Slik gjennomfører du helsekontroll i oppdrettsanlegg

Hvorfor skal helsekontroll gjennomføres?

Helsekontrollen er grunnlaget for arbeidet med å forebygge spredning av sykdommer og forebygge dårlig fiskevelferd. Helsekontroll er også i økende grad er et grunnlag for markedsadgangen for norsk fisk til viktige markeder.

Detaljerte regler for helsekontroll i akvakulturdriftsforskriften er krav spesielt rettet mot hold av fisk til forskjell fra hold av andre produksjonsdyr. Reglene er særskilt utformet for hensiktsmessig kontroll av det store antall dyr i anleggene og det faktum at smitteoverføring mellom anlegg i sjø er vanskelig å begrense.

Det er oppdretteren som har ansvaret for at det blir gjennomført helsekontroll av fisken fra veterinær eller fiskehelsebiolog (Akvakulturdriftsforskriftens § 13).

Helsekontrollen skal være risikobasert

Helsekontrollen skal planlegges og gjennomføres ut fra en vurdering av risiko for introduksjon av smitte i anlegget, utvikling av sykdom og spredning av smitte fra anlegget.

Smitte, sykdom og skader skal avdekkes, forebygges og eventuelt behandles. Risiko for smittespredning og påfølgende unødig lidelse for fisken i oppdrettsanlegg og villfisk skal reduseres.

Sykdom omfatter smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, misdannelser, deformiteter, produksjonslidelser, skader og forgiftninger. Mange sykdommer som oppstår på fisk som produseres for mat gir høy dødelighet og redusert velferd over tid. Ofte er det et samspill mellom flere uheldige faktorer som fører til sykdom og lidelse for fisken.

Frekvens for helsekontroll

Det skal gjennomføres minst 12 helsekontroller i året i settefiskanlegg, stamfiskanlegg og i matfiskanlegg med mer enn en million fisk. I mindre matfiskanlegg skal det være minst seks årlige helsekontroller.

Helsekontroll ved dødelighet eller annen mistanke om sykdom

Ved forøket dødelighet eller andre tegn til sykdom eller skader, skal det gjennomføres helsekontroll uten «unødig opphold». Dette betyr så snart det overhodet lar seg gjøre og uansett i løpet av få dager. Kravet gjelder ved forøket dødelighet eller ved annen mistanke om smittsomme eller ikke-smittsomme sykdommer. Ved vedvarende forøket dødelighet skal ny helsekontroll gjennomføres innen 14 dager, med mindre årsaksforhold er entydig og avklart.

Håndtering av fisken, som avlusing, sortering eller flytting, kan medføre økt dødelighet. Det kan aldri utelukkes at dødeligheten etter håndtering skyldes skjult sykdom. Helsekontroll ved økt dødelighet etter håndtering skal derfor gjennomføres både for å vurdere om det kan være smittsomme sykdommer på fisken og for å ivareta fiskens velferd.

Høyesteretts ankeutvalg har sagt seg enig med Hålogaland lagmannsrett i at helsekontrollbestemmelsen forutsetter at det må gjennomføres helsekontroll med mindre det er «åpenbart» at dødeligheten skyldes annet enn sykdom, eksempelvis teknisk svikt i anlegget. Ankeutvalget konkluderer med at muligheten for å unnlate helsekontroll er snever.

Helsekontroll ved utsett eller flytting av fisk

Utsett og flytting av fisk medfører risiko for smittespredning. Fisk som flyttes skal være klinisk frisk, og det skal ikke settes ut fisk i anlegg med pågående sykdomsutbrudd. Det betyr at fisk med betydelige gjelleskader, stort omfang av nefrokalsinose, pågående utbrudd av IPN, Yersiniose etc.  ikke er klinisk frisk og ikke skal settes ut.

Det finnes tilfeller hvor alvorlige sykdommer er overført med utsett av smolt uten at helsekontroller har avdekket dette i forkant. Det dreier seg både om virussykdommer og bakterielle sykdommer. Det skal ikke settes ut fisk fra anlegg med uavklart forøket dødelighet. God helseovervåking gjennom hele produksjonssyklus er grunnleggende for å redusere fare spredning av latent smitte, for eksempel knyttet til ILA, som ofte opptrer i siste del av påvekstfasen.

Innrapporterte data fra dødelighet i anlegg og meldinger til Mattilsynet om hendelser med velferdsmessig betydning viser at det i enkelte anlegg er høy dødelighet på fisk like etter utsett av smolt eller flytting av fisk. Dette reiser spørsmål om helsestatus er tilstrekkelig kartlagt før utsetting/flytting, og om testing og dokumentasjon av fiskens fysiologiske status har vært god nok.

Hvordan gjennomføre helsekontroll?

Akvakulturdriftsforskriften har detaljerte krav til hva som må gjøres av undersøkelser og prøvetaking for at et besøk fra veterinær eller fiskehelsebiolog skal kunne dekke kravet til helsekontroll.

Fiskehelsetjenesten skal ha full tilgang til informasjonen i anleggets driftsjournal. Ut fra informasjonen vurderer veterinær eller fiskehelsebiolog behov for inspeksjon av merder eller kar. Et utvalg nylig død fisk eller fisk med unormal oppførsel skal skjæres opp og undersøkes. Ut fra en faglig vurdering av funn og risiko i området skal det tas nødvendige prøver for videre undersøkelser.

Faktorer som bør legges til grunn for vurderinger av hva som utgjør relevante prøveuttak er blant annet:

• tidligere sykdomshistorikk
• sykdomsforhold i området eller på naboanlegg
• stressbelastning
• dødelighet
• klinisk bilde og obduksjonsfunn
• unormal oppførsel
• redusert appetitt
• fisk som nylig er tatt inn i anlegget eller som snart skal flyttes ut av anlegget

Oppdretter må også sikre at pålagt prøveuttak for PD, ILA eller annet som er fastsatt i områdeforskrifter gjennomføres. Ligger anlegget i en sone for bekjempelse eller overvåking av en alvorlig sykdom, vil risikobasert helsekontroll tilsi at det testes for sykdommen.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fiske- og krepssykdommer

Utpeking av de nasjonale referanselaboratoriene og ansvarsområder er gitt i kontrollforskriftens artikkel 100 og 101 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-03-704). Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium. Ved mistanke om listeført sykdom eller ny sykdom («emerging disease») skal prøver sendes til Veterinærinstituttet for eventuell stadfesting av diagnose.

Veterinærinstituttet lagrer bl.a. levende bakterieisolater fra sykdomsutbrudd. Disse kan senere brukes til smittesporing og eventuell vaksineutvikling. Dette legger også til rette for raskere oppdagelse av nye bakterielle patogener, da dyrkning, i motsetning til PCR, kan avdekke flere og ulike typer av smitte. Histologi og metoder som påviser smittestoff og parasitter direkte i fiskevev (f.eks. immunhistokjemi) er gode verktøy for å finne ut hvilke smittestoffer som kan være årsak til kjente sykdommer. Histologiske forandringer kan gi mistanke om nye og ukjente sykdommer forårsaket av virus eller bakterier.

Bred tilnærming og tradisjonelle metoder er viktig ved sykdomsoppklaring

Fiskehelsepersonell har en sentral rolle i å oppklare sykdom og død når dette skyldes kjente smittestoff, men også i det å beskrive nye sykdomsbilder og knytte dette til hittil ubeskrevne smittestoff.

For å fastslå årsaken til forøket dødelighet må prøveuttaket være dekkende for ulike typer av smitte. Det kan være nødvendig med uttak av prøver for bakteriologisk, virologisk, parasittologisk og histologisk undersøkelse. Direktemikroskopering er i mange tilfeller nyttig. Det kan også være nødvendig med blodprøver, vannprøver og prøver av fôr etc. 

For de meldepliktige infeksjonssykdommene er det fastsatt diagnostiske kriterier. Disse beskriver hvilke metoder som er nødvendige for å stille en sykdomsdiagnose og hvilke metoder som gir grunnlag for kun mistanke. For bakteriesykdommer er for eksempel påvisning med PCR ikke tilstrekkelig for å stille diagnose, – bakterien må dyrkes.

Det siste tiåret har tilbudet innen PCR-analyser økt betraktelig og PCR-testing nyttes i stadig større grad for å avdekke smitte. PCR kan dokumentere og overvåke tilstedeværelse av kjente smittestoffer og være et viktig verktøy i oppdretters biosikkerhetsstrategi. PCR-testing av stamfisk er for eksempel nyttig for å redusere risiko for overføring av kjente smittestoff med rogn og melke, jf. kravet til å opptre aktsomt for å ikke spre sykdom i matloven § 19.  PCR kan ikke alene erstatte de tradisjonelle diagnostiske metodene, som bakterie- og virusdyrkning, direktemikroskopiering og histopatologi, men PCR kan være et godt verktøy sammen med de tradisjonelle diagnostiske metodene.

Flere infeksjoner og sykdomsforløp kan gå parallelt. Bakterieinfeksjoner med Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida, Yersinia ruckeri og Pasteurella sp. har hatt en økende forekomst og betydning de senere årene. For å finne ut hva oppdrettsfiskene dør av og hva den dør med, er vi avhengige av de klassiske diagnostiske metodene som dyrking og vevsundersøkelser i tillegg til PCR-basert agenspåvisning. Vi har sett tilfeller der det er stilt en diagnose tidlig i et forløp uten at det blir lett etter nye årsaker når dødeligheten ikke går ned som forventet.

Det er fortsatt behov for de tradisjonelle metodene for sykdomsoppklaring. Dyrking av bakterier er nødvendig for å avdekke om det foregår flere infeksjoner parallelt og for å undersøke antibiotikaresistens.

Når er det ikke krav om helsekontroll?

Plikten til helsekontroll gjelder ikke i situasjoner hvor det er åpenbart at dødeligheten ikke er forårsaket av sykdom. Dette kan være ved f.eks. akutt svikt i oksygen- eller vanntilførsel eller brå dødelighet etter alge- eller manetinvasjon.

I slike tilfeller er det likevel en varslingsplikt til Mattilsynet (akvakulturdriftsforskriftens § 14 bokstav c).

Slik varsler du mistanke eller påvisning av sykdom på oppdrettsfisk og andre akvatiske dyr. 

Dokumentasjon av helsekontrollen

Oppdretters driftsjournal skal inneholde opplysninger om fiskens helse- og velferdsstatus, antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, behandlinger samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer.

Rapporten fra fiskehelsetjenesten skal dekke alle disse kravene og informasjonen skal være tilgjengelig på anlegget.

Dersom rapporter fra fiskehelsetjenesten er mangelfulle, må oppdretter kreve at rapportene gjøres fullstendige. Kravet til innhold i en driftsjournal er lagt på oppdretter. Veterinær og fiskehelsebiolog har eget krav til sin journalføring.

Anbefalinger fra fiskehelsetjenesten etter gjennomført helsekontroll skal være tydelige og dokumenteres i rapporten fra helsekontrollen.