Eksport og samhandel av melkeprodukter fra Norge

Mattilsynet utsteder sertifikater for meierivarer som produseres i Norge, og som skal eksporteres til land utenfor EU.

Publisert: 27.01.2023

Omforente sertifikater åpner grensene og legger til rette for stabil markedsadgang for norske meierivarer. Norge etterlever samme hygieneregelverk som EU, og det er fri handel mellom Norge og EU. Det er derfor ikke nødvendig for Mattilsynet å utstede sertifikater på melk og melkeprodukter som skal selges i EU.

Aktuelt regelverk

Definisjoner

Sertifikatkontor: Den avdelingen som utsteder sertifikater. Kan også være både lagerkontor og rekvisisjonskontor.

Eksport: forsendelser av varer til land utenfor EU/EØS – området (tredjestater).

Eksportdokument: samlebetegnelse for sertifikater og erklæringer som benyttes ved eksport.

Erklæring/statement: Dokument med utfyllende informasjon angående ulike mattrygghets- og dyrehelsemessige problemstillinger. Informasjonen er som regel basert på resultater i overvåkings- og kartleggingsprogrammene i Norge. Dokumentet stemples og signeres av Mattilsynet. Erklæring utstedes ofte sammen med sertifikater, og kan være obligatoriske til enkelte land. Erklæringer lages av Mattilsynets hovedkontor ved behov, og legges på mattilsynet.no.

Lagerkontor: Den avdelingen med tilsynsområde hvor varene er angitt tilgjengelig for inspeksjon.

Rekvisisjonskontor: Den avdelingen med tilsynsområde hvor varen er produsert, og der det føres tilsyn med den konkrete virksomheten som skal eksportere.

Rekvisisjon: Bestilling eller forespørsel om godkjenning av et eksportparti mot norske regelverkskrav og myndighetskrav i mottakerlandet. Godkjent rekvisisjon utgjør det faglige grunnlaget for sertifikatutstedelse (skrive ut sertifikat), som utføres av rekvisisjonskontoret.

Samhandel: utførsel og innførsel av varer innenfor EU/EØS – området. Begrepet utførsel benyttes i forbindelse med samhandel og ikke i forbindelse med eksport.

Speditør: Virksomhet som søker om eksportdokument på vegne av en eller flere eksportører. Det er i mange tilfeller disse firmaene som henvender seg til avdelingen for å hente ut dokumentene.

Helsesertifikat: dokument som utstedes av Mattilsynet på et bestemt parti fra en eller flere angitte virksomheter. Det signeres for at virksomhetens/virksomhetenes produkter oppfyller krav for mattrygghet og dyrehelse. Heretter brukes sertifikat om sunnhetsattest/veterinærattest.

Eksportør: Virksomhet som har ansvar for eksport av en vare. Det er eksportøren som er ansvarlig for eksportvarene, og at opplysningene i attesten er i samsvar med varene som skal eksporteres. Eventuelle vedtak stiles til eksportøren.

Mattilsynets rolle som kompetent myndighet

Mattilsynet har internasjonale forpliktelser til å ha etablert et system for hvordan myndighetene skal håndtere eksport. Videre har Mattilsynet ansvar for å utstede attester og erklæringer til bruk ved eksport av næringsmidler. Det stilles også krav om å sikre at det er forbindelse mellom attest og forsendelse og at opplysningene i attesten er nøyaktige og riktige. (Kontrollforordningen art. 30 punkt 2.)

I tillegg til kontrollforordningen har Mattilsynet også forpliktelser med hensyn til eksport nedfelt i ulike bilaterale avtaler og standarder utviklet av:

Codex Alimentarius (folkehelse og næringsmidler)
World Organisation for Animal Health (WOAH) (dyrehelse)
International Plant Protection Convention (IPPC) (plantehelse)

Innenfor de internasjonale rammebetingelsene for handel er det mottakerlands myndigheter som avgjør om de vil godta import av varer fra Norge. Dette gjør at tredjestats eksport kan være uforutsigbart. Noen land stiller strengere krav, tredjestat kan til enhver tid gjennomføre endringer i betingelsene for import av norske varer. I slike situasjoner stiller Mattilsynet sterkere når vi har en skriftlig avtale med mottakerland, og har opparbeidet et samarbeid. Dette er et arbeid som tar tid, men som sikrer stabile og mer forutsigbare rammer for eksport av næringsmidler.

Hvordan er eksportområdet organisert?

Det er kun utvalgte avdelinger som har myndighet til og ansvar for utstedelse av sertifikater og erklæringer ved eksport av meierivarer. Dersom det ikke er utviklet et sertifikat for en tredjestat må Mattilsynet utvikle en ny mal. Hovedregelen er at eksportør har dokumentert behovet for å utvikle ny mal basert på krav hos myndighetene i importlandet. Dokumentasjonen skal være myndighetsutstedt. Mattilsynet lager ikke formularer eller utsteder sertifikater basert på ønske fra kunder i tredjestat.

Ved utvikling av attestformularer for eksport av næringsmidler baserer Mattilsynet seg på sertifikatmodeller i Codex Alimentarius. I tillegg kommer importlandets krav som det også tas hensyn til.

Sertifikattyper

Vi skiller mellom to typer sertifikater:

Generelt sertifikat

Utviklet med bakgrunn i krav fra Codex Alimentarius, WOAH og IPPC
Innholdet har tatt utgangspunkt i Codex sitt modellsertifikat for eksport av melk og melkeprodukt. Modellsertifikatet er laget på bakgrunn av internasjonal avtale i verdens handels organisasjon (WHO).
Dokumentet har tilsvarende oppsett som andre fagområder, noe som gjør at eksportsertifikatene fra Norge er gjenkjennelig.
Er de sertifikater Mattilsynet helst ønsker å benytte, og kan anvendes til flere land ettersom de ikke er knyttet opp til et eller flere importlands konkrete krav.
Vil være Mattilsynets ”tilbud” til eksportører som ønsker å sende varer til land hvor det ikke eksisterer fremforhandlede attestmaler mellom Mattilsynet og kompetent myndighet i importlandet.
Generellt sertifikat utstedes normalt uten erklæringer. Dersom det bes om tilleggserklæring skal behovet være basert på myndighetskrav i tredjestater.

Landsspesifikke sertifikater (sertifikat som er fremforhandlet):

Er utviklet i samarbeid med importlandet og inneholder som oftest henvisninger til krav som går utover det som kreves i Codex Alimentarius, WOAH og IPPC.
Skal brukes ved eksport av næringsmiddelet som malen gjelder for og det konkrete landet malen gjelder for.
Kan kombineres med en eller flere erklæringer. Dette skal være basert på myndighetskrav i tredjestater.

Hva sertifiseres det for?

Dyrehelse og folkehelse er de to faktorer som mottakerland er opptatt av ved import av næringsmidler.

Smittsomme dyresykdommer: Hvilken status avsenderlandet har i forhold til dyrehelse er viktig for å opprettholde en god dyrehelsesituasjon i mottakerland. Det er munn og klovsyke og rinderpest som fryktes mest på meieriområdet. Norge har god dyrehelse status.

Folkehelse (Trygg mat): I sertifikatet beskrives trygg mat ved at varen omsettes fritt i Norge til humant inntak. I vårt regelverk ligger ansvaret for produktet hos virksomheten. I sertifikatet henvises det til overvåkingsprogram, systemkrav i regelverket og til virksomhetens kvalitetssikringssystem. Gjennom virksomhetens styringssystem skal farene identifiseres og håndteres, slik at faren blir eliminert eller redusert til et minimum. Prøvetakingsprogram skal verifisere at systemet virker. Det er nødvendig å ha styringssystem i alle ledd, fra bonde til sluttprodukt. Dette er forhold som Mattilsyn skal sjekke ut under tilsyn.

Noen land har krav om at varen skal være Salmonella-fri eller Listeria-fri m.v. Ved eksport til disse landene må analysesertifikat vedlegges rekvisisjonen som sendes til Mattilsynet før eksport av varer. Det skal undersøkes om det er gjennomført prøvetaking for det partiet som skal eksporteres. Om ikke annet er påkrevd av mottakerland forventes det at mikrobiologiske kriterier (forordning (EF) nr. 2073/2005) art. 5.4 følges: Ved særlig vurdering av et bestemt parti næringsmidler skal i det minste prøvetakingsplanen oppført i forordningens vedlegg I være oppfylt.

Utstedelse av sertifikater

Primært skal virksomhetene bruke generelt sertifikat ved eksport av meierivarer til tredjestat, men noen land stiller spesifikke krav og krever et spesielt sertifikat.

Det vil alltid være eksportør som er Mattilsynets "kunde", og det er eksportøren angitt i sertifikatet som er juridisk ansvarlig for varene de eksporterer. Ofte vil det være transportfirma og speditør som søker om eksportdokumenter på vegne av eksportørene. I mange tilfeller er det disse firmaene som henvender seg til aktuell avdeling for å hente ut dokumentene. Ved eventuelle spørsmål eller dersom det oppstår forhold som krever at Mattilsynet må fatte vedtak, rettes disse til eksportøren.

Utstedelsesprosess består av 2 trinn:

Innsending av rekvisisjon om sertifikat.
Behandling av søknad om sertifikat.

Inspeksjon – dokumentkontroll, identitets kontroll og fysisk kontroll: Det er nødvendig at Mattilsynet fører stikkprøvebasert kontroll med partiet, dvs. tilsyn med om sertifikatets innhold samsvarer med forsendelsen. Hvem som utfører kontrollen avhenger av hvor varen befinner seg når rekvisisjonen mottas Mattilsynet. Rekvisisjonen er et verktøy for å planlegge tilsyn med forsendelsen, uten at dette skal føre til forsinkelser av forsendelsen. I rekvisisjon må det oppgis tid og sted hvor partiet er tilgjengelig for inspeksjon, og Mattilsynet må gjennomføre inspeksjon innen oppgitt tidsramme. Dette gjelder dersom det ikke foreligger mistanke om avvik til forsendelsen.

Utstedelse av eksportatsertifikat skal skje fortløpende, og med maksimum tre dagers behandlingstid. Dersom Mattilsynet finner at de ikke kan utstede sertifikat, skal det gis skriftlig avslag i form av et enkeltvedtak.

Utstedelse av eksportdokumenter skal kun omfatte eksport til tredjestat og ikke innad i EU. I EU skal det være fri handel. Unntak er dersom råvaren skal prosesseres videre i EU, for så og eksporteres til 3. land.

Bytting av sertifikater

Det skal ikke være mer enn ett original sertifikateksemplar ute på et og samme parti. Dersom det er to originale sertifikat i omløp, kan dette føre til at troverdigheten til norske myndigheter settes i tvil. Dette kan i verste fall gå ut over eksport av andre varer enn meierivarer til tredjestat. Dersom det er nødvendig med to sertifikat, fordi mottakerlands myndigheter stiller krav om det, utstedes en kopi med stempel som bekrefter at kopien er rett kopi.

Regler for verdipapir

Eksportdokumenter omfatter både sertifikater og erklæringer som utstedes på sikret papir. Dokumentene skal behandles som verdipapir. sertifikatet har vannmerke og hologram, løpenummer og referansenummer. Falske eksportdokumenter skal politianmeldes.

Sertifikatet utstedes kun for varer som er i Norge

Mattilsynet kan ikke utstede sertifikatet på varer som har forlatt landet. Bakgrunnen er at varepartiet er utenfor det norske territorium og dermed Matlovens omfang § 3. Mattilsynet har ikke myndighet utenfor norsk territorium. Norge er som medlem i WTO forpliktet til å følge Codex. Sertifikatet skal i henhold til codex utstedes før varepartiet forlater sertifiseringsorganets kontroll (CAC/GL 38-2001 section 9, pkt. 27). Norske myndigheter skal ha et system for utstedelse av sertifikater. Sertifikatet skal kun utstedes dersom vilkår for utstedelse er oppfylt. Mattilsynets etablerte forvaltningspraksis er at søknader om sertifikat blir avslått dersom varepartiet har forlatt landet. (Kontrollforordningen 882/2004 (gjennomført i kontrollforskriften) art. 30 nr. 1.)

Samsvar mellom sertifikatets innhold og vareparti

Mattilsynet kan ikke utstede attest når det ikke er samsvar mellom innhold i rekvisisjon/attest og vareparti. Virksomheten er ansvarlig for at maten er trygg og at informasjonen om varen er riktig for å forhindre matjuks. (CAC/GL 38-2001, seksjon 9 pkt. 24).

Norske myndigheter skal ha et system for utstedelse av sertifikater. Sertifikater skal kun utstedes når det er samsvar mellom sertifikat og forsendelse og at opplysningene i sertifikatet er riktige og nøyaktige. Mattilsynet har etablert forvaltningspraksis der søknad om sertifikatet avslås der det ikke er samsvar mellom sertifikatets innhold og vareparti. (Kontrollforordningen 882/2004 (gjennomført i kontrollforskriften) art. 30 nr. 2.)

Virksomheten skal, når tilsynsmyndigheten krever det. sende inn nødvendige opplysninger (Matlovens § 14).

Gebyr

Sertifikater og erklæringer er gebyrbelagt, jfr. forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet. Forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet