Opprinnelsesmerking
Det er for de fleste matvarer frivillig å merke produktet med opprinnelse. Men hvis manglende opplysninger om opprinnelse, kan villede forbrukeren, er det likevel obligatorisk.
Innhold på denne siden
Hensikten med merking av mat er å gi forbrukerne god informasjon om hva matvaren inneholder ved å lese på pakningen. Merkingen skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbrukerne.
For visse produkter er opprinnelsesmerking alltid obligatorisk. Dette gjelder for eksempel:
- Ferskt kjøtt fra storfe: Skal alltid merkes med opprinnelse uansett om det selges ferdigpakket eller i ferskvaredisk. Med ferskt kjøtt menes kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling og frysing (inkludert kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære).
- Ferskt kjøtt fra svin, sau, geit eller fjørfe: Skal alltid merkes med opprinnelse når det er ferdigpakket, men er valgfritt hvis kjøttet selges fra ferskvaredisk. Med ferskt kjøtt menes kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling og frysing (inkludert kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære). For mer informasjon se Veiledning om opprinnelsesmerking og system for identifisering og registrering
- Fisk: Havfanget fisk skal merkes med fangstområde, for eksempel Østersjøen, Nordøstlige Atlanterhavet. For fisk som er fanget i ferskvann eller er oppdrettet, skal angis landet. Kravet omfatter hel fisk, men også fileter, skiver etc.
- Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter: Skal merkes med opprinnelsesland.
- Honning: Skal merkes med det eller de opprinnelsesland, hvor honningen er høstet. Hvis honningen har opprinnelse i mer enn én EØS-stat eller i mer enn ett tredjeland, kan det i merkingen stå: «blanding av honning fra land i EØS» «blanding av honning fra land utenfor EØS» «blanding av honning fra land i og utenfor EØS».
Merk med opprinnelsesland eller opphavssted
Hvis det er krav om å merke med opprinnelse eller du av andre grunner ønsker å gjøre dette, merker du med det landet hvor matvaren er fremstilt i sin helhet, f.eks. “epler fra Østerrike” eller “spekesildfileter fra Norge”. Du kan også bruke opphavssted som opprinnelse som et alternativ.
Opprinnelsesstat er definert som «det landet der den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidingen eller foredlingen finner sted, og som resulterer i fremstillingen av et nytt produkt, eller som representerer et vesentlig trinn i fremstillingen av et produkt».
Opphavssted er definert som et sted som ikke er en opprinnelsesstat. Det kan være en region i ett land eller et område i ett eller flere land, f.eks. Alpene eller Telemark.
Næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel
En avgjørelse i EU-domstolen (C-363/18) fra 12.11.2019 slår fast at matinformasjonsforordningen skal tolkes slik at næringsmidler fra områder okkupert av Israel må merkes særskilt slik at forbrukerne ikke blir villedet av manglende merking om produktenes opprinnelse. Matinformasjonsforordningen er en del av EØS-avtalen og gjennomført i matinformasjonsforskriften.
Næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel skal merkes med hvilket område produktet kommer fra, og at de kommer fra en israelsk bosetting dersom det er tilfelle.
I tråd med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag, er Norges holdning at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. De israelskokkuperte områdene omfatter således Golan, Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Norge anser de israelske bosetningene på okkupert område som folkerettsstridige. Denne territorielle avgrensningen av staten Israel er også lagt til grunn for forståelsen av det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel.
Det er særlig vin, olivenolje, frukt, grønnsaker og poteter som kommer fra de aktuelle områdene.
Regelverk
Forskrift om matinformasjon til forbrukerne, kapittel IV
Artikkel 26: Opprinnelsesstat eller opphavssted
2. Angivelse av opprinnelsesstat eller opphavssted er obligatorisk
a) dersom utelatelse av denne opplysningen vil kunne villede forbrukeren med hensyn til næringsmiddelets egentlige opprinnelsesstat eller opphavssted, særlig dersom opplysningene som ledsager næringsmiddelet, eller etiketten som helhet ellers kan gi inntrykk av at næringsmiddelet har en annen opprinnelsesstat eller et annet opphavssted,
b) for kjøtt som omfattes av Den kombinerte nomenklatur (KN) under kodene som er oppført i vedlegg XI. Anvendelsen av denne bokstav forutsetter vedtakelse av gjennomføringsrettsaktene nevnt i nr. 8.
Avgjørelse i EU-domstolen (C-363/18)
Geografiske produktnavn
Noen matvarer har betegnelser eller navn som inneholder geografiske navn. Vanlig brukte geografiske betegnelser som inngår i eller etterfølger betegnelsen på matvarer, omfattes ikke av kravet. Slike betegnelser blir ikke sett på som merking av opprinnelse. Eksempler på slike navn er hamburgerrygg, wienerpølser, skagenrøre og spagetti bolognese.
Regelverk
Forskrift om matinformasjon til forbrukerne, vedlegg
Artikkel 1
Virkeområde
1. Denne forordningen fastsetter de nærmere reglene for anvendelsen av artikkel 26 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1169/2011 når et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted er oppgitt med for eksempel forklaringer, illustrasjoner, symboler eller betegnelser som henviser til steder eller geografiske områder, med unntak av geografiske betegnelser som inngår i vanlige eller generiske navn som språklig sett angir opprinnelse, men som etter allmenn forståelse ikke anses som en angivelse av opprinnelsesland eller opphavssted.
Forbruker skal ikke villedes av opprinnelsesmerkingen
Hvis utelatelse av opplysningen om opprinnelse kan være villedende, så er det krav om å merke med opprinnelse. Dette gjelder når annen informasjon på emballasjen antyder at produktet har en annen opprinnelse enn det faktisk har. Denne informasjonen kan være:
- varemerke
- betegnelsen på produktet
- logo
- bilder
- bruk av flagg.
Likeledes kan selve emballasjen ved utformingen og bruk av farger, gi et inntrykk av opprinnelse.
Det er viktig å merke seg at angivelse av navnet, firmaet eller adressen på virksomheten på produktets emballasje, ikke er å anse som opprinnelsesmerking. Men varemerker eller firmanavn kan gi inntrykk av opprinnelse, og da kan det være nødvendig å angi opprinnelse. Dette må dere avgjøre etter en helhetsvurdering av informasjonen på emballasjen.
Regelverk
Forskrift om matinformasjon til forbrukerne, kapittel III
Artikkel 7
God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
a) med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
b) ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
c) ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
d) ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
Opprinnelse for hovedingrediensen
Du skal også merke hovedingrediensens opprinnelse hvis:
- matvaren er merket med opprinnelse
- denne opprinnelsen er ikke den samme som for hovedingrediensen.
En hovedingrediens er den ingrediensen som utgjør mer enn 50 % av produktet, eller den ingrediensen som vanligvis assosieres med matvaren.
Det kan i noen tilfeller være utfordrende å bestemme hva som er hovedingrediensen. Det er virksomhetene som har ansvar for å avgjøre dette. Eksempelvis har syltetøy ofte mer enn 50 % sukker, men det vil for den vanlige forbruker være opplysningen om opprinnelsen på bærene som er av interesse.
Se mer i spørsmål og svar-dokument fra EU-kommisjonen
Krav til presentasjon
Du skal sørge for at opplysningen om hovedingrediensens opprinnelsen er godt synlig og lett leselig. Er produktets opprinnelse gitt med bokstaver, skal også hovedingrediensens opprinnelse gis med minst 75 % av bokstavstørrelsen og i samme synsfelt. Kravet om samme synsfelt, gjelder også dersom informasjonen er gitt på annen måte enn ved bokstaver. Det holder for eksempel ikke å angi ingrediensens opprinnelse i ingredienslisten, hvis produktets opprinnelse står på forsiden av forpakningen.
Du kan angi opprinnelsen med «annet enn ord». Dette kan være ved bruk av uttrykk, illustrasjoner eller symboler, som for eksempel flagg. Bruk av farger og flagg kan ansees som en angivelse av opprinnelse som vil utløse kravet om å angi opprinnelsen til hovedingrediensen.
Hvilke opplysninger skal gis?
Hvis hovedingrediensen ikke er av samme opprinnelse som selve produktet, er det flere alternativ for hvordan denne opplysningen skal gis:
- «EU», «utenfor EU» eller «i og utenfor EU», eller
- region eller annet geografisk område i flere stater som er definert eller vel kjent, eller
- FAO-fiskeriområde, eller hav eller ferskvannsområde som er definert eller vel kjent, eller
- medlemsstat(er) eller tredjeland, eller
- region eller annet geografisk område i en stat som er vel kjent, eller
- opprinnelsesstaten eller opphavsstedet i overensstemmelse med særlige bestemmelser om opprinnelse, som gjelder for primæringrediensen(e).
Alternativ kan du opplyse om at hovedingrediensen er av en annen opprinnelse enn selve produktet. Forordningen angir at følgende ordlyd skal benyttes: «(betegnelsen på hovedingrediensen) kommer ikke fra (næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted)» eller med tilsvarende ordlyd som det må antas at forbrukeren oppfatter på samme måte.
Du kan merke med opprinnelse «EU» eller «utenfor EU». Mattilsynet gjør oppmerksom på at Norge i denne sammenheng er å anse som «utenfor EU». Men det er ikke noe i veien for å angi «Norge» som opprinnelse, hvis det er korrekt.
Regelverk
Forskrift om matinformasjon til forbrukerne, Forordning (EU) 2018/775
Artikkel 2
Opplysninger om hovedingrediensens opprinnelsesland eller opphavssted
Hovedingrediensens opprinnelsesland eller opphavssted skal, når det ikke er identisk med opprinnelseslandet eller opphavsstedet som er oppgitt for næringsmiddelet, oppgis
a) med henvisning til et av følgende geografiske områder:
i) «EU», «utenfor EU» eller «i og utenfor EU», eller
ii) en region eller et annet geografisk område som ligger i flere medlemsstater eller i tredjeland, dersom dette er definert som sådant i folkeretten eller lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller
iii) et FAO-fangstområde eller et hav- eller ferskvannsområde dersom dette er definert som sådant i folkeretten eller lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller
iv) medlemsstat(er) eller tredjeland, eller
v) en region eller et annet geografisk område som ligger i en medlemsstat eller i et tredjeland, og som lett forstås av alminnelig opplyste gjennomsnittsforbrukere, eller
vi) opprinnelseslandet eller opphavsstedet i samsvar med særlige unionsbestemmelser som gjelder hovedingrediensen(e) som sådan(ne),
b) eller med følgende forklaring:
«(betegnelsen på hovedingrediensen) kommer ikke fra (næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted)» eller med tilsvarende ordlyd som det må antas at forbrukeren oppfatter på samme måte.
Artikkel 3
Presentasjon av opplysningene
1. Opplysninger som oppgis i henhold til artikkel 2, skal ha en skriftstørrelse som ikke er mindre enn den minste skriftstørrelsen som kreves i henhold til artikkel 13 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011.
2. Uten at det berører nr. 1, skal opplysningene som oppgis i henhold til artikkel 2, dersom et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted angis med ord, vises i samme synsfelt som opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted og med en skriftstørrelse der x-høyden er minst 75 % av x-høyden brukt i opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted.
3. Uten at det berører nr. 1, skal opplysningene som oppgis i henhold til artikkel 2, dersom et næringsmiddels opprinnelsesland eller opphavssted ikke angis med ord, vises i samme synsfelt som opplysningene om næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted.