Vann på flaske

Registrering eller godkjenning av vann på flaske

Naturlig mineralvann og kildevann skal være godkjent av Mattilsynet før det kan markedsføres. Virksomheter som produserer annet drikkevann på flaske skal være registrert.

Forskjellen på naturlig mineralvann / kildevann og drikkevann

Naturlig mineralvann

Naturlig mineralvann er vann som kommer fra en underjordisk kilde (grunnvannsreservoar), beskyttet mot forurensning og som har sin naturlige renhet i behold. Vannets egenskaper og sammensetning skal ikke endres over tid. Et rikt innhold av mineraler og sporstoffer er ofte et av kjennetegnene ved naturlig mineralvann.

Kildevann

Kildevann skal også komme fra en godt beskyttet underjordisk kilde og være av god mikrobiologisk kvalitet, men har ikke samme høye innhold av mineraler og sporstoffer som naturlig mineralvann. Kildevannet skal tilfredsstille kjemiske krav tilsvarende de som gjelder for drikkevann.

Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann (lovdata.no) har utgangspunkt i Direktiv 2009/54/EC (pdf), Direktiv 2003/40/EC (pdf) og Kommisjons regulering 115/2010 (pdf).

Leskedrikk

Dersom naturlig mineralvann eller kildevann tilsettes andre stoffer til vannet, som for eksempel smak eller fiber kan produktet ikke betegnes som naturlig mineralvann eller kildevann. Vannet er da å betrakte som en leskedrikk. Les mer under merking.

Annet vann på flaske regnes som næringsmiddel når det har kommet over i emballasjen, og reguleres da av næringsmiddelregelverket. Grenseverdiene for Clostridium perfringens, E. coli, intestinale enterokokker, kimtall ved 22 og 36°C, koliforme bakterier og Pseudomonas aeruginosa for drikkevann på flaske eller annen emballasje for salg er listet i næringsmiddelhygieneforskriften (lovdata.no) under mikrobiologiske kriterier.

Drikkevannet reguleres av drikkevannsforskriften (lovdata.no) frem til det kommer over i emballasjen. Da gjelder de samme kravene som for annet drikkevann.

Merking av naturlig mineralvann og kildevann brukt i andre drikker

Når naturlig mineralvann eller kildevann inngår som ingrediens i andre drikker, er viktig å vite hvilke merkeregler som gjelder.

Matinformasjonsforskriften setter krav til hva slags informasjon som skal være tilgjengelig for forbrukeren ved omsetning av varen, og gir bestemmelser om innhold og utforming av merkingen. Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann gir tilleggsbestemmelser for merking og markedsføring av naturlig mineralvann og kildevann.

Merking og markedsføring skal ikke være villedende

Matinformasjonsforskriften § 1, artikkel 7 stiller krav til god opplysningspraksis. Merkingen skal for eksempel ikke villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper, som for eksempel sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelse eller opphavssted, fremstillings- eller produksjonsmåte.

Det er ikke tillatt å tillegge varen virkninger eller egenskaper produktet ikke har, eller å gi inntrykk av at det har spesielle egenskaper når liknende produkter har de samme egenskapene. Bestemmelser i paragrafen gjelder også ved reklame og presentasjon.

Beskyttede varebetegnelser

Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann § 12 inneholder egne bestemmelser om villedende merking og markedsføring. Her fremgår det blant annet at naturlig mineralvann ikke kan markedsføres på en måte som kan føre til sammenblanding mellom emballert vann som ikke oppfyller kravene til naturlig mineralvann, særlig når det gjelder betegnelsen ”mineralvann”. En tilsvarende begrensning vil i henhold til Matinformasjonsforskriften  § 1, artikkel 7 gjelde for bruk av betegnelsen kildevann når vannet har mistet sine karakteristiske og definerte egenskaper ved for eksempel uttynning, tilsetning av sukker, smak etc. Betegnelser som ”kildevann tilsatt smak” er derfor ikke i overensstemmelse med regelverket.

Skjønnsmessig vurdering

Handelsnavnet/varenavnet for naturlig mineralvann/kildevann inngår i enkelte tilfeller som en del av virksomhetens varemerke. Bruk av et slikt varemerke på andre produkter enn naturlig mineralvann/kildevann, kan i noen tilfeller være villedende. For å avgjøre dette, må det foretas en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle ut fra varemerkets tekst, utforming og størrelse. Det forutsettes blant annet at betegnelsene "kildevann" eller "naturlig mineralvann" ikke inngår i eller står nær knyttet til varemerket. Illustrasjoner av fjell, isbre eller utvinningsstedets karakteristiske egenskaper, må også utgå.

Det er virksomheten som har ansvar for at produktet er merket i samsvar med regelverket.

Handelsnavn og navn på kilde

Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann sier i §§ 10 og 11 at handelsnavnet skal være knyttet til stedet vannet kommer fra. Dersom handelsnavnet skiller seg fra navnet på kilden, skal navnet på kilden være 1,5 gang så stort som handelsnavnet.

Ved valg av navn tar Mattilsynet utgangspunkt i Sentralt Stedsnavnregister (SSR), Lov om stadnamn (lovdata.no) og tilhørende forskrift og veiledning (regjeringen.no, PDF). Dersom det ikke foreligger noe navn på kilden eller stedet, kan det anvendes et nytt navn, så lenge dette er godkjent etter de saksbehandlingsregler som gjelder i henhold til lov om stadnamn med tilhørende forskrift. Registret vedlikeholdes av Statens kartverk.

Tabellen nedenfor forklarer hvilke merkeregler som gjelder for ulike typer flaskevann.

NB! Begrepet kilde/utvinningssted er bare aktuelt for naturlig mineralvann og kildevann. Begrepet omfatter ikke navn på overflatevann eller grunnvannsforekomst som gir vanlig drikkevann.

Markedsføring av vann på flaske

Her finner du produkter som enten blir klassifisert som naturlig mineralvann, kildevann, drikkevann eller leskedrikker. 

Mattilsynet har godkjent følgende naturlig mineralvann med basis i forskrift om naturlig mineralvann og kildevann.

Det er adgang til å omsette drikkevann fra samme kilde som det tas ut naturlig mineralvann eller kildevann. Det forutsettes at det ikke medfører villedning i forhold til naturlig mineralvann og kildevann.

Det er videre adgang til å omsette vann fra vannverk. Dette kan betegnes som drikkevann dersom det ikke tilsettes noe utover den ordinære vannbehandlingen som gjøres i vannbehandlingsanlegget.

Dersom vannet tilsettes f.eks. smak, farge eller kullsyre, er produktet å anse som leskedrikk. Det er ingen egen godkjenningsordning for slike produkter. Det forutsettes at vannet i utgangspunktet tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften, og at det ikke medfører villedning i forhold til naturlig mineralvann og kildevann. Produktene skal heller ikke kunne medføre villedning i forhold til drikkevann. Videre er det spesielt viktig å være oppmerksom på kravene i forskrift om tilsettingsstoffer og forskrift om aromastoffer.

Gebyr

Godkjenning av vannkilde, utvinning av vann og tapping av vann på flaske krever særskilt godkjenning. Gebyret som kreves inn av virksomhetene er fastsatt i forskrift om gebyr i matforvaltningen.