Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Slik rapporterer du om bruk av dyr i forsøk

Du som bruker dyr i forsøk, skal rapportere årleg om mellom anna talet på dyr du har brukt, formål med forsøket og belastingsgraden dyra vart utsette for. 

Publisert

Rapporteringa blir brukt i statistikk som er viktig for å få eit rett bilete av bruken av forsøksdyr i Noreg. Statistikken er nyttig mellom anna i 3R-arbeid.

Her får du ein gjennomgang av kva du skal rapportere om og korleis du rapporterer rett. 

Du skal rapportere årleg

  • Dyr skal rapporterast det året dei er "brukt", dvs. det året dei blir tekne ut av forsøket. Unntak: Viltlevande dyr som ikkje vil bli fanga inn igjen eller følgt opp blir rapportert det året dei blir tatt i bruk.
  • Kvart dyr skal berre rapporterast éin gong. Unntak: Gjenbrukte dyr. Gjenbruk av dyr er bruk av dyr som allereie er brukt i eit forsøk, og som deretter blir brukt i eit anna forsøk der det kunne vore brukt andre dyr. Du må få godkjenning av Mattilsynet viss du vil gjenbruke dyr. Det er ikkje gjenbruk dersom forhistoria til dyra i det første forsøket ikkje er nødvendig for å gjennomføre det andre forsøket.

Du vel formål med forsøket i søknaden du sender inn via FOTS

Søknadsskjemaet har rubrikkar for formålet med forsøket og kor mange dyr du forventar i dei ulike belastingsgradene. Det du angir der vil vere utgangspunktet for rapporteringa. Unntak: For søknader som vart sendt inn før juni 2022, må du velje formålet når du rapporterer.

Vel det formålet og underformålet som passar best med hovudhensikta for forsøket. Det kan vere vanskeleg å velje rett kategori. Under kan du lese meir om korleis du bruker nokre utvalde kategoriar.

Slik rapporterer du om "Basic research"

Du skal rapportere formålet "Basic research" for studiar av grunnleggjande natur, slik som studiar av normale og unormale strukturar, fenomen eller grunnleggjande naturlover.

Underformålet "Other" skal du berre bruke dersom det ikkje finst andre dekkjande kategoriar.

Slik rapporterer du om "Translational and applied research"

Anvendt og translasjonell forsking skal du rapportere under dette formålet og dei ulike underformåla:

  • Forsøk for å undersøkje effekt av medikament, metodar eller medisinsk utstyr til behandling av sjukdommar hos menneske, til dømes kreft, rapporterer du som "Translational and applied research" og underkategorien "Human Cancer".
  • Forsøk med dyr som blir utført for å undersøkje effekt av behandling mot sjukdom hos dyr, rapporterer du som "Translational and applied research" og underkategorien "Animal Diseases and Disorders".
  • Forsøk som har som formål å utvikle nye diagnostiske metodar, rapporterer du som "Translational and applied research" og underkategorien "Diagnosis of diseases".
  • Forsøk med ulike fôr og fôringrediensar til dyr rapporterer du som "Translational and applied research" og "Animal nutrition". Men dersom mottakeleghiet for smittsam sjukdom skal testast i samband med fôring, skal du bruke "Animal diseases and disorders".
  • Forsøk med dyr som primært handlar om velferd, til dømes uttesting av slaktemetodar, rapporterer du som "Translational and applied research" og "Animal welfare".
  • Forsøk med vaksinar til fisk som er under utvikling rapporterer du som "Translational and applied research" og "Animal diseases and disorders".
  • Forsøk som er nødvendige for å teste "batch potency" for ferdig utvikla vaksinar (vaksinar med marknadsføringsløyve), rapporterer du som "Regulatory use and routine production", med underkategoriane "Regulatory use", "Quality control (incl. batch safety and potency testing)", "Batch potency testing", "Legislation for medicinal products for veterinary use and their residues" og "Legislation satisfying Union requirements" (i dei tilfella det er samanfall mellom regelverket i Noreg og EU).

Slik rapporterer du om "miljøforsking"

Du vel kategorien "Protection of the environment in the interests of  the health or welfare of human beings or animals" for bruk av dyr i studiar om til dømes tap av biodiversitet, forureining (utanom lovpålagde undersøkingar) og epidemiologiske undersøkingar blant viltlevande dyr.

Formålet "Preservation of species" skal brukast når det er gjort forsøk til dømes for å estimere bestandsstorleikar og/eller habitatbruk.

Slik rapporterer du om opphav ("Place of birth")

  • Dyr frå "…. registered breeder" er dyr fødd i eller kjøpt frå ein godkjend norsk eller europeisk (EU/EØS) forsøksdyrverksemd som også har løyve til oppdrett ("breeder").
  • Dyr frå "…. not as a registered breeder" er dyr frå husdyrhald/oppdrettsanlegg eller viltlevande dyr frå Noreg eller i eit EU/EØS-land.
  • Rapporter "Animals born in the rest of Europe" eller "Animals born elsewhere" dersom viltlevande eller andre dyr truleg er fødde i Europa, men utanfor EU/EØS, eller utanfor Europa.

Slik rapporterer du om belastingsgrad

Du får rettleiing om korleis du klassifiserer belastingsgrad i forskrift om bruk av dyr i forsøk, vedlegg B (lovdata.no). For å klassifisere belastingsgrad for fisk, kan du også sjå Guidance on the severity classification of scientific procedures involving fish: Report of a Working Group appointed by the Norwegian Consensus-plattform for the Replacement, Reduction and Refinement of animal experiments (Norecopa) (sagepub.com)

I søknaden har du oppgitt forventa belastingsgrad. Dette vil vere utgangspunktet når du rapporterer faktisk belastingsgrad etter at dyra er tatt ut av forsøket. 

Slik bruker du kategorien "Non-recovery" (terminalt)

Denne kategorien bruker du der heile forsøket har gått føre seg under generell anestesi og dyret har blitt avliva mens det framleis var i anestesi, utan at dyret har gått gjennom andre prosedyrar som krev godkjenning av Mattilsynet før det vart lagde i anestesi.

  • Dyr som ved uhell har døydd under anestesi i forsøk der det var planlagd at dei skulle vakne opp og som ikkje er utsett for søknadspliktige prosedyrar/belastingar før anestesi, rapporterer du som "non-recovery".
  • Genmodifiserte dyr med ein (litt eller mykje) belastande fenotype rapporterer du ikkje som "non-recovery", sjølv om heile forsøket er gjort under anestesi og dyret ikkje har vakna opp igjen. Desse rapporterer du i staden i samsvar med den aktuelle belastingsgrada av fenotypen. Grunnen er at effekten av genmodifiseringa blir rekna som ein prosedyre.
  • Dyr som døyr som konsekvens av smitte i eit smitteforsøk, rapporterer du som "severe", ikkje som "non-recovery".
  • Når du oppdagar at dyr har døydd av årsaker som har med forsøket å gjere, skal den rapporterte belastingsgrada vere "severe", med mindre det er gjort ei fagleg vurdering som tilseier at belastingsgrada var lågare enn "severe".
  • Når du oppdagar at dyr har døydd av årsaker som ikkje har med forsøket å gjere, skal den rapporterte belastingsgrada reflektere den største belastinga for dyret i forsøket fram til då, føresett at tilsynet har vore godt.

Kvifor må eg rapportere?

Rapporteringa er eit krav i norsk regelverk, og dette heng saman med at vi har slutta oss til EUs forsøksdyrdirektiv. Dei ulike rapporteringskategoriane er beskrivne her: EUs rapporteringssystem vedlegg III, del A og B (eur-lex.europa.eu).