1. The page is not available in English
    English homepage

Søke om godkjenning som forsøksdyrvirksomhet (oppdretter, formidler eller bruker)

Forsøksdyrvirksomheter skal være godkjent av Mattilsynet. Forsøksdyrvirksomheter omfatter oppdrettere, formidlere og brukere av forsøksdyr.

Godkjenningen er en forutsetning for å søke om tillatelse til å utføre forsøk.

Virksomheter som ikke disponerer forsøksdyrlokaler, men utfører forsøk med dyr, må også ha godkjenning som brukervirksomhet.

Innhold på denne siden

  1. 1 Slik søker du om godkjenning eller endring av virksomhet
    1. 1.1. Dette skal søknaden inneholde
  2. 2 Krav til system- og styringsdokument (SSD)
  3. 3 Krav til kompetanse
  4. 4 Krav om ansvarlig personale
  5. 5 Krav til dyrevelferdsenhet

1. Slik søker du om godkjenning eller endring av virksomhet

Du søker om godkjenning som oppdretter, formidler eller bruker av forsøksdyr gjennom forsøksdyrforvaltningens tilsyns- og søknadssystem (FOTS).

Kontakt Mattilsynets forsøksdyravdeling på forsoksdyr@mattilsynet.no for å få tilgang.

1.1 Dette skal søknaden inneholde

Søknaden må vise at du oppfyller kravene til godkjenning i forskrift om bruk av dyr i forsøk. 

For at søknaden skal være komplett, må den inneholde det følgende:

1. Opplysninger om oppdretterens/formidlerens/brukerens lokaler

Dere må gi informasjon om virksomhetens besøks- og postadresse i søknadsskjemaet. Detaljert informasjon om lokalene gir du i system- og styringsdokumentet (SSD).

2. Aktuelle dyrearter

Forskriften stiller krav om kompetanse, stell, miljøforhold, innredning og utstyr som er tilpasset de dyreartene som er aktuelle for virksomheten. Derfor må dere gi informasjon om hvilke dyrearter/dyregrupper du oppdretter, formidler og/eller bruker.

3. Opplysninger om ansvarlig personale og dyrevelferdsenhet

Det stilles krav til personale som er involvert i ulike prosedyrer. Dere må gi informasjon som viser at dere oppfyller kravene i forskriften kapittel V. Se kapitlene "Krav til kompetanse",  "Krav om ansvarlig personale" og "Krav til dyrevelferdsenhet".

4. System- og styringsdokument (SSD)

Dere må sende inn et vedlegg til søknaden som inneholder sentral informasjon om virksomheten. Se kapittelet "Krav til system og styringsdokument (SSD)".

Regelverk
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 5. Godkjenning av oppdrettere, formidlere, brukere og lokaler
Oppdrettere, formidlere og brukere, og lokalene de bruker, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenning kan bare gis hvis kravene i denne forskriften er oppfylt. Godkjenningen kan gis en begrenset varighet.
Lokalene og driften kan ikke endres vesentlig uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal i søknaden oppgi hvilke dyrearter som skal brukes og spesifisere hvem som
  1. a.
    har det nærmeste lederansvaret for å sikre etterlevelse av denne forskriften
  2. b.
    skal ha særskilt kontrollansvar etter § 25
  3. c.
    er navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog.
Hvis nye personer overtar oppgavene som nevnt i bokstavene a–c, skal dette meldes til Mattilsynet.
Hvis det foreligger avvik fra forskriften eller godkjenningen, kan godkjenningen inndras eller suspenderes. Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal sørge for at dyrevelferden ikke svekkes som følge av inndragningen eller suspensjonen.
§ 24. Personell og kompetanse
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for å ha tilstrekkelig personell på stedet.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at personene som arbeider med dyr, har tilstrekkelig utdanning og praksis i samsvar med vedlegg E før de utformer forsøk, utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr. Oppdrettere, formidlere og brukere skal også sørge for at personene opprettholder og dokumenterer kompetansen gjennom kontinuerlig praksis og utdanning, og at personene har relevant faglitteratur tilgjengelig.
Personer som utformer forsøk, skal ha fått tilstrekkelig opplæring innenfor det vitenskapelige fagområdet som er relevant for arbeidet som skal utføres, og ha spesifikk kunnskap om de aktuelle dyreartenes biologi, herunder deres fysiologiske og atferdsmessige behov.
Personer som utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr, skal veiledes når de utfører oppgavene inntil de har vist at de har den nødvendige kompetansen.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha skriftlige rutiner for å sikre at kravene i denne paragrafen er oppfylt.
§ 25. Personell med særskilt kontrollansvar
Hver oppdretter, formidler og bruker skal peke ut én eller flere personer som skal
  1. a.
    kontrollere dyrevelferden og stell av dyr
  2. b.
    sikre at personer som arbeider med dyrene har tilgang til relevant informasjon om dyreartene
  3. c.
    sikre at personer som arbeider med dyrene oppfyller kravene til nødvendig kompetanse.
§ 26. Dyrevelferdsenhet
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en egen dyrevelferdsenhet.
Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de personene som har særskilt kontrollansvar etter § 25. Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen.
Dyrevelferdsenheten hos brukere skal ha minst ett medlem med relevant vitenskapelig kompetanse.
Dyrevelferdsenheten skal gi personer som arbeider med dyrene,
  1. a.
    råd om dyrevelferd knyttet til anskaffelse, oppstalling, stell og bruk
  2. b.
    råd om etterlevelse av kravet om erstatning, reduksjon og forbedring
  3. c.
    informasjon om den tekniske og vitenskapelige utviklingen innen erstatning, reduksjon og forbedring.
Dyrevelferdsenheten skal også
  1. a.
    utarbeide og revidere interne driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene
  2. b.
    følge utviklingen og resultatene av forsøk når det gjelder forsøkenes virkning på dyrene
  3. c.
    identifisere og gi råd om faktorer som bidrar ytterligere til erstatning, reduksjon og forbedring
  4. d.
    gi råd om planer for omplassering, herunder egnet sosialisering av de dyrene som skal omplasseres, og tilbakeføring av dyr etter § 18.
Mattilsynet kan tillate at små oppdrettere, formidlere og brukere utfører oppgavene i fjerde og femte ledd på andre måter.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser som er truffet som følge av disse, journalføres og oppbevares i minst tre år. Journalene skal på anmodning være tilgjengelige for Mattilsynet.
§ 27. Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog med særlig kunnskap innen forsøksdyrmedisin. Veterinæren eller fiskehelsebiologen skal gi råd om dyrenes velferd og behandling.
Fiskehelsebiologer kan bare ha denne funksjonen der det utelukkende holdes akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.
§ 29. Levemiljø og stell
Dyrene skal holdes i egnet levemiljø og gis fôr, vann og stell som er egnet for deres helse og velferd. Dyrenes mulighet til å få dekket sine fysiologiske og atferdsmessige behov skal begrenses minst mulig.
Miljøforholdene der dyrene holdes eller brukes, skal kontrolleres daglig. Dyrene skal ha tilsyn og stell så ofte som nødvendig, og minst én gang daglig. Tiltak skal iverksettes så snart som mulig for å rette opp mangler og gjøre slutt på unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning for dyrene. Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha nødvendig personell i beredskap for å oppfylle kravet om å tilse og stelle dyrene og iverksette tiltak også utenom ordinær arbeidstid.
Nærmere krav til levemiljø og stell, herunder dato for ikrafttredelse av artsspesifikke oppstallingskrav, er gitt i vedlegg F.
Hvis det er vitenskapelig, dyrevelferdsmessig eller dyrehelsemessig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd første punktum og vedlegg F.
§ 30. Innredning og utstyr
Oppdretteres, formidleres og brukeres lokaler skal ha innredning og utstyr som er tilpasset dyrene og forsøkene.
Innredningen og utstyret skal være utformet og konstruert og fungere slik at forsøkene kan gjennomføres så effektivt som mulig, og slik at pålitelige resultater kan oppnås ved bruk av færrest mulig dyr som påføres minst mulig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Nærmere krav til innredning og utstyr er gitt i vedlegg F.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

2. Krav til system- og styringsdokument (SSD)

Alle oppdrettere, formidlere og brukere av forsøksdyr skal ha et SSD.

Dokumentet skal vise at dere har nødvendige systemer for å sikre at dere driver slik regelverket sier dere skal.

Når dere skal søke om godkjenning for første gang, skal dere sende inn et SSD som et vedlegg til søknaden. 

Hvis dere søker om re-godkjenning, skal dere legge ved oppdatert SSD hvis endringene gjelder rutiner eller lokalene.

Dere legger ved SSD som et vedlegg til søknaden i FOTS. SSD skal være kortfattet, og vi anbefaler at det er maksimalt 20 sider langt.

Hva skal et system- og styringsdokument inneholde?

DelKrav til opplysninger i SSDKommentar/rådHvor står kravet
1. Krav om godkjenningSkriv hvilke dyrearter dere har, eller søker, godkjenning for.Navn på nærmeste leder, personell med særskilt kontrollansvar (PMSK) og veterinær eller fiskehelsebiolog skal dere holde oppdatert i FOTS. Dere trenger derfor ikke oppgi det i SSD.§ 5
2. Personell, kompetanse og organisering

Beskriv egne, skriftlige rutiner for hvordan dere sikrer at

  • det til enhver tid er tilstrekkelig personell på stedet
  • alle som er ansvarlige for forsøk og arbeider med dyr har grunnleggende og oppdatert teoretisk kompetanse og praktiske ferdigheter

Beskriv hvordan veterinær eller fiskehelsebiolog utøver sin rolle og hvilke skriftlige rutiner dere har på området.

Bruk gjerne forskriften, men ikke "klipp og lim" fra teksten.

Vektlegg å dokumentere

  •  vaktordningen
  • hvordan dere sikrer og oppdaterer teoretisk kompetanse
  • hvordan dere evaluerer personellets praktiske ferdigheter.
§§ 24, 27

Beskriv

  • hvordan dyrevelferdsenheten er organisert
  • skriftlige rutiner og enhetens praktiske funksjon
  • hvordan PMSK utøver sin rolle
  • de skriftlige rutinene dere har for kontroll av stell og dyrevelferd
  • hvordan dere sikrer personellets tilgang på relevant informasjon om aktuelle arter

Aktiv rolle når det gjelder 3R: Her vil gjennomgang av søknader før innsending ofte være en forutsetning. 

Gjennomfører dere møter i forbindelse med start av nye forsøk?

Vektlegg å beskrive avvikshåndteringen deres.

§§ 25, 26

Beskriv hvordan forsøksansvarlig ivaretar sitt ansvar for å

  • unngå unødvendig belastning på dyr
  • gjennomføre forsøk i tråd med godkjenning
  • registere avvik
  • iverksette tiltak
  • føre protokoll
 § 28
3. Krav til hold av dyr og helseovervåkingBeskriv informasjonsflyten hvis noen oppdager en uønsket hendelse, og hvem som har det endelige ansvaret for å følge opp hvis dyr lider under forsøk eller ved ordinær oppstalling.Unngå å gjenta dere selv. Vis til andre deler av SSD hvis dere har beskrevet det tidligere i.§§ 29, 30 og vedlegg F, pkt 3.1

 

Regelverk
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 5. Godkjenning av oppdrettere, formidlere, brukere og lokaler
Oppdrettere, formidlere og brukere, og lokalene de bruker, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenning kan bare gis hvis kravene i denne forskriften er oppfylt. Godkjenningen kan gis en begrenset varighet.
Lokalene og driften kan ikke endres vesentlig uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal i søknaden oppgi hvilke dyrearter som skal brukes og spesifisere hvem som
  1. a.
    har det nærmeste lederansvaret for å sikre etterlevelse av denne forskriften
  2. b.
    skal ha særskilt kontrollansvar etter § 25
  3. c.
    er navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog.
Hvis nye personer overtar oppgavene som nevnt i bokstavene a–c, skal dette meldes til Mattilsynet.
Hvis det foreligger avvik fra forskriften eller godkjenningen, kan godkjenningen inndras eller suspenderes. Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal sørge for at dyrevelferden ikke svekkes som følge av inndragningen eller suspensjonen.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

3. Krav til kompetanse

Alle forsøksdyrvirksomheter må ha skriftlige rutiner for å sikre at personer som jobber med forsøksdyrene har og vedlikeholder kompetansen som kreves.

Forsøksdyrvirksomheter har ansvar for at personene som arbeider med dyr

  • har tilstrekkelig utdanning og praksis
  • holder kompetansen ved like og dokumenterer den gjennom kontinuerlig praksis og utdanning

Virksomheten må ha skriftlige rutiner for å sikre at kravene er oppfylt.

Disse kravene gjelder for utdanning og opplæring

Kurs i forsøksdyrlære må omfatte punktene i forsøksdyrforskriften vedlegg E.

Dere kan lage egne kursopplegg eller benytte dere av eksisterende opplegg, for eksempel Felasa-akkrediterte kurs (felasa.eu). Uavhengig av type kurs må dere som virksomhet sikre at personene som arbeider med dyr får kontinuerlig praksis og utdanning.

Du som arbeider med dyr, må kunne dokumentere både teoretiske og praktiske læringsutbytter før du kan jobbe på egen hånd.

Hvis Mattilsynet kommer på inspeksjon, kan vi be om dokumentasjon på teoretisk opplæring og demonstrasjon av praktiske ferdigheter.

Veiledning om utdanning fra EU-kommisjonen

Se veiledning om utdanning fra EU-kommisjonen: Caring for animals aiming for better science (europa.eu)

Regelverk
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 24. Personell og kompetanse
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for å ha tilstrekkelig personell på stedet.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at personene som arbeider med dyr, har tilstrekkelig utdanning og praksis i samsvar med vedlegg E før de utformer forsøk, utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr. Oppdrettere, formidlere og brukere skal også sørge for at personene opprettholder og dokumenterer kompetansen gjennom kontinuerlig praksis og utdanning, og at personene har relevant faglitteratur tilgjengelig.
Personer som utformer forsøk, skal ha fått tilstrekkelig opplæring innenfor det vitenskapelige fagområdet som er relevant for arbeidet som skal utføres, og ha spesifikk kunnskap om de aktuelle dyreartenes biologi, herunder deres fysiologiske og atferdsmessige behov.
Personer som utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr, skal veiledes når de utfører oppgavene inntil de har vist at de har den nødvendige kompetansen.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha skriftlige rutiner for å sikre at kravene i denne paragrafen er oppfylt.
Vedlegg E. Utdanning og praksis, jf. § 24 annet ledd
Utdannings- og praksisopplegget skal minst omfatte
  1. 1.
    bestemmelsene i denne forskriften
  2. 2.
    etikk relatert til forholdet mellom mennesker og dyr, livets egenverdi og argumenter for og imot bruk av dyr til vitenskapelige formål
  3. 3.
    grunnleggende og relevant artsspesifikk biologi relatert til anatomi, fysiologi, avl, genetikk og genetiske endringer
  4. 4.
    dyreatferd, dyrehold og miljøberikning
  5. 5.
    artsspesifikke håndteringsmetoder og forsøk
  6. 6.
    dyrehelsearbeid og hygiene
  7. 7.
    gjenkjennelse av artsspesifikk frykt, smerte og annen belastning for de mest vanlige forsøksdyrene
  8. 8.
    bedøvelse, smertelindring og avliving
  9. 9.
    bruk av humane endepunkter
  10. 10.
    krav om erstatning, reduksjon og forbedring
  11. 11.
    design av forsøk, hvis relevant.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

4. Krav om ansvarlig personale

Alle forsøksdyrvirksomheter skal ha navngitte personer med særlige ansvarsområder.

Hvis nye personer overtar oppgavene som er beskrevet under, må dere rette opp dette i FOTS og informere Mattilsynet etterpå.

Person med nærmeste lederansvar som skal sikre at kravene i forskriften blir fulgt

Denne personen har det overordnete ansvaret for at forskriften blir fulgt. Det daglige ansvaret kan delegeres til én eller flere personer.

Personell med særskilt kontrollansvar (PMSK)

Personell med særskilt kontrollansvar (PMSK, én eller flere navngitte personer) skal delta i dyrevelferdsenheten, sikre at personer som arbeider med dyrene oppfyller kravene til nødvendig kompetanse, og kontrollere dyrevelferden. Den/de skal sørge for å ha all nødvendig informasjon om dyrene som befinner seg i forsøksdyrvirksomhetens lokaler og/eller som inngår i forsøk.

Dersom den/de som har særskilt kontrollansvar får kjennskap til at dyrevelferden ikke er tilfredsstillende ivaretatt, enten i forbindelse med forsøk eller alminnelig oppstalling, skal den/de:

  • Ta kontakt med forsøksansvarlig eller en av dennes medarbeidere. Forsøksansvarlig er ansvarlig for å rette opp ting som ikke samsvarer med godkjenningen som er gitt (jf. § 28).
  • Treffe nødvendige tiltak for å unngå unødige påkjenninger og belastninger for dyrene (jf. dyrevelferdslovens § 4). Personell med særskilt kontrollansvar kan ikke fatte vedtak på vegne av Mattilsynet, men kan gripe inn slik at eventuelle avvik kan rettes opp og dyrene slipper unødige belastninger.

Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog

Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog skal gi råd om dyrenes velferd og behandling. Personen har i tillegg et særskilt ansvar for å avgjøre spørsmål om gjenbruk av dyr (§ 17) og omplassering av dyr (§ 18).

Mattilsynet vil som utgangspunkt kreve at navngitt veterinær/fiskehelsebiolog er til stede i virksomhetens lokaler.

Regelverk
  1. Forskrift om bruk av dyr i forsøk
  2. Dyrevelferdsloven
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 5. Godkjenning av oppdrettere, formidlere, brukere og lokaler
Oppdrettere, formidlere og brukere, og lokalene de bruker, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenning kan bare gis hvis kravene i denne forskriften er oppfylt. Godkjenningen kan gis en begrenset varighet.
Lokalene og driften kan ikke endres vesentlig uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal i søknaden oppgi hvilke dyrearter som skal brukes og spesifisere hvem som
  1. a.
    har det nærmeste lederansvaret for å sikre etterlevelse av denne forskriften
  2. b.
    skal ha særskilt kontrollansvar etter § 25
  3. c.
    er navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog.
Hvis nye personer overtar oppgavene som nevnt i bokstavene a–c, skal dette meldes til Mattilsynet.
Hvis det foreligger avvik fra forskriften eller godkjenningen, kan godkjenningen inndras eller suspenderes. Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal sørge for at dyrevelferden ikke svekkes som følge av inndragningen eller suspensjonen.
§ 17. Gjenbruk av dyr
Et dyr som allerede har vært brukt i ett eller flere forsøk, kan ikke brukes i et nytt forsøk hvis det er mulig å bruke et annet dyr som ikke har vært brukt tidligere.
Dette gjelder ikke hvis
  1. a.
    den faktiske belastningsgraden i de foregående forsøkene var lett eller moderat
  2. b.
    dyrets helse og velferd er fullt gjenopprettet
  3. c.
    det nye forsøket er foreslått klassifisert som lett belastende, moderat belastende eller terminalt og
  4. d.
    bruken er i samsvar med råd fra veterinær eller fiskehelsebiolog basert på en vurdering av den totale belastningen i dyrets levetid.
I særlige tilfeller kan Mattilsynet tillate gjenbruk av dyr som har vært brukt én gang i et betydelig belastende forsøk. Tillatelse kan gis bare hvis vilkårene i første ledd bokstavene b, c og d er oppfylt, og dyret har vært undersøkt av veterinær eller fiskehelsebiolog.
§ 18. Omplassering og tilbakeføring av dyr
Dyr som har vært brukt eller har vært tiltenkt brukt i forsøk, kan omplasseres til et egnet dyrehold eller føres tilbake til et naturlig levemiljø hvis det
  1. a.
    er forsvarlig ut fra dyrets helsetilstand
  2. b.
    er gjennomført hensiktsmessige tiltak for å sikre dyrets velferd og
  3. c.
    ikke er fare for folkehelse, dyrehelse eller miljøet.
§ 25. Personell med særskilt kontrollansvar
Hver oppdretter, formidler og bruker skal peke ut én eller flere personer som skal
  1. a.
    kontrollere dyrevelferden og stell av dyr
  2. b.
    sikre at personer som arbeider med dyrene har tilgang til relevant informasjon om dyreartene
  3. c.
    sikre at personer som arbeider med dyrene oppfyller kravene til nødvendig kompetanse.
§ 27. Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog med særlig kunnskap innen forsøksdyrmedisin. Veterinæren eller fiskehelsebiologen skal gi råd om dyrenes velferd og behandling.
Fiskehelsebiologer kan bare ha denne funksjonen der det utelukkende holdes akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.
§ 28. Forsøksansvarlig
Den eller de ansvarlige for forsøket skal sørge for at
  1. a.
    årsaken til enhver unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som påføres dyr under et forsøk, blir fjernet så snart som mulig
  2. b.
    forsøkene utføres i samsvar med godkjenningen og enhver beslutning som Mattilsynet har fattet
  3. c.
    manglende samsvar med godkjenningen blir rettet opp med nødvendige tiltak
  4. d.
    avviket og tiltaket blir protokollført.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Dyrevelferdsloven
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

5. Krav til dyrevelferdsenhet

Alle forsøksdyrvirksomheter må ha en dyrevelferdsenhet.

Kravet gjelder også virksomheter som ikke disponerer forsøksdyrlokaler, men som likevel utfører forsøk med dyr (feltforsøk).

Dersom du har flere lokaliteter i samme forsøksdyrvirksomhet, og medlemmene av dyrevelferdsenheten besøker de ulike enhetene/lokalene ofte nok til at de har godt kjennskap til forholdene for forsøksdyrene, kan det være nok med én dyrevelferdsenhet. Hvis ikke, bør du etablere én dyrevelferdsenhet ved hver enhet

Dyrevelferdsenhetens sammensetning og oppgaver

Disse personene skal delta i dyrevelferdsenheten

Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de som har særskilt kontrollansvar.

Hos brukere av forsøksdyr skal i tillegg minst ett medlem med relevant vitenskapelig kompetanse delta. 

Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen.

Disse oppgavene har dyrevelferdsenheten

En dyrevelferdsenhet skal blant annet gi personer som jobber med forsøksdyr

  • råd om dyrevelferd knyttet til anskaffelse, oppstalling, stell og bruk
  • råd om etterlevelse av kravet om erstatning, reduksjon og forbedring
  • informasjon om den tekniske og vitenskapelige utviklingen innen erstatning, reduksjon og forbedring

En dyrevelferdsenhet skal også

  • utarbeide og revidere interne driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene
  • følge utviklingen og resultatene av forsøk når det gjelder forsøkenes virkning på dyrene
  • identifisere og gi råd om faktorer som bidrar ytterligere til erstatning, reduksjon og forbedring
  • gi råd om planer for omplassering, herunder egnet sosialisering av de dyrene som skal omplasseres, og tilbakeføring av dyr etter § 18

Dyrevelferdsenhetens arbeid skal dokumenteres og lagres

Alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser som er truffet som følge av disse, skal journalføres og oppbevares i minst tre år.

Mattilsynet skal ha tilgang til disse journalene hvis vi ber om det.

Mattilsynet anbefaler å strekke seg lenger enn kravene

Disse personene bør delta i dyrevelferdsenheten

Mattilsynet anbefaler at dyrevelferdsenheten har flere medlemmer enn det som er forskriftens minimumskrav, slik at kompetansen i enheten er bredest mulig. I forsøksdyravdelinger anbefaler vi at minst én av forsøksdyrteknikerne/røkterne deltar, og at den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen deltar som fast medlem.

Enheten bør ha tilgang til oppdatert informasjon

Dyrevelferdsenheten bør til enhver tid ha tilgang til oppdatert informasjon om

  • aktuelt regelverk
  • råd og anbefalinger fra relevante fagmiljøer og myndigheter nasjonalt og internasjonalt
  • utstyr, utstyr under utvikling, aktuelle inngrepsteknikker, anestesi- og analgesimidler
  • tilgjengelige kurs for forskere og ansatte

EUs anbefalinger til dyrevelferdsenheter

EUs ekspertgruppe har kommet med anbefalinger til dyrevelferdsenheter: A working document on Animal Welfare Bodies and National Committees (europa.eu).

Små virksomheter kan få godkjent andre ordninger

Mattilsynet kan gi tillatelse til at små virksomheter som formidler, oppdretter eller bruker forsøksdyr kan løse dyrevelferdsenhetens oppgaver på andre måter. Hvordan dette skal gjøres, må du beskrive når du søker om godkjenning av virsomheten.

 

Regelverk
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
§ 26. Dyrevelferdsenhet
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en egen dyrevelferdsenhet.
Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de personene som har særskilt kontrollansvar etter § 25. Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen.
Dyrevelferdsenheten hos brukere skal ha minst ett medlem med relevant vitenskapelig kompetanse.
Dyrevelferdsenheten skal gi personer som arbeider med dyrene,
  1. a.
    råd om dyrevelferd knyttet til anskaffelse, oppstalling, stell og bruk
  2. b.
    råd om etterlevelse av kravet om erstatning, reduksjon og forbedring
  3. c.
    informasjon om den tekniske og vitenskapelige utviklingen innen erstatning, reduksjon og forbedring.
Dyrevelferdsenheten skal også
  1. a.
    utarbeide og revidere interne driftsrutiner for å overvåke, rapportere og følge opp velferden for dyrene
  2. b.
    følge utviklingen og resultatene av forsøk når det gjelder forsøkenes virkning på dyrene
  3. c.
    identifisere og gi råd om faktorer som bidrar ytterligere til erstatning, reduksjon og forbedring
  4. d.
    gi råd om planer for omplassering, herunder egnet sosialisering av de dyrene som skal omplasseres, og tilbakeføring av dyr etter § 18.
Mattilsynet kan tillate at små oppdrettere, formidlere og brukere utfører oppgavene i fjerde og femte ledd på andre måter.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser som er truffet som følge av disse, journalføres og oppbevares i minst tre år. Journalene skal på anmodning være tilgjengelige for Mattilsynet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no