjent for vanlig bruk på friland. Det vil fremgå av etiketten om det er et spesialpreparat for veksthus. Per oktober 2023 er det kun ett plantevernmiddel (Mainspring) som har denne merkingen. Spesialpreparatene er kun for yrkesbruk.
Kravet gjelder kun ved bruk av spesialpreparater for veksthus, altså ikke for alle preparater som bare er godkjent i veksthus. Kravet til spesiell lagring gjelder kun dersom disse midlene er brukt i Norge, og ikke der slike midler bare er brukt før import av plantematerialet til Norge.
Regelverket stiller bare et funksjonskrav til valg av underlag og dekke, og ikke krav til spesifikke materialer eller byggeløsninger. Presenning vil trolig ikke være solid nok til å brukes som underlag. Som dekke for nedbør kan det imidlertid fungere, det kommer blant annet an på lokale værforhold.
Med tett underlag reduseres avrenning til nær- og vannmiljø, og væskemengden som må samles opp reduseres ved å skjerme for nedbør. Mengden væske som samles opp vil være avhengig av hvilket materiale som lagres. Det finnes ulike biobed/rensebed som kan benyttes, væsken kan tilbakeføres i komposten eller leveres på kommunalt avløp. Det siste forutsetter at kommunen tillater slike påslipp.
Etter lagring i ett år vil materialet ha gjennomgått ulike prosesser som reduserer miljørisikoen. Kompostering er ikke et krav, men det har noen fordeler. I tillegg til å bidra til nedbryting av plantevernmidler, er det med på å fjerne smittestoffer, som for eksempel plantesykdommer. Du finner mer informasjon på Norsk landbruksrådgiving sine nettsider om håndtering av organisk avfall fra grønnsaksproduksjon i veksthus:
Håndtering av organisk avfall fra grønnsaksproduksjon i veksthus (nlr.no)
Avfallet kan etter ett år brukes på eget areal eller omsettes i tråd med kravene i forskrift om organisk gjødsel (lovdata.no). Det innebærer blant annet registrering og krav til analyser av næringsstoffer og tungmetaller. I tillegg må avfallet være behandlet slik at det er fritt for smittestoffer, som for eksempel plantesykdommer. Bruk på eget eller leid areal er ikke omfattet av registreringskrav.
Avfallet inkluderer vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og liknende som fjernes fra veksthuset. Dersom det kun sprøytes direkte på én av flere kulturer i veksthuset, gjelder kravet bare for denne kulturen. Det bør likevel vurderes om risikoen for kontaminering av nærliggende planter og vekstmedium er så stor at dette avfallet også bør følge lagringskravet. Dersom man velger å behandle avfall hvor det er brukt spesialpreparat i egen haug adskilt fra annet avfall, er det viktig at dette kan dokumenteres når Mattilsynet fører tilsyn.
Avfallet kan alternativt leveres til et anlegg som behandler organisk avfall, men det skal opplyses om hvilket avfall det er og Mattilsynet kan spørre om dokumentasjon på at det er levert. Mottaker må også oppfylle lagringskravene.
Se hvor du finner informasjon om godkjente plantevernmidler.
Alle godkjente plantevernmidler skal ha godkjent norsk etikett, og all bruk av plantevernmidler skal skje i samsvar med etiketten.
I listen over godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater finner du godkjente plantevernmidler med opplysninger bl.a. om innhold av virksomme stoffer/organismer og godkjenningsperiode.. Tabellen kan sorteres på preparatnavn eller virksomt stoff/organisme. Under avansert søk er det mulig å filtrere på preparattype (f.eks. ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler) eller på særskilte krav som avdriftsreduksjon eller krav til vegetert buffersone. Du finner etikettene ved å trykke på lenken i registreringsnummeret.
Se listen over godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater
Enkelte plantevernmidler har unntaksgodkjenninger som gjelder for en begrenset periode. Disse finner du i listen over midlertidige tillatelser.
Se listen over midlertidige tillatelser
Prepararater som avvikles på grunn av endret eller tilbakekallet godkjenning, finner du i lisen over preparater og etiketter som er i en avviklingsperiode. Avviklingsperioden er opp til seks måneder for import og omsetning og ytterligere 12 måneder for bruk og lagring. Mattilsynet kan imidlertid gi kortere frist for avvikling dersom årsaken til avviklinga er knyttet til vern av menneskers og dyrs helse eller miljøet.
Se listen over preparater og etiketter som er i en avviklingsperiode
Preparater med utvidet bruksområde finner du i listene over preparater på off-label og minor use-utvidelser.
Se listen over preparater på off-label
Se listen over minor use-utvidelser
Det finnes egne lister for godkjente nytteorganismer og preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk. Godkjente nytteorganismer er også godkjent for økologisk bruk.
Se listen over godkjente nytteorganismer
Se listen over preparater som kan tillates brukt i økologisk landbruk
Videre kan du se disse listene:
Preparater og etiketter som ikke lengre er godkjent
Integrert plantevern er prinsipper for hvordan vi skal forebygge og bekjempe planteskadegjørere på en helhetlig og miljøvennlig måte.
Det betyr at du må tenke gjennom hvilke ulike metoder som kan brukes for å begrense eller bekjempe skadegjørere på plantene. Kjemisk bekjempelse kan benyttes når det mangler gode alternativer. De viktigste prinsippene for integrert plantevern finner du i forskrift om plantevernmidler. Informasjon om integrert plantevern kan også finnes på NIBIO sine nettsider. (nibio.no)
Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Her må du gjøre en vurdering i det enkelte tilfellet. Hvis det finnes en alternativ metode som er like effektiv som kjemiske plantevernmidler, bør prisforskjellen være uforholdsmessig stor mellom de to metodene for å forsvare bruk av plantevernmidler.
Hvis mekanisk bekjempelse ikke er vanlig i den aktuelle kulturen eller veksten, og det vil medføre en uforholdsmessig stor kostnad å kjøpe slikt utsyr, kan dette trekke i retning av at du kan bruke kjemisk bekjempelse. Gjelder det derimot kantklipping, som er en vanlig og etablert praksis langs veiene, så må du ha svært gode grunner hvis du likevel velger å bruke plantevernmidler. Begrunnelsen må du dokumentere i plantevernjournalen.
Kravet om integrert plantevern har vi blant annet for å hindre at plantevernmidler brukes av gammel vane eller for sikkerhets skyld.
Smittesituasjonen kan variere mye fra år til år, avhengig av værforhold, smittepress, såtidspunkt o.l. Du må derfor gjøre en vurdering hver gang du tenker å sprøyte. Dersom du ikke har kunnskap nok selv til å vurdere situasjonen, bør du søke råd hos landbruksveiledere.
Det finnes tre ulike bestemmelser med krav til journalføring.
Disse tre er:
Til sammen kaller vi disse tre for plantevernjournal. Journalføring er viktig for å kunne dokumentere hva du har sprøytet med og hvilke tiltak du har gjennomført. Journalene kan føres på pc/nettbrett, i noteringsbok eller tilsvarende. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har utarbeidet en mal for plantevernjournal (nrl.no) som kan benyttes.
Sprøytejournalen skal ha opplysninger om følgende:
Disse opplysningene skal oppbevares i minst tre år. Tredjeparter kan få innsyn i disse via Mattilsynet.
I journalen skal du beskrive buffersoner til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten.
Du skal også beskrive eventuelle tiltak du har gjort for å begrense skade. Slike tiltak kan for eksempel gjelde dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, avstand til drikkevannsbrønner sitt inntaksområde, valg av vaskeplass o.l.
I journalen for integrert plantevern bør du skrive hvorfor du valgte akkurat det ene preparatet fremfor andre preparater med samme bruksområde.
Du bør også skrive litt om hvorfor du ikke kunne velge ikke-kjemiske metoder i dette tilfellet. Videre bør du ha med informasjon om hvilken overvåking som er gjort av skadegjøreren før området ble sprøytet, hva du har gjort for å forhindre resistens og eventuelle forebyggende tiltak du har gjennomført. Slike tiltak kan for eksempel være vekstskifte siste tre år, sortsvalg, jordbearbeiding, radrensing, feller og bruk av nett og andre fysiske hindringer.
I tillegg kommer tiltak som du har gjort i forbindelse med spredning, slik som redusert dose eller flekkvis behandling etter behov.
Yrkesbrukere av plantevernmidler må føre plantevernjournal.
Dette gjelder også ved bruk av mikroorganismer, bruk av plantevernmidler godkjent i økologisk dyrking, samt for de som sprøyter på planter som ikke brukes til mat. Eksempler på sistnevnte kan være sprøyting langs vei eller i kraftgate.
Det er den som sprøyter som skal føre journalen. Hvis sprøytearbeidet utføres av andre (f.eks. ved leiesprøyting av åker) er det entreprenøren som skal føre journalen.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at journalen bør oppbevares på gården der det sprøytes, blant annet fordi forskrift om produksjonstilskudd har krav til at foretaket skal ha journalen tilgjengelig.