Eksport til land utenfor EU/EØS

Her finner du en liste med forklaring av mange ofte brukte begreper innen eksport.

Helsesertifikater er offentlige dokumenter som utstedes på sikret papir med sikkerhetsmekanismer som gjør dem vanskelige å forfalske. De kreves av importlandet ved grensekontroll, og er i de fleste tilfeller helt nødvendig for å eksportere varer til land utenfor EU/EØS.

Sertifikatene fungerer som garanti til importlandet for at varene er produsert av en virksomhet som er godkjent av Mattilsynet og for at importlandets krav til mattrygghet og dyrehelse er ivaretatt.

Mattilsynet forhandler med importlandene for å bli enige om hvilke sertifikater som skal benyttes og om innholdet i dem. Sertifikatene sikrer stabil markedsadgang for norske varer.

Land utenfor EU/EØS kan ha regelverk og krav som avviker fra Norges og EUs krav. Mattilsynet jobber for at kravene i sertifikatene likevel skal være basert på regelverk i Norge og EU/EØS. På denne måten vil produsenter og eksportører godkjent av Mattilsynet og som følger vårt regelverk, automatisk oppfylle kravene i sertifikatet.

Importland stiller stadig oftere krav utover vårt regelverk, disse kaller vi «særkrav». Produsenter og eksportører til land med slike må innføre nødvendige tiltak for å sikre at særkravene blir ivaretatt.

Mattilsynet har fremforhandlet egne helsesertifikater med noen land og for visse produkter. Vanligvis er de viktigste, men ikke nødvendigvis alle kravene fra importlandet konkretisert i helsesertifikatet.

Når Mattilsynet er kjent med særkrav og de kommer frem i sertifikater eller avtaleverk, informerer vi om dem på nettsidene våre for at handelen er så forutsigbar som mulig for produsent og eksportør.

Likevel er det eksportørs ansvar å ta rede på om importland har særkrav til produktet. Dette er særlig viktig dersom land har krav som ikke kommer frem i sertifikat eller avtaleverk. Det er også eksportørs ansvar å sørge for det kun eksporteres varer fra produsenter som har innført nødvendige tiltak for å sikre at eventuelle særkrav er ivaretatt.

Varepartier blir av og til avvist på grunn av særkrav som ikke er avtalefestet. Eksempler på slike er:

• fiskeprodukter med legemiddelrester som ligger under Norges grenseverdier, men over importlandets
• landbruksprodukter med et nivå av radioaktivt caesium som anses som trygt i Norge, men der importlandet har nulltoleranse for radioaktivt caesium

Du kan altså risikere at eksportpartier avvises selv om alle sertifikatkrav er oppfylt. I slike tilfeller er det som regel lite Mattilsynet kan gjøre for å hjelpe.

Noen land krever ikke sertifikater ved import av varer fra Norge. For eksempel krever ikke Japan helsesertifikater ved import av fisk og fiskeprodukter. Dette er arbeidsbesparende for eksportør og Mattilsynet.

Merk at det likevel kan være en fordel å ha helsesertifikat for eksportpartiet, i tilfelle det avvises av mottakerlandets myndighet og må gjeninnføres til Norge.

Dersom det ikke er utstedt helsesertifikat for et eksportparti som skal gjeninnføres, må andre handelsdokumenter være detaljerte nok til å kunne dokumentere identiteten til og innholdet av forsendelsen slik at grenseveterinæren kan tillate gjeninnførsel.

Se også Gjeninnførsel/retur av norske, animalske varer som har vært utenfor EØS-området

Gjennom EØS-avtalen er Norge harmonisert med EU på matområdet. Det er dermed dokumentfri handel mellom Norge og EU. Mattilsynet utsteder derfor ikke sertifikater på varer som skal selges i EU.

Utførsel og innførsel av varer innenfor EU/EØS-området kaller vi for samhandel. Begrepet utførsel benyttes i forbindelse med samhandel og ikke i forbindelse med eksport.

Dette må du vite om hvordan du søker om Free Sale Certificate