Kjemiske stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper

Kjemiske stoffer i matemballasje eller kjøkkenredskaper kan avgis til maten. Det gjelder blant annet mykgjørere (ESBO eller ftalater) i plast og bly fra keramikk.

Publisert: 25.09.2023

Emballasje og redskaper må kun brukes til det de er beregnet for. Følg produktets bruksanvisning for å sikre at stoffer ikke avgis på grunn av feil bruk.

Materialer og gjenstander som kommer i direkte eller indirekte berøring med mat, skal ikke avgi stoffer til maten i en slik mengde at de utgjør en helsefare eller fører til en uakseptabel endring i matens sammensetning, eller forringelse av smak eller lukt.

Det er produsent, importør og forhandler som er ansvarlig for å levere trygge produkter samt å sikre sporbarhet for produktene som omsettes.

De mest kjente problemstillingene er mykgørende stoffer som ftalater, ESBO og 2-EHA, som kan avgis fra plastpakninger i skrulokk til mat. I kjøkken- og røreredskaper av polyamider (nylon) finner man med jevne mellomrom PAA (primære aromatiske aminer). Stoffet bisfenol A har de siste årene blitt koblet til flere ulike negative helseeffekter. Bisfenol A brukes i plastmaterialet polykarbonat. som benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, brusflasker og oppbevaringsbokser.

Ftalater, ESBO og 2-EHA

Stoffer som ftalater, ESBO (epoksidert soyabønneolje) og 2-EHA (etylheksansyre) fungerer som mykgjørere i plastpakningene i skrulokk som brukes til matvarer emballert i glass. De bidrar på denne måten til at forseglingen blir tett og forhindrer mikrobiologiske eller andre forurensninger.

Undersøkelser har avdekket at skrulokk på hermetikk kan avgi disse stoffene til maten. Det er størst sannsynlighet for å finne avsmitning av fremmedstoffer fra skrulokk i fet mat og oljebaserte næringsmidler.

Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutvikling og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI).

PAA (primære aromatiske aminer) i kjøkkenredskap av polyamider (nylon)

Med jevne mellomrom er det tilfeller av røreredskaper av polyamid (nylon) på det norske markedet, som avgir de helseskadelige stoffene primære aromatiske aminer (PAA). Disse stoffene kan være kreftfremkallende, men innebærer ingen akutt helsefare. Funn blir påvist både som følge av Mattilsynets egne kontroller og på bakgrunn av advarselmeldinger i EU, såkalte RASFF-meldinger. Særlig produkter importert fra Kina har vært et problem her.

Fra 2011 har kontrollen med slike produkter blitt intensivert i hele EU/EØS. Myndighetene, deriblant Norge, har blitt pålagt å føre importkontroll med produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.

Bisfenol A

Bisfenol A er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Polykarbonat benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, brusflasker og oppbevaringsbokser. Bisfenol A har de siste årene blitt koblet til flere ulike negative helseeffekter.

EFSA, EUs vitenskapskomité, foretok i 2010 en risikovurdering av BPA. Som et føre var-prinsipp ble det innført et totalforbud mot BPA i tåteflasker i 2011. Mattilsynet gjorde i 2012 en liten kartlegging av i hvilken grad bisfenol A ble brukt i noen utvalgte produkter på det norske markedet. Det ble ikke funnet tåteflasker eller tutekopper i Bisfenol A-holdig plast. I skrulokk og hermetikkprodukter lakkert med epoxylakker var nivåene innenfor grenseverdiene for plast og svært lave.

EFSA foretok en omfattende risikovurdering av bisfenol A, publisert i januar 2015. Ny kunnskap om forskjeller mellom forsøksdyr og mennesker, samt bedre toksikologiske (lære om gifter) metoder gjør at EFSA mener grensen for høyeste daglige tolererbare inntak (TDI) bør reduseres fra 50 til 4 mikrogram per kg. Deres beregninger viser likevel at de fleste får i seg langt mindre bisfenol A enn tidligere antatt, og det er betryggende sikkerhetsmarginer i alle aldersgrupper. De gruppene som får i seg mest bisfenol A fra mat alene, eller fra en kombinasjon av mat og andre kilder, har et inntak som ligger tre til fem ganger lavere enn TDI.

Fakta om bisfenol A og helserisiko (fhi.no)

Sjekk om emballasjen er egnet

Spørsmål og svar om stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper

Er det trygt å bruke iskrembokser i mikrobølgeovn?

Det er viktig å bruke riktige beholdere/emballasje i mikrobølgeovnen. De må ikke være laget av materialer, som hindrer mikrobølgene i å varme opp maten. De må heller ikke avgi skadelige stoffer til maten.

Følgende materialer kan normalt benyttes i mikrobølgeovn forutsatt at de er merket fra produsent:

Varmebestandig glass, keramikk, porselen og stentøy.
Polyetylentereftalat (PET). PET er ofte merket PET eller et ett-tall inne i en trekant.
Plastbokser, stekeposer av PET og plastbelagte pappbokser belagt med PET inn mot næringsmiddelet.
Plastbeholdere, som er spesielt beregnet til bruk i mikrobølgeovn, kan være fremstilt av polypropylen; - ev. merket med PP eller et fem-tall, eller high density polyethyen - ev. merket med HDPE eller et to-tall.
Beholdere av PP og HDPE bør kun anvendes til retter med lavt fett- og sukkerinnhold(# se forklaring under)
Lave aluminiumsbakker kun i mikrobølgeovner produsert etter 1980, sjekk ovnens bruksanvisning.
Plastfilm, som er beregnet til mikrobølgeovn les merkingen på emballasjen.

Små stykker aluminiumsfolie kan brukes til for eksempel til å dekke til ben på fjærkre og halen på fisk for å unngå at de blir overkokt/-stekt. Det er viktig at aluminiumsfolien er minst to centimeter fra ovnsiden, ellers kan det dannes gnister som skader ovnen.

Grunnen til at vi sier man ikke bør varme opp fet mat i denne typen beholdere er at fett- og sukkerholdig mat blir svært varm i mikrobølgeovn og kan reagere med plasten slik at det frigis stoffer fra plasten til maten som varmes opp.

Kan glass med skrulokk fra kjøpte matvarer gjenbrukes?

Kan glass med skrulokk fra kjøpte matvarer kokes og brukes til syltetøy, hermetisering med mer, eller kan plasten i skrulokkene avgi helsefarlige stoffer (for eksempel ftalater, ESBO og 2-EHA) til maten?

Det er vanskelig for Mattilsynet å konkret si om slik gjenbruk er greit. Vi vet ikke hvilken type mat produsenten av disse glassene har laget de for og om de tåler gjenbruk.

En tommelfingerregel når en vil gjenbruke emballasje er å bruke den til samme type mat som opprinnelig var i den. Syltetøy i syltetøyglass osv.

Du kan også spørre produsenten av produktet. De skal kjenne til hvilke bruksbegrensninger emballasjen kan ha.

Bør jeg unngå å bruke aluminiumsgryter til syrlig mat?

Jeg har lest at matlaging i aluminiumsgryter frarådes fordi slike gryter avgir aluminium til maten, spesielt dersom maten er sur, for eksempel tomatbasert?

Det stemmer at aluminiumsgryter ikke uten videre egner seg for direkte kontakt med sure næringsmidler, slik som for eksempel bær/saftkoking og surkål. Disse vil kunne reagere med kjelen og gjøre at man får økte mengder aluminium i maten.

Produsenten av kjelen har imidlertid plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. De skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av den. Er du usikker bruk av aluminiumsgrytene dine bør du ta kontakt med produsenten.

Ut fra hva vi vet om aluminiums giftighet, er det lite sannsynlig at det er helsefarlig å spise mat med små mengder aluminium. Aluminium tas i liten grad opp i tarmen (under 1 prosent), og vil av den grunn være lite giftig for mennesker.

Hvilke beholdere skal jeg velge når jeg skal lagre drikkevann?

Merkingen skal opplyse om hvorvidt beholderen er ment for kontakt med næringsmidler, inkludert drikkevann. Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer. Symbolet illustrerer at beholderen er egnet til kontakt med mat og drikke. Beholderen kan også ha en karakteriserende varebetegnelse, for eksempel "vannbeholder" eller "vannflaske".

For produkter der det er begrensninger knyttet til bruken, som for eksempel type næringsmiddel, temperaturer, oppbevaring, skal det følge med en bruksanvisning. Sjekk derfor også om det er en bruksanvisning for beholderen. I så fall må den følges for å sikre at beholderen ikke avgir uønskede stoffer til drikkevannet.

I vann som er tappet fra krana, og blir lagret i lang tid i beholdere, kan det vokse mikroorganismer. Det er viktig å skylle beholderne godt før bruk, og i tillegg er det lurt å skifte ut vannet årlig. Vann som er kjøpt på flaske eller annen beholder har ikke denne utfordringen.

Kan det avgis giftige fluorerte stoffer fra teflonbelegning i panner?

Det er ved normale steketemperaturer (200 °C) ingen risiko for avgivelse av fluorerte stoffer fra teflonbelegninger. Først ved 350 °C frigis fluorerte stoffer. Ved denne temperaturen er maten dog uspiselig og belegningen ødelegges gjerne.

Kan jeg fortsette å bruke en kjele som er oppskrapet i bunn?

Jeg har en kjele som er oppskrapet i bunn og en stekepanne som ”svetter” olje på undersiden. Kan jeg fortsette å bruke disse? Kan noen kjeletyper/stekepanner anbefales fremfor andre?

Produsenten av kjelen/stekepannen har plikt til å vurdere mulig helserisiko ved overføring av stoffer fra materialene som er benyttet til maten. Produsenten skal også merke produktet dersom det er knyttet spesielle begrensninger til bruken av det. Mattilsynet ser det som naturlig at informasjon om bruk av spesielle redskaper i kontakt med overflatematerialet og råd for vask og vedlikehold er en del av bruksanvisningen. Produsenten kan med fordel også opplyse forbrukeren om produktet er uegnet for videre bruk dersom overflaten blir oppskrapet.

Generelt vil et oppskrapet produkt være vanskeligere å holde rent enn et produkt der overflaten er intakt. I tillegg vil maten i større grad brenne seg fast i pannen. Underliggende støpegods er dessuten ikke beregnet for direkte kontakt med maten, noe som kan påvirke matkvaliteten. Er du usikker på videre bruk dine av kjeler og stekepanner – ta kontakt med produsenten.

Det er generelt vanskelig å anbefale noen spesielle typer kjeler og panner fremfor andre. Ulike type kjeler har ulike egenskaper og kvaliteter. Forskjellige materialtyper kan være egnet til ulikt bruk, og kan kreve spesielt vedlikehold. Sjekk derfor alltid produsentens bruksanvisning for de ulike gryter og panner. Hvis du følger bruksanvisningen skal produktene verken utgjøre noen helsefare eller endre næringsmidlenes sammensetning på en uakseptabel måte.