Meld ifra om syk, skadet eller død villfisk i vassdrag
Kommer du over syk, skadet eller død villfisk, er det viktig at du raskt melder ifra til Veterinærinstituttet. Slik kan Veterinærinstituttet få undersøkt fisken og Mattilsynet eventuelt sette i verk tiltak.
Ved å melde ifra kan man avgrense, bekjempe eller på annen måte håndtere mistenkelig sykdom og dødelighet, eller dødelighet ut over det som normalt forventes på villfisk i vassdrag.
Klikk her for å melde ifra (vetinst.no)
Da kommer du til Veterinærinstituttets meldingssystem der du enkelt kan registrere tilfellet. Veterinærinstituttet vurderer om funnene trenger videre oppfølging med eventuell prøvetaking og påfølgende analyser.
Ved å bruke meldingssystemet oppfyller du også meldeplikten til Mattilsynet.
Vi må hindre spredning av kjente smittsomme sykdommer
Det er flere kjente smittsomme fiskesykdommer som det er viktig at vi ikke får inn i norske vassdrag. De kan påføre villaksen lidelser og død, fiskestopp og store bekjempelseskostnader.
Eksempler på kjente, alvorlige sykdommer:
- Gyrodactylus salaris (gyro) som er et bittelite dyr som setter seg fast på huden til laksyngel. Parasitten kan føre til at hele bestander av villaks i smittede elver går tapt.
- Furunkulose er en smittsom bakterieinfeksjon som kan føra til store tap på laksefisk både i ferskvann og i sjøvann.
- Bakteriell nyresjuke (BKD) er en alvorlig, kronisk infeksjon med bakterien Renibacterium salmoninarum.
- Infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) er en alvorlig virussykdom hos laksefisk. Sykdommen er ikke påvist i Norge.
Vi må oppdage og håndtere nye, ukjente sykdommer
Villaksen kan også få ukjente og kanskje smittsomme sykdommer som det er viktig å få kunnskap om og håndtere.
Et eksempel på det er klassisk vibriose som Veterinærinstituttet har påvist på død villaks funnet i Lysakerelva i Oslo i 2022 (vetinst.no). Dette er et svært uvanlig funn.
Et annet eksempel på det er «Red skin disease (vetinst.no)» som er betegnelsen på sykdomsbildet som ble observert i forbindelse med dødelighet hos villaks i bl.a. Enningdalselva sommeren 2019 og 2020. Lignende funn er også gjort i andre land.
Selv om mange fisk er undersøkt, har man så langt ikke funnet årsaken til sykdommen
Slik hindrer du spredning av fiskesykdommer i vassdrag
Alle som ferdes ved elver og ferskvann må følge noen tiltak for å hinde sykdomsspredning.
Parasitter og bakterier kan overleve flere dager i fuktige omgivelser og spres med fisk, garn, fiskeutstyr, kanoer og vann fra smittede vassdrag og anlegg.
Derfor må alle som ferdes ved elver og ferskvann bidra for å forhindre smitte.
Tiltak for å hindre spredning:
- Ikke flytt eller sett ut fisk uten tillatelse fra Mattilsynet eller Statsforvalteren.
- Vask og sløy fisken kun der du fanget den.
- Tørk eller desinfiser utstyr før du flytter det mellom eller innen vassdraget.
- Bare slå ut vann i samme vassdrag som du hentet det fra.
Brudd på disse tiltakene er straffbare.
Slik gjør du
Desinfeksjon av fiskeutstyr
Besøk en desinfeksjonsstasjon og få utstyret desinfisert eller desinfiser selv med Virkon-S (kjøpes f.eks. på Felleskjøpet). Eventuelt et annet desinfeksjonsmiddel.
Virkon-S løses opp i vann til 1% løsning, påføres utstyret og skylles av etter omtrent 15 minutter. Virkon-S skader erfaringsmessig ikke utstyret.
Følg instruksjonene på pakken eller kontakt Mattilsynet for mer informasjon.
Tørking av fiskeutstyr
Hvis du i stedet skal tørke utstyret, sørg for at alt får tørke i en minimumstemperatur på 20°C i minst to dager, eller varm opp i minst en time i en temperatur på over 60°C.
Alt kajakkutstyr må tørkes eller desinfiseres
Alle padlere må tørke og/eller desinfisere kajakken og annet utstyr som kommer i kontakt med vann med Virkon-S før de drar til andre elver.
Hvis dette ikke blir gjort, kan elvesport i gyroinfiserte elver i Norge bli forbudt. Desinfeksjon beskytter elvene og kan sikre padleres rett til å bruke dem.