Veiledning til nye importører av planter med mer

I denne veiledningen får du oversikt over viktige krav og systemer som gjelder for import av planter med mer til Norge.

 


1. Hvilke planter og produkter er tillatt å importere?

På denne siden ser du hvilke planter og planteprodukter som er tillatt å importere, og hvilke som ikke er tillatt.

Ved import av planter og planteprodukter er det krav til importen nevnt i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse). 

1.1 Oversikt over planter og planteprodukter som er forbudt å importere til Norge

Det er viktig å være klar over at det er restriksjoner ved import av planter og plantemateriale til Norge.

Følgende planter og planteprodukter er forbudt å importere til Norge:

  • noen planteslag og plantedeler fra spesifikke geografiske områder, se oversikt i forskriftens vedlegg 3 
  • jord og organiske dyrkingsmiddel fra ikke-europeiske land 
  • settepoteter 
  • planter og frø som inneholder narkotiske stoff 

1.2 Oversikt over planter og planteprodukter som er tillatt å importere på visse vilkår

En del planter og planteprodukter er tillatt å importere, men det er flere plantehelserestriksjoner som gjelder.

Det er blant annet krav til at varene følges av et sunnhetssertifikat. Slike sunnhetssertifikat utstedes av plantehelsemyndigheten i avsenderlandet.

1.2.1 Planter (planteskoleplanter, formeringsmateriale, potteplanter med mer) 

Det er krav til sunnhetssertifikat ved import av planter, og det kan i tillegg være særskilte krav til enkelte planter.

Det kan du se i forskrift om plantehelse § 19.

1.2.2 Jord

Det er krav til sunnhetssertifikat for import av jord, dyrkingsmedium, jorddekkings- og jordforbedringsmidler, organisk gjødsel og organisk-mineralsk gjødsel når det består helt eller delvis av jord, plantedeler, torv, bark, kompost eller organisk gjødsel i fast form.

Ublandet torv med opprinnelse i europeiske land er unntatt fra sertifikatkravet.

1.2.3 Tre (tømmer, trelast, flis og treemballasje med mer)

Det er krav til sunnhetssertifikat for treprodukter når de er framstilt av bartrær med opprinnelse i ikke-europeiske land og Portugal, og som svarer til en rekke varenumre i tolltariffen.

Det samme gjelder enkelte andre spesifikke arter fra endel ikke-europeiske land (og i noen tilfeller Portugal og Italia).

Her er det nødvendig å se lista i vedlegg 5A for å få en fullstendig oversikt.

1.2.4 Poteter

Det er krav til sunnhetssertifikat ved import av mat- og industripoteter, uansett hvilke land de kommer fra.

Merk at import av settepotet er forbudt fra alle land.

1.2.5 Ferdigplen

Matter av ferdigplen er levende planter med rot og det er krav til sunnhetssertifikat ved import av ferdigplen.

1.2.6 Frø av blant annet tomat og løk

Noen frø skal følges av sunnhetssertifikat ved import.

Det gjelder frø av Solanum lycopersicum (tomat), Allium cepa var. cepa (kepaløk), Allium porrum (purre) og Allium schoenoprasum (grasløk).

1.2.7 Blomsterløk og knoller

Det er krav til sunnhetssertifikat ved import av blomsterløk og knoller (rotknoller i sovende tilstand). 

Det er fordi blomsterløk og knoller er formeringsmateriale som skal dyrkes videre i jorda og bli til nye planter. 

1.2.8 Avskårne blomster

Noen avskårne blomster skal følges av sunnhetssertifikat.

Det gjelder følgende avskårne blomster fra alle land av

  • Gerbera
  • Dianthus (Nellik)
  • Rosa (rose)
  • Dendranthema (krysantemum)
  • Gypsophila (brudeslør)
  • Pelargonium 

I tillegg er det krav til sunnhetssertifikat for import av avskårne blomster av Orchidaceae (orkidefamilien) med opprinnelse i Thailand.

1.2.9 Frisk frukt, bær og grønnsaker

En del frisk frukt og grønnsaker skal alltid følges av sunnhetssertifikat.

Det gjelder friske frukter og grønnsaker av

  • Citrus (sitrusfrukter)
  • Malus (epler)
  • Prunus (f.eks. aprikos, moreller, nektariner og plommer)
  • Pyrus (pærer)
  • Vitis (vindruer)
  • Allium cepa (kepaløk og sjalottløk)
  • uvaskede grønnsaker med jord

En del friske bær skal følges av sunnhetssertifikat dersom det kommer fra land utenfor Europa. Det gjelder friske bær av slekten Vaccinium (for eksempel blåbær, hageblåbær, tranebær, tyttebær) med opprinnelse i ikke-europeiske land.

En del friske frukter og grønnsaker skal følges av sunnhetssertifikat i deler av året, i perioden 16. april til 30. september, se i forskrift om plantehelse, vedlegg 5A. 

Andre friske frukter og grønnsaker som ikke er nevnt her, kan importeres uten at de følges av sunnhetssertifikat. Merk at det kan være krav i andre regelverk, som for eksempel næringsmiddelregelverket (se kapittelet "Flere forskrifter kan gjelde").


2. Kompetanse som er nødvendig når du importerer planter med mer

For å importere planter med mer må du ha nødvendig kompetanse eller ha fått opplæring som gjør deg i stand til å følge regelverket.

Du må blant annet kjenne til skadegjørere som kan angripe plantene eller varene du importerer, vite hvordan du gjennomfører mottakskontroll og hvordan du skal melde om importen. Med uttrykket "nødvendig kompetanse" menes utdanning, formell opplæring, eller intern opplæring som gjør deg i stand til å gjennomføre oppgavene i tråd med regelverket.

2.1 Veiledningsmøte med Mattilsynet

Ut fra behov tilbyr Mattilsynet årlige veiledningsmøter på nett eller tilsvarende for å gjennomgå de viktigste reglene du må kjenne til når du importerer planter med mer.

Ta kontakt med Mattilsynet på e-post postmottak@mattilsynet.no og meld din interesse.

2.2 Kompetansekurs hos NIBIO

2.3 Klassifiseringskurs hos Tolletaten 


3. Plantesunnhetssertifikat

Et plantesunnhetssertifikat brukes for å bekrefte at forsendelsen oppfyller plantesanitære importkrav i landet som mottar varen.

Det er avsenderlandets plantehelsemyndighet som utsteder sertifikater på bakgrunn av kontroll med varene før de eksporteres.

En internasjonal standard beskriver detaljer om sunnhetssertifikater: ISPM 12. Phytosanitary certificates (PDF) (fao.org)

Alle importsendinger med planter og andre varer hvor det kan følge med planteskadegjørere skal følges av et originalt plantesunnhetssertifikat. Fullstendig liste over planter og andre produkter med sertifikatkrav finner du i forskrift om plantehelse, § 19 og vedlegg 5A.

Kostnader for å utstede sunnhetssertifikat

Det er kostnader knyttet til å utstede sunnhetssertifikater i avsenderlandet.

Kontakt eksportør for å få informasjon om kostnader.


4. Særskilte krav

Visse planter med mer har særskilte krav som må dokumenteres i opprinnelseslandet eller avsenderlandet før eksport til Norge.

Disse varene kan bare importeres dersom de oppfyller disse kravene.

Det er plantehelsemyndighetene i landet du handler med som er ansvarlig for at de særskilte kravene er oppfylt og dokumentert. Det kan blant annet være krav om testing eller behandling i opprinnelseslandet eller dokumentasjon av skadegjørerfrie områder. Slike særskilte krav skal ofte dokumenteres som tilleggserklæring på sertifikatet.


5. Du må forhåndsmelde importen

Hver importsending med planter og planteprodukter må meldes til Mattilsynet på forhånd.

1. Registrering i skjematjenesten

Du må først registrere virksomheten som importør i Mattilsynets skjematjenester. 

Hvis du importerer som privatperson, gjelder de samme kravene, og du må registrere deg som privat importør.

2. Melding om importen til Mattilsynet

2.1 Digital forhåndsmelding i DigiPlant

Heldigitale sunnhetssertifikater kan meldes via Digiplant. Hvilke sertifikater det gjelder, vil være synlig når du sjekker sertifikatet i DigiPlant. Her kan du se hvordan du logger inn i DigiPlant og lenker til innlogging: DigiPlant import - Logg inn (mattilsynet.io)

Digitale plantesunnhetssertifikater.

Ved heldigitale sunnhetssertifikater er dokumentkontrollen en del av forhåndsmeldingen i DigiPlant, se avsnittet om dokumentkontroll i kapittelet "Mottakskontroll av varene".

2.2 Forhåndsmelding i Mattilsynets skjematjenester

Hver importsending med planter og formeringsmateriale, samt noen andre varegrupper, skal meldes til Mattilsynet på forhånd i Mattilsynets skjematjeneste. Når sendingen er kommet, og du har gjennomført mottakskontrollen, skal du bekrefte mottakskontroll gjennomført. Dette gjør du også i skjematjenesten.

Mattilsynets skjematjeneste

3. Bruk av speditør

Det er mulig å benytte en speditør til å melde inn importsendinger for seg ved den utgående løsningen i skjematjenesten. Se mer om dette i Brukerveiledning for innmelding av import av planter i skjematjenesten (PDF).

Ved forhåndsmelding i DigiPlant er det lettest for importører å forhåndsmelde selv, uten bruk av speditør.


6. Mottakskontroll av varene

Alle som importerer planter og plantemateriale med mer, har ansvar for å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere med varene som importeres. Det er derfor viktig å gjennomføre en grundig mottakskontroll.

Mottakskontrollen består av dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll. Du skal melde fra til Mattilsynet dersom du avdekker mangler eller feil. Du som importør må ha egnede lokaler for å gjennomføre mottakskontroll.

Dokumentkontroll

Alle som importerer sertifikatpliktige varer, har ansvar for å kontrollere at plantesunnhetssertifikatet, inkludert vedlegg, er riktig utfylt og dekker hele sendingen. Sertifikatet kan enten være digitalt eller på papir.

Digitale plantesunnhetssertifikater

Ved heldigitale sunnhetssertifikater er dokumentkontrollen en del av forhåndsmeldingen i DigiPlant.

Fysisk kontroll

Samsvar sending - sertifikat

Denne delen av kontrollen innebærer at du skal kontrollere at sendingens innhold samsvarer med det som er angitt på sertifikatet.

Kontroll av planteskadegjørere

I mottakskontrollen skal sendingen kontrolleres fysisk for at den er fri for planteskadegjørere listet i forskrift om plantehelse. Sendingen skal også være praktisk talt fri for andre skadegjørere og være i samsvar med de øvrige importbestemmelsene i forskriften.

Les mer om dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll i kapittel 4 i Veileder for import av planter (PDF).

Mer om skadegjørere og risiko: Planteskadegjørere


7. Toll og TVINN

Tolletaten har også systemer og regler før varene kan tas i bruk i det norske markedet. 

Varen må være forhåndsmeldt før grensepassering 

Fra 1. oktober 2025 vil det være krav til at forsendelser med meldepliktige varer skal være forhåndsmeldt til Mattilsynet før eller senest ved grensepassering. 

Importøren eller en tollrepresentant må kunne dokumentere overfor Tolletaten at forhåndsmelding til Mattilsynet er overholdt. Dokumentasjon vil være kvittering fra Mattilsynet. Denne kvitteringen må dere kunne vise fram ved kontroll. Hvis dere ikke kan vise kvittering, kan det føre til at forsendelser blir stående ved grenseoverganger mens man venter på dokumentasjon,

Fra 1.10.2025 skal det i tolldeklarasjonens rubrikk 44 angis P3 for meldepliktige forsendelser, samt sertifikatnummer.

Tolltariff og varenummer 

Når du skal klassifisere varer, betyr dette å finne riktig varenummer. Med riktig varenummer finner du blant annet korrekt tollavgiftsats og kan se om det er nødvendig med tillatelse for å importere eller eksportere varen. 

Tolltariffen er et oppslagsverk med varenummer og beskrivelse av varer. Tolltariffen består av 97 kapitler og starter med levende dyr i kapittel 1 og ender med antikviteter i kapittel 97. Et varenummer består av åtte siffer, hvor de seks første sifrene er internasjonale, det vil si fra HS-nomenklaturen. Dette betyr at de seks første sifrene i et varenummer på en utenlandsk faktura i utgangspunktet skal være identiske med de seks første sifrene i den norske tolltariffen. 

På toll.no finner du e-læringskurs i klassifisering av varer: Kurs i klassifisering (toll.no) 

Tolltariffen (toll.no)

Tollager

Tollager er et lagringssted som er godkjent av Tolletaten. På tollager kan du lagre varer som ikke er deklarert for tollprosedyren overgang til fri disponering. Mattilsynet har ikke noe med tollager å gjøre.

I all hovedsak driftes tollagre av speditører. De fleste speditører som mottar og håndterere varer på vegne av andre, er innehaver av tollager A.  
Det er strenge regler for hva du kan gjøre med en vare på tollager som ikke er deklarert enda. 

De forskjellige tollagertypene (toll.no)


8. Mattilsynet behandler importen

Mattilsynet vurderer alle importmeldinger og gjennomfører tilsyn med utvalgte sendinger.

Det kan være en fysisk kontroll av plantene hos deg der hvor sendingen er. Det kan også være kontroll av dokumentene som Mattilsynet gjør uten å komme på besøk. I begge tilfeller vil Mattilsynet vente med å frigi sendingen til tilsynet er gjennomført.

Det er viktig at varene er tilgjengelig for kontroll og ikke flyttes fra mottaksstedet som er oppgitt i meldingen av import.

Mattilsynet må frigi varene før du kan omsette eller ta dem i bruk

Varene kan ikke tas i bruk før de er frigitt av Mattilsynet. Inntil sendingen er frigitt, skal den stå samlet.

Informasjon om at en vare er frigitt finner du i skjematjenesten eller i Digiplant.


9. Vareflyten for sertifikatpliktige og meldepliktige sendinger  

Importør, speditør, Tolletaten og Mattilsynet har ulike roller og ulikt ansvar ved import av sertifikatpliktige og meldepliktige varer. 

Prosessen skal sikre at importerte varer overholder nødvendige lover og regler før de tas inn på det norske markedet. 

1. Før grensepassering: Digital forhåndsmelding til Mattilsynet og tolldeklarasjon i TVINN 

Illustrasjon av importør som sender forhåndsmelding og registrerer i Toll/TVINN

Importør eller speditør må sende en digital forhåndsmelding til Mattilsynet og mottar en kvittering når det er utført. 

Etter 1.10.2025 må dette foregå før grensepassering.

2. Grensepassering 

Illustrasjon av lastebil som nærmer seg grensepassering

Når digital forhåndsmelding til Mattilsynet og tolldeklarering til Tolletaten er i orden, kan varen tas inn i Norge. Varen er ikke frigitt av Mattilsynet og kan ikke brukes eller omsettes ennå. 

3. Mottakskontroll

Illustrasjon av importør som utfører mottakskontroll

Når sendingen har passert grensen, kan den transporteres til importørens lokaler. Der har importør ansvar for å gjennomføre mottakskontroll av sendingen for å sjekke at varens tilstand er i samsvar med kravene.

4. Melding til Mattilsynet

Illustrasjon av importør som sender melding til Mattilsynet

Importøren bekrefter resultatene av mottakskontrollen til Mattilsynet. Dersom det oppdages mangler eller feil, skal dette meldes til Mattilsynet, og varen må inntil videre isoleres og holdes tilbake.

5. Mattilsynets kontroll

Illustrasjon av inspektør som utfører varepartikontroll

Mattilsynet vurderer risiko og gjennomfører stikkprøvebaserte dokument- og varepartikontroller av sendinger. 

6. Varen frigis eller avvises

Illustrasjon av inspektør som sender melding om at varen er frigitt eller avvist

Blir en sending avvist, må varene returneres eller destrueres. Blir sendingen frigitt, kan varene brukes eller omsettes videre. 

 


10. Internkontroll


11. Flere forskrifter kan gjelde

Det er flere forskrifter som kan gjelde ved import av planter og planteprodukter i tillegg til kravene i forskrift om plantehelse.

Frø og såkorn

Virksomheter som vil importere frø eller såkorn for omsetning, skal på forhånd registrere seg hos Mattilsynet. For mer informasjon om registrering og regelverk for såvarer, se Registrering av såvarevirksomhet.

Gjødsel

Det er i tillegg egne krav for import av gjødselvarer til Norge. Hvis du importerer forskjellig type jord, kan det være krav til produktet i forskrift om gjødselvarer. For mer informasjon om import av gjødselvarer, se Import av gjødselvarer.

Næringsmidler

Dersom du skal importere frukt og grønt, så er dette næringsmidler, og det er egne krav i tillegg til plantehelsekravene. For mer informasjon om import av næringsmidler, se Kommersiell import av mat.

Fremmede og truede arter

Enkelte fremmede plantearter kan gjøre skade på naturen og kan være forbudt å ta inn. Miljødirektoratet har regler for dette: Regler for å unngå import av fremmede arter (miljodirektoratet.no)

Enkelte plantearter kan være utrydningstruede eller sårbare arter (Cites), og du må undersøke om det er nødvendig med dokumentasjon eller tillatelse fra Miljødirektoratet,. Se mer informasjon på Regler for utrydningstruede arter (Cites) (miljodirektoratet.no)


12. Ofte stilte spørsmål

12.1 Hva er en karanteneskadegjører?

Denne betegnelsen er ikke brukt i dagens regelverk, men ifølge den internasjonale plantevernorganisasjonen IPPC er dette “planteskadegjørere som er av potensiell økonomisk betydning for området som er truet av den, og som ikke ennå har kommet dit, eller som har kommet dit, men som ikke har stor utbredelse og blir kontrollert offentlig".

Det kan også forklares med at det er en planteskadegjører som er en betydelig trussel mot landbruket, skogbruket, hagebruket eller naturmiljøet i et bestemt land eller område. Dette kan være en type insekt, sopp, bakterie, virus eller annen organisme som ikke finnes naturlig i området og kan forårsake store økonomiske, miljømessige eller sosiale skader hvis den etablerer seg.

Karanteneskadegjørere er gjenstand for strenge import- og eksportrestriksjoner for å hindre spredning. De overvåkes og kontrolleres av myndighetene for å beskytte landbruket og miljøet.

12.2 Hva gjør jeg hvis jeg finner en skadegjører? 

Ved mistanke om funn av en regulert skadegjører skal du straks varsle Mattilsynet.

Du skal fryse situasjonen slik at smitte ikke kan spres, og ikke flytte på plantene eller varene. Det er ikke tillatt å omsette varer med mistanke om karanteneskadegjørere, Det er straffbart å flytte eller omsette varer med mistanke om funn av en alvorlig skadegjører.

Veileder for import av planter (PDF)

12.3 Kan jeg som privatperson importere planter?

Du kan importere planter som privatperson, men regelverket for import av planter gjelder for privat import på lik linje som for kommersiell import. 


13. Veiledere og informasjonsmateriell om import