Endring i frokostdirektivene (blant annet syltetøy, juice, melkepulver og honning)

Nye EU-regler om syltetøy, fruktjuice, melkepulver og honning er på trappene. Disse er nå vedtatt i EU i direktiv (EU) 2024/1438. Nå vurderer departementene om forskriftene på området skal endres i tråd med direktivene som er vedtatt i EU. Kravene i direktivene må innlemmes i EØS-avtalen før den kan gjelde i Norge/EFTA-landene. Om kravene blir innført i norsk rett vil blant annet syltetøy måtte inneholde mer bær enn dagens krav og man kan fjerne hele eller deler av sukker i juice. Det er viktig at matprodusenter setter seg godt inn i de nye reglene om de blir vedtatt.

Bakgrunnen er FNs mål om bærekraftig utvikling, og EUs strategi om et redelig, sundt og miljøvennlig matsystem. Ett tiltak i denne strategien er sunnere og bærekraftige kostvaner, som å redusere innholdet av fett, sukker og salt. Et annet tiltak er å bedre forbrukerinformasjon om opprinnelsesmerking.   

De såkalte frokostdirektivene er syv direktiver som inneholder felles regler for sammensetning, betegnelse, merking og presentasjon for å beskytte forbrukers interesser og sikre disse produktenes frie bevegelighet i det indre marked. Frokostdirektivene fungerer på samme måte som handelsnormene som er fastlagt for visse landbruksprodukter i overenstemmelse med EU-Parlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 1308/2013 av 17. desember 2013 om en felles markedsordning for landbruksprodukter og om opphevelse av Rådets forordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og (EF) nr. 1234/20072, da de inneholder tekniske beskrivelser av landbruksprodukter, deres sammensetning, egenskaper og de fremstillingsmetoder som anvendes.

EU-kommisjonen har kommer til at fire av de syv frokostdirektivene skal revideres, herunder

• Rådets direktiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning, 
• Rådets direktiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktsaft og visse lignende produkter bestemt til konsum,
• Rådets direktiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om syltetøy, marmelade og fruktgelé samt kastanjepuré bestemt til konsum og
• Rådets direktiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse former kondensert melk og melkepulver bestemt til konsum.

Disse fire direktivene er per i dag gjennomført i norsk rett i følgende forskrifter

• Forskrift 8. juli 2003 nr. 931 om honning
• Forskrift 13. mai 2013 nr. 509 om fruktjuice og lignende produkter (juiceforskriften)
• Forskrift 3. juli 2003 nr. 939 om syltetøy og lignende produkter
• Forskrift 8. juli 2003 nr. 930 om kondensert melk og melkepulver

Disse forskriftene har hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 (matloven) §§ 9 og 10.

Produkter hvor det er fastsatt felles regler må kun markedsføres under de respektive betegnelser i direktivene, forutsatt at de er i overenstemmelse med disse reglene. Bruken av betegnelsene bringer normalt med seg en betydelig handelsverdi, da forbrukerne gjenkjenner disse og treffer beslutning om kjøp på bakgrunn av betegnelsene.

Foreldede regler kan hindre innovasjon eller føre til at forbrukernes forventninger ikke blir oppfylt. I sånne tilfeller bør reglene tilpasses. De någjeldende frokostdirektivene er mer enn ti år gamle. I løpet av de siste tiårene har næringsmiddelmarkedene utviklet seg betydelig på grunn av innovasjon, men også på grunn av endringer i samfunnets forventinger og forbrukernes etterspørsel. Derfor er det vurdert at bestemmelsene i frokostdirektivene bør revideres.

Revisjonen skjer også på bakgrunn av EU-kommisjonens farm to fork-strategi og FNs mål for bærekraftig utvikling. I farm to fork-strategien ble det annonsert at revisjonen av EUs handelsnormer, som forventes også å omfatte frokostdirektivene på grunn av deres likhet med handelsnormene, vil sikte mot å sikre utbredelsen og tilgjengeligheten av bærekraftige produkter. Gjennom strategien har EU-kommisjonen også forsøkt å tilrettelegge for å lette omstillingen til sunnere kostholdsvaner og rette fokus i retning av endring av produkters sammensetning, hovedsakelig for næringsmidler med høyt innhold av fett, sukker og salt. EU-kommisjonen har også annonsert at for å sette forbrukerne i stand til å treffe kvalifiserte og bærekraftige næringsmiddelvalg, vil den overveie å foreslå en utvidelse av obligatoriske opprinnelsesangivelser til visse produkter, samtidig med at den fullt ut tar hensyn til virkningene det har på det indre marked.

Når det gjelder direktiv 2001/110/EF om honning, henvises det i formannskapets konklusjoner om næringsdeklarasjon, ernæringsprofiler og opprinnelsesmerking på forsiden av emballasje av 15.-16. desember 2020. Der kom medlemsstatene med oppfordringer til Rådet (landbruk og fiskeri) om å revidere nevnte direktiv med fokus på å angi opprinnelseslandene for honning som brukes i honningblandinger, og for honningblandinger, og oppfordret EU-kommisjonen til å starte arbeidet med et lovgivingsforslag om endring av direktivet i overenstemmelse med dette. EU-Parlamentet oppfordret gjennom sin beslutning av 20. oktober 2021 om en farm to fork-strategi til et rettferdig, sunt og miljøvennlig næringsmiddelsystem også Kommisjonen til å foreslå lovgivningsmessige endringer av merkingsreglene for honning, som vil føre til bedre informasjon til forbrukerne.

Endringene er foreslått med hensyn til å tilrettelegge for sunnere kostholdsvaner gjennom å endre krav til de aktuelle produkters sammensetning. De endringene som er foreslått innebærer:

- Det vil kreves mer bær og frukt i syltetøy ved å øke minimumsinnhold av frukt til 450 g/1000 g (i stedet for dagens 350 g/1000 g). Hittil har denne mengden vært reservert for "ekstra syltetøy" og "ekstra gelé". For betegnelsen «Syltetøy ekstra» og «Gelé ekstra» vil minimumsinnhold av frukt bli 550g/1000 g.

- Fruktjuiceprodusenter vil få muligheten til å fjerne alt eller deler av sukker som er naturlig i fruktjuice og likevel kunne benytte betegnelsen "juice".

- I honning er det en tett forbindelse mellom honningens kjennetegn, kvalitet og opprinnelse. Honning må derfor merkes med nøyaktig identifikasjon av opprinnelsesland for blandingshonning høstet fra flere land.

- For kondensert melk og melkepulver vil laktosefrie produkter kunne være inkludert i merkekravene, noe som anses å ville bidra til å hjelpe forbrukere som har laktoseintoleranse.

Mattilsynet gav ut informasjon om mulige endringer i regelverket i en nettartikkel i november 2023. Vi har også hatt informasjonsutveksling med næringsorganisasjonen NHO mat og drikke om disse endringene i august 2023.

Tidslinje for når kravene i direktivene innlemmes i EØS-avtalen slik at de gjelder i Norge/EFTA-landene er for tidlig å si. Dette må være på plass før vi etablerer en prosess med høring av regelverket.