Regler for å flytte sau eller geit

1. Det er forbudt å flytte hunndyr av sau og geit mellom anlegg med småfe med forskjellig driftsansvarlig.
2. Det er forbudt å flytte småfe mellom småferegionene og ut av områder som har hatt skrapesjuke (Nordland og Rogaland inkludert kommunene Sveio og Etne i Vestland). 
3. I noen områder er det i tillegg egne soneforskrifter som setter ytterligere begrensninger på flytting av småfe. 
4. Dersom du flytter sau eller geit, må de alltid følges av en egenerklæring, og i visse situasjoner også veterinærattest.

Det er mulig å søke Mattilsynet om unntak fra forbudene.

Tips for å unngå smitte ved flytting av sau og geit

• Vær kritisk til hvem du kjøper dyr fra.
• Dersom du trenger nytt avlsmateriale, vil semin alltid være det tryggeste alternativet.
• Unngå felles transport og oppstalling med andre flokker (dersom det er mulig) når dyra dine skal på fellesbeite.

Småferegioner

Det er opprettet egne regioner for å unngå smittespredning ved flytting.

Region 1: Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal

Region 2: Vestland, unntatt kommunene Etne og Sveio

Region 3: Sveio kommune, Etne kommune, Rogaland og Agder

Region 4: Vestfold og Telemark, Akershus, Buskerud og Østfold (tidligere Viken), Innlandet og Oslo

Egne soneforskrifter i visse områder

Flere kommuner i Rogaland og Agder

Det er en egen forskrift om tiltak som skal begrense spredningen av blåtunge hos drøvtyggere.

Veiviser: Se hva som gjelder i sonene med blåtunge

Rogaland og kommunene Etne og Sveio

Det er en egen fotråteforskrift som regulerer flytting av sau innenfor og ut av områder som har hatt fotråte. 

Trøndelag

Det er en egen mædi-forskrift som regulerer flytting av sau i visse kommuner i Trøndelag (mædi-sone).

Mer informasjon

Veileder om flytting av småfe (PDF)

Dokumenter du kan trenge

Her er dokumenter du kan trenge hvis du skal søke om å flytte sau eller geit.

TSE (transmissible spongiforme encefalopatier) er en samlebetegnelse for noen sjeldne hjernesykdommer hos både mennesker og dyr, blant annet skrapesjuke. Skrapesjuke er en nasjonal liste 2-sykdom. 

Skrapesjuke har to varianter – en klassisk form som er smittsom, og en atypisk form som ikke er smittsom. Overvåkingen gjelder den smittsomme varianten.

Les mer om skrapesjuke

Dette er TSE-klassene

Det er hvor lenge sauer og geiter på ditt anlegg har vært overvåket for TSE som avgjør hvilken TSE-klasse de tilhører. De fleste småfe tilhører TSE-klasse 3.

TSE-klasse 1
Småfe på anlegget har ikke vært overvåket for TSE, eller de har vært overvåket i en kortere periode enn 2 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98, er påvist.

TSE-klasse 2
Småfe på anlegget har vært overvåket for TSE i mer enn 2 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98 er påvist.

TSE-klasse 3
Småfe på anlegget har vært overvåket for TSE i mer enn 3 år uten at TSE, med unntak av skrapesjuke Nor98 er påvist.

TSE-klasse 4*
Småfe på anlegget oppfyller vilkårene som stilles for å ha status kontrollerbar risiko for å ha klassisk skrapesjuke i TSE-forskriften § 2, jf. forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A. Når dine småfe oppfyller vilkårene, kan du søke Mattilsynet om at småfe på anlegget ditt kommer i denne klassen.

TSE-klasse 5*
Småfe på anlegget oppfyller vilkårene som stilles for å ha status neglisjerbar risiko for å ha klassisk skrapesjuke i TSE-forskriften § 2, jf. forordning (EF) nr. 999/2001 vedlegg VIII, kapittel A, avsnitt A. Når dine småfe oppfyller vilkårene, kan du søke Mattilsynet om at småfe på anlegget ditt kommer i denne klassen.

* TSE klasse 4 og 5 er kun aktuelt for de som ønsker å eksportere småfe til EU

Meld fra hvis du ser tegn på TSE-sykdom

Du som holder småfe har plikt til å melde fra til Mattilsynet umiddelbart dersom du har mistanke om eller vet om skrapesjuke hos dine småfe. Grunner til å mistenke skrapesjuke kan være at småfeet viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser. 

Du må også melde fra til veterinær så snart som mulig dersom du legger merke til noe av dette hos dine småfe:

• Unormal dødelighet
• Andre tegn på alvorlig sykdom 
• Vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak 

Du har også plikt til å melde fra om andre tilfeller der småfe eldre enn 18 måneder har dødd eller blitt avlivet. Denne meldeplikten gjelder ikke for småfe som har blitt slaktet for humant konsum. Du skal gi meldingen så snart som mulig, enten til Mattilsynet eller til veterinæren som tar prøver etter avtale med Mattilsynet. 

Se hvordan du melder fra

Lavere TSE-klasse dersom du ikke oppfyller meldeplikten

Mattilsynet sjekker at du overholder meldeplikten din, for eksempel hvis du ønsker å selge dyr.

Det er hvor lenge småfe på ditt anlegg har vært overvåket for TSE som avgjør hvilken TSE-klasse du tilhører. Klassifiseringen i riktig TSE-klasse avhenger av at du overholder meldeplikten din.

TSE-klassen på småfe på anlegget ditt kan bli satt ned dersom du henter dyr fra et anlegg der småfe har lavere TSE-klasse enn småfe på ditt anlegg.

Du må vente til du har fått negativt prøveresultat på testene før du kan flytte dyrene. Dette gjelder selv om du har fått tillatelsen til å flytte dem før du får prøvesvaret.

Testing ved flytting av sau 

Dersom du har fått tillatelse til å flytte hunndyr av sau til et annet anlegg, eller dersom du skal flytte vær fra et annet anlegg i et annet fylke til ditt anlegg, må sauene i avsenderanlegget testes for lentivirus. Ved flytting av vær til et annet anlegg innen samme fylke trenger ikke sauene i avsenderanlegget å testes. Med ordet «fylke» menes de til enhver tid gjeldende fylkesgrenser.

Det skal ikke være tatt inn hunndyr av småfe de siste 10 månedene før prøvene tas. Dette gjelder ikke dersom avsenderanlegget kun har mottatt dyr fra anlegg hvor dyrene er testet for lentivirus i henhold til reglene. 

Prøveresultatene er gyldige i 36 måneder. Prøveresultatene vil ikke lenger være gyldige dersom avsenderanlegget flytter sau eller geit inn i dyreholdet uten å følge reglene for flytting. 

Testing ved flytting av geit 

Dersom du skal flytte geiter (både hanndyr og hunndyr) må geitene i avsenderanlegget testes for lentivirus. I noen fylker må geitene også testes for paratuberkulose før de kan flyttes. 

Testing for lentivirus 

Det skal ikke være tatt inn hunndyr av småfe i avsenderanlegget de siste 10 månedene før prøvene tas. Dette gjelder ikke dersom avsenderanlegget kun har mottatt dyr fra anlegg hvor dyrene er testet for lentivirus i henhold til reglene.

Dersom det tas individuelle blodprøver i avsenderanlegget, er prøveresultatene gyldige i 36 måneder (prøveresultatene vil ikke lenger være gyldige dersom sau eller geit flyttes inn i avsenderanlegget uten at reglene for flytting blir fulgt).   

Prøver av tankmelk og samleprøver av individuelle melkeprøver er gyldige i 12 måneder. 

Testing for paratuberkulose ved flytting av geit fra Møre- og Romsdal, Vestland, Rogaland, Telemark og Buskerud 

Det skal tas blodprøver fra alle geiter over 1,5 år i avsenderanlegget 

Prøveresultatene er gyldige i 36 måneder. (Prøveresultatene vil ikke lenger være gyldige dersom sau eller geit flyttes inn i avsenderanlegget uten at reglene for flytting blir fulgt.) 

Tankmelk kan brukes i stedet for individuelle blodprøver. 

Avføringsprøver for PCR-undersøkelse av alle dyr over 1 år kan erstatte blodprøver og tankmelkprøver.

Det skal ikke være tatt inn småfe i avsenderanlegget de siste tre årene før prøvene tas. Dette gjelder ikke dersom avsenderanlegget kun har mottatt dyr fra anlegg hvor dyrene er testet for paratuberkulose i henhold til reglene. 

Hvis avsenderanlegget har både sau og geit 

Hvis det er både sau og geit i avsenderanlegget, må begge arter testes for lentivirus hvis det er krav til slik dokumentasjon ved flytting. Hvis avsenderanlegget ligger i et område som krever testing for paratuberkulose, skal geitene i anlegget testes for dette også i forkant av flyttingen. Ta kontakt med ditt lokale mattilsynskontor for veiledning til slik prøvetaking. 

Testing i livdyrsamarbeid 

Før du kan delta i livdyrsamarbeid, må sauene eller geitene dine testes for lentivirus med negativt resultat. For livdyrsamarbeid med geit i Møre- og Romsdal, Vestland, Rogaland, Telemark og Buskerud må geitene testes for paratuberkulose i henhold til reglene. 

Testing trenger ikke gjentas ved fornyelse av livdyrsamarbeidsavtalen dersom det er de samme anleggene som deltar i livdyrsamarbeidet. 

Slik skal prøvene tas 

Det må tas individuelle blodprøver av sauer. På geit kan tankmelk- eller samleprøve av individuelle melkeprøver brukes, men kun hvis anlegget består av minst 10 dyr over 12 måneders alder og minst 80 % av de voksne dyrene er være representert i prøveuttaket. 

Blodprøver av sau og geit for undersøkelse av antistoffer mot lentivirus skal være tatt ut i samsvar med følgende tabell: 

Husk at dyrene som prøvetas skal være blant de eldste dyrene, men samtidig være et representativt utvalg av dyr i anlegget. Eventuelle værer/bukker og innkjøpte dyr må inkluderes i prøveuttaket. Prøver av dyr som ikke er født på anlegget skal likevel ikke utgjøre mer enn halvparten av dyrene som prøvetas. 

Det gjelder egne regler i områder med fotråte eller mædi. For slike områder vil det være unntak fra denne tabellen.Det samme gjelder for områder som tidligere har hatt klassisk skrapesjuke (Nordland og Rogaland, inkludert kommunene Sveio og Etne i Vestland).

Alternativt til transportdokument kan du bruke kjøreseddel fra slakteriet. I så fall må kjøreseddelen inneholde alle opplysningene som skal være med i transportdokumentet.

Transportdokumentet skal inneholde følgende opplysninger:

• produsentnummer til avsender- og mottakeranlegg
• dyrets individnummer (Dersom dyrene ikke er individmerket, skal du angi produsentnummer på anlegget dyret/dyrene er født.)
• antall dyr som flyttes
• type elektronisk merke og hvor det er plassert
• transportmiddelets registreringsnummer
• dato for flytting av dyrene

Navn og adresse på avsender- og mottakeranlegg kan gjerne fylles inn, men dette er ikke et krav.

Transportdokumentet skal oppbevares hos mottakeranlegget i 10 år etter at transporten har funnet sted.

I tillegg til at dyrene skal følges av et transportdokument, må de driftsansvarlige for både mottakeranlegget og avsenderanlegget rapportere flytting av dyr i Mattilsynets skjematjeneste. Foreløpig er det bare den driftsansvarlige for mottakeranlegget som kan gjøre dette. Mattilsynet arbeider med en løsning for at den driftsansvarlige på avsenderanlegget også skal kunne rapportere.

De driftsansvarlige på både avsender- og mottakeranlegget må begge dokumentere flyttingen i dyreholdjournalen. Dette gjelder både permanente og midlertidige flyttinger. Alternativt kan en kopi av transportdokumentet legges ved dyreholdjournalen.

Flytting av småfe skal også rapporteres av driftsansvarlig i mottakeranlegget.

Flytting av sau eller geit må registreres i Husdyrregisteret via Mattilsynets skjematjeneste. Eventuelle registreringer i Sauekontrollen (animalia.no) vil ikke bli registrert i Husdyrregisteret.

Disse opplysningene skal registreres i Husdyrregisteret ved flytting av sau eller geit:

• mottakeranleggets registreringsnummer (produsentnummer). Dette er normalt den som er pålogget.
• avsenderanleggets dyreholds registreringsnummer (produsentnummer)
• antall dyr som flyttes
• dato for flyttingen

Driftsansvarlige på både avsender- og mottakeranlegget skal registrere flyttingen.

Foreløpig er det bare den driftsansvarlige for mottakeranlegget som kan gjøre dette. Løsningen for at den driftsansvarlige på avsenderanlegget skal rapportere er under arbeid.

Det er en forutsetning for flyttemeldingen at den aktuelle flyttingen er "lovlig".

Det hvite øremerket kommer i tillegg til de to øremerkene dyrene fikk ved fødselen. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette erstattes med nytt hvitt øremerke.

Hvite øremerker skal være preget med en kode som er sammensatt av

• landskoden NO eller 578
• dyreholds-ID til ny driftsansvarlig (7 siffer)
• et individnummer (5 siffer)

Dyreholdjournal for småfe (mal)

Disse opplysningene skal være med i dyreholdjournalen

Antall dyr

Dyreholdjournalen for småfe skal opplyse om antall småfe som holdes på anlegget. 

Opplysninger for hvert enkelt dyr

Journalen skal innholde følgende opplysninger for hver individuelt identifiserte dyr: 

• dyrets individuelle identifikasjonskode, som fremgår av opprinnelsesmerkene dyrene fikk ved fødselen
• dyrets fødselsår (for dyr som er født i Norge går fødselsåret fram av dyrets individuelle identifikasjonskode) 
• datoen da dyret døde, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget
• typen elektronisk merke eller tatovering og plasseringen av dette, hvis brukt på dyret
• dyrets opprinnelige identifikasjonskode hvis denne er blitt endret, samt årsaken til endringen.
• foreldredyrenes individuelle identifikasjonskoder, dersom dyret er født i anlegget 

(NB! Det er ikke krav om å journalføre nummeret/koden på et eventuelt hvitt øremerke dyret har fått i tillegg til opprinnelsesmerkene.)

Opplysninger om grupper av kje og lam

For hver gruppe av kje eller lam som er identifisert med opprinnelsesmerker som kun viser det unike registreringsnummeret til anlegget der de er født, og som har merker som viser det samme nummeret, skal disse opplysningene føres i journalen:

• det unike registreringsnummeret til anlegget der dyrene er født
• antall dyr i gruppen
• dyrenes fødselsår
• datoen da dyrene døde, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget. 

Opplysninger om dyr som flyttes fra anlegget

Disse opplysningene skal føres i journalen:

• dato for flyttingen
• antall dyr som flyttes
• transportørens navn og registreringsnummer på transportmiddel
• navn og adresse til driftsansvarlig på mottakeranlegg, inklusiv produsentnummer / dyreholds-ID  
• alternativt kan dyreholdjournalen inneholde en kopi av kjøreseddel fra slakteri, dersom kjøreseddelen inneholder opplysninger som er listet opp over

Opplysninger om dyr som flyttes til anlegget

Disse opplysningene skal føres i journalen:

• dato for flyttingen
• antall dyr som flyttes
• navn og adresse til driftsansvarlig på  på avsenderanlegget, inklusiv produsentnummer / dyreholds-ID 

Andre opplysninger

Dette skal også føres i journalen:

• opplysninger om alle værer og bukker som brukes i avl
• opplysninger om dødeligheten i anlegget
• opplysninger om smitteverntiltak (biosikkerhetstiltak) i anlegget
• opplysninger om anleggets produksjonstype (for eksempel melkeproduksjon, kjøttproduksjon og så videre)
• opplysninger om anleggets størrelse
• Opplysninger om helse for alle småfe på anlegget: overvåking, behandlinger, testresultater og andre relevante opplysninger for dyrene, produksjonstypen, og anleggets type og størrelse.

Du må oppdatere journalen og oppbevare den i 10 år

Dyreholdjournalen skal sikre sporbarhet, for eksempel i forbindelse med bekjempelse av smittsom sykdom. Det er derfor viktig at dyreholdjournalen er ajourført til enhver tid. 

Dyreholdjournalen skal oppbevares av den driftsansvarlige i minimum 10 år. Den skal kunne vises til det lokale Mattilsynet hvis vi spør om det. Plikten til å oppbevare dyreholdjournal gjelder selv om dyreholdet opphører.

Du kan velge selv hvilken form denne journalen skal ha. Den kan være enten på papir eller elektronisk. Det som er viktig, er at alle opplysningene det er krav om skal være med. Journalen må uansett være lett tilgjengelig for veterinæren, og for Mattilsynet når vi kommer på tilsyn.

Et livdyrsamarbeid er en avtale mellom driftsansvarlige fra inntil fire anlegg hvor småfe blir holdt, som innebærer at sau og geit kan flyttes mellom anlegg eller holdes på fellesseter hvor småfe blir melket.

Partene i et livdyrsamarbeid trenger ikke særskilt tillatelse fra Mattilsynet for å kunne flytte hunndyr mellom anleggene sine.

Sau og geit som blir flyttet mellom anleggene i livdyrsamarbeidet, trenger heller ikke å bli fulgt av egenerklæring eller veterinærattest.

Disse unntakene gjelder likevel bare dersom følgende krav er oppfylt:

• Livdyrsamarbeidet kan ikke bestå av småfe fra gjentatte enn fire anlegg. 
• Småfe som blir holdt i anleggene som deltar i livdyrsamarbeidet, kan ikke inngå i flere enn ett livdyrsamarbeid.
• Anleggene i livdyrsamarbeidet kan ikke ha deltatt i andre livdyrsamarbeid med småfe siste 12 måneder.
• Selv om samarbeidet består av færre enn fire anlegg, må man vente 12 måneder fra en startet det opprinnelige livdyrsamarbeidet før man kan ta inn nye anlegg som medlemmer.
  • De nye medlemmene kan ikke ha deltatt i andre livdyrsamarbeid siste 12 måneder.
  • Når man tar inn nye medlemmer i et livdyrsamarbeid på denne måten, blir dette regnet som at en inngår et nytt livdyrsamarbeid.
  • Man må sende inn ny melding om nytt livdyrsamarbeid, og alle medlemmer i livdyrsamarbeidet må oppfylle regelverkskravene for å kunne delta i livdyrsamarbeid, se § 21 i landdyrforflytningsforskriften. 
• Det kan ikke tas inn hunndyr av småfe fra anlegg utenfor livdyrsamarbeidet så lenge livdyrsamarbeidet pågår.
• Sau og geit som blir holdt i anleggene som inngår i livdyrsamarbeidet, må være testet for lentivirus med negativt resultat i samsvar med vedlegg V i landdyrforflytningsforskriften for småfe før livdyrsamarbeidet blir inngått. Denne testingen trenger ikke å gjentas ved fornyelse av livdyrsamarbeidsavtalen dersom det er de samme anleggene som deltar i livdyrsamarbeidet.
• Dere må ha en skriftlig samarbeidsavtale.
• Livdyrsamarbeidet kan ikke krysse fylkesgrenser. Det er unntak for grensen mellom Oslo fylke og Akershus fylke og mellom Rogaland fylke og kommunene Sveio og Etne i Vestland fylke.
• Hvis livdyrsamarbeidet inngås i områder med fotråte (Rogaland fylke og kummunene Sveio og Etne i Vestland fylke), må sau som flyttes mellom anlegg i livdyrsamarbeidet fotbades før flytting. Det er i samme område forbudt med rutinemessig fotbad i anleggene som inngår i livdyrsamarbeidet.
• Reglene for sporbarhet (registrering av anlegg, merking av dyrene, oppdatert dyreholdjournal og transportdokument) må følges ved flytting av sau og geit mellom anleggene i livdyrsamarbeidet. Flytting av dyr skal også registreres.

Følgende må være registrert hos Mattilsynet før dyrene kan flyttes:

• samarbeidsavtalen
• identiteten til alle driftsansvarlige i livdyrsamarbeidet
• en egenerklæring for hvert anlegg som deltar i livdyrsamarbeidet, og som bekrefter at
  • avsenderanlegg minimum er i TSE-klasse 3
  • det ikke er mistanke om klassisk skrapesyke, paratuberkulose, mædi, CAE, byllesyke eller fotråte i avsenderanlegget
  • det ikke er mistanke om Psoroptes ovis i avsenderanlegget (gjelder geit)

Flytting av sau og geit ut av livdyrsamarbeid til andre anlegg

Hanndyr av småfe kan bare flyttes ut av livdyrsamarbeidet hvis alle anleggene i livdyrsamarbeidet oppfyller dokumentasjonskravene i § 18 (geit) og § 19 (sau) i landdyrforflytningsforskriften. 

Ved flytting av hunndyr ut av livdyrsamarbeid, må mottakeranlegget først ha tillatelse til å få dyrene. Dersom mottakeranlegg får tillatelse til å flytte hunndyr, kan dyrene bare flyttes ut av livdyrsamarbeidet hvis alle anleggene i livdyrsamarbeidet oppfyller dokumentasjonskravene i § 18 (geit) og § 19 (sau) i landdyrforflytningsforskriften. 

Flytting av dyr til og fra anlegg må registreres også når du er med i et livdyrsamarbeid.

Slik gjør du

Samarbeidsavtale

Det er ingen krav om at avtalen om livdyrsamarbeid skal være utformet på en bestemt måte. Det som er viktig, er at alle opplysningene det er krav om, skal være med. Her kan du laste ned et forslag til avtale: Samarbeidsavtale for livdyrsamarbeid småfehold

Registrering

Dere kan registrere livdyrsamarbeidet på Mattilsynets skjematjeneste. Velg skjemaet "Endre informasjon om dyrehold". I dette skjemaet velger du produksjonsformen "livdyrsamarbeid". I merknadsfeltet legger du inn navn på de du er i livdyrsamarbeid med.

Registreringen er gyldig for to år. Etter dette må dere fornye den. Egenerklæringene for hvert anlegg i livdyrsamarbeidet må fornyes hvert år innen 1. januar. 

Informasjon til deg som er utleier

Dersom du driver utleie av sau og geit til landskapspleie, er det viktig at du følger reglene for flytting av sau og geit, slik at du unngår å spre smitte.

Det er en fordel at du som er utleier beholder ansvaret for dyrene i utleieperioden.  Da unngår du å måtte oppfylle regler for flytting av hunndyr når dyrene skal flytte tilbake til deg etter at utleieperioden er over.

Driftsansvarlig er ansvarlig for å oppfylle alle krav i regelverket som for eksempel krav om dyreholdjournal, merking, melding om smittsom dyresykdom og gjennomføring av tiltak ved sykdomsutbrudd. Vi anbefaler at du forsikrer deg om at leietaker kun leier småfe fra en driftsansvarlig om gangen, se under «informasjon til deg som leietaker». Driftsansvarlig har også ansvar for at regler for dyrevelferd følges.