Dette betyr prøvesvarene i blåskjellvarselet

Dette leter vi etter i prøvene i blåskjellvarselet

Algegiftene vi hovedsakelig leter etter er Diarrhetic Shellfish Poisoning toksin (DSP-gift) og Paralytic Shellfish Poisoning toksin (PSP-gift), som henholdsvis er en diarégift og en nervegift.

Algene som produserer DSP-gift er av slekten Dinophysis spp. og PSP-gift produseres av alger fra slekten Alexandrium spp.

Det søkes også etter alger som produserer Amnesic Shellfish Poisoning toksin (ASP-gift), som skader hjernecellene og kan gi varig hukommelsestap, samt alger som kan være giftige for fisk.

Det er kun kjemiske metoder som brukes for å undersøke innholdet av algegifter i skjell. 

Les mer hvilke alger som produserer hvilke algegifter

Skjell lever av å filtrere sjøvann for alger og enkelte av disse algene gir giftige blåskjell. Man kan hverken se, smake eller lukte at skjellene er giftige, og giften forsvinner hverken ved koking eller frysing.

Mer informasjon

Informasjon om algetoksiner i skjell (vetinst.no)

Informasjon om skjellforgiftning (fhi.no)

Blåskjellvarselet gjelder i én uke av gangen

Er det trygt å plukke og spise blåskjell for eksempel på en torsdag når Mattilsynet har tatt kontrollen på en mandag og offentliggjør resultatene på en fredag?

Blåskjellvarselet gjelder i én uke fra Mattilsynet publiserer det på fredager.

Algekonsentrasjonene i sjøen kan både variere i løpet av et døgn og fra dag til dag. Derfor vurderes helheten av de data Mattilsynet sitter på før endelig kostholdsråd blir gitt.

Generelt oppfordrer Mattilsynet publikum til å plukke skjell nærmest mulig uttaksstedene, og å være meget forsiktig hvis rådene veksler fra sted til sted langs samme kyststripe.

Les mer om tips og råd når du skal plukke blåskjell og andre skjell

Blåskjellrådene kan variere

Hva gjør jeg om jeg vil plukke blåskjell i Lillesand og blåskjellvarselet for Aust–Agder sier «ikke spis», mens rådet i Vest-Agder er «begrens store mengder»?

Ved plassering av stasjonene er det lagt vekt på at de skal være representativ for et størst mulig geografisk område. Vannmassene i de ulike fjordarmer og bukter kan imidlertid inneholde ulik mengde algegifter. I tillegg er det langt i mellom uttaksstedene. Å plukke skjell så nært uttaksstedet som mulig er spesielt viktig hvis rådene varierer fra sted til sted langs samme kyststripe.

Mange forhold vurderes før det gis råd

I løpet av de over 20 årene Mattilsynet har målt nivået av alger og algegifter, er det hittil ikke meldt om matforgiftning på grunn av at noen har spist skjell uten at det har gått ut advarsler mot å spise selvplukkede skjell fra gjeldende områder på forhånd.

For endelig fastsettelse av kostholdsråd vurderes ulike forhold:

• om algekonsentrasjonen av giftige alger er oppadgående eller nedadgående.
• status for algekonsentrasjoner og giftanalyser av skjell ved andre uttakssteder langs samme kyststripe kommer i betraktning.
• hvilken årstid vi er inne i. Ulike alger kan være mer framtreden til ulike årstider.
• for PSP (Paralytic Shellfish Poisoning toksin-nervegift) er vi strengere enn for kommersiell omsetning, da kostholdsrådet gjelder for et område, og ikke et konkret uttakssted, men det oppfordres til å plukke nærmest mulig uttaksstedet.
• analyseresultater av skjell og vannprøver fra kommersielle skjellanlegg langs kysten blir også brukt som et hjelpemiddel for å fange opp variasjoner i biomassen.

Skjell som omsettes kommersielt skal være trygge

Blåskjellvarselet er et tilbud til de som ønsker å plukke skjell til eget bruk. Norske dyrkede blåskjell og andre typer skjell som kjøpes i butikk og omsettes kommersielt er kontrollert av Mattilsynet. Skjell som frambys gjennom ordinære salgskanaler skal derfor være trygge å spise.

Blåskjell sjekkes ikke året rundt

Blåskjellvarslingen er avsluttet for 2023. Varslingen i 2024 starter i midten av mars.

I utgangspunktet må folk selv ta ansvaret for at mat de fangster eller høster ikke utgjør noen helsefare. Blåskjellvarslingen er derfor en ekstra service til publikum.

Sommerhalvåret er høysesongen for plukking av skjell. Mattilsynet må prioritere resursene strengt mellom mange viktige oppgaver, og må derfor nedprioritere blåskjellanalyser når etterspørselen er lav.

Blåskjellvarselet gjelder uavhengig av dybde

I utgangspunktet gjelder blåskjellvarselet for området analysen er gjort – uavhengig av dybde.

Mengden algegifter kan riktignok variere med dybden, men lite forskning er gjort på dette, så derfor er anbefalingen å vente med å samle skjell for å spise dem til blåskjellvarselet sier «kan spises».

Egne prøver til blåskjellvarselet

Mattilsynet mottar stadig henvendelser fra publikum som ønsker å få sjekket skjellene der hvor de har tilgang til blåskjell. Dette kan utføres, men er meget kostbart og må betales av den som leverer inn prøven.

En analyse for å undersøke om skjellene inneholder gift eller ikke koster rundt kr. 10–12 000. I tillegg bør det tas vannprøver for se om det er potensielt giftige alger i vannmassene, som kan gjøre skjellene giftig i nærmeste framtid. En algeanalyse koster ca. kr. 2 300–2 500.

I tillegg bør en slik kontroll av skjell og sjøvann gjøres ukentlig for å være sikker på at blåskjellene fremdeles er giftfrie hvis man skal plukke skjell over flere uker.