Veiledning om hold av finkefugler

Et dyr er ikke en ”bruk og kast”-vare, men et levende og følende individ. Som dyreeier må du spørre deg selv: "Hva kan jeg gjøre for å tilfredsstille dyrets behov og gi det et godt liv?". Du må tenke nøye gjennom om et kjæledyr passer inn i hverdagen din. 

Skaff deg kunnskap om dyrets behov

Kjæledyr har behov for å bli aktivisert og leve i et miljø som er tilpasset dyrearten. Hvordan dyrearten lever i naturen, gir en pekepinn om hvilke behov kjæledyret ditt har. Trenger det å være sammen med andre dyr av samme art, ha mulighet for å gjemme seg på et trygt sted eller stadig utforske nye miljøer?

Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller frustrert på annen måte, kan utvikle atferdsforstyrrelser. Det er du som er ansvarlig for at dyret ditt har det godt.

Før du velger å anskaffe et kjæledyr, må du sette deg grundig inn i dyreartens behov. Du bør kjøpe eller låne en bok om dyrearten og skaffe informasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller interesseforeningen. Du kan også finne mye informasjon på internett.

Vern dyret mot sykdom, skade og smerte

Du må gjøre det du kan for å hindre at dyret ditt blir sykt, skadet eller sprer sykdom til andre dyr eller mennesker. Hvis dyret likevel blir sykt eller skadet, har du ansvaret for å begrense lidelsen. Du må blant annet vurdere om dyret bør tas med til veterinær. Mange sykdommer og skader kan behandles med legemidler og inngrep. Noen ganger er det likevel bedre å avlive et lidende dyr enn å utsette det for langvarig, smertefull behandling. Dette kan veterinæren hjelpe deg å vurdere.

Kjæledyr skal avlives av veterinær eller andre personer som vet hvordan dette skal gjøres.

Dyrevelferdsloven sier mer om hvordan dyr skal behandles. 

Andre ting å tenke på

16-årsgrense

Ikke alle dyr egner seg for barnefamilier. Barn må lære at dyr skal behandles forsiktig, og at dyr ikke er leketøy. Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får "egne" kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd.

Godt naboskap

Kjæledyr kan sjenere naboene. Du bør tenke over om dyret passer inn der du bor.

Forebygg uønsket formering

Kjæledyr bør ikke formere seg uten at dette er planlagt. Mange arter formerer seg raskt hvis du ikke passer på å skille kjønnsmodne hanndyr og hunndyr. Å drive oppdrett på dyr krever mye tid og kunnskap. Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter, som igjen fører til lidelser for dyra. Hvis du velger at dyrene dine skal få unger, er det ditt ansvar å sørge for at de får gode hjem.

Disse artene har vært holdt i fangenskap i mange generasjoner og er avlet frem i mange varianter. Dette gjelder også de australske praktfinkene. Kanarifugler har vært holdt som selskapsfugl siden 1400-tallet, og det finnes i dag en rekke forskjellige varianter. 

Finkefuglene trives vanligvis godt i fangenskap hvis de holdes sammen med andre finker i et godt levemiljø. Hva som er et godt levemiljø og hvem de foretrekker å bo sammen med, varierer mellom de ulike artene og også mellom individer.

Krav til ernæring er også svært forskjellig fra art til art. Noen 
krever innsektfôr for å trives, andre lever godt på vanlige frøblandinger, tilskudd av frukt og grønt og kraftforprodukter som fås kjøpt i dyrebutikker. 

Det anbefales at du finner ut mer om arten du er interessert i ved å lese bøker eller søke informasjon hos interesseklubber eller på internett. Dessuten er det fornuftig å velge en av de enkleste artene å holde, for eksempel sebrafinker, når du skal holde finkefugler for første gang. 

Hvilke arter som kan holdes sammen uten å sjenere hverandre, må du lese eller spørre deg fram til før du går til innkjøp av flere arter. Det kan også være individuelle forskjeller. slik at noen fugler ikke trives sammen. Hvis du holder flere fugler sammen, bør du alltid følge godt med på om enkeltindivider blir mobbet med hakking og napping av fjær. Slik mobbing skjer oftest når fuglene har for liten plass. 

Hunnfugler kan finne på å legge egg enten de har en partner eller ei. For å produsere unger må befruktede egg ruges fra 14 dager og oppover, avhengig av art. Foreldredyrene har spesielle krav til ernæring og miljø, også før egglegging, så du må ha god kunnskap om emnet hvis du planlegger hekking. For å unngå uønsket formering kan du fjerne egg som dukker opp. 

Fuglene selges nesten alltid som voksne. De blir derfor ikke tamme, og må få leve og utfolde seg mest mulig som fugler gjør i naturen. Finkefugler er godt egnet som selskapsfugler for aktive yrkesaktive personer siden de får tilfredsstilt sine sosiale behov i samvær med andre fugler, spesielt partneren. Eierens rolle er å sørge for daglig stell og ha gleden av å betrakte fuglene i et tilnærmet naturlig miljø. Hold av finkefugler kan være en spennende hobby for naturinteresserte ungdom og voksne.

Finkefugler er ikke egnet som kjæledyr for små barn. Selvsagt kan det være små barn i familier med slike fugler, men de kan ikke ha hovedansvar for fuglene eller få anledning til å håndtere dem. 

Det kan være vanskelig å få plass til et stort nok bur i bil og liknende. Fuglene risikerer også å bli utsatt for mye stress i forbindelse med transport, for eksempel i form av støy, trekk og temperatursvingninger. Før du anskaffer deg finkefu­gler, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til å passe fuglene i feriene.

Du bør informere den som skal passe fuglene om rutinene for foring og renhold. Du bør også informere om hvilken veterinær og eventuelt annen fuglekyndig person som skal kontaktes ved behov. Fuglene har behov for at noen ser til dem hver dag, slik at syke og skadede fugler kan oppdages raskt. I tillegg trenger de friskt vann til drikke og bading og ferskt f6r. Det er mulig å installere automatiske vanningsanlegg og foringsautomater, men det er likevel nødvendig at noen sjekker at slike automatiske innretninger fungerer 

Vær oppmerksom på at det finnes regelverk som må følges før du kan ta fugler inn til Norge eller andre land. Hvis du planlegger å ta med deg fuglen din på ferie til utlandet, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder i god tid før avreise.

Les mer på sidene om reise med kjæledyr 

Innførsel og hold av finker er også regulert under Miljødirektoratet sitt regelverk: Innføre dyr og andre organismer (miljodirektoratet.no). Noen arter finker er også regulert under konvensjonen om handel med truede arter {CITES) og krever CITES tillatelse ved innførsel og utførsel. Miljødirektoratet er ansvarlig CITES myndighet i Norge.

Mer om CITES (miljodirektoratet.no) 

Dette må du ta i betraktning før du skaffer deg finkefugler. Siden de fleste finkearter er typiske parfugler som ikke trives alene, må du anskaffe en ny partner dersom en fugl mister partneren sin. Derfor er det lurt å velge arter som er utbredte som selskapsfugler, slik at det er mulig å få tak i nye. 

Finkefugler selges som voksne eller ungdyr. Unge fugler har ikke enda fått voksen fjærdrakt. Ringmerkede fugler har vanligvis fødselsåret som en del av ringkoden.

Mange arter har ikke synlig kjønnsforskjell. Hannene kjennes på sangstrofene sine, ofte kombinert med rytmiske dansetrinn.

Finker bruker naturlig mye av tiden på å fly, og de trenger derfor stor plass å oppholde seg på. Det anbefales at du investerer i et størst mulig oppholdssted for fuglene. 

Voliére eller bur 

Voliérer, som er ekstra store bur med gode flygemuligheter, kan kjøpes i elementer eller bygges selv. Et voliére kan gjerne inneholde en utendørs avdeling til sommerbruk, som plantes til med trær og busker. Innendørs kan du også sette inn ikke-giftige tropiske planter til en del av finkeartene. Her kan du få mange gode tips i bøker og via fugleforeninger. Din dyrebutikk vil også kunne være behjelpelig med å bestille voliéreelementer eller netting hvis du velger å bygge selv.

Velger du å kjøpe et ferdigprodusert bur, bør dette være så stort som mulig for å sikre fuglene gode flygemuligheter. Ofte må dette spesialbestilles for å få en tilstrekkelig stor modell. Finkefugler trenger smale mellomrom i netting eller sprinkler for ikke å sette seg fast. 

Temperatur

Voliéren eller buret bør plasseres på et sted som er skjermet for støy og trekk. Anbefalt temperatur i innendørs oppholdsrom varierer mellom ulike fuglearter. Spesielt gouldsamadiner er varmekjære og holdes vanligvis innendørs hele året. Brå overganger i temperatur bør unngås. Nye fugler bør holdes isolert fra andre og ikke ha det for kaldt den første tiden.

Lys

Det er også viktig at finkene har gode lysforhold. Dersom fuglene ikke har god tilgang på dagslys er det lurt å anskaffe UV-lysrør eller lyspærer spesielt beregnet på fugler. 

Støynivå

De fleste finkefugler har et behagelig og svakt støynivå. Hannene byr på enkle sangstrofer. Mange kanariraser er de rene sangmestre med et ganske stort og melodisk reportoar. Lyden er sjelden til sjenanse, og fuglene kan derfor gjerne plasseres i stuer, i tilknytning til sitteplassen i hage eller terrasse og lignende. 

Innredning av voliéren eller buret

Fuglene trives best når de holdes i et miljø som likner deres naturlige leveområde. Du kan innrede med gresstuer, flak av mose og lignende for å lage et mer naturlig miljø.

Sittepinner

Flere typer sittepinner som er plassert slik at det er mulig å fly mellom dem bør finnes i voliéren eller buret. Det er en fordel at sittepinnene er av forskjellig tykkelse, det forebygger trykkskader på fuglenes føtter. Sittepinner av plast kan gjerne byttes ut med naturgreiner, for eksempel fra frukttrær. Det er viktig at du tilbyr fugler som bor i flokk nok plass og flere steder å sitte, spise, drikke og bade. Da har alle medlemmene i flokken mulighet til å gjøre det de liker uten å bli fortrengt av andre. 

Sand

Vanligvis brukes en spesiell sand som strø i bunnen av oppholdssteder for finkefugler. Denne sanden fås kjøpt i dyrebutikker. Sand er viktig for fordøyelsen og må derfor være tilgjengelig hele tiden. 

Badevann 

Finkefugler liker å bade, og de bør alltid ha tilgang til rent badevann. 
I voliérer kan du sette inn store vannskåler eller bruke fantasien og innrede små dammer og bekkeløp med egnede pumper. Har du mindre plass, kan et fuglebadekar henges opp i innredningen. Det bør ikke være dypere der fuglene bader enn at de kan stå på bunnen. 

Rengjøring 

Hvor ofte du bør gjøre rent hos fuglene, kommer an på hvor mange fugler du har, størrelsen på oppholdsrommet deres og hva du bruker som bunnmateriale. Som en hovedregel bør du bytte bunnmaterialet 
i voliérer og bur og vaske disse minst en gang i uka. I tillegg bør du fjerne avføring under de mest populære sittestedene ofte, helst hver dag. Forkopper med bløtt for og vannbeholdere må rengjøres daglig. 

I voliérer, eller hvis de skulle komme seg ut, er de lettest å fange med en myk håv. Hvis du er tålmodig og rolig, kan du venne de fleste fugler til å ta imot små matbiter gjennom sprinklene. Kanarifugler kan bli ganske tamme og kan venne seg til å spise fra hånden. 

De småspiser jevnt og trutt, og de må aldri mangle mat og vann. En god frøblanding tilpasset arten(e) bør utgjøre hovedfôret. I tillegg bør du gi fuglene tilskudd av kraftfôr, mineraler og vitaminer. Dette få du kjøpt i dyrebutikk. Kanarifugler er spesielt matglade fugler, så for disse må du begrense mengden av fettrikt spesialfor. 

En kalkblokk eller sepiaskall (blekksprutben) og knust eggeskall er gode kilder til kalk, som fuglene trenger. Mange arter har også behov for tilskudd av insekter, spesielt hvis de har egg eller unger. Det finnes en rekke gode produkter på markedet, spør din lokale dyrebutikk.

Fuglene bør få smakebiter av forskjellige ting du har på kjøkkenet, for eksempel brød, hardkokt egg, frukt og grønnsaker. Revet gulrot er ofte populært. Om sommeren er friske urter, løvetannblader, vanngress og små bunter av gresstrå med frø godt tilskuddsfor. Hvis du plukker grønnfor ute, pass på at det ikke er forurenset av sprøytemidler, veistøv eller lignende.

Avokado er giftig for fugler og kål kan gi mageproblemer. Svært salte eller søte ting som cola, potetgull, salt mat eller lignende er også skadelig kost for fugler. 

Bruk også tid hver dag på å observere fuglene dine, slik at du raskt oppdager hvis noe ikke er som det skal være. 

Forebyggende helsestell 

Finkefugler er nøye med bading og fjærstell. Mange arter er også svært sosiale og hjelper hverandre med fjærpyntingen, spesielt på hodet hvor det er vanskelig å komme til selv. Nye fjær vokser ut som pigger med et hylster ytterst. Fuglene fjerner dette hylsteret når de pusser fjærene. 

Nebb og klør

For de fleste artene er det sjelden et problem at nebb og klør blir for lange. Hvis fuglen har en skjevhet i nebb eller tær, kan dette gjøre at nebb eller klør ikke slites normalt. Noen arter har også klør som vokser fort fra naturens side. Fugler med lange klør kan oppleve ubehag og henge fast i ting, så lange klør må klippes. Ta et forsiktig, men fast grep om fuglen og bruk en negleklipper på ytterste del av kloen. Du bør sørge for god belysning, slik at du unngår å klippe blodårene inni klørne. Søk råd hos dyrebutikk eller veterinær hvis du føler deg usikker. 

Helse og sykdom 

En frisk fugl har klare øyne, tett, ren fjærdrakt, er i normal aktivitet og har god appetitt. Den bruker mye tid på fly og hoppe mellom sittepinner, er livlig og kvitrer. Den kan ha noen hvileperioder på dagen, men våkner straks den blir forstyrret. 

Fysiske skader på kroppen, hjernerystelser, brukne vinger og bein er ofte lett å oppdage. Bruddskader og store sår krever veterinærhjelp. En øm, forstuet fot vil vanligvis leges på noen få dager ved at fuglen selv ikke belaster den og holder den i ro. Mindre sår kan du rense selv med et mildt sårrensemiddel. 
De fleste sykdommer kommer snikende og fuglen vil fra naturens side forsøke å skjule at den er syk.

Hvis fuglen viser noen av sykdomstegnene under, bør du søke veterinærhjelp med en gang, istedenfor å vente og se: 

• Nedsatt appetitt. Fuglen sitter ved maten uten å spise.
• Fuglen sitter med oppblåst fjærdrakt, selv når den ikke sover.
• Kniping med øynene. Fuglen sitter med halvlukkende øyne.
• Fuglen sover mer enn vanlig, gjerne hvilende på begge ben.
• Endringer i vekt. Fuglen blir raskt tynnere slik at brystbeinet kjennes eller den endrer kroppsfasong på annen måte.
• Endringer i avføringen, løs mage
• Slim rundt nebbet eller slimete oppkast
• Tung pust, vipping med stjerten
• Kramper

Førstehjelp når en fugl er syk er ro og ekstra varme, helst 28-30 grader. Det kan være nyttig å anskaffe et oppvarmet "sykebur" der en fugl kan settes inn og isoleres fra voliérens øvrige fugler. Alternativt kan du sette fuglen på badet eller et annet avgrenset sted som er mulig å varme opp.

En syk fugl dør fort hvis den ikke får i seg nok væske og næring. Derfor må du forsøke å få den til å spise ved å vekke den litt og tilby sukkervann, hirsekolber eller annet favorittfôr. 

Slik gjør du

Varsle Mattilsynet om dyr som lider

Les mer om dyr, dyrevelferd og dyrehelse.