1. The page is not available in english
    English homepage

Slik bruker du ernærings- og helsepåstander riktig

Ernærings- og helsepåstander er frivillige opplysninger som dere kan bruke i merkingen og markedsføringen av næringsmidler.

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Hva er en ernæringspåstand?
  2. Hva er en helsepåstand? 
  3. Bestemmelser som alltid må være oppfylt
  4. Viktig å vite før dere bruker en ernæringspåstand 
  5. Viktig å vite før dere bruker en helsepåstand 
  6. Særlige krav til merking

Påstandsregelverket gir krav og føringer til når, hvor og hvordan dere kan bruke ernærings- og helsepåstander på næringsmidler.

Også logoer, bilder, symboler og varemerker på emballasje eller i reklame som antyder en ernæringsmessig eller en helsemessig egenskap ved produktet, regnes som påstander. 

Disse reglene gjelder for all bruk av ernærings- og helsepåstander i kommersiell kommunikasjon om næringsmidler i hele EØS-området. Dere som ønsker å bruke ernærings- og helsepåstander har selv ansvar for å sette dere inn i, og følge regelverket. 

Vi gir deg her en kort oversikt over de viktigste bestemmelsene i påstandsregelverket.  

Hva er en ernæringspåstand?

En ernæringspåstand gir informasjon om innholdet av energi, næringsstoffer eller andre stoffer i et næringsmiddel. 

Eksempler på tillatte ernæringspåstander: 

  • Sukkerfri 
  • Fiberrik 
  • Høyt innhold av flerumettet fett 

Dere har bare lov å bruke de ernæringspåstandene som er oppført i påstandsforordningens vedlegg: Tillatte ernæringspåstander listet i vedlegg til påstandsforordningen.

Regelverk

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, artikkel 2 og vedlegg om ernæringspåstander og vilkårene som gjelder for dem

Artikkel 2
Definisjoner
  1. 1.
    I denne forordning menes med:
    1. a.
      «næringsmidler», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» definisjonene i artikkel 2 og 3 nr. 3, 8 og 18 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet,1
    2. b.
      «kosttilskudd» definisjonen i direktiv 2002/46/EF,
    3. c.
      «deklarasjon av næringsinnhold», «protein», «karbohydrat», «sukkerarter», «fett», «mettede fettsyrer», «en-umettede fettsyrer», «flerumettede fettsyrer» og «kostfiber» definisjonene i direktiv 90/496/EØF,
    4. d.
      «merking» definisjonen i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF.
  2. 2.
    Videre menes i denne forordning med:
    1. 1.
      «påstand» ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, antyder eller gir inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper,
    2. 2.
      «næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i vedlegget til direktiv 90/496/EØF, samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i én av disse gruppene,
    3. 3.
      «annet stoff» et stoff som ikke er et næringsstoff, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt,
    4. 4.
      «ernæringspåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at et næringsmiddel har særlige gunstige ernæringsmessige egenskaper som skyldes:
      1. a.
        den energi (kaloriinnhold) det
        1. i.
          tilfører,
        2. ii.
          tilfører i redusert eller økt mengde, eller
        3. iii.
          ikke tilfører, og/eller
      2. b.
        de næringsstoffene eller de andre stoffene som det
        1. i.
          inneholder,
        2. ii.
          inneholder i redusert eller økt forhold, eller
        3. iii.
          ikke inneholder,
    5. 5.
      «helsepåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at det er en sammenheng mellom en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler og helse,
    6. 6.
      «påstand om redusert sykdomsrisiko» enhver helsepåstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at inntak av en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler, i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av sykdom hos mennesker,
    7. 7.
      «myndighet» Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, opprettet ved forordning (EF) nr. 178/2002.
1 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 (EUT L 100 av 8.4.2006, s. 3).
Vedlegg
Ernæringspåstander og vilkårene som gjelder for dem
Lavt energiinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har lavt energiinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 40 kcal (170 kJ) per 100 g for næringsmidler i fast form, eller mer enn 20 kcal (80 kJ) per 100 ml for næringsmidler i flytende form. For bordsøtningsmidler gjelder grensen på 4 kcal (17 kJ) per porsjon med søtende egenskaper, som tilsvarer 6 g sukrose (cirka 1 teskje sukrose).
Redusert energiinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har redusert energiinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom energiinnholdet er redusert med minst 30 %, og med en angivelse av de egenskapene som gjør at næringsmiddelets samlede energiinnhold er redusert.
Energifri
En påstand om at et næringsmiddel er energifritt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 4 kcal (17 kJ) per 100 ml. For bordsøtningsmidler gjelder grensen på 0,4 kcal (1,7 kJ) per porsjon med søtende egenskaper, som tilsvarer 6 g sukrose (cirka 1 teskje sukrose).
Lavt fettinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har lavt fettinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 3 g fett per 100 g for næringsmidler i fast form eller 1,5 g fett per 100 ml for næringsmidler i flytende form (1,8 g fett per 100 ml for delvis skummet melk).
Fettfri
En påstand om at et næringsmiddel er fettfritt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,5 g fett per 100 g eller 100 ml. Påstander med uttrykk som «X % fettfri», er imidlertid forbudt.
Lavt innhold av mettet fett
En påstand om at et næringsmiddel har lavt innhold av mettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom mengden av mettede fettsyrer og transfettsyrer i produktet ikke overstiger 1,5 g per 100 g for næringsmidler i fast form eller 0,75 g per 100 ml for næringsmidler i flytende form, og i begge tilfellene må mengden av mettede fettsyrer og transfettsyrer samlet ikke utgjøre mer enn 10 % av energiinnholdet.
Fri for mettet fett
En påstand om at et næringsmiddel ikke inneholder mettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom mengden av mettede fettsyrer og transfettsyrer ikke overstiger 0,1 g mettet fett per 100 g eller 100 ml.
Lavt sukkerinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har lavt sukkerinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 5 g sukkerarter per 100 g for næringsmidler i fast form, eller mer enn 2,5 g sukkerarter per 100 ml for næringsmidler i flytende form.
Sukkerfri
En påstand om at et næringsmiddel ikke inneholder sukker, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,5 g sukkerarter per 100 g eller 100 ml.
Uten tilsatt sukker
En påstand om at et næringsmiddel ikke er tilsatt sukker, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke er tilsatt monosakkarider eller disakkarider eller andre næringsmidler på grunn av deres søtende egenskaper. Dersom sukkeret forekommer naturlig i næringsmiddelet, bør også følgende angivelse finnes på etiketten: «MED ET NATURLIG INNHOLD AV SUKKER».
Lavt natriuminnhold/lavt saltinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et lavt natriuminnhold/saltinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,12 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g eller per 100 ml. For annet vann enn naturlig mineralvann som omfattes av direktiv 80/777/EØF, bør denne verdien ikke overstige 2 mg natrium per 100 ml.
► M3

Uten tilsatt natrium/salt

En påstand om at et næringsmiddel ikke er tilsatt natrium eller salt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder tilsatt natrium eller salt eller noen annen bestanddel som inneholder tilsatt natrium eller salt, og dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,12 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g eller per 100 ml.

◄ M3

Svært lavt natriuminnhold/svært lavt saltinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et svært lavt natriuminnhold/saltinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,04 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g eller 100 ml. Det er ikke tillatt å bruke denne påstanden om naturlig mineralvann eller annet vann.
Natriumfri eller saltfri
En påstand om at et næringsmiddel ikke inneholder natrium eller salt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet ikke inneholder mer enn 0,005 g natrium eller tilsvarende verdi for salt, per 100 g.
Kostfiberkilde
En påstand om at et næringsmiddel er en kostfiberkilde, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet inneholder minst 3 g kostfiber per 100 g, eller minst 1,5 g kostfiber per 100 kcal.
Høyt kostfiberinnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et høyt kostfiberinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet inneholder minst 6 g kostfiber per 100 g, eller minst 3 g kostfiber per 100 kcal.
Proteinkilde
En påstand om at et næringsmiddel er en proteinkilde, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom minst 12 % av energiinnholdet i næringsmiddelet kommer fra proteiner.
Høyt proteininnhold
En påstand om at et næringsmiddel har et høyt proteininnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom minst 20 % av energiinnholdet i næringsmiddelet kommer fra proteiner.
Kilde til [navn på vitamin] og/eller [navn på mineral]
En påstand om at et næringsmiddel er en kilde til vitaminer og/eller mineraler, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet minst inneholder en betydelig mengde som definert i vedlegget til direktiv 90/496/EØF, eller en mengde som omfattes av unntakene fastsatt i artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 av 20. desember 2006 om tilsetting av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer i næringsmidler.1
1 EUT L 404 av 30.12.2006, s. 26.
Høyt innhold av [navn på vitamin] og/eller [navn på mineral]
En påstand om at et næringsmiddel har et høyt vitamin- og/eller mineralinnhold, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet inneholder minst det dobbelte av mengden vist til under «kilde til [NAVN PÅ VITAMIN] – og/eller [NAVN PÅ MINERAL]».
Inneholder [navn på næringsstoff eller annet stoff]
En påstand om at et næringsmiddel inneholder et næringsstoff eller annet stoff som det ikke er fastsatt særlige vilkår for i denne forordning, eller enhver annen påstand som kan anses å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet overholder alle gjeldende bestemmelser i denne forordning, og særlig artikkel 5. For vitaminer og mineraler skal vilkårene for påstanden «kilde til» gjelde.
Økt innhold av [næringsstoffets navn]
En påstand om at innholdet i ett eller flere næringsstoffer, bortsett fra vitaminer og mineraler, er blitt økt, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom produktet oppfyller vilkårene for påstanden «kilde til» og innholdet av det aktuelle stoffet er minst 30 % høyere enn i et lignende produkt.
Redusert innhold av [næringsstoffets navn]
En påstand om at innholdet i ett eller flere næringsstoffer er blitt redusert, og enhver annen påstand som kan anses å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom innholdet av det aktuelle stoffet er minst 30 % lavere enn i et lignende produkt, unntatt for mikronæringsstoffer, der det skal godtas en forskjell på 10 % i referanseverdiene som er fastsatt i direktiv 90/496/EØF, og for natrium eller tilsvarende verdi for salt, der det skal godtas en forskjell på 25 %.

► M3

Påstanden «redusert innhold av mettet fett» og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes
  1. a.
    dersom summen av mettede fettsyrer og transfettsyrer i produktet som påstanden gjelder, er minst 30 % lavere enn summen av mettede fettsyrer og transfettsyrer i et lignende produkt, og
  2. b.
    dersom innholdet av transfettsyrer i produktet som påstanden gjelder, er det samme som eller lavere enn i et lignende produkt.
Påstanden «redusert innhold av sukker» og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan bare framsettes dersom energiinnholdet i produktet som påstanden gjelder, er det samme som eller lavere enn i et lignende produkt.

◄ M3

Lett/light
En påstand om at et produkt er «lett» eller «light», og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, skal oppfylle de samme vilkårene som for uttrykket «redusert», og påstanden skal dessuten ledsages av en angivelse av hvilke egenskaper som gjør næringsmiddelet «lett» eller «light».
Naturlig
Dersom et næringsmiddel naturlig oppfyller vilkårene i dette vedlegg for bruken av en ernæringspåstand, kan uttrykket «naturlig» brukes i tilknytning til påstanden.

► M2

Kilde til omega-3-fettsyrer

En påstand om at et næringsmiddel er en kilde til omega-3-fettsyrer, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom produktet inneholder minst 0,3 g alfalinolensyre per 100 g og per 100 kcal, eller minst 40 mg eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre til sammen per 100 g og per 100 kcal.

Høyt innhold av omega-3-fettsyrer

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av omega-3-fettsyrer, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom produktet inneholder minst 0,6 g alfalinolensyre per 100 g og per 100 kcal, eller minst 80 mg eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre til sammen per 100 g og per 100 kcal.

Høyt innhold av enumettet fett

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av enumettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom minst 45 % av fettsyrene i produktet stammer fra enumettet fett og dersom enumettet fett representerer mer enn 20 % av produktets energiinnhold.

Høyt innhold av flerumettet fett

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av flerumettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom minst 45 % av fettsyrene i produktet stammer fra flerumettet fett og dersom flerumettet fett representerer mer enn 20 % av produktets energiinnhold.

Høyt innhold av umettet fett

En påstand om at et næringsmiddel har høyt innhold av umettet fett, og enhver annen påstand som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, kan framsettes bare dersom minst 70 % av fettsyrene i produktet stammer fra umettet fett og dersom umettet fett representerer mer enn 20 % av produktets energiinnhold.

◄ M2
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Hva er en helsepåstand? 

En helsepåstand sier noe om hvilken helsemessig gunstig effekt et næringsmiddel, eller et stoff som finnes i næringsmiddelet, har på kroppen.

Eksempler på godkjente helsepåstander: 

  • Vitamin D bidrar til normalt kalsiumopptak i tarmen 
  • Plantesteroler har vist seg å senke kolesterolinnholdet i blodet. Høyt kolesterol er en risikofaktor for utvikling av koronar hjertesykdom 

Oversikt over godkjente helsepåstander og avslåtte helsepåstander finner dere her:

Det finnes to typer av helsepåstander, som kalles henholdsvis artikkel 13- og artikkel 14-påstander.  

Artikkel 13-påstander er påstander som sier noe om: 

  • et næringsstoff eller et annet stoffs betydning for vekst, utvikling og kroppens funksjoner 
  • psykologiske eller atferdsmessige funksjoner, eller 
  • en slankende effekt, vektkontroll, redusert sultfølelse, økt metthetsfølelse eller reduksjon av kostens energiinnhold.  

Eksempel – funksjonspåstand 

Vitamin D bidrar til normalt kalsiumopptak i tarmen. 

Artikkel 14-påstander er påstander som sier noe om: 

  • redusert risiko for sykdom, det vil si reduksjon av en risikofaktor eller 
  • barns utvikling og sunnhet. 

Eksempel – påstand om reduksjon i risikofaktor for sykdom 

Plantesteroler har vist seg å senke kolesterolinnholdet i blodet. Høyt kolesterol er en risikofaktor for utviklingen av koronar hjertesykdom 

Eksempel – påstand om barns utvikling og helse 

Inntak av dokosaheksaensyre (DHA) bidrar til normal synsutvikling hos spedbarn som er inntil 12 måneder gamle. 

Påstandsregelverket regulerer også det som i artikkel 10(3) omtales som «henvisninger til allmenne, uspesifikke gunstige virkninger som et næringsstoff eller et næringsmiddel har på allmenn helse og velferd». De kalles ofte «uspesifikke helsepåstander» eller «artikkel 10(3)-påstander». De skal ikke godkjennes, men kan bare brukes dersom de følges av en godkjent artikkel 13- eller 14-påstand som forklarer det mer generelle utsagnet.

Eksempel – uspesifikt utsagn

Utsagnet “godt for fordøyelsen” kan stå ved siden av den godkjente påstanden “kalsium bidrar til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt”

Kun godkjente helsepåstander kan brukes i merkingen og markedsføringen av næringsmidler. 

Regelverk

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, artikkel 2 pkt. 5

Artikkel 2
Definisjoner
  1. 1.
    I denne forordning menes med:
    1. a.
      «næringsmidler», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» definisjonene i artikkel 2 og 3 nr. 3, 8 og 18 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet,1
    2. b.
      «kosttilskudd» definisjonen i direktiv 2002/46/EF,
    3. c.
      «deklarasjon av næringsinnhold», «protein», «karbohydrat», «sukkerarter», «fett», «mettede fettsyrer», «en-umettede fettsyrer», «flerumettede fettsyrer» og «kostfiber» definisjonene i direktiv 90/496/EØF,
    4. d.
      «merking» definisjonen i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF.
  2. 2.
    Videre menes i denne forordning med:
    1. 1.
      «påstand» ethvert budskap eller enhver framstilling som ikke er obligatorisk i henhold til Fellesskapets regelverk eller nasjonal lovgivning, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, antyder eller gir inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper,
    2. 2.
      «næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i vedlegget til direktiv 90/496/EØF, samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i én av disse gruppene,
    3. 3.
      «annet stoff» et stoff som ikke er et næringsstoff, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt,
    4. 4.
      «ernæringspåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at et næringsmiddel har særlige gunstige ernæringsmessige egenskaper som skyldes:
      1. a.
        den energi (kaloriinnhold) det
        1. i.
          tilfører,
        2. ii.
          tilfører i redusert eller økt mengde, eller
        3. iii.
          ikke tilfører, og/eller
      2. b.
        de næringsstoffene eller de andre stoffene som det
        1. i.
          inneholder,
        2. ii.
          inneholder i redusert eller økt forhold, eller
        3. iii.
          ikke inneholder,
    5. 5.
      «helsepåstand» enhver påstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at det er en sammenheng mellom en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler og helse,
    6. 6.
      «påstand om redusert sykdomsrisiko» enhver helsepåstand som angir, antyder eller gir inntrykk av at inntak av en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler, i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av sykdom hos mennesker,
    7. 7.
      «myndighet» Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, opprettet ved forordning (EF) nr. 178/2002.
1 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 575/2006 (EUT L 100 av 8.4.2006, s. 3).
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Bestemmelser som alltid må være oppfylt

Dette er de generelle bestemmelsene som må være oppfylt for at dere skal kunne bruke en ernæringspåstand eller en helsepåstand om et næringsmiddel.

  • Bruken av en påstand skal ikke, hverken alene, eller sett sammen med resten av merkingen og markedsføringen av næringsmiddelet, kunne villede eller lure forbrukeren. 
  • Næringsmiddelet påstanden brukes om, må være sammensatt og brukes på en slik måte at det er relevant å bruke den aktuelle påstanden. Dette gjelder både hvilke stoffer det inneholder, hvilken form disse stoffene foreligger i, og hvordan og hvor mye det bidrar i kostholdet som helhet. 
  • Påstanden skal gjelde næringsmiddelet slik det er når det spises. 
  • Påstanden skal formuleres på en slik måte at «gjennomsnittsforbrukeren» forstår den. 
  • Alle ernærings- og helsepåstander «skal bygge på, og være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis». 
  • Det er de virksomhetene som bruker påstandene, som skal kunne forklare at, og hvordan, påstanden er dokumentert. 

Regelverk

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, Kapittel II

Ernærings- og helsepåstander kan bare benyttes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som bringes i omsetning i Fellesskapet, dersom de er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.

Med forbehold for direktiv 2000/13/EF og 84/450/EØF, skal ernærings- og helsepåstandene ikke:

a)    være uriktige, tvetydige eller villedende,
b)    reise tvil om andre næringsmidlers trygghet og/eller ernæringsmessige tilstrekkelighet,
c)    oppmuntre til eller overse overforbruk av et næringsmiddel,
d)    angi, antyde eller gi inntrykk av at et balansert og variert kosthold generelt ikke kan gi tilstrekkelige mengder næringsstoffer. Unntak for næringsstoffer som ikke kan fås i tilstrekkelige mengder gjennom et balansert og variert kosthold, herunder vilkårene for bruken av dem, kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, idet det tas hensyn til de særlige vilkårene som gjelder i medlemsstatene,
e)    vise til forandringer i kroppsfunksjoner som kan gi opphav til eller utnytte frykt hos forbrukeren, enten i teksten eller gjennom bilder, grafikk eller symboler.

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, artikkel 5

Allmenne vilkår
1. Bruk av ernærings- og helsepåstander er bare tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt:
a.    Forekomsten, fraværet eller det reduserte innholdet i et næringsmiddel eller en næringsmiddelgruppe av et næringsstoff eller et annet stoff som påstanden gjelder, har vist seg å ha en gunstig ernæringsmessig eller fysiologisk effekt som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
b.    Det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder:
i.    forekommer i sluttproduktet i en betydelig mengde som definert i Fellesskapets regelverk, eller når slike regler ikke finnes, i en mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis, eller
ii.    forekommer ikke eller forekommer i en redusert mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
c.    Når det er relevant, det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, foreligger i en form som kroppen kan utnytte.
d.    Den mengden av produktet som med rimelighet kan antas å bli inntatt, gir en betydelig mengde av det næringsstoffet eller det andre stoffet som påstanden gjelder, som definert i Fellesskapets regelverk eller når slike regler ikke finnes, en betydelig mengde som vil frambringe den påståtte ernæringsmessige eller fysiologiske effekten, som er dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
e.    De særlige vilkårene i kapittel III eller IV, etter hva som er relevant, er oppfylt.
2. Bruk av ernærings- og helsepåstander skal bare være tillatt dersom gjennomsnittsforbrukeren kan forventes å forstå de gunstige virkningene slik de uttrykkes i påstanden.
3. Ernærings- og helsepåstander skal gjelde næringsmidler som er konsumferdige i henhold til produsentens anvisninger.
 

Forskrift om ernærings- og helsemessige påstander i næringsmidler, artikkel 6

Vitenskapelig dokumentasjon for påstander
1. Ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allment anerkjente vitenskapelige bevis.
2. En driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framsetter en ernærings- eller helsepåstand, skal underbygge bruken av påstanden.
3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan kreve at en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak eller en person som bringer et produkt i omsetning, framlegger all relevant dokumentasjon og alle relevante data som bekrefter at bestemmelsene i denne forordning overholdes.
 

Matinformasjonsforordningen, artikkel 7

God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a.    med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b.    ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c.    ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d.    ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
a.    reklame,
b.    presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.

Viktig å vite før dere bruker en ernæringspåstand 

Dere kan bare bruke de tillatte ernæringspåstandene i vedlegget til forordningen.

Oversikt over de tillatte ernæringspåstandene (lovdata.no) (Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler)

Når dere bruker disse, gjelder det følgende: 

Variasjon i ordlyd: Dere kan til en viss grad endre ordlyden i de ulike ernæringspåstandene, men bare hvis den nye formuleringen betyr akkurat det samme som den opprinnelige påstanden. 

Eksempel – variasjon i ordlyd
Det er tillatt å bruke påstanden «fettfattig» selv om akkurat denne formuleringen ikke er i vedlegget, fordi «fettfattig» og «lavt fettinnhold» betyr det samme for forbrukeren. 

Unngå forsterkende uttrykk og superlativer: Det er ikke tillatt å forsterke påstanden med ord som for eksempel «super», «ekstra» og «veldig» eller «meget». Slike ord gir påstanden en ny mening. «Ekstra lett» betyr noe annet enn «lett». 

Bruk av myndighetenes kostråd: Dere kan i noen sammenhenger bruke Helsedirektoratets kostråd i markedsføring av næringsmidler for å fremme et sunt kosthold. 

Opplysning om innhold av ingredienser: Ernæringspåstander omtaler innholdet av energi, næringsstoffer eller andre stoffer i et næringsmiddel. Opplysninger som for eksempel med havre, inneholder fullkorn eller med solsikkeolje kan være motivert ut fra et ønske å vise til ernæringsmessig gunstige egenskaper hos næringsmiddelet, men formuleringene er ikke omfattet av definisjonen av ernæringspåstand fordi de viser til en ingrediens og ikke et konkret stoff.

Det er mulig å fremheve innholdet av en gitt ingrediens på denne måten, dere overholder de generelle merkekravene i matinformasjonsforordningen, og opplysningene heller ikke, på grunn den øvrige merkingen av næringsmiddelet, vil oppfattes som ernærings- og helsepåstander. 

Betingelsene for bruk av hver ernæringspåstand skal være oppfylt 

For at dere skal kunne bruke en ernæringspåstand om et næringsmiddel, må næringsmiddelet inneholde nok (noen ganger lite nok) av det stoffet påstanden gjelder. Betingelsene for bruk er gitt for hver påstand i listen over de tillatte påstandene i vedlegget til forordningen. 

Eksempel – bruksbetingelser 

Et næringsmiddel kan bare merkes med påstanden «høyt kostfiberinnhold» dersom den inneholder minst 6 gram kostfiber per 100 gram eller minst 3 gram kostfiber per 100 kilokalorier (kcal). 

Påstander som sammenligner næringsmidler 

Noen av de tillatte ernæringspåstandene viser til at et næringsmiddel har høyere eller lavere innhold av et gitt stoff enn andre næringsmidler det er naturlig å sammenligne med. Slike påstander kalles gjerne «sammenlignende påstander». 

Sammenlignende påstander: 

  • Redusert energiinnhold 
  • Økt innhold av [næringsstoffets navn] 
  • Redusert innhold av [næringsstoffets navn], inkludert lett/light 

Riktig bruk av slike påstander stiller også krav til hvor stor økningen eller reduksjonen skal være.

Regelverk

Forskrift om ernærings- og helsemessige påstander i næringsmidler, artikkel 1

Formål og virkeområde
1. Ved denne forordning harmoniseres medlemsstatenes lover eller forskrifter om ernærings- og helsepåstander med det formål å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, samtidig som det sikres et høyt nivå av forbrukervern.
2. Denne forordning får anvendelse på ernærings- og helsepåstander i kommersiell kommunikasjon, uansett om disse finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for næringsmidler som skal leveres som dette til sluttforbrukeren.
For næringsmidler som ikke er ferdigpakket (herunder ferske produkter som frukt, grønnsaker eller brød), som tilbys for salg til sluttforbrukere eller storhusholdninger, og næringsmidler som pakkes på salgsstedet på kjøperens anmodning, eller som er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg, får artikkel 7 og artikkel 10 nr. 2 bokstav a) og b) ikke anvendelse. Nasjonale bestemmelser kan anvendes inntil det vedtas fellesskapstiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2.

Denne forordning får også anvendelse på næringsmidler som er beregnet på levering til restauranter, sykehus, skoler, kantiner og lignende storhusholdninger.

3. Et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn som finnes på merkingen, pakningsutformingen eller i reklamen for et næringsmiddel, og som kan oppfattes som en ernærings- eller helsepåstand, kan benyttes uten å gjennomgå framgangsmåten for godkjenning som fastsatt i denne forordning, forutsatt at merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholder en beslektet ernærings- eller helsepåstand som er i samsvar med bestemmelsene i denne forordning.
4. For generiske beskrivelser (betegnelser) som tradisjonelt er brukt til å angi en egenskap ved en gruppe næringsmidler eller drikkevarer, og som antyder en virkning for menneskers helse, kan det etter framgangsmåten i artikkel 25 nr. 2 vedtas et unntak fra nr. 3 etter søknad fra de berørte driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Søknaden skal sendes til vedkommende nasjonale myndighet i medlemsstaten, som omgående skal videresende den til Kommisjonen. Kommisjonen skal vedta og offentliggjøre de reglene som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde i forbindelse med slike søknader, for å sikre at søknadene behandles på en måte som gir innsyn, og innen rimelig tid.
5. Denne forordning får anvendelse med forbehold for følgende fellesskapsbestemmelser:
a.    direktiv 89/398/EØF og vedtatte direktiver om næringsmidler for spesielle ernæringsmessige behov,
b.    rådsdirektiv 80/777/EØF av 15. juli 1980 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om utnyttelse og markedsføring av naturlig mineralvann,1
c.    rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet,2
d.    direktiv 2002/46/EF.
 

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, artikkel 8

Særlige vilkår

1. Det er bare tillatt å framsette ernæringspåstander dersom de er oppført i vedlegget og er i samsvar med vilkårene i denne forordning.
2. Endringer av vedlegget skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2, og når det er relevant, etter samråd med myndigheten. Kommisjonen skal når det er relevant, trekke inn berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper, for å vurdere hvordan de aktuelle påstandene oppfattes og forstås.

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, artikkel 9

Sammenlignende påstander

1. Med forbehold for direktiv 84/450/EØF kan en sammenligning bare foretas mellom næringsmidler i samme gruppe, idet det tas hensyn til et utvalg av næringsmidler som tilhører samme gruppe. Forskjellen i mengden av et næringsstoff og/eller energiinnholdet skal angis, og sammenligningen skal gjelde samme mengde av næringsmiddelet.
2. Sammenlignende ernæringspåstander skal sammenligne sammensetningen av det aktuelle næringsmiddelet med et utvalg næringsmidler i samme gruppe, som ikke har en sammensetning som gjør at de kan forsynes med en påstand, herunder næringsmidler av andre varemerker.

Viktig å vite før dere bruker en helsepåstand 

Nedenfor får dere en kort innføring i hvilke krav dere må oppfylle før dere kan bruke en helsepåstand om et næringsmiddel. 

Dere har bare lov til å bruke de helsepåstandene som er godkjent av EU-kommisjonen. Oversikten over godkjente og avslåtte helsepåstander finner dere her: 

Når de godkjente helsepåstandene tas inn i det norske regelverket, oversettes de til norsk og kan finnes i denne filen.

Variasjon i ordlyd 

Noen av de godkjente påstandene er veldig tekniske, og det kan være fristende å endre ordlyden for å utdype eller forklare påstanden. Dere må imidlertid være veldig forsiktige med å gjøre dette, fordi slike omskrivinger kan føre til at den nye formuleringen eller den supplerende forklaringen ikke faller innenfor det vitenskapelige grunnlaget som var basis for å godkjenne påstanden. 

Eksempel – variasjon i ordlyd
Ta for eksempel påstanden «X bidrar til immunsystemets normale funksjon». Bidrar til kan byttes med «spiller en rolle i», «støtter» eller «bidrar til å opprettholde» uten at meningen med påstanden endres. «Stimulerer» eller «optimaliserer» vil imidlertid virke forsterkende og kan ikke brukes

For mer informasjon om variasjon i ordlyd, se dokumentet Allmenne prinsipper som skal følges dersom ordlyden i en godkjent helsepåstand endres. Dette dokumentet er laget sammen med flere medlemsland og gir føringer om hvordan ordlyden i en godkjent helsepåstand kan endres. 

Helsepåstander som ikke kan brukes 

Noen påstander er aldri lov å bruke: 

  • påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar et visst næringsmiddel
  • påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt 
  • påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger, helsepersonell og (med visse unntak) ulike helseorganisasjoner 
  • helsepåstander om drikkevarer med et høyere alkoholinnhold enn 1,2 % vol. 
  • påstander som tillegger næringsmidler egenskaper som kan forebygge, behandle eller helbrede sykdom hos mennesker, eller som skaper inntrykk av slike egenskaper

Betingelsene for bruk av hver helsepåstand

For at dere skal kunne bruke en helsepåstand om et næringsmiddel, må næringsmiddelet oppfylle de betingelsene for bruk som er fastsatt for påstanden. Betingelsene framgår av selve rettsakten som godkjenner påstanden, av EU-kommisjonens fellesskapsregister for godkjente og avslåtte helsepåstander, og av listen med norske oversettelser som dere finner lenger oppe på denne siden. 


Eksempel – betingelser for bruk
Riktig bruk av påstanden «Kolin bidrar til normal lipidomsetning» krever at næringsmiddelet den brukes om, inneholder minst 82,5 mg kolin per 100 g, per 100 ml eller per porsjon.

Regelverk

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, artikkel 10

Særlige vilkår


1. Helsepåstander er forbudt med mindre de oppfyller de allmenne kravene i kapittel II og de særlige kravene i dette kapittel, og er godkjent i samsvar med denne forordning og oppført på listene over godkjente påstander som fastsatt i artikkel 13 og 14.
2. Det er bare tillatt å framsette helsepåstander dersom følgende opplysninger framgår av merkingen, eller dersom det ikke finnes en slik merking, av pakningsutformingen og reklamen:
a.    en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil,
b.    den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen,
c.    når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmiddelet, og
d.    en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder.
3. Henvisninger til allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger som næringsstoffet eller næringsmiddelet har på allmenn helse og velferd, kan bare benyttes dersom de følges av en spesifikk helsepåstand som er oppført på listene som fastsatt i artikkel 13 eller 14.
4. Når det er relevant, skal det vedtas retningslinjer for gjennomføringen av denne artikkel etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 25 nr. 2 og om nødvendig i samråd med berørte parter, særlig driftsansvarlige for næringsmiddelforetak og forbrukergrupper.

Forskrift om ernærings- og helsemessige påstander i næringsmidler, artikkel 13 og 14

Artikkel 13
Andre helsepåstander enn dem som viser til redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse
1. Helsepåstander som beskriver eller viser til:
a.    betydningen et næringsstoff eller et annet stoff har for kroppens vekst, utvikling og funksjoner, eller
b.    psykologiske og atferdsmessige funksjoner, eller
c.    med forbehold for direktiv 96/8/EF, slanking, vektkontroll, nedsatt sultfølelse eller økt metthetsfølelse eller reduksjon av energiinnholdet i kostholdet, og som er angitt i listen som fastsatt i nr. 3, kan framsettes uten å gjennomgå framgangsmåtene fastsatt i artikkel 15-19, dersom de:
i.    bygger på allment anerkjente vitenskapelige bevis, og
ii.    forstås fullt ut av en gjennomsnittsforbruker.

Artikkel 14
Påstander om redusert sykdomsrisiko og om barns utvikling og helse

1. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 2 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2000/13/EF, kan det benyttes følgende påstander dersom de er godkjent etter framgangsmåten som er fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 19 i denne forordning, med henblikk på oppføring på en fellesskapsliste over slike tillatte påstander sammen med alle de nødvendige vilkårene for bruk av påstandene:
a.    påstand om redusert sykdomsrisiko,
b.    påstand om barns utvikling og helse.
 

Forskrift om ernærings- og helsemessige påstander i næringsmidler, artikkel 12

Begrensninger i bruken av visse helsepåstander
Følgende helsepåstander er ikke tillatt:

a.    påstander som antyder at helsen kan påvirkes negativt dersom man ikke inntar næringsmiddelet,
b.    påstander som viser til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt,
c.    påstander som viser til anbefalinger fra bestemte leger eller helsepersonell og andre organisasjoner som ikke er nevnt i artikkel 11.
 

Særlige krav til merking

De generelle kravene til bruk av næringsdeklarasjon gjelder også ved bruk av ernærings- og helsepåstander.

Dette innebærer at alle ferdigpakkede næringsmidler skal ha næringsdeklarasjon 

Særlige merkekrav ved bruk av ernæringspåstander 

For noen av de tillatte ernæringspåstandene stilles det krav til tilleggsopplysninger. Disse kravene er obligatoriske. Dere finner disse sammen med betingelsene for bruk for de aktuelle påstandene i vedlegget til påstandsforordningen. 

Det er påstandene «lett/light», «uten tilsatt sukker» og de ulike påstandene som viser til «redusert innhold av […]» som har slike krav om tilleggsopplysninger. 

Særlige merkekrav ved bruk av helsepåstander 

Det er flere merkekrav ved bruk av helsepåstander enn ved bruk av ernæringspåstander. Disse er obligatoriske. 

Dette må dere gi opplysninger om når dere bruker helsepåstander: 

  • betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil 
  • hvilken mengde næringsmiddel og hvilket forbruksmønster som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen 

Når det er relevant, må dere også gi 

  • informasjon til personer som bør unngå å innta næringsmidlet 
  • en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder. 

For ikke-ferdigpakkede næringsmidler gjelder ikke de to første kravene

Særlige krav for påstander om reduksjon i en risikofaktor for sykdom 

Når dere bruker en artikkel 14-påstand om reduksjon i en risikofaktor for sykdom, må dere i tillegg opplyse om at 

  • den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring av en av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning. 

Dere må gi denne opplysningen i selve merkingen. Dersom produktet ikke er merket (for eksempel fordi det ikke er ferdigpakket), må opplysningen framgå der produktet presenteres, eller i reklamen for produktet. 

Særlige krav for «uspesifikke helsepåstander»

Hvis dere ønsker å vise til at et næringsstoff eller næringsmiddel har en ikke-spesifikk gunstig virkning på allmenn helse og velferd (som «godt for hjertet»), må dere knytte den til en spesifikk, godkjent helsepåstand like ved den ikke-spesifikke påstanden. 

Merkekrav som følger EU-kommisjonens godkjenning for hver helsepåstand 

For mange helsepåstander er det i selve godkjenningen gitt særlige krav til opplysninger eller advarsler som skal gis til forbrukeren. Dette framgår av betingelsene for bruk av helsepåstanden. 

Merkekrav for næringsmidler som også reguleres i annet og mer spesifikt regelverk 

Næringsmidler som også reguleres av et annet og mer spesifikt regelverk enn påstandsforordningen, kan være omfattet av andre merkekrav i tillegg. Dette gjelder for eksempel kosttilskudd, ny mat og næringsmidler til særskilte grupper, som f.eks. barnemat og morsmelkerstatning.  

For mer informasjon: 

Dette er Mattilsynets hovedveileder til regelverket. Her får dere en grundig innføring i ulike deler av regelverket, illustrert med eksempler:

Se også disse veilederne:

Regelverk

Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, artikkel 7

Opplysninger om næringsinnhold
Plikten til og de nærmere reglene for å gi opplysninger i samsvar med direktiv 90/496/EØF i forbindelse med en ernæringspåstand, får tilsvarende anvendelse i forbindelse med en helsepåstand, unntatt ved kollektive reklamekampanjer. Opplysningene som skal gis, skal imidlertid bestå av opplysninger i gruppe 2 som definert i artikkel 4 nr. 1 i direktiv 90/496/EØF.

Dessuten skal mengden av det eller de stoffene som ernærings- eller helsepåstanden gjelder, og som ikke framgår av deklarasjonen av næringsinnhold, angis i samme synsfelt som opplysningene om næringsinnhold, og uttrykkes i samsvar med artikkel 6 i direktiv 90/496/EØF.

For kosttilskudd skal opplysningene om næringsinnhold gis i samsvar med artikkel 8 i direktiv 2002/46/EF.

Forskrift om ernærings- og helsemessige påstander i næringsmidler, artikkel 10

Særlige vilkår

2. Det er bare tillatt å framsette helsepåstander dersom følgende opplysninger framgår av merkingen, eller dersom det ikke finnes en slik merking, av pakningsutformingen og reklamen:
a.    en angivelse om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil,
b.    den mengden næringsmiddel og det forbruksmønsteret som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen,
c.    når det er relevant, en angivelse rettet mot personer som bør unngå å innta næringsmiddelet, og
d.    en hensiktsmessig advarsel mot produkter som kan utgjøre en helserisiko dersom de inntas i for store mengder.
3. Henvisninger til allmenne, ikke-spesifikke gunstige virkninger som næringsstoffet eller næringsmiddelet har på allmenn helse og velferd, kan bare benyttes dersom de følges av en spesifikk helsepåstand som er oppført på listene som fastsatt i artikkel 13 eller 14.