Årsrapport 2022

Vi har samlet beskrivelsen av samfunnsoppdraget, våre roller, vår visjon og identitet, våre ambisjoner og verdier i ett dokument: Mattilsynets strategiske kompass.

Kompasset er et felles verktøy som skal hjelpe oss å nå målene våre og vise retningen vi skal utvikle oss i. Ved at vi bruker det aktivt i arbeidet vårt, ønsker vi at brukerne våre skal oppleve oss som et mer formålsorientert tilsyn som hjelper både virksomheter og innbyggere i å gjøre rett.

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at kvaliteten på sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkningene produktet utsettes for i hele produksjonsprosessen. Hva du spiser og drikker påvirkes av alt som har foregått på reisen fra fjord og jord til bord. Vår oppgave er å se sammenhengene, overvåke og ha oversikt over tilstanden, være til stede langs hele matkjeden, og mest der risikoen er størst. Vår oppgave omfatter også å være til stede der dyr og planter som ikke inngår i matkjeden holdes og omsettes.

Virksomheter og innbyggere har ansvaret for å følge regelverket. Vår oppgave er å hjelpe dem å gjøre rett og forebygge regelverksbrudd, og kontrollere at regelverket følges gjennom egnede tiltak. Det gjør vi ved å:

Det viktigste virkemiddelet vi har i arbeidet med å oppfylle samfunnsoppdraget er regelverket vi forvalter. EØS-retten dekker nærmere 90 prosent av det regelverket vi utvikler og forvalter. Vi deltar og påvirker regelverksutviklingen i EU i tidlig fase, og på de områdene det er viktigst for norske interessenter og myndigheter.

Vi lager utfyllende regelverk, der EØS-regelverket åpner for det, og nasjonalt regelverk på områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, der det er hensiktsmessig. I alt regelverksarbeid innhenter vi synspunkter fra berørte parter og avveier ulike hensyn og interesser. Vi forvalter cirka 350 forskrifter.

Alle regelverksendringer legges ut til åpne høringer på våre nettsider, der både virksomheter, interessenter og innbyggere kan komme med høringssvar. Der regelverksutviklingen foregår på EU-nivå, er det viktig at denne interessentinvolveringen skjer tidlig nok, slik at innspillene kan brukes i forhandlingene i Brussel.

Regelverksarbeidet både i Norge, EU og resten av verden, påvirkes gjennom arbeidet med globale standarder og normer som legger grunnlaget for enkeltlands beskyttelsesnivå, herunder fra «de tre søstre» (se faktaboks). I disse organene har Norge en viktig og selvstendig stemme i forbindelse med standardsettende aktivitet som danner rammene for internasjonal handel med dyr, planter og produkter. Gjennom det internasjonale arbeidet skal Norge påvirke internasjonale prosesser for å ivareta norske interesser. Derfor må vi delta og gi innspill til fora som legger føringer for og fastsetter internasjonalt regelverk, standarder og normer.

Gjennom tilsynsaktiviteten følger vi opp og kontrollerer at regelverket vi forvalter følges av virksomheter og innbyggere. Kontrollforordningen setter krav til hvordan kontrollene skal foregå, og god dialog med de vi er på tilsyn hos er en grunnstein i dette arbeidet. Viktige føringer for disse aktivitetene er at de skal være risikobaserte, slik at vi bruker ressursene der det gir størst effekt, og at vi bruker virkemidlene som er nødvendig for å sikre at regelverket følges.

Utvikling av inspektører som er trygge i rollen og som kommuniserer godt, i kombinasjon med verktøy som hjelper inspektøren i arbeidet, er viktig. Vi har produktteam som både jobber med utvikling av generelle tilsynsverktøy og bruk av data for et mer risikobasert tilsyn.

Fremover vil produktteamene også jobbe med å gi inspektørene mer målrettede verktøy tilpasset utfordringene og mulighetene innen det enkelte tilsynsområdet/domenet.

Vi legger vekt på bedre dialog og veiledning til virksomheter og innbyggere. God dialog for å lære av og forstå våre interessenter og for å kunne veilede godt om regelverket. Vi veileder og informerer på nett, på telefon, på tilsyn, i dialogmøter og via sosiale og tradisjonelle medier.

Produktteamet nettløsninger utvikler nye mattilsynet.no med enklere oversikt over regelverkskrav og tilgjengelig veiledning på våre områder. Teamet har utviklet en innholdsmodell som gjør veiledning tilgjengelig i den kanalen brukeren har behov for. Det betyr at vi kan dele det samme innholdet løpende på mattilsynet.no, på vårt intranett, og via programmeringsgrensesnitt (API) til andre nettsteder eller systemer. Dette vil gjøre det enklere å gjøre rett og redusere risikoen for at ansatte og brukere får ulik forståelse av regelverket.

Gode nettløsninger er et langsiktig arbeid som henger sammen med produktutviklingen i andre produktteam. Flere digitale og selvbetjente løsninger med innebygd god veiledning vil virke effektiviserende for Mattilsynet og forenklende for brukerne.

God kunnskap om status og utviklingstrekk er viktig for vårt arbeid. Vi innhenter kunnskap gjennom kunnskapsstøtteinstitusjonene, se faktaboks. Disse institusjonene skal være oppdaterte på nasjonal og internasjonal forskning innfor deres respektive områder, og bistår Mattilsynet med å designe overvåknings- og kartleggingsprogrammene på et overordnet nivå. I tillegg benytter vi Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til levering av uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger. Vi kjøper også tjenester fra en rekke laboratorier.

Mer bærekraftige matsystemer og mer sirkulær bioøkonomi medfører nye kunnskapsbehov. Ressursene skal utnyttes bedre, men faren for fremmedstoffer og smittestoffer i mat og miljø skal ikke øke. Særlig gjeldende regelverk for animalske biprodukter hindrer i dag utvikling av blant annet nye innsatsvarer som fôr. Vi samarbeider med næringene, kunnskapsstøtten og Norges forskningsråd for å frembringe kunnskap som grunnlag for oppmyking av regelverket.

Mattilsynet har de siste fem årene håndtert 200-300 beredskapshendelser årlig; små og store hendelser innen våre forvaltningsområder. Det er grunnlag for å si at hendelsene har blitt godt håndtert, men endringer i risikobildet har gradvis påvirket vår beredskaps- og hendelseskapasitet. Det er en tydelig trend at flere av hendelsene er store i omfang.

Risikobilde i endring

Pandemien og krigen i Ukraina, sammen med førstegangs utbrudd av aviær influensa (AI), Newcastlesykdom (ND) og storfetuberkulose, er eksempler på flere mer komplekse og sammenfallende hendelser vi har håndtert. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) omtaler sannsynligheten for flere hybride scenarier i sine trusselvurderinger. Sammen med FN sine framskrivninger av klimautfordringer kan dette sette folke-, dyre-, fiske- og plantehelsen på prøve. Mattilsynets omgivelser er svært komplekse, med stor fagbredde, svært mange virksomheter, et omfattende regelverk, avanserte systemer og stor gjensidig avhengighet. Stor kompleksitet, økende endringstakt, digitalisering og nye trusler fører til at vi vil bli eksponert for ulike typer uønskede hendelser: 

1. «Tradisjonelle» hendelser (skader og ulykker, teknisk svikt, kriminelle handlinger osv.) 
2. Andre typer krevende driftshendelser  
3. Sammensatte hendelser (hybride hendelser) 
4. Utenkbare/uforutsette/overraskende hendelser 

Det har de siste årene vært en økning i hendelser av type 3 og 4, en utvikling som trolig forsterkes i årene som kommer. Slike sammensatte, komplekse og ofte langvarige hendelser karakteriseres av at de er vanskeligere å forutse, et hendelsesforløp som er vanskeligere å forutsi, og et mindre forutsigbart konsekvensbilde. Hendelsene er i tillegg mer dynamiske og mindre styrbare. Endringene i risikobildet vil føre til flere hendelser, både enkle hendelser og mer komplekse og langvarige. Dette stiller krav til Mattilsynet; etaten må ha kapasitet til å håndtere flere samtidige langvarige hendelser. 

Sivilt-militært samvirke

Skillelinjene mellom fred, krise og krig har blitt mer utydelige de siste årene, og Mattilsynet har en sentral rolle i totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap. Vi sitter som medlem i Sentralt Totalforsvarsforum og i Kriseutvalget for atomberedskap. Vi er også med som faste medlemmer i Helseberedskapsrådet og i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB). Mattilsynet møter også i samvirkekonferansene i regi av DSB eller Forsvaret. Det gir viktige sivile og militære kontaktpunkter, til andre etater, samt avdekker ulike grenseoppganger og problemstillinger det er viktig å avklare.

Mattilsynet har også jevnlig kontakt og møter med veterinærene i Forsvaret med mål om å finne minnelige og forsvarlige løsninger på problemstillinger som kommer opp ved militære forflytninger av utstyr, kjøretøyer, næringsmidler og arbeidshunder. Med tanke på den store øvelsen Nordic Response i 2024 er vi allerede i gang med et nordisk samarbeid både sivilt og militært for å sørge for en mest mulig uhindret passasje i øvelsesfeltet mellom landene i nord.

Vi utfører oppdraget vårt gjennom å være veileder, myndighetsutøver og beredskapsaktør.

Mattilsynets virke har stor offentlig interesse. Hvert år mottar vi ca. 1000 henvendelser fra media. I 2022 var det totalt 11 850 artikler som omtalte Mattilsynet, og vi var i tillegg avsender av 52 pressemeldinger.

Medieomtalen i 2022 var hovedsakelig positiv eller nøytral. Riksdekkende medier benytter seg av informasjon fra Mattilsynets egne kilder, som presserommet med pressemeldinger, nettsider eller sosiale medier.

Figurene nedenfor viser fordeling av positiv, nøytral og negativ omtale i et utvalg av saker i 2022 fordelt på måneder, kombinert med saker som har hatt bred dekning i lokale og riksdekkende medier.

Tabell 1: Hovedtall

Mattilsynet er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan. Les mer om vurderinger av nøkkeltall i kapittel 3 Aktiviteter og resultater og i kapittel 6 Årsregnskap.

Selv om mattryggheten er god, forekommer det utbrudd med matbåren sykdom i befolkningen. I 2022 var importerte matvarer mistenkt smittekilde i over halvparten av utbruddene med nasjonal utbredelse* som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet etterforsket. Vi fortsetter derfor vår dialog, veiledning og tilsyn med næringer og enkeltvirksomheter som importerer varer.

For næringsmiddelprodusenter veileder vi om regelverkskrav som er viktige å følge for å produsere trygg mat, og vi fører risikobasert tilsyn, der vi legger spesielt vekt på de som produserer spiseferdige næringsmidler.

Syk av maten

Mage-tarmbakterier smitter gjerne gjennom mat, drikke eller kontakt med dyr, men når man oppdager utbruddet, er smittekilden ofte ukjent. For å finne smittekilden, samarbeider Mattilsynet tett med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og landets kommuneoverleger. Pasienter intervjues med et omfattende spørreskjema for å kartlegge mulige fellesnevnere. 

I 2022 har vi i tillegg til flere lokalt begrensede utbrudd hatt store nasjonale matbårne utbrudd, hvor importerte matvarer har vært den mest sannsynlige smittekilden.

I ett av de nasjonale utbruddene ble 18 personer syke med Salmonella typhimurium. Utbruddet ble knyttet til vannmelon.  Salmonella er tidligere funnet i ulike typer melon og har gitt mange utbrudd i andre land. Melon vokser på bakken i land med varmt klima. Bakterier vokser svært godt i melonkjøtt, som har høyt innhold av sukker og vann og mer nøytral pH enn mye annen frukt. Dersom det er sår gjennom skallet kan bakterier komme inn i fruktkjøttet, vokse og bli svært mange. Bakterier kan også komme inn i fruktkjøttet fra skallet når du deler opp melonen. På bakgrunn av utbruddet har Mattilsynet gitt råd og veiledning til virksomheter og forbrukere når det gjelder trygg håndtering av meloner.

Vinteren 2021/2022 var 16 personer syke med Salmonella blockley. En uvanlig stor andel av pasientene ble innlagt på sykehus. Salmonella blockley gir ikke mer alvorlig sykdom enn andre salmonellavarianter, så den høye andelen innleggelser tyder på at bakteriene først ble oppdaget hos pasienter på sykehus. De med mildere symptomer, oppsøkte ikke lege eller sykehus. Flere ulike grønnsaker og salater ble undersøkt og sporet bakover i kjeden, uten at man kunne konkludere spesifikt med hva smittekilden var. Salmonella blockley er sjelden i Europa, men er tidligere påvist som enkelttilfeller i Norge.

Senhøsten 2022 fikk 72 personer bosatt over hele landet, påvist mage-tarmbakterien Salmonella agona. Dette er et uvanlig stort utbrudd i norsk målestokk. Alle ble syke i løpet av en kort periode, fra slutten av oktober til begynnelsen av desember. Det ble også meldt om tilfeller med samme utbruddsstamme i Sverige og Nederland i samme periode. Det kan være vanskelig å finne kilden i slike utbrudd, fordi matvaren er spist opp eller kastet innen man får intervjuet pasientene. Denne gangen pekte imidlertid agurk fra en spansk leverandør seg ut som sannsynlig smittekilde.

Agurk har også tidligere vært mistenkt som kilden til to store salmonellautbrudd med Salmonella agona i England og USA. Som en oppfølging av dette inkluderer Mattilsynet agurk i overvåkingsprogrammet for smittestoffer i vegetabiler i 2023.

Listeria monocytogenes i sjømat

Matvarer med lang holdbarhetstid som spises uten varmebehandling, er risikoprodukter når det gjelder Listeria monocytogenes. I 2021-2022 gjennomførte vi en tilsynskampanje rettet mot produsenter av røkelaks og gravlaks. Vi undersøkte produsentenes rutiner for å sikre trygge produkter, prøvetaking av råvare, ferdigprodukt og miljø, samt deres egne tiltak ved utilfredsstillende resultater. Av 43 reviderte virksomheter ble 20 pålagt å etablere eller utbedre rutiner for prøvetaking av råvare, miljø og produktprøver. Flere av virksomhetene ble også pålagt å utbedre rutiner for å håndtere funn av Listeria.

En tilsynskampanje rettet mot lakseslakterier i 2021, viste også at det er viktig at alle ledd i produksjonskjeden kontinuerlig overvåker Listeria, og har effektive hygienetiltak. Dersom Listeria får utvikle seg, kan produktene medføre en alvorlig helserisiko for utsatte konsumenter.

I 2022 ble det for første gang registrert et listerioseutbrudd i Norge, hvor røkt laks var antatt smittekilde. I dette listerioseutbruddet avdekket Folkehelseinstituttet smitte hos fem pasienter i perioden februar til oktober 2022. Prøvene viste bakterier med lik genetisk profil.

På bakgrunn av pasientintervjuer ble røkt laks fra en norsk produsent mistenkt som kilde til utbruddet. Under utbruddsetterforskningen ble utbruddsbakterien funnet i lav konsentrasjon i et produkt fra denne produsenten. Prøven var tatt ut i forbindelse med Mattilsynets overvåkningsprogram for spiseferdige produkter i 2022. 

Smilefjestilsyn

For å sikre forbrukere god informasjon om de hygieniske forholdene ved et spisested, ble smilefjesordningen innført i 2016. Om lag 8000 restauranter og kaféer er omfattet av ordningen. I 2022 gjennomførte Mattilsynet 7600 smilefjestilsyn. Det ble prioritert tilsyn med nystartede virksomheter, og virksomheter hvor det tidligere har vært avdekket avvik. Antallet tilsyn er på forventet nivå, men vi har ikke klart å hente inn etterslepet fra årene med pandemi. 

Etter syv års drift av smilefjesordningen, er Mattilsynets vurdering at den har ført til bedre hygieneforhold, raskere retting av påpekte avvik og bedre standard på rutiner og ledelse i serveringsbransjen. Resultatene fra 2022 var at 85 prosent av virksomhetene fikk karakteren smil, mens 13 prosent fikk strekmunn. Dette er på tilsvarende nivå som før pandemitiltakene. Andelen som får sur munn, og som i mange tilfeller innebærer at restauranten må stenge til avvikene er utbedret, har helt siden 2019 vært lav, det vil si i overkant av én prosent. 

Oppdatert kunnskap om tang og tare

Mattilsynet har i 2020-2022 sammen med mattilsynene i Danmark, Island, Færøyene og Sverige, deltatt i et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd. Formålet var å utvikle en felles nordisk tilnærming til risikohåndtering av mattrygghet i tang og tare til bruk i regelverksutvikling i EU og Codex, og som bakgrunn for veiledningsmateriell i landene. 

Prosjektet er nå avsluttet med en rapport som inneholder oppdatert kunnskap om mattrygghet i tang og tare, med spesiell vekt på nordiske forhold. Den beskriver blant annet eksisterende produksjon og risikohåndtering, hvilke nordiske arter som er relevante til bruk som mat, deres ny mat-status og analysedata for tungmetaller og jod. 

Rapportens innhold samsvarer i stor grad med ekspertrapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) som ble publisert høsten 2022, hvor Mattilsynet også deltok. Begge disse rapportene gir et godt grunnlag for Mattilsynets videre arbeid med å lage veiledningsmateriell for både næringen og tilsynet.

Nordisk rapport om mattrygghet i tang og tare 2023

Ny legemiddelforordning og medisinfôrforordning

Legemiddelforordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6) og medisinfôrforordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/4) er gjennomført i norsk rett og tatt inn i EØS-avtalen. Mattilsynet har bidratt til implementering og veiledning av næringen og brukere av medisinfôr og legemidler til dyr. Formålet med de to forordningene er å lage tydelige regler om bruk av veterinære legemidler, øke tilgjengeligheten av veterinære legemidler, og styrke arbeidet mot antimikrobiell resistens.

Det er viktig å kjenne kjemien i maten

I de fleste tilfellene er nivåene på uønskede stoffer i maten lave og under grenseverdiene, men noen ganger kan de være til stede i mengder som kan være helseskadelig for oss. Det er i ytterst få tilfeller snakk om akutte skadelige effekter, men heller såkalte langtidseffekter. Eksponering over lang tid kan gi helseskader som kreft, eller påvirke immunsystemet.

Vi kontrollerer og kartlegger derfor årlig utvalgte mat- og drikkevarer for miljøgifter, legemiddelrester, plantevernmiddelrester og plantetoksiner. Her undersøker vi om grenseverdiene overholdes.

Det er generelt få funn over de gjeldende grenseverdiene. Prøvetaking av importert fisk og sjømat er rettet mot varer som vi av erfaring vet kan utgjøre en risiko. Vi analyserer også stoffer hvor det ikke er satt grenseverdier. Dette kan være stoffer hvor det er behov for mer kunnskap for å kunne si noe om helserisikoen ved inntak fra maten, eller for å kunne fastsette grenseverdier.

For noen miljøgifter vet vi at eksponeringen i dag er høyere enn tålegrensene som er satt for dem. Tålegrensen er den mengden man kan få i seg daglig eller ukentlig gjennom hele livet uten å risikere helseskader. Perfluoralkylstoffer (PFAS) og dioksiner er eksempler på stoffer hvor vi gjennom maten kan få i oss mer enn tålegrensene. På grunn av ny kunnskap om negative helseeffekter ved inntak av dioksiner og dioksinlignende PCB ble tålegrensen senket i 2018. I 2022 konkluderte Vitenskapskomiteen for mattrygghet og miljø (VKM) at inntaket i den norske befolkningen var over tålegrensen slik som i resten av Europa.

Fisk er en viktig bidragsyter til inntaket av PFAS, dioksiner og dioksinlignende polyfluorerte bifenyler (PCB). Med bakgrunn i den nye kunnskapen om disse stoffene, så vi behov for en oppdatert nytte- og risikovurdering av fisk fra VKM. Rapporten som kom i 2022, konkluderte med at helsefordelene av å øke inntaket av fisk opp til to–tre middager i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk.

Det er ikke alltid nok å sette grenseverdier for miljøgifter, prosessframkalte stoffer eller lignende i maten. Det kan være behov for å gi anbefalinger eller advarsler for sårbare grupper. Basert på egne analyser av plantetoksin (pyrrolizidinalkaloider), har vi for eksempel nylig anbefalt å begrense inntaket av urtete. Anbefalingen gjelder særlig gravide og ammende. Ny kunnskap kan også gjøre at eksisterende grenseverdier ikke er beskyttende nok. Dette er tilfelle for bruk av sulfitter som tilsetningsstoff. EFSAs re-evaluering av sulfitter viser at et høyt inntak gjennom mat og drikke kan være et problem for enkelte forbrukere. Mattilsynet gikk derfor ut med en anbefaling om at tørket frukt, som rosiner og aprikoser, som inneholder sulfitt, ikke gis til små barn. Rosiner som var dyrket i land utenfor EØS var i 2022 produktet hvor det ble påvist flest plantevernmidler i samme enkeltprøve. I en prøve rosiner fra Tyrkia, der det også var en overskridelse av maximum residue limit (grenseverdi), ble det påvist 20 ulike plantevernmidler. Det var totalt syv prøver av rosiner der det ble vurdert å være overskridelser av grenseverdier. Seks av disse prøvene med overskridelser ble også vurdert å kunne medføre akutt helsefare for forbruker. 

Det vil fortsatt være viktig å kontrollere og kartlegge innholdet av stoffer i maten. Det er kommet flere krav i EU-regelverk om kontroll av innholdet av miljøgifter og plantetoksiner i maten. Vi vil bruke risikorangereringen av fremmedstoffer i mat som VKM publiserte i fjor, som kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke matvarer og drikke som er mest aktuelt å overvåke i tiden fremover.

Resultater fra Mattilsynets kontroll og kartlegging gir oss viktig kunnskapsgrunnlag og bidrar til at norske data er en del av grunnlaget for regelverksutviklingen i EØS.

Atomberedskapen og krigen i Ukraina

Krigen i Ukraina fikk konsekvenser for atomberedskapen i Norge da det blant annet ble bombet rundt kjernekraftverket i Zaporizjzja. Det ble satt stab i Kriseutvalget for atomberedskap. Dette ble fulgt opp i tett samarbeid med medlemmene av utvalget. Oppgaver som var planlagt i strategien for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler ble fremskyndet. Hjemmelsforskrift med høyeste grenseverdier for radioaktive stoffer ved en utslippssituasjon ble sendt på høring og fastsatt. Forskriften sikrer rask iverksettelse, og åpenhet om hvilke nivå som vil gjelde nasjonalt. Planer for relevante tiltak og prøvetaking av mat i landbruksnæringen har blitt samkjørt både med næring, myndigheter og rådgivere til Kriseutvalget for atomberedskap. Varsling til næringene har vært gjennomgått og testet, også som innkalling til gjentagende informasjonsmøter gjennom våren og høsten. I tillegg er det utarbeidet nytt veiledningsmateriell til virksomheter og forbrukere.

* Folkehelseinstituttet publiserer årlig statistikk over meldte utbrudd i sin årsrapport for utbrudd av smittsomme sykdommer og årsrapport for overvåking av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr. Tall for 2022 publiseres i løpet av 2023.

Mattilsynet fører tilsyn med vannverkseiere for å bidra til å sikre trygt drikkevann og leveringssikkerhet. Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeider hvert år et sammendrag av alle data som er rapportert inn fra vannverkene: Rapportering av data for vannforsyningssystemer i Norge for 2021 (fhi.no)

99 prosent av befolkningen får drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet. I 2021* ble det produsert ca. 750 millioner m³ drikkevann.  Det er beregnet at anslagsvis 31 prosent eller cirka 230 millioner m³ drikkevann lekket ut av vannledningsnettet på vei til abonnentene.

Globale endringer påvirker leveringssikkerheten

De omfattende og raske endringene i de økonomiske og geopolitiske rammene i verden påvirker mange forhold ved kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning. Å sikre nok og trygt drikkevann nå og i fremtiden, også under så skiftende og komplekse omstendigheter, stiller nye krav både til virksomheter og myndigheter. Innbruddet ved et vannverk i september i fjor var en påminner om hvor sårbar en så kritisk infrastruktur som vannforsyningen kan være.

I 2022 har en rekke forskjellige årsaksfaktorer knyttet både til strømpriser og varemangel, gitt en betydelig prisstigning på kjemikalier til å behandle vann og avløp, og en større usikkerhet knyttet til leveringssikkerheten av disse produktene.

Konsekvenser av klimaendringer, både som kombinasjon av tørke og barfrost, med bunnfrosne vannkilder til følge, mer styrtregn, økt utvasking av partikler til vannkilder, og mer flom og flomskred, er andre endringer som kan gi gradvis større utfordringer for vannforsyninger landet over.

Vannforsyning må sikres mot aktuelle farer

Vannverkseieres arbeid med å sikre nok og godt vann til alle, er basert på «farekartlegginger» knyttet til om det er flom, tørke, innbrudd eller strømbrudd som utgjør den største trusselen mot vannforsyningen i en kommune. Innsatsen må rettes dit den har best forebyggende effekt. Når trusselbildet forandrer seg slik det har gjort i 2022, er det utfordrende, men desto viktigere at dette arbeidet prioriteres. Mattilsynet sendte høsten 2022 en påminnelse til alle landets vannverkseiere om å oppdatere sine farekartlegginger i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og det endrede trusselbildet i verden.

Vi prioriterte beskyttelse av vannkilder - er farehåndteringen god nok?

I 2022 førte vi kontroll med hvordan de enkelte vannverkseiere beskytter råvannskildene sine. Hensikten med kontrollen var å avdekke om vannverkseierne hadde vurdert og håndtert mulige farer for vanntilsigsområdet og råvannskilden. Totalt ble det ført tilsyn med 487 vannverk. Tilsynet viser at 35 prosent av vannverkseierne helt eller delvis mangler farekartlegging og/eller farehåndtering, og at 38 prosent ikke hadde en oppdatert farekartlegging. Over 26 prosent hadde ikke gjennomført nødvendig beskyttelse av vanntilsigsområdet og råvannskilden, og 23 prosent hadde ikke basert beskyttelsestiltakene på en farekartlegging. Dette er ikke godt nok.  

Farekartlegging er derfor alltid en del av tilsynet vårt, i 2023 følger vi spesifikt opp kildebeskyttelse og vannbehandling. Det vil også komme strengere krav til revidering av farekartleggingen i ny drikkevannsforskrift som kommer i 2023.

Vi gjennomførte tilsyn med vannledningsnett i 2020, 2021 og 2022

Gamle eller dårlig vedlikeholdte vannledninger og drikkevannsbasseng er en trussel mot leveringssikkerheten på sikt. Vi har prioritert å føre tilsyn med dette over flere år, både for å bidra til mer oppmerksomhet om utfordringen i kommunene og følge opp det som ikke er godt nok med relevante virkemidler.

Vi førte tilsyn med ledningsnett fra 2020 til og med 2022. Vi hadde i tillegg tilsynssøkelys på drikkevannsbasseng i 2021 og kildebeskyttelse i 2022.

Totalt ble det ført tilsyn med 676 vannverk i perioden. Resultatene viste at 28 prosent av vannverkene hadde avvik på kravet om at vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets distribusjonssystem er i tilfredsstillende stand og driftes på en tilfredsstillende måte. 

Det ble registrert avvik hos 24 prosent av vannverkene på kravet om å utarbeide en oppdatert plan for hvordan distribusjonssystemet skal vedlikeholdes og fornyes, og å følge denne planen. Videre fant vi avvik hos 26 prosent av vannverkene på kravet om farekartlegging- og håndtering for distribusjonssystemet. De registrerte avvikene forteller oss at 72 prosent av vannverkseierne sikrer at distribusjonssystemet er i orden og driftes godt, og at cirka 1/4 mangler en plan for vedlikehold og fornying.

Godt planarbeid skal sikre tilstrekkelig og trygt drikkevann

I 2022 har vi prioritert å bidra til det kommunale planarbeidet etter plan- og bygningsloven og vi har bidratt i fylkeskommunenes utarbeidelse av regionale vannforvaltningsplaner. Vi opplever generelt en større bevissthet i kommunene om behovet for å beskytte drikkevann både på kort og lang sikt, og i å involvere Mattilsynet i planprosessen.  I 2022 mottok vi 2734 plansaker, vi skrev uttalelser til 1338 og fremmet innsigelser til 32 planer. Dette er en markant økning fra 2021, noe som primært skyldes en bedring i interne rutiner, fagkompetanse og samordning mellom regionene. Ingen av våre innsigelser i 2022 er avvist av statsforvalterne.

Vi lager nye nasjonale mål for vann og helse

UNECEs Protocol on Water and Health (unece.org), protokoll om vann og helse (unece.org) er en internasjonal FN-avtale som har til hensikt å oppnå tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold for alle. Alle land som deltar, setter mål tilpasset nasjonale og lokale forhold innenfor flere områder.

Regjeringen har vedtatt at nasjonale mål for vann og helse skal revideres med sikte på fastsettelse våren 2023 og at det parallelt utarbeides en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Mattilsynet leder en direktoratgruppe med representanter fra Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet for å gjennomføre dette arbeidet.

* Data på drikkevann samles alltid inn for foregående år.

Vi vurderer at den norske plantehelsen er god sammenlignet med de fleste andre land, men at den trues ved at det kommer inn nye planteskadegjørere med importerte varer hvert år. Import av planter og tre-emballasje, netthandel og privat import representerer en særlig risiko. Plantehelse vurderes ut fra fravær av planteskadegjørere som virus, bakterier, insekter, midd, sopp og nematoder. Av de rundt 170 skadegjørerne på EPPOs A2-liste forekommer 15 i Norge. Av disse bekjemper vi elleve aktivt, mens fire er så spredt at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bekjempe dem med offentlige midler.

Et oppdatert regelverk er et viktig virkemiddel for å fremme plantehelsen, og plantehelseforskriften er derfor under revisjon. Vi har gjort avklaringer på fremtidig regulering av skadegjørere, basert på innspill fra vår kunnskapsstøtte.

I dialog med berørte næringer har vi arbeidet med produksjonskrav for å hindre spredning av regulerte skadegjørere, og sett på avgrensinger opp mot såvare- og settepotetforskriften. Arbeidet videreføres det kommende året, der importkravene vil være sentrale.

Kartlegging og overvåking

Vi overvåker og kartlegger årlig prioriterte planteskadegjørere, se vedlegg 1, tabell 5. Innhenting av kunnskap og dokumentasjon av skadegjørerstatus er viktig for tidlig bekjemping, og som grunnlag for eksport av planter og planteprodukter.

Siden 2019 har vi årlig tatt ut prøver for å kartlegge forekomsten av lys ringråte, mørk ringråte, potetkreft og to arter av rotgallnematoder i norsk potetproduksjon. Målet er å ha kunnskap om status og utrydde skadegjørerne, noe som på sikt kan åpne for eksport av matpoteter. I 2022 ble det påvist lys ringråte hos to dyrkere. De andre skadegjørerne er aldri påvist i denne kartleggingen.

Pærebrann ble påvist i ni nye områder på Vestlandet. Særlig bekymringsfullt i forhold til fruktdyrkingen er at smitte for første gang er funnet i bulkemispel i Hardanger. Kartlegging i Rogaland og Vestland fylker har også avdekket smitte og forekomst av bulkemispel i nærområdene til mange av planteskolene. Dette innebærer risiko for at smitte kan komme inn i produksjonen og deretter bli vidt spredt med planteomsetningen. Tiltakene for bekjempelse og forebygging av smittespredning i disse områdene er svært ressurskrevende, og vi har derfor startet en gjennomgang av bekjempelsesstrategien og regelverket.

I 2022 har vi bekreftet overfor EU at Xylella fastidiosa, som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, ikke forekommer i Norge. Vi har gjennomført kartlegging som innfrir kravene til statistisk sikker dokumentasjon på fravær av denne bakterien. EU krever denne typen dokumentasjon som grunnlag for import av planter og plantemateriale fra Norge. Det løpende programmet for furuvednematode og årets kartlegging for tomatbrunflekkvirus har også bekreftet fri-status.

Hindre import av alvorlige planteskadegjørere

Importørenes mottakskontroll er viktig for å hindre introduksjon av alvorlige planteskadegjørere. Tilsynet i 2022 var spesielt rettet mot sertifikatpliktig import fra land utenfor Europa, som i hovedsak omfatter sendinger med frø, blomsterløk, formeringsmateriale til prydplanter, matpoteter og trelast.

De fleste importørene gjør gode risikovurderinger og har etablerte rutiner, men deler av bransjen har fortsatt behov for veiledning om regelverket. Særlig importører av frø og trelast hadde avvik knyttet til sin mottakskontroll. Dokumentkontrollene viste at sertifikater i stor grad samsvarer med gjeldende sertifikatkrav, men vi ser utfordringer med sertifikater som følger med sendinger med frø.

Tilsyn med planteproduksjon

I 2022 ble det gjennomført 66 tilsyn hos virksomheter som produserer blant annet frukt- og bærplanter og ferdigplen. Store deler av bransjen følger regelverket og gjør mye riktig, men cirka en fjerdedel av virksomhetene hadde avvik, særlig knyttet til skriftlige rutiner for egenkontroll og prøveuttak i produksjonen. Pærevisnesyke ble påvist etter rutinemessig prøveuttak i en virksomhet i Sauherad. Virksomheten leverer et stort sortsutvalg til norsk frukt- og prydplanteproduksjon i hele landet. Sanering av infiserte mortrær vil framover kunne føre til vesentlig reduksjon i tilgang på plantemateriale til norske planteskoler som produserer pæretrær til hobbymarkedet og grøntanlegg.

Innenfor dyrehelse og fiskehelse har det gjennom 2022 vært et omfattende arbeid med å sluttføre gjennomføringen av det nye dyrehelseregelverket (Animal Health Law – AHL).

Videre har det vært lagt ned et omfattende arbeid for å informere og veilede om det nye dyrehelseregelverket både internt i organisasjonen og eksternt. Det er utarbeidet et overordnet digitalt e-læringskurs og det er gjennomført digital opplæring for Mattilsynets ansatte.

Regelverket omfatter en basisforordning og 20-30 utfyllende rettsakter som ble gjort gjeldende for EU-statene i april 2021. Gjennomføringen krevde en fullstendig gjennomgang av gjeldende forskrifter for å oppheve bestemmelser som erstattes, og identifisere hvilke bestemmelser som skulle revideres og/eller videreføres. I april 2022 ble det fastsatt 11 nye forskrifter som gjennomfører rettsaktene og inneholder nasjonale bestemmelser.

En forskrift (dyresykdoms-nødtiltaksforskriften), som gjennomfører nødtiltak og særskilte bekjempelsestiltak, ble fastsatt i mai 2021.

Regelverket har blitt en del av norsk rett og bekjempelse av høypatogen fugleinfluensa høsten 2022 ga oss god kunnskap om hvordan deler av dette regelverket brukes i praksis.

Mattilsynet arbeider i tett dialog med næringen innenfor akvakultur, blant annet med å utarbeide veiledning knyttet til godkjenningsprosessen, kriterier for risikoklassifisering av anlegg og krav til biosikkerhetsplaner.

Klassiske og atypiske vintersår fortsetter å gi store utfordringer i de kalde periodene i sjøen. Spironukleose ble påvist i en rekke anlegg i Finnmark i 2022. Virussykdommene Kardiomyopatisyndrom (CMS) og Hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) diagnostiseres fremdeles i et betydelig omfang, og kompleks gjellesykdom var dessuten en vanlig diagnose hos laks i sjøen også i 2022.

Det har ikke vært en ytterligere nedgang i antallet Pankreas-utbrudd i 2022, etter en betydelig nedgang året før, fra 158 i 2020 til 100 i 2021.

Noe nedgang i infeksiøs lakseanemi (ILA)

Det har vært færre ILA-påvisninger i de nordligste fylkene, mens antallet tilfeller i Midt- og Sør-Norge er omtrent på samme nivå i 2022 som 2021. Mattilsynet har i 2022 tillatt rognomsetning fra stamfiskanlegg med mistanke om ILA, basert på risikovurderinger knyttet til prevalens* av smittet fisk, omfang av prøvetaking og biosikkerhet.

Sammen med næring og kunnskapsstøtte er det gjennomført forsøk under kommersielle betingelser der ILA-positive stamfiskgrupper blir stående så lenge det ikke er påvist kliniske symptomer og forutsatt en svært lav forekomst av smittet fisk. Dette gir oss informasjon som skal legges til grunn for vår framtidige forvaltning der det er mål om å bevare stamfisk så langt som mulig samtidig som ILA bekjempes effektivt.

Denne kunnskapen vil også være viktig i vårt videre arbeid med ny utryddelsesplan inkludert bekjempelsesplan for ILA. Dette arbeidet gjennomføres i tett dialog med næringen.

Tilsynskampanje slakterier

Mattilsynet har gjennomført en tilsynskampanje rettet mot biosikkerhet og velferd hos slakterier (resultatet for velferd er omtalt under velferdskapittelet).

Desinfeksjon av avløpsvann hos fiskeslakterier og brønnbåter er et viktig biosikkerhetstiltak.

Mattilsynet har i en treårsperiode kartlagt tilstanden knyttet til desinfeksjon av avløpsvann hos slakterier. Vi har fulgt opp der det var mangler og vi har gjennomført en tilsynskampanje på fiskeslakteriene med hovedvekt på biosikkerhet, men også velferd har vært inkludert. Resultatene foreløpig viser at den tekniske standarden er forbedret, men at en del slakterier har utfordringer med dokumentasjon av noen driftsrutiner. Vi ser også at det ikke er tilstrekkelig søkelys på risiko/beredskap med risikovurderinger og beredskapsplaner.

Friskmeldt for Gyrodactylus salaris

I 2022 ble elvene i Skibotnregionen friskmeldt for Gyrodactylus salaris. Det har vært påvist smitte i regionen siden 1979, og friskmeldingen er et resultat av to vellykkede rotenonbehandlinger av elvene i 2015 og 2016 med påfølgende overvåkingsprogram. Skibotnregionen inngår nå i nasjonalt overvåkningsprogram for Gyrodactylus salaris.

Med friskmelding av Skibotnregionen er i dag 42 vassdrag friskmeldt. Ett vassdrag venter på friskmelding etter behandling og åtte vassdrag står igjen som infiserte, fire i Drivaregionen og fire i Drammensregionen.

Automatisert lusetelling

Mattilsynet jobber for å få oppdrettsnæringen til å erstatte manuell lusetelling med automatisk lusetelling. 

I første omgang har vi arbeidet med en dispensasjonsordning for nye, automatiske teknologier som teller lus. På lengre sikt jobber vi sammen med forskningsmiljøer, interessenter og leverandørene av nye teknologiske løsninger for å oppdatere regelverket, slik at det er tilpasset den teknologiske utviklingen i næringen.

For å sikre at automatisk lusetelling gjennomføres på en enhetlig måte og samtidig gjenspeiler den reelle lusesituasjonen i anleggene, har vi sammen med Standard Norge startet et arbeid med en standard for håndteringsfri lusetelling i akvakultur. Automatisk lusetelling og automatisk innrapportering av lusetallene vil på sikt åpne muligheter for en bedre og mer fleksibel forvaltning av lakselus der behovet for en fast lusegrense kanskje ikke lenger er nødvendig.

Forenkling av driftsplaner

Vi jobber sammen med Fiskeridirektoratet med å forenkle godkjenning av akvakulturanleggenes driftsplaner. Arbeidet vil kreve både endring av regelverk og nye digitale løsninger, men vil på sikt redusere ressursbruk for både næring og tilsyn.

* Prevalens: Antall individer som har en viss sykdom i en viss populasjon på et visst tidspunkt eller innenfor en tidsperiode.

Dyrehelsen i Norge er fortsatt god. I 2022 har vi likevel sett flere tilfeller av dyresykdommer som vi ikke har påvist på mange år. Det er belastende for berørte og næringen generelt, og svært ressurskrevende for Mattilsynet å håndtere en slik ny situasjon.

Både klimaendringer, økt reisevirksomhet, innførsel og import av dyr, fôr og utstyr, og ville dyr som flytter seg over landegrensene kan bidra til økt risiko for alvorlige smittsomme dyresykdommer også i Norge.

Behovet for god overvåkning av dyrehelsa er derfor enda viktigere nå enn før, slik at vi oppdager smitte så tidlig som mulig og før sykdommene rekker å etablere seg i landet.

I 2022 ble det påvist tre dyresykdommer vi ikke har hatt i Norge på mange år:

• Newcastlesyke
• Lukket yngelråte (Paenibacillus larvae)
• Storfeturberkulose

I tillegg har vi håndtert høypatogen fugleinfluensa (HPAI), skrantesyke, Psoroptes ovis på geit og mædi. Det har også vært stor aktivitet for å håndtere ankomst av kjæledyr som følger med ukrainske flyktninger.

Kjæledyr fra Ukraina

Mange av de ukrainske flyktningene som har ankommet Norge har med seg kjæledyr, og Norge har i likhet med EU lagt til rette for smidige løsninger for de kjæledyrene som ikke oppfyller de dyrehelsemessige kravene for innreise til EU/EØS-området.

I 2022 kom det cirka 1 600 kjæledyr til Norge, og av disse er det flest hunder og katter. Svært mange av dyrene oppfylte ikke innreisekravene. De settes i karantene i inntil fire måneder, avhengig av hvilke krav som ikke er oppfylt. Dyrene har blitt tatt godt vare på, men enkelte dyreeiere har reagert negativt på at kjæledyrene måtte isoleres. Isolasjon kan påvirke dyr negativt, men dette har blitt tatt hensyn til så langt som mulig.

Sykdom på fugl

I løpet av høsten har vi håndtert en rekke mistanker om Newcastlesyke og høypatogen fugleinfluensa i ulike fuglehold. Det ble påvist Newcastlesyke på ville duer på Østlandet. I september ble det påvist Newcastlesyke i et anlegg med 7300 verpehøns i Klepp kommune i Rogaland. Dette var en annen virusvariant enn den som ble påvist på duene på Østlandet. Sist Newcastlesyke ble påvist i Norge var i Rogaland i 1996, og Norge har, som et av få land globalt, fristatus uten vaksinasjon.

I oktober ble det også påvist høypatogen fugleinfluensa i et anlegg som produserte rugeegg i Klepp kommune i Rogaland, og i november ble fugleinfluensa igjen påvist i et kommersielt fjørehold i Rogaland, denne gangen i et anlegg med verpehøns i Sola kommune.

Utbruddene skjedde innenfor et avgrenset område og førte til overlappende soner. Alle utbrudd med Newcastlesyke og høypatogen fugleinfluensa medførte avliving og sanering på de rammede anleggene, inkludert destruksjon av egg og biprodukter. I vernesonen (3 km) og overvåkningssonen (10 km) rundt fjørfeholdene var det strenge regler for flytting av fugler og produkter av disse. I tillegg ble det innført infisert sone med en rekke restriksjoner i 15 kommuner i Rogaland samt i 34 kommuner på Østlandet, dette for å hindre ytterligere smittespredning.

Vi vet ennå ikke hvor smitten kom fra, men ville fugler er en sannsynlig smittekilde. Vi har erfart at dyrehold som får påvist smitte ligger nær viktige våtmarksområder for ville fugler. Smittepresset fra ville fugler er økende og understreker viktigheten av godt smittevern i alle dyrehold med fugl. Flere utbrudd i samme geografiske område er svært belastende både for de berørte dyreeierne, privatpraktiserende veterinærer, interessentene generelt og for forvaltningen.

I løpet av 2022 har det blitt påvist høypatogen fugleinfluensa i en rekke ville fuglearter over hele landet. Spesielt har mange havørn vært rammet, noe som kan være kritisk for artsmangfoldet.

Skrantesyke (Chronic Wasting Disease - CWD)

I september var det mistanke om skrantesyke med bakgrunn i en prøve tatt fra en tamrein som ble slaktet i Nordland. Mistanken avdekket behov for bedre planverk for håndtering av mistanke og påvisning av skrantesyke på tamrein.

Et positivt tilfelle av skrantesyke ble funnet på ei villreinsimle på Hardangervidda mot slutten av høstjakta. Funnet styrker beregningene om at det er få, men flere smittede dyr i populasjonen.

Mattilsynet og Miljødirektoratet leverte høsten 2022 både en anbefaling om videre forvaltning av villreinen på Hardangervidda og en revidert plan for reetablering av villreinstammen i Nordfjella sone 1 til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). Begge leveransene hadde som grunnlag blant annet rapporter fra gruppearbeid og dialog med lokal villreinforvaltning og vitenskapelige miljøer.

Både Mattilsynet og Miljødirektoratet anbefalte mer uttak av voksen bukk på Hardangervidda utover den ordinære jakten, men det ble besluttet på politisk nivå at det ikke skal gjennomføres ekstraordinært uttak av bukk vinteren 2023.

Lukket yngelråte

I september 2022 ble det påvist lukket yngelråte i fire anlegg med honningbier i Østfold. Tre av påvisningene var resultat av prøvetaking i anlegg med kontakt til anlegget der sykdommen først ble påvist. Lukket yngelråte har tidligere vært påvist sporadisk her i landet, sist gang i 2011. Utbruddet har ført til restriksjoner og dernest sanering av anleggene der sykdommen ble påvist. Det har også ført til restriksjoner og prøvetaking i de fleste av et femtitalls kontaktanlegg. Planen videre er å ta nye prøver i noen av kontaktanleggene våren 2023.

Storfetuberkulose (Bovin Tuberkulose)

Storfetuberkulose ble påvist hos en ku i Rogaland på slutten av året. Anlegget ble båndlagt, og det ble tatt mange prøver rett før jul for å kartlegge smitten i anlegget. Resultatene viste at mange av dyrene i anlegget var smittet. Det er foreløpig ikke kjent hvor smitten kommer fra. Norge har fristatus for storfetuberkulose. Ved funn i et anlegg, blir fristatusen for anlegget tilbakekalt. Ved mistanke, blir anlegget suspendert. Epidemiologisk tilknyttede anlegg blir prøvetatt, og nødvendige saneringer gjennomført.

Handlingsplan mot villsvin

Mattilsynet har, i samarbeid med Miljødirektoratet, gjennomført en underveisevaluering av «Handlingsplanen mot villsvin 2020-2024». I appen «Sett og skutt» kan jegere nå registrere skutt villsvin, og samtidig få automatisk utfylt skjema for godtgjørelse.

Digitalisering på dyrehelseområdet

Vårt produktteam Nye nettløsninger har gjort en omfattende revisjon av Mattilsynets nettsider innen dyrehelse for å oppdatere disse med nye bestemmelser og regelverkshenvisninger til det nye dyrehelse-regelverket (AHL).

Gjennomføringen av det nye dyrehelseregelverket har identifisert en rekke digitaliseringsbehov i Mattilsynet. Det samme gjelder den nye legemiddelforordningen, som har medført endringsbehov for rapportering fra VetReg.

Produktteam produksjonsdyr er i gang med utvikling av løsningene.

De fleste som har ansvar for landdyr, sørger for at dyra holdes i samsvar med regelverket om dyrevelferd. Dette gjelder både for produksjonsdyr og kjæledyr. Mattilsynet har likevel også i 2022 avdekket mange regelbrudd som viser at dyrevelferden kan være svært variabel for ulike dyrearter og driftsformer. Våre viktigste tiltak for å vurdere og følge opp brudd på regelverket har vært risikobasert oppfølging av bekymringsmeldinger, håndtering av kronisk dårlige dyrehold og den store tilsynskampanjen om velferd for svin.

Ekstrabevilgningen fra Stortinget på 20 millioner kroner øremerket til dyrevelferd har bidratt til å styrke vår innsats på dyrevelferd. En vellykket nasjonal rekrutteringskampanje har bidratt til positiv oppmerksomhet og interesse blant kompetente og motiverte søkere. Vi lanserte i 2022 en handlingsplan i ti punkter se figur 12. De viktigste punktene er omtalt under. Noen punkter jobber vi fortsatt med, f.eks. dyrevernnemdenes bidrag, og det vil vi komme tilbake til i neste års rapport.

Produktteam datadrevet risikobasering er opprettet for å bygge datamodeller som bruker maskinlæring til å risikobasere tilsynet. Dette er et hjelpemiddel for inspektørene i deres arbeid på dyrevelferdsområdet. I tillegg skal produktteamet vurdere nye måter å gjennomføre offentlig kontroll basert på data. Datamodellene bygger i første omgang på data fra kjøttkontrollen (funn og sykdomsregistrering) og vil på sikt kunne inkludere andre og eksterne data. Dette skal bidra til at inspektøren bruker tiden der behovet er størst og på den mest hensiktsmessige måten. Målet er bedre dyrevelferd og bedre arbeidshverdag for inspektørene.

Generelt om funn på tilsyn med dyrevelferd

Vi førte tilsyn med dyrevelferden i 1904 dyrehold og registrerte regelbrudd i 51 prosent av dyreholdene. Siden Mattilsynets tilsyn er risikobasert, fører vi tilsyn med bare et lite utvalg av norske dyrehold.

Våre funn gir derfor ikke et representativt bilde av den generelle dyrevelferden i Norge, men de sier noe om regelverks-etterlevelsen i dyreholdene vi har ført tilsyn med. Funnene blir nærmere omtalt i årsrapportene for dyrevelferd på Mattilsynets nettsider.

Kronisk dårlige dyrehold

I noen dyrehold får dyra dårlig tilsyn og stell over lang tid, og Mattilsynet har fattet gjentatte vedtak om vesentlige utbedringer uten at det har ført til at dyra får det varig bedre. For å sikre systematisk oppfølging og formålstjenlig bruk av virkemidler, har vi revidert våre interne prosedyrer for oppfølging av slike dyrehold. Målet for prosedyren er å oppnå varig bedring av dyreholdene eller å få dem avviklet innen forsvarlig tid. Personer som i disse sakene viser seg å være uskikket til å ha dyr, og som oppfyller vilkårene i dyrevelferdsloven § 33, får aktivitetsforbud.

Håndtering av bekymringsmeldinger

Vi mottok 11 134 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2022. De fleste bekymringsmeldingene vi mottar gjelder hunder, katter og hester.

Vi har sett en jevn, svak nedgang fra toppen i 2018 til 2021 og en relativt stor nedgang på 946 meldinger fra 2021 til 2022. Nedgangen fra 2021 kan tyde på at vi gjennom meldetjenesten «Varsle oss» har gjort det tydeligere hvilke forhold Mattilsynet ønsker melding om, og at visse opplysninger er nødvendige for at meldingene skal bli vurdert. Vi har også revidert interne rutiner. 6 484 (61 prosent) av meldingene ble vurdert som relevante, og 1 231 (19 prosent) av de relevante meldingene ble prioritert for inspeksjon eller annen saksbehandling.

Tilsynskampanje på svin

Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje om velferd for svin ble avsluttet i 2022. 582 tilfeldig utvalgte svinebesetninger ble inspisert, og funnene ble offentliggjort i en rapport 17. januar 2023. Mattilsynet registrerte regelbrudd i over halvparten av besetningene. I 35 prosent av besetningene ble det registrert brudd på reglene om rotemateriale. I 26 prosent ble det registrert brudd på regler om strø. I 24 prosent ble det registrert brudd på reglene om behandling av syke og skadde dyr. Mattilsynet har gitt tydelig uttrykk for at dette resultatet ikke er godt nok og vil følge opp med nye tilsyn. Det er dyreholders ansvar å sørge for god velferd for grisene. For å sikre en varig god bedring i svinenæringa, må hele nettverket rundt dyreholder bidra til god velferd i norsk svineproduksjon. Det inkluderer både virksomheter og interessenter i nettverket i tillegg til Mattilsynet. Det ble gjort et stort arbeid med å avklare tolkninger og veilede bredt om gjeldene regelverk før og underveis i kampanjen.

Konsekvensutredning om velferd for utvalgte dyrearter

Mattilsynet har foreslått en felles velferdsforskrift for storfe, svin, sau og geit. Landbruks- og matdepartementet ønsket å få utredet konsekvenser av forslaget. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) skal foreta utredningen for Mattilsynet og satte i gang høsten 2022. Utredningen skal være ferdig våren 2023 og vil gi departementet et godt grunnlag for å ta stilling til om forslaget skal sendes på høring eller om det bør gjøres justeringer.

Velferd for kjæledyr

Stadig flere skaffer seg hund eller andre kjæledyr. Mattilsynet har kun bekymringsmeldingene som kilde og utgangspunkt for tilsyn med hold av slike dyr. Et stadig bedre system for mottak og oppfølging av bekymringsmeldinger har derfor stor betydning for tilsynet med sportsdyr og kjæledyr. Det er utfordrende for Mattilsynet å føre tilsyn med denne stadig voksende gruppen dyreholdere.

Mattilsynet har forbedret behandlingen av saker der det er nødvendig å ta sportsdyr og kjæledyr i midlertidig forvaring. Dette vil bedre rettssikkerheten for dyreholderne og bidra til mer effektiv saksbehandling, noe som er en klar fordel for både dyrene og dyreholderne.

Bedre samarbeid med politiet

Mattilsynet har et stadig bedre samarbeid med politiet i saker om dyrevelferd. Sammen med ØKOKRIM har Mattilsynet utarbeidet en retningslinje for dette samarbeidet. Den skal bidra til at de to etatene i fellesskap jobber for høy kvalitet på arbeidet, helt fra kjennskap til et mulig straffbart forhold oppstår til det foreligger en rettskraftig avgjørelse. ØKOKRIM har gitt klart uttrykk for at Mattilsynet bør anmelde flere alvorlige saker i samsvar med retningslinjen. Denne oppfordringen vil Mattilsynet følge opp i 2023.  

Bidrag til den kommende stortingsmeldingen om dyrevelferd

Landbruks- og matdepartementet skal sammen med Nærings- og fiskeridepartementet skrive en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Det er over 20 år siden Stortinget fikk den forrige meldinga om dette temaet. Mattilsynet har allerede bidratt med et omfattende innspill til departementene om status, utfordringer og forslag om tiltak for dyrevelferden i Norge. Mattilsynet vil bidra aktivt i det videre arbeidet med stortingsmeldinga i 2023.

Nytt regelverk om dyrevelferd i EU

I EU jobbes det med å revidere regelverket om dyrevelferd, som en del av Farm to fork-strategien. Dette vil få betydning for det norske regelverket om produksjonsdyr, næringsmessig transport av dyr og avliving av dyr på slakteri og i andre sammenhenger. Mattilsynet følger utviklingen og bidrar så langt det er mulig.

I 2022 døde 58 millioner fisk i merdene (hi.no). Velferden til rensefisk gir også fortsatt grunn til bekymring. I matfiskanleggene er det fortsatt behandling mot lakselus med ikke-medikamentelle metoder som er en av de viktigste årsakene til skader og økt dødelighet, mens vi på settefisk mangler gode nok data til å kunne si noe sikkert om årsak. Erfaringsmessig vet vi at nefrokalisinose, vannkvalitet og teknisk svikt kan være noen av årsakene.

Utbrudd av ikke listeført sykdom og utfordringer i forbindelse med utsett av smolt er andre viktige årsaker til dårlig velferd. Årsaker til dødelighet hos smolt kan være at den er for liten ved utsett, er av for dårlig kvalitet eller at den settes ut ved for lave temperaturer.

Mattilsynet har gjennomført revisjon av ett oppdrettskonsern hvor dødelighet var tema. Resultatene viser at konsernet ikke hadde gode rutiner for å vurdere om fiskegrupper med redusert helse eller velferd skal settes ut i sjøen, eller om en produksjon skal avsluttes før planlagt slaktetidspunkt. Erfaringer fra tidligere produksjoner på hver lokalitet må i større grad legges til grunn for forbedringer i neste produksjon. Mattilsynet vil ta med denne erfaringen i vårt videre arbeid med konsernrevisjoner. I den anledning etablerer nå Mattilsynet et nasjonalt revisjonsteam for revisjoner i akvakultur-næringen.

Oppfølging av velferdshendelser

Antallet innmeldte velferdshendelser knyttet til sjøfasen har økt noe fra 2021 til 2022. Medikamentfri avlusing med håndtering utgjør 42 prosent av alle de innmeldte hendelsene. For de resterende, er majoriteten oppgitt til enten uavklart forøket dødelighet eller annet.

Når det gjelder innmeldte velfershendelser knyttet til settefisk, har trenden vært jevnt økende fra 2018, og flere av hendelsene er alvorlige. Vi mangler gode data knyttet til årsak. Mattilsynet har etablert nye rutiner for å sikre bedre prioritering og oppfølging av velferdshendelser. Denne innsikten gjør at Mattilsynet har fått mer og bedre informasjon om årsaker til at hendelsene skjer, hos hvilke virksomheter og hvilke regelbrudd som observeres. Dette sammen med forbedret innrapportering, vil gi bedre kunnskap om årsaker til dårlig velferd og et bedre grunnlag for mer målrettet oppfølging av velferdshendelser.

Det totale antallet medikamentfrie behandlinger mot lakselus har økt fra 2021 til 2022. En viktig årsak er at antallet kombinasjonsbehandlinger har økt. Det er henholdsvis termisk og mekanisk avlusing i kombinasjon med ferskvann som har økt mest.

Tilsynskampanje slakterier

Foreløpige resultater fra Mattilsynets slakterikampanje som omfattet både fiskehelse og fiskevelferd (også omtalt under kapittel om fiskehelse) viste at slakteriene har søkelys på dyrevelferdskompetanse hos medarbeiderne, men at en del fortsatt kan forbedre dokumentasjon av driftsrutiner, risikovurderinger og beredskapsplaner knyttet til det å sikre fisken god velferd.

Velferdsindikatorer

For å imøtekomme fremtidens akvakulturnæring er det viktig at vi videreutvikler egnet og effektiv teknologi for å overvåke helse og velferd hos oppdrettsfisk. Det må utvikles standardiserte metoder og et tilpasset regelverk som sikrer at vi får inn relevante data.

Økt bruk av innrapporterte data, i kombinasjon med nye standarder og standardiserte velferdsindikatorer, vil gi næring, tilsyn og forskning et bedre grunnlag for å sette sammen digitale løsninger og tjenester og å analysere status og trender slik at det blir mulig å identifisere relevante tiltak mer proaktivt.

Mattilsynet har deltatt i standardkomiteen for revisjon av NS 9417 Laks og regnbueørret – Terminologi og metoder for dokumentering av produksjon.

Standarden har nå et nytt kapittel om helse og velferd og angir blant annet flere velferdsindikatorer som er ment for rutinemessig overvåkning av velferd til bruk i den daglige driften av akvakulturanlegg. Denne standarden, sammen med velferdsindikatorer, vil være viktig for å sikre et enhetlig og effektivt tilsyn.

Ny teknologi og nye metoder

Mattilsynet prioriterer veiledning og oppfølging knyttet til forskning, utvikling og bruk av nye metoder og ny teknologi. Skal fiskevelferden bedres, er det avgjørende at nye metoder og teknologi har dokumentert positiv effekt på fiskens velferd.

Til tross for betydelig innsats fra både alle involverte parter, har en ikke lykkes med å utvikle egnede ikke- medikamentelle behandlingsmetoder som ivaretar fiskens velferd. Det pågår nå mye utvikling av ny teknologi, og det er derfor viktig å ta lærdom av de erfaringene som er gjort fram til i dag både for å bedre dagens situasjon, men også for å sikre en framtidig bærekraftig akvakulturnæring. På bakgrunn av dette vil Mattilsynet nå vurdere ytterligere tiltak for å bidra til å forbedre fiskevelferd for en forsvarlig utvikling og bruk av ny teknologi og nye metoder til bruk i akvakulturnæringen.

Dette arbeidet har vært styrket gjennom Mattilsynets forsøksdyrforvaltning og en egen metode-gruppe. Sistnevnte er en interregional kompetansegruppe på metoder, teknologi og utstyr innen akvakultur. Gruppen utfører saksbehandling og tilsyn for alle regionene som har akvakultur, og har tett samarbeid med Mattilsynets forsøksdyravdeling. Målet er å skape trygghet og forståelse for forsvarlig utvikling av ny teknologi og nye metoder for både interessenter og inspektører.

Produktteam akvakultur er opprettet for å utvikle effektive, brukervennlige digitale løsninger, med formål om å fornye Mattilsynets tilsyn og offentlige kontroll innenfor fiskehelse og fiskevelferd. Sentralt i produktteamets oppdrag er å sikre at Mattilsynet har god oversikt over tilstanden i næringen gjennom bruk av data, med mål om at den løpende kontrollen av næringen i så stor grad som mulig går automatisk på basis av disse dataene. Produktteamet ble etablert i løpet av 2022, og har siden fornyet Mattilsynets dataløyper knyttet til mottak av innrapportering, samt utviklet en førsteversjon av nye tilstandsverktøy for bruk i tilsynet.

Velferd for viltlevende akvatiske dyr

Fiskere har i tre tilfeller blitt idømt straff for å ha utsatt viltlevende akvatiske dyr for unødige lidelser i garn og teiner. Mattilsynet har gjennom anmeldelser til politiet og bistand til aktoratet bidratt til domfellelse i disse sakene. Dommene utgjør et gjennombrudd for hensynet til dyrevelferd i havet.

Mattilsynet har hatt en kampanje i Midt-Norge for å øke bevisstheten rundt fang og slipp av fisk. Dette er et godt eksempel på holdningsskapende arbeid for å begrense aktiviteter med viltlevende dyr til det som er akseptabelt etter dyrevelferdsloven.

Vi jobber med et bredt spekter av områder knyttet til helse, kvalitet og informasjon til forbrukere. Vi jobber langsiktig gjennom arbeid med regelverksutvikling og overvåker tilstanden på våre områder, blant annet arbeid med å sikre befolkningen et tilfredsstillende inntak av jod. Samtidig håndterer vi små og store hendelser gjennom året, for eksempel Pseudomonas-utbruddet, og registrerer bivirkninger på kosmetikk og kosttilskudd i melde.no (melde.no). I 2022 hadde vi et særlig søkelys på produkter til barn og unge gjennom tilsyn med kosmetikk/sminke og mat til små barn.

Informasjon om bærekraftige matsystemer til forbrukerne

En del av det grønne skiftet inkluderer å etablere mer bærekraftige matsystemer. Det betyr blant annet å gi forbrukerne mulighet til å ta bærekraftige valg ved å gi dem mer brukerrettet informasjon. Gjennom Farm to Fork arbeider EU med dette på følgende områder:

• redusere matsvinn ved å beskrive holdbarhetsmerking av produktene tydeligere
• gi informasjon om produktets ernæringsmessige sunnhet  
• kunne ta bærekraftige valg ved å motta informasjon om et produkts opprinnelse
• kjenne til kreftfaren gjennom konsum av alkohol
• gi informasjon om produktets klima og miljøavtrykk

Norge bidrar aktivt til EUs arbeid ut fra nordiske kostråd og bærekraftsystemer, ved for eksempel:

• erfaringsutveksling fra nordiske merkeordninger som Nøkkelhullet
• forskningsprosjektet Nordic/Baltic project on food sustainability som skal kartlegge innbyggeres forståelse av bærekraft og bærekraftmerking i Norden og Baltikum
• det norske prosjektet NewTools som skal utvikle skåringssystemer basert på matens ernæring og klima- og miljøavtrykk
• erfaringsutveksling om resultater fra bransjeavtaler om reduksjon av matsvinn i hele matsystemet

Det grønne skiftet - endringer i regelverk om matkontaktmaterialer og tilsetningsstoffer

Det er økt etterspørsel etter matvarer som oppfattes som bærekraftige av innbyggere, både med tanke på ingredienser, produksjon og emballasje. Redusert bruk av tilsetningsstoffer og plastemballasje kan føre til økt matsvinn, noe som ikke er ønskelig. Det å kaste mindre mat er viktig i et bærekraftperspektiv. I fjor ble et nytt regelverk for resirkulert plast til kontakt med mat fastsatt i EU. Regelverket bidrar til at plasten som brukes til kontakt med mat er mer bærekraftig, samtidig som mattryggheten er ivaretatt.

Noen tilsetningsstoffer i tilsetningsstofforskriften fikk i fjor endret bruksvilkår, da de har egenskaper som forlenger holdbarheten og reduserer matsvinn. For eksempel blir hvite grønnsaker brune når de skjæres opp. Om grønnsakene blir lagt i askorbinsyre og sitronsyreløsning i et par minutter, reduseres bruningen og grønnsakene fremstår mer delikate.

Regelverket på matkontaktmaterialer er under revidering. I dag er det ikke krav om at matkontaktmaterialene skal være bærekraftige, men det kommer til å bli en viktig del av det reviderte regelverket. Det kan for eksempel være krav som gir støtte for gjenbruk, krav om informasjon om ressursbruk eller lignende.

Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod

Vi arbeider med å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod. Jod er et essensielt mikronæringsstoff det lett kan bli for lite eller for mye av i kostholdet vårt. Det er en utfordring å sikre god jod-status i befolkningen, uten at det samtidig gir risiko for mangel eller overskudd i ulike befolkningsgrupper. 

Vi følger opp handlingsplanen for bedre kosthold (regjeringen.no). Arbeidet med jod omfatter flere av områdene våre, som berikning av næringsmidler, regelverksutvikling knyttet til kosttilskudd og til tang og tare-næringen samt innholdet av jod i fôr. Et tilfredsstillende inntak av jod i befolkningen er en sentral del i flere av disse oppdragene. 

I 2022 samarbeidet vi med Helsedirektoratet og Folkehelse-instituttet om å utarbeide et forslag til en jodberikningstrategi.

Et forhøyet nivå av jodberikning vurderes for å sikre at inntaket av jod er på et nivå som gir lavest mulig risiko i befolkningen. I arbeidet har vi støttet oss på ulike risikovurderinger (se faktaboks).

Merking av barnemat

Mattilsynet gjennomfører årlig merkesjekker av forskjellige matvaregrupper. Vi publiserte i 2022 resultatene av kampanjen Mattilsynet ser på mat i barnemathylla, som var en videreføring av merkesjekken «Mattilsynet ser på mat til små barn» i 2020. Vi så på 40 ferdigpakkede produkter til barn under tre år, som middager, desserter, grøtpulver, mellommåltidsprodukter og snacks. Produktene kommer fra EØS-land og selges i de største dagligvare- og helsekostbutikkene, samt noen større nettbutikker. 21 av 40 produkter hadde feil i merkingen. De fleste merkefeilene var ikke av en slik art at de kunne ha medført helsefare. Allergifremkallende ingredienser (allergener) var i enkelte tilfeller ikke fremhevet i ingredienslisten. Det er svært viktig at foresatte til barn med allergier eller intoleranser raskt får en oversikt over allergener, som skal fremheves visuelt i ingredienslisten. Småbarn er en sårbar gruppe, og riktig merking av barnemat er viktig for at foreldre skal ha mulighet til å ta gode og riktige valg. Funnene gir grunnlag for at næringen selv kan sjekke om dette er avvik som også er gjeldene for andre barnematprodukter.

Stadig økende etterspørsel etter kosmetikk og kroppspleieprodukter

Kosmetikk utgjør et betydelig marked, med en omsetning i Norge anslått til 15,8 milliarder i 2021 ifølge tall fra kosmetikkleverandørenes forening (KLF). Den generelle kosmetikktryggheten er stort sett tilfredsstillende for produkter fra den seriøse delen av bransjen. 2 806 tilsynsobjekter (produsenter og importører) er registrert hos Mattilsynet. Vår erfaring tilsier at det er en underregistrering, da vi svært ofte kommer over uregistrert drift. Mange av tilsynene vi utfører ender også opp med alvorlig og inngripende virkemiddelbruk. Her er det dessverre en del virksomheter som ikke kjenner til eller følger regelverket, og vi trenger å nå bredere ut med informasjon og veiledning.

I et nasjonalt tilsyn med 65 kosmetiske produkter rettet mot barn og unge, fant vi spornivåer av tungmetaller i flere produkter som omfattet ansiktsmaling, karnevalsminke, badebomber, sminke, og leppeprodukter (tatt ut hos importør eller distributør).

Vi fjernet seks produkter for salg etter påvisning av ulovlige stoffer, og ila elleve varsler om vedtak på grunn av feilmerking. Kartleggingen gir datagrunnlag til å få vurdert om nivåene vi finner av blant annet tungmetaller i kosmetikk/sminke til barn og unge kan være av helsemessig bekymring.

Nasjonalt Pseudomonas-utbrudd i norske sykehus

Et nasjonalt utbrudd med bakterien Pseudomonas aeruginosa var en stor hendelse i året som gikk, og er det største dokumenterte utbruddet i sykehus både i Norge og internasjonalt. Totalt ble minst 388 pasienter smittet ved 40 sykehus i Norge. Kontaminerte engangsvaskekluter ble identifisert som smittekilde, og som sterkt medvirkende årsak til død hos totalt åtte pasienter. Vi notifiserte sammen med Helsetilsynet 14 alvorlig uønskede hendelser til EU. Påviste tilfeller falt raskt etter at smittekilden ble identifisert. Utbruddet ble erklært over i juni 2022. I oppklaring av hendelsen avdekket vi svikt i produsentens kvalitetskontroll og rutiner, og varslet EU/EØS om de kontaminerte produktene via «Rapid alert system for non-food dangerous products» (RAPEX).

Varsling av uønskede hendelser og bivirkninger av kosmetikk og kosttilskudd

Kosmetikk og kosttilskudd er nå inkludert i nettjenesten melde.no (melde.no), hvor helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten samt apotekfarmasøyter kan melde fra om uønskede hendelser/bivirkninger på vegne av privatpersoner. Kosmetikk har vært med i ordningen fra 2019 mens kosttilskudd ble lansert 24. mai 2022. Det pågår nå videreutvikling av tjenesten, blant annet lovpålagt krav til universell utforming.

Vi mottok i 2022 totalt 122 bivirkningsmeldinger for kosmetikk, 84 fra helsepersonell (melde.no) og 38 direkte fra privatpersoner (altinn.no). De hyppigst rapporterte bivirkningene er svie, kløe, rødhet, hevelse og eksem/utslett.

FNs bærekraftsmål og EUs Green Deal legger i stigende grad premisser også for maten vi spiser. Mye skal endres, og verden har dårlig tid. EUs aksjonsplan Farm to Fork har 27 delmål som skal svares ut innen utgangen av 2023. Mer sirkulær tankegang skal sikre bærekraftig ressursbruk, matkjeden erstattes av matsystemene.  Samtidig skal dette ikke gå på bekostning av mattryggheten. Vi trenger ny kunnskap og dokumentasjon på at maten fortsatt er sunn og trygg når vi skal ta i bruk nye råvarekilder, endre produksjonsmåter og endre kostholdet vårt.

Mye regelverk oppdateres, og mye nytt regelverk utvikles. Vi deltar i arbeids- og ekspertgrupper under EU-kommisjonen som tidligere. Mange av rammebetingelsene for nytt regelverk utvikles imidlertid i EUs råd og parlament, hvor vi ikke har tilgang. EU gjør også endringer i sin felles landbrukspolitikk (CAP) og fiskeripolitikk for å fremme bærekraftige løsninger. Landbruks- og fiskeripolitikk omfattes ikke av EØS-avtalen, men EUs tiltak vil likevel få betydning i Norge siden vi deltar i samme marked. Vi legger vekt på dialog med interessenter for forutsigbarhet, forbrukerinformasjon og best mulig deltakelse i prosessene.

Se også omtale av det grønne skiftet under kapittel 3.4.

Økologisk produksjon

Nytt regelverk for økologisk produksjon ble gjeldende i Norge fra 25. juni 2022. Økologiregelverket regulerer vilkår for at landbruks- og akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr kan merkes som økologiske. Regelverket omfatter krav som ivaretar hensynet til forbrukertillit, plantehelse, dyre- og fiskehelse, dyre- og fiskevelferd og miljø. Den økologiske sektoren er i vekst og utvikling, og regelverket er videreutviklet i samsvar med mål og prinsipper for å fremme forbrukertillit til økologiske produkter. Muligheten for visse unntak er utfaset, og endringer er gjennomført for å fremme et tydeligere regelverk. Regelverksutvalget for økologisk produksjon har lagt til rette for et godt samarbeid mellom myndigheter, næring og andre berørte parter i regelverksprosessen til det nye økologiregelverket.

Sirkulær bioøkonomi

Det er stor interesse for bedre utnyttelse av bioresurssene, og vi svarer på mange henvendelser og veileder mange virksomheter som ønsker å ta i bruk nye råvarer på nye måter. Flere ganger opplever vi at virksomheter ønsker å utføre aktiviteter som ikke er forenelig med gjeldende regelverk for fôr og animalske biprodukter.

Animaliebiproduktregelverket har mange detaljerte metodekrav knyttet til bearbeiding av animalske biprodukter. Det er ikke alltid metodene passer til det virksomhetene ønsker å gjøre, og det er utfordrende å få alt til å passe mot regelverket. Det er derfor viktig med god dialog med de som bevilger penger til ny virksomhet slik at de har kunnskap om begrensningene som regelverket setter. Slik kan vi unngå at det settes i gang ny virksomhet som ikke kan få de godkjenningene som er nødvendig fra Mattilsynet. Det er også viktig med god dialog med næring, forskningsmiljøer og Forskningsrådet slik at forskningen som utføres inkluderer trygghet for matkjeden og fremskaffer kunnskap som vi kan benytte i utvikling av regelverket.

Påvirkning fra oppdrett på villaks

Lakselus smitte fra oppdrett på vill laksefisk gir fortsatt grunn til bekymring (HI sin risikorapport, 2023).

EUs vannrammedirektiv er gjennomført i Norsk rett gjennom vannforskriften. Lakselus er nå definert som en påvirkningsfaktor på ville laksebestander i vannforvaltningsplanene for 2022-2027.

I vannforekomster som ikke oppnår miljømålene i vannforskriften på bakgrunn av lakselus sin påvirkning på vill laksefisk, skal Mattilsynet som forvaltningsmyndighet etter lakselusforskriften, iverksette tiltak og virkemidler for å nå målene om bedre enn god tilstand innen planperioden. Mattilsynet bruker her den årlige rapporten fra Havforskningsinstituttet med modellering av lakselusindusert dødelighet på utvandrende postsmolt som estimerer lakselusindusert smoltdødelighet i 401 lakseførende norske elver. Kunnskapsgrunnlaget om tilstanden for hver av disse 401 bestandene skal legges inn i Vann-Nett.

Mattilsynet følger opp alle lokaliteter som overskrider lusegrensen. Til tross for at de fleste lokaliteter drives i henhold til regelverket er smittepresset på vill laksefisk fortsatt for stort. Det kan derfor være behov for tiltak utover det Mattilsynet har mulighet for å iverksette innenfor vårt myndighetsområde.

Overvåkning av lakselus på ville bestander og resistens

Mattilsynets kunnskapsgrunnlag om lakselus sin påvirkning på ville laksebestander, og resistens mot ulike legemidler og ferskvann, blir innhentet fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gjennom vår OK-overvåkning. Rapportene fra overvåkningen gir Mattilsynet et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag som brukes i vår forvaltning.

Bruk av ferskvann som avlusing har økt i 2022 sammenlignet med 2021. Ferskvann er vill laksefisk sin naturlige avlusingsmetode. Toleranse for ferskvann vil være særlig kritisk for sjøørret som bruker prematur tilbakevandring som avlusningsmetode. Overvåkingen av ferskvannstoleranse viste i 2021, som tidligere år, at lakselus har noe høyere ferskvannstoleranse på de undersøkte lokalitetene som ligger i områdene der ferskvannsbehandling er en mer brukt metode. Basert på resultatene fra overvåkningen i 2022 vil Mattilsynet ha en videre dialog med forskningsinstitusjonene for å oppdatere tidligere risikovurdering og vurdere videre behov for tiltak.

Ukentlige luserapporter

Mattilsynet har de siste to årene sendt ut ukentlige lakselusrapporter til næringen og andre interessenter, utarbeidet på bestilling til Havforskningsinstituttet. Dette er et bidrag til næringen i det forebyggende arbeidet og kan brukes til å predikere lusesmitte i hvert av de 13 produksjonsområdene.

Adgang for norske produkter til markeder utenfor EU

I 2022 eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner (Nøkkeltall (seafood.no)). Dette gjør Norge til verdens nest største eksportør av sjømat. Sjømaten eksporteres til over 140 land. Eksporten av andre varer og dyr er liten, men det eksporteres noe planter og plantemateriale, meieriprodukter og levende dyr. Norske avlsprodukter fra storfe og svin er etterspurt i utlandet. Mattilsynet spiller en viktig rolle for norske varers tilgang til markeder utenfor EØS. Arbeidet er uforutsigbart, har stor politisk interesse, og har direkte innvirkning på verdiskapningen.

Utstedelse av helsesertifikater er et av Mattilsynets viktige og lett målbare resultater knyttet til markedsadgangsarbeidet. Antallet utstedte helsesertifikater totalt i 2022 økte med 10 738 sammenlignet med 2021, til 89 448. For sjømat alene ble det utstedt 81 818 helsesertifikater.

Vi opplever stadige endringer i importregelverk, sertifikatkrav og listeføring i importland der norske varer allerede er etablert. For å opprettholde eksisterende handel, har Mattilsynet i stor grad prioritert oppgaver knyttet til å holde etablert handel i gang, foran åpning av nye markeder.

 I 2022 har arbeid med følgende markeder vært prioritert:

• Kina: Vi har styrket arbeidet med sjømat til Kina for å komme gjennom regodkjenningsperioden. Innføringen av nytt kinesisk importregelverk og digitalt registreringssystem, Single Window, medførte et større oppfølgingsarbeid. Det har også vært gjennomført videoinspeksjoner etter påvisninger av koronavirus på emballasje i Kina.
• Storbritannia: Mattilsynet har hatt jevnlige møter med britiske myndigheter om sjømathandelen og annen eksport. Dialogen inkluderer arbeid for alternativer til tradisjonelle papirsertifikater.
• Sør-Korea: Det ble inngått avtale med Sør-Korea om elektroniske sertifikater, og mot slutten av året ble elektroniske sertifikater for sjømat utviklet og testet. Videre har det vært gjennomført inspeksjoner av sjømatprodusenter. Etter krav fra sørkoreanske myndigheter har vi sammenstilt og oversendt resultater og planer for prøvetaking av meieriprodukter. Vi har også gjennomført fortløpende registrering av meierier til Sør-Korea.
• Brasil: Det er gjort en rekke fremstøt mot brasilianske myndigheter for å få oppdatert listen over norske virksomheter som kan eksportere dit, men vi har ikke lyktes med å få brasilianske myndighetene til å oppdatere listene.
• Vietnam: Det er jobbet med oppdatering av listene over virksomheter som kan eksportere til Vietnam. Mattilsynet besøkte vietnamesiske myndigheter for å diskutere muligheten for å forenkle listeføringsprosedyren. Eksport av plussprodukter av svin og kylling ble også diskutert.
• Indonesia: Vi kom til enighet med Indonesia om importvilkår for norsk sjømat. Markedet ble åpnet for norsk sjømat, og handelen har tatt seg opp.
• Taiwan: Det er satt i gang et arbeid for å lage virksomhetsliste, etter at taiwanske myndigheter varslet krav om virksomhetslister og nye sertifikater.
• India: Mot slutten av året ble det gjennomført møte med indiske myndigheter og satt i gang et arbeid for å vurdere de nye kravene om listeføring og sertifikat for eksport av svin, sjømat og meieriprodukter.

I tillegg ble det blant annet laget nye helsesertifikater for sjømat til Serbia, avlsprodukter til New Zealand, og egg og rogn til Georgia. Vi har også oppdatert helsesertifikatene for hud og skinn til Tyrkia, fiskemel til Tyrkia, krillmel til dyrefor til Argentina, avlsprodukter fra storfe til Canada og meieriprodukter til Mexico.

Effektivisering av utstedelse av eksportsertifikater

I 2022 har produktteam eksport lansert en ny løsning for utstedelse av helsesertifikater. De to største sertifikatene, målt i antall utstedte sertifikater, ble lagt inn i den nye løsningen. Det er generelt engelsk sertifikat og helsesertifikatet for fiskerivarer til Sør-Korea.

Løsningen automatiserer mye av saksbehandlingsprosessen, standardiserer informasjonen i sertifikatene og tilpasser den til internasjonale standarder. Sertifikatene blir dermed klare for helelektronisk utveksling når andre land blir klare til å ta dem imot. Vi jobber kontinuerlig med å finne importland som ønsker å inngå slike avtaler.

Bransjen gis et valg om å enten koble seg til løsningen via en egen søkeportal eller om å søke om helsesertifikatene direkte fra sine egne fagsystemer. Noen virksomheter har valgt å koble seg på via fagsystemene, mens de aller fleste benytter seg av søkeportalen.

Det ble også inngått en avtale om utveksling av elektroniske sertifikater med Sør-Korea. Det planlegges å starte helelektronisk utveksling av sertifikatene våren 2023. Når elektronisk sertifikatutveksling blir tatt i bruk, vil hele saksbehandlingsprosessen bli automatisert og sertifikatutveksling vil skje helelektronisk mellom myndighetene i Norge og i Sør-Korea.

Endringer i grensekontroll og meldepliktig import

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs ytre grense for import av varer og dyr fra tredjestater. Kontrollpliktige forsendelser skal fremstilles for kontroll ved utpekte grensekontrollstasjoner (GKS) ved grensepassering til EUs indre marked. Av våre 13 grensekontrollstasjoner er tre offentlige og ti lagt til private virksomheter. GKS Haugesund Havn forventes åpnet i løpet av første tertial 2023, og vil bli den ellevte stasjonen lagt til privat virksomhet. Det er satt i gang arbeid med endring og ombygging av eksisterende stasjoner i Kristiansund, Måløy og Ålesund.

Økningen i antall importer etter Brexit har stabilisert seg, og antall kontrollerte forsendelser ligger omtrent på det samme som i 2021 (jf. vedlegg 3, tabell 6). Koordinerings-, opplærings- og informasjonsbehovet ved grensekontrollstasjonene er stort, og etableringen av ny GKS i Haugesund har vært ressurskrevende. Denne stasjonen vil kunne ta imot varer fra Storbritannia, og er den første grensekontrollstasjonen som er bygget for å ta imot båter med fiskefôr i storsekk. Dette har vært et sterkt ønske fra interessentene og medfører en enklere transportvei til mottakerne i Norge.

I forkant av en ESA-inspeksjon av grensekontrollstasjoner godkjent for import av ikke-animalske varer (september 2022), ble det gjennomført andrelinjekontroll ved alle de fire stasjonene som er godkjent for denne kontrollen. Det ble funnet mindre avvik.

Vi koordinerer norsk deltakelse i EU-meldesystemet for grenseoverskridende samarbeid, både for saker hvor man søker bistand og samarbeid med andre medlemsstater (AAC) og saker med mistanke om svindel (FF). Antall FF- og AAC-meldinger som Norge har håndtert, er høyere i 2022 enn i 2021.

Bekjempelse av kriminalitet ved omsetning av planter, dyr og mat

Det finnes mange ulike former for kriminalitet, og disse forekommer på stadig flere av våre forvaltningsområder. Omsetning av planter, dyr, innsatsvarer, næringsmidler, fôr og kosmetikk foregår i komplekse, globale markeder, der kriminelle aktører greier å infiltrere omsetningsleddene. Vi har derfor behov for mer kunnskap, nye arbeidsmetoder, tett samarbeid med de lovlydige virksomhetene, og godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom offentlige etater, herunder politi, toll og A-krim-enhetene. Vi har også behov for aktiv kommunikasjon om det vi vet for å gjøre det enklere for innbyggere og lovlydige virksomheter å orientere seg i dette landskapet.

Norge ledet et nordisk prosjekt for utvikling av trusselvurdering for kriminalitet i matkjeden. Vurderingen ble publisert i 2022 etter en del forsinkelser som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina. Matsvindel: en felles nordisk trusselvurdering (pub.norden.org) er tilgjengelig på nettsiden til Nordisk Ministerråd.

Vi er en del av et pågående etatssamarbeid med Politihøyskolen om etterutdanning i etterforskning av økonomisk kriminalitet. Vi har i tidligere år hatt flere inspektører og fagrådgivere med på dette tilbudet. Gjennom EU/EØS samarbeidet har flere inspektører fått anledning til å delta i EU-koordinert opplæring (Better Training for Safer Food, BTSF) om bekjempelse av kriminalitet og om kontroll av netthandel.

Kontroll av produkter som det kan være svindlet med, krever stadig bedre og mer avanserte analysemetoder, og vi må i en del tilfeller ty til analyser som er validert, men ikke endelig akkrediterte. Derfor har vi sett behov for å jobbe med veiledere både til næringen og for egne inspektører om hvordan kontrollere visse produkter. Vi startet i 2022 et stort samarbeid med næringen for å utvikle en veileder om kontroll av autentisitet på krydder.

Vi fortsetter å samarbeide med internasjonale partnere gjennom Europol og EU-kommisjonen i koordinerte aksjoner. Vi har deltatt i møter med EU-nettverket for bekjempelse av kriminalitet, i EU nettverket for kontroll av netthandel, i arbeidsgruppe under Heads of Agencies for beste praksis for kontroll av netthandel og i Codex Alimentarius arbeidsgruppe for utvikling av standard for kontroll av matsvindel.

Gjennom slik deltakelse får vi spilt inn norsk tilnærming til disse vanskelige temaene, hører om beste praksis fra andre land, og bygger nettverk med gode internasjonale samarbeidspartnere.

EU-kommisjonen koordinerte en stor aksjon om ulovlig omsetning av hunder og katter. Dette var en aksjon på tvers av alle EØS-landene, og var utløst av stadig flere enkeltsaker som ble utvekslet i EUs meldesystem for svindelnotifikasjoner (FF). Ulovlig import av hunder og katter representerer en alvorlig trussel mot vår gode dyrehelse, og er i tillegg en fare for folkehelsen ved mulig innførsel av alvorlig zoonotiske sykdommer (sykdommer som overføres fra dyr til mennesker). Disse sakene kan representere alvorlig brudd på dyrevelferden, både der dyrene holdes og under transport. Den ulovlige omsetningen av disse dyrene representerer et stort økonomisk svart marked i hele Europa*. Vi opprettet en dedikert regional aksjonsgruppe og gjennomførte målrettet nettsøk i åpne kilder. Europol har vært samarbeidspartner, og i Norge har det vært tett samarbeid med Økokrim og Tolletaten. Vi gikk aktivt ut med informasjon om aksjonen, både på nett og i radio for å fortelle om hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Vår tilnærming til plan, kommunikasjon og internt samarbeid på tvers av offentlige etater fikk mye oppmerksomhet også hos våre internasjonale samarbeidspartnere. EU-kommisjonen har ikke publisert alle resultatene enda, men det er på det rene at flere land har hatt omfattende treff.

Vi har i 2022 avsluttet en EU koordinert aksjon på ulovlig tilsatte søtstoffer i importert honning. Resultatet var for Norges del ingen endelige funn, men følges opp videre da det var et lavt antall importer i angitt aksjonsperiode.

Vi deltok også i en EU-aksjon på matkontaktmaterialer som startet i 2021. Det ble i hele EØS rapportert inn 748 saker der melaminplast var tilsatt det ikke-tillatte plantebaserte tilsetningsstoffet bambus. Mattilsynet har observert en nedgang i markedsføring av slike produkter etter aksjonen startet.

Vi deltok i Europol aksjonen OPSON 2021/2022 med en aksjon på kontroll av ulovlig bruk av nitritt i sjømat, der resultatet var positivt. Ingen saker på ulovlig bruk av nitritt ble avdekket.

Vi har planlagt nye aksjoner for 2023 innenfor tilsynsområdene sjømat, plantehelse og kosmetikk. Noen er nasjonale aksjoner og noen koordinert med internasjonale partnere.

Vi vurderer samlet måloppnåelse som god, selv om det fremdeles er utviklingsbehov innen virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. Dette er noe vi jobber med som et ledd i forbedringsarbeidet vårt.

Mål- og resultatstyring i Mattilsynet

For å realisere tillitsreformen, er det behov for å videreutvikle målstyringen i Mattilsynet. Vi påvirker ikke direkte de overordnede målene på samfunnsnivå. For å jobbe målrettet, må vi bryte ned samfunnsmålene med bakgrunn i hvilke aktører som har de største utfordringene, og formulere Mål på innbygger- og virksomhetsnivå. Det er gjennom brukerne våre vi bidrar til måloppnåelse.

Våre egne fagmiljøer skal i størst mulig grad ha handlingsrom og finne formålstjenlig Prosess/Metode for å bevege brukerne i riktig retning i form av bedre regelverksetterlevelse og dermed nå brukermålene. Dette må imidlertid skje i dialog med aktørene vi ønsker å påvirke.

Rapportering på måloppnåelse opp mot Feedback/Resultater vi styrer mot, er allerede godt etablert i styringen av våre produktteam.

Vi jobber videre med å forbedre risikobasering av den offentlige kontrollen gjennom områdeanalyser og ny planprosess for tilsyn, som i mye større grad skal være direkte anvendbar for regionene enn tidligere.

Vi vektlegger digitalisering og utvikling

Fra IT-prosjekter til smidig produktutvikling

For å få fart på digitaliseringsarbeidet vårt har vi i 2022 etablert ni produktteam og ett plattformteam. Produktteamene er tverrfaglige og har ansvaret for ulike fagdomener. Innenfor sitt område skal de levere gode verktøy og bedre tjenester for interne og eksterne brukere, samt være med på å endre måten vi løser samfunnsoppdraget på. Vi ser allerede gode resultater knyttet til dette arbeidet. Å ha dedikerte utviklingsressurser med inngående innsikt i viktige fagområder er av stor verdi. Vi ser klare fordeler av å ha flere egne ansatte som løser digitaliseringsoppgavene, blant annet gjennom en økt forutsigbarhet for hvilken kompetanse og hvilke ressurser vi har tilgjengelig.

Smidigheten som ligger i måten å jobbe på, gjør at vi kan reagere mye raskere på endring og sette søkelyset på å forstå brukernes behov. Tett dialog med interessenter og partnere bidrar til å bygge tillit, forståelse og å sikre at vi leverer de rette produktene.

I 2022 hadde vi disse produktteamene i 2022:

• Team akvakultur
• Team applikasjonsplattform
• Team datadrevet risikobasering
• Team eksport
• Team gebyr
• Team inspektørhverdag
• Team Mats
• Team nettløsninger
• Team produksjonsdyr
• Team prøvetaking
• Team slakting av produksjonsdyr

Digitalisering av tjenester

Brukerrettede digitale tjenester er en av grunnpilarene i den digitale utviklingen av Mattilsynet. Tidligere har tjenestene i hovedsak bestått av nettsidene og skjematjenestene våre. Nå utvikler eller videreutvikler vi tjenester der brukerne våre kan løse utfordringer på bedre måter, for eksempel hvordan de melder inn bekymringsmeldinger, eller som direkte effektiviserer hverdagen deres, noe vi har tilrettelagt for gjennom elektroniske eksportsertifikater.

Tabell 2. Oversikt over arbeidsprosesser med og uten IKT-støtte i Mattilsynet. Kilde: Mattilsynet

* Mattilsynet har byttet analyseverktøy fra en gratisversjon som estimerer trafikken ut fra et utvalg, til et verktøy som analyserer den faktiske trafikken. De estimerte tallene har ligget for høyt (frem til 2022). 

** Ny tellemåte fra og med 2021. Klagesaksenheten har ikke klart å finne ut hvor mange klagesaker som kom til hovedkontoret i første tertial 2021.

***Offentlig kontroll gjennomført av kompetente myndigheter for å verifisere regelverksetterlevelse hos driftsansvarlige, eller at varer eller dyr oppfyller krav i regelverk, inkludert krav ved utstedelse.

Annen offentlig aktivitet utført av kompetente myndigheter, eller de som har fått delegert myndighet. Aktiviteter som å stadfeste forekomst av dyresykdommer eller planteskadegjørere, forebygge eller begrense spredningen av slike sykdommer/skadegjørere, utrydde disse, tildele tillatelser eller godkjenninger og utstede offisielle sertifikater eller offisielle.

Utviklingsarbeid på arkivområdet

Forvaltningskvalitet i kombinasjon med god dokumentasjon og arkivering er viktig og tillitsskapende. Systemene vi har i dag for å håndtere saksbehandling og arkiv er utdaterte og hindrer fremdrift for mer brukervennlige og digitaliserte løsninger. Mattilsynet trenger bedre verktøy for å sikre mer effektiv arkivdanning. Vi ønsker å digitalisere og automatisere arkivoppgaver for å effektivisere produksjonsoppgaver, øke datakvaliteten og forenkle og øke innsyn.

Kontrollforordningens krav til kompetanseutvikling

For å oppfylle kontrollforordningens krav om opplæring blant annet i revisjonsmetodikk og kjøttkontroll, er vi i sluttfasen med å inngå en rammeavtale om kurs i revisjonsmetodikk som vil brukes i tillegg til erfaringsutveksling. Det er gjennomført flere nye kurs for opplæring av slakteriansatte i båndkontroll i 2022. Mattilsynets veterinærer i kjøttkontrollen har påbegynt kurs i 2022, og avslutning av kurs med eksamen planlegges i 2023. Kurs for annet personell i kjøttkontrollen skal utarbeides. I samarbeid med NMBU har vi utviklet kurs for privatpraktiserende veterinærer som utfører offentlig kontroll i felt. Opplæringen vil starte opp i 2023.

Økonomiske nøkkeltall

Utvalgte økonomiske nøkkeltall og indikatorene for effektiv drift og produktivitet i tildelingsbrevet er utgangspunktet for vår rapportering om økonomi og ressursbruk.

Tabell 3. Økonomiske nøkkeltall. Kilde: Mattilsynet

* Tall er eksklusive inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, og avviker derfor fra regnskapstall for kap. 4115.01, jf. Årsregnskapet.

Utnyttelsesgrad (post 01-29) er noe lavere enn i 2021. Utnyttelsesgraden vurderes som tilfredsstillende.

Driftsutgiftene har økt med 2 prosent. Sammenlignet med prisstigningen på 5,9 prosent i 2022 ***, er det ikke en reell økning i aktivitet. Reiseaktiviteten i 2022 har økt sammenlignet med de siste to årene med koronapandemi.

Økningen skyldes at den fysiske møteaktiviteten har tatt seg opp, inkludert internasjonal møtevirksomhet. Selv om reiseaktiviteten har økt, er kostnaden i 2022 på et lavere nivå enn før koronapandemien inntraff.

Lønnsandel av driftsutgifter har hatt en liten nedgang, da ny premiemodell for pensjon førte til at utbetalingene til SPK ble lavere enn i 2021. Lønnsandel eksklusive pensjonsutbetalinger, viser en økning sett opp mot totale driftsutgifter. For nærmere omtale av utgiftene vises til ledelseskommentaren til årsregnskapet.

Gebyrinntektene økte med 4,1 prosent sammenlignet med 2021. Gebyrinntektene som andel av driftsutgiftene økte også, mens andel av beregnet selvkost for gebyrpliktige tjenester og kontroller er på tilnærmet samme nivå som i 2022. For nærmere omtale av sammenhengen mellom ressursbruk og gebyrinntekter, viser vi til vedlegg 3, figur 4.

Ressursbruk

Tabellen nedenfor viser registrert tidsbruk fordelt på hovedprosesser/-aktiviteter. Det er mest hensiktsmessig å sammenligne år 2022 med år 2019, da mellomårene ikke kan ses på som «normalår» grunnet endring i aktivitetsmønsteret under pandemien.

Vi ønsker å forbedre styringsinformasjonen fra tidsregistreringssystemet vårt. Det er behov for å være tydeligere på hvordan ressursbruk innenfor for eksempel administrasjon og utvikling skal registreres slik at Mattilsynet får et mer presist bilde av ressursbruken. I den forbindelse er det planlagt en revisjon av tiltaksstrukturen i 2023.

Tabell 4. Tidsbruk på kjerne- og utviklingsaktiviteter, samt administrasjon og ledelse (andel av disponible årsverk) for årene 2019-2022.

Mattilsynet har en målsetning om å redusere tidsbruken til oppsøkende tilsyn, og å øke ressursbruken på å kommunisere og veilede. Det har imidlertid vært en nedgang både innen tilsyn og innen kommunikasjon og veiledning.

Dette må ses i sammenheng med at vi har økt ressursbruken innen utviklingsaktiviteter, og at det har vært nødvendig å bruke mer tid på beredskap og hendelseshåndtering, der vi i stor grad kommuniserer og veileder virksomheter og innbyggere.

Ressursbruken innen innhenting av kunnskap og analysering av tilstand har en liten økning siden 2021. Dette er i hovedsak aktivitet knyttet til OK-program.

Fra 2019 til 2022 har ressursbruken til beredskap og hendelseshåndtering økt med 85 prosent. I 2022 har det blant annet vært betydelig ressursbruk med håndtering av kjæledyr fra Ukraina, utbruddet av Newcastlesyke, og fugleinfluensa.

I 2022 er ressursbruken på utviklingsaktiviteter på cirka samme nivå som i 2020. Det arbeides med å erstatte konsulenter med egne ansatte. Andelen av disponible årsverk som arbeider med produktutvikling forventes derfor å øke.

Ressursbruk innen administrasjon inkluderer alle økonomitjenestene, ledelse, IKT-tjenester og innkjøp. Videre omfatter dataene all aktivitet knyttet til interne og eksterne leveranser gjennom årets som for eksempel tertial- og årsrapportering, mål- og disponeringsskriv, og særskilt rapportering til departementene.

Vi måler produktivitet (antall kontroller per ukeverk) på området Detalj, servering, transport og lager av næringsmidler. Dette området inkluderer smilefjes-inspeksjoner, vår mest standardiserte tilsynsform, og er derfor egnet for å illustrere pandemiens effekt på tilsynsaktiviteten vår.

Figuren nedenfor viser at produktiviteten på området økte i 2016-2017 som følge av innføringen av smilefjestilsyn****. Lavere tall i 2020-2021 skyldes for en stor del pandemien som har medført at smilefjestilsyn har vært innstilt deler av årene. Tallene i 2022 er på samme nivå som før pandemien.

Vi utvikler gebyrforvaltningen

Det pågår et arbeid for å utvikle en mer effektiv gebyrforvaltning med høyere kvalitet, og som i større grad enn i dag vil være automatisert. Riksrevisjonen har tidligere påpekt mangler i systemene og rutinene som skal sikre at inntektskrav følges og at riktig gebyr kreves inn. Vi har etablert foreløpige tiltak som styrker internkontrollen på området, men denne kontrollen er ressurskrevende og ikke bærekraftig på sikt.

Produktteam gebyr er opprettet for å sikre en effektiv gebyrforvaltning av høy kvalitet som ivaretar ytre krav. Produktteamet har startet utviklingen av en digital løsning for dokumentasjon av gebyr, og en mer automatisert gebyrhåndtering.

Teamet har også vært sentral i arbeidet med å utvikle et mer standardisert og digitaliseringsvennlig gebyrregelverk på Mattilsynets område. Dette er en viktig forutsetning for å kunne oppnå ønskede effekter på sikt. Revidert forslag til ny gebyrforskrift ble oversendt departementene 1. desember 2022 med tanke på høring i 2023.

Målet er at nye løsninger kan tas i bruk forutsatt at det gjøres nødvendige endringer av gebyrregelverket som legger til rette for digitalisering og automatisering.

** I tidligere årsrapporter er dette beregnet ved å dividere summen av kontoklasse 5 på antall årsverk. Fra og med 2022 er dette beregnet i henhold til DFØs anbefalte metodikk. Alle tre årene er beregnet i henhold til ny metodikk.

*** Kilde: Statistisk sentralbyrå, endringer i konsumprisindeks fra desember 2021 til desember 2022

**** Dette er beregnet ut fra total tilsynstid registrert på denne type tilsyn, dividert på antall tilsyn utført.

Ingen vesentlige merknader fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen hadde ingen vesentlige merknader til Mattilsynets årsregnskap for 2021. Riksrevisjonen gjennomførte i 2022 forvaltningsrevisjon på drikkevannsområdet. Det gjennomføres også forvaltnings-revisjoner på fiskehelse og fiskevelferd i akvakultur. Disse revisjonene har pågått i hele 2022 og er enda ikke avsluttet. Rapporter forventes i 2023.

Flere avvik etter ESA-revisjoner

ESA gjennomførte fire fysiske revisjoner av Mattilsynet i 2022 og registrerte totalt 23 avvik. Vi har lukket noen av disse avvikene og har utarbeidet handlingsplaner for å lukke gjenstående. Av de registrerte avvikene var fem «horisontale».  Det vil si avvik som gjelder prosedyrer og systematisk oppfølging på tvers av fagområdene og ikke bare innenfor området som var gjenstand for revisjon. 

De horisontale avvikene er viktig å lukke, da det vil forbedre den offentlige kontrollen generelt og ikke bare innenfor det området hvor ESA-revisjonen hadde oppmerksomhet.

Et avvik som går igjen, er manglende system for å verifisere den offentlige kontrollen (tre avvik). Det tas sikte på å få lukket dette avviket i løpet av 2023. Et annet avvik er effektiv og enhetlig bruk av virkemidler. Dette er et avvik vi også har hatt tidligere og det jobbes nå med revidering av virkemiddelveileder og utarbeidelse av kontrollveileder.

Internrevisjon

Internrevisjonsprogrammet gjennomføres iht. plan/ revidert plan og tilpasses aktuelt behov og endret risikobilde. For å utnytte potensialet jobbes det med forbedringer slik at funksjonen kan gi mest mulig merverdi til linjeledelsen.

Resultatene fra årets undersøkelser er overført til linjeledelsen som innspill til det pågående utviklings- og forbedringsarbeidet.

Internrevisjonens årsrapport 2022 finnes i sin helhet som vedlegg til denne årsrapporten.

Klagesaker

Vi bruker erfaringer fra klagesaksbehandlingen til læring og forbedring av forvaltningskvaliteten.  

Klagesaksenheten kan overprøve regionens vurderinger av de faktiske og juridiske sidene av saken, og skjønnet som er lagt til grunn for vedtaket som er klaget på. Det blir i hver klagesak gjort en ny, selvstendig vurdering av saken.

Det ble i 2022 lagt ned et stort arbeid med å kategorisere alle sakene, slik at vi nå har bedre oversikt og kan følge med på endringer i mottatte klager på ulike områder over tid. Klagesaksenheten har også arbeidet med å dele informasjon om avgjorte klagesaker med resten av organisasjonen, slik at vi kan hente ut læringspunkter fra sakene.

I 2022 har klagesaksenheten løst 302 klagesaker. Vi mottok flere klager enn vi avgjorde, i alt 444 nye klagesaker i 2022. Sammenliknet med 2020 har antallet nye klagesaker gått opp fra 309 i 2020 til 444 i 2022. Det er innsynsklagesakene som trekker dette tallet opp. Vi ser de siste to årene omtrent seks prosent nedgang i antallet nye klagesaker på alle områder unntatt innsyn.

Tabell 5. Fordeling av klagesakene etter fagområdet i 2022 sammenlignet med tall fra 2020. Før 2022 var de fleste innsynsklagesakene rapportert sammen med dyrevelferdssakene. Kilde: Mattilsynet

* Dyrevelferd landdyr og Innsyn var tidligere slått sammen, men ble i 2022 splittet.

Mattilsynet har som ambisjon at 9 av 10 påklagede førsteinstansvedtak er fattet på riktig måte med gode begrunnelser, godt dokumenterte fakta og korrekt regelverksforståelse. Andelen var 7,2 av 10 i 2022. På sikt skal blant annet læringen fra klagesakene bidra til at andelen øker.

Omgjøringsandelen er på 40 prosent i 2022, opp fra 19 prosent i 2020. Omgjøringsandelen er særlig stor på innsynsklagesakene med 73 prosent og henger blant annet sammen med en praksisendring høsten 2022 som innebar å gi mer innsyn i en type dokumenter som tidligere i stor grad har blitt unntatt offentlighet. For klagesakene på de andre sektorene er omgjøringsandelen i 2022 27 prosent.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for 2022 var 375 dager. I 2023 blir det viktig for Mattilsynet å få ned saksbehandlingstiden for klagesakene. Klagesaksenheten har fått økte ressurser for å håndtere omfanget av saker i 2023.

Politianmeldelser og straffesaker

Antallet politianmeldelser har økt fra foregående år, og økningen gjelder stort sett på dyrevelferdsområdet, som er tilbake til nivået fra 2020. Figuren nedenfor viser hvordan anmeldelsene fordeler seg på saksområdene våre. I domstolen er det behandlet 54 straffesaker, men disse kan være behandlet på bakgrunn av anmeldelser som også har kommet inn tidligere år.

Det foreligger 18 avgjørelser fra domstolene etter stevninger/forføyninger rettet mot Staten v/Mattilsynet. 8 av avgjørelsene ble avsagt i tingretten, 7 avgjørelser i lagmannsretten og 3 saker i Høyesterett. 13 avgjørelser gjaldt stevninger, og 5 avgjørelser gjaldt begjæring om midlertidig forføyning.

3 av forføyningene og 1 av stevningene ble avgjort ved hevingskjennelse, det vil at sakene ikke ble realitetsbehandlet av domstolen (fordi iverksettelse av et vedtak ble utsatt, eller at saksøker trakk søksmålet).

Ved ett tilfelle fikk saksøker medhold i sin begjæring om midlertidig forføyning, men denne avgjørelsen ble senere opphevet etter at Statens anke til Lagmannsretten førte fram. I de øvrige avgjørelsene fikk Staten medhold.

Alle de tre avgjørelsene i Høyesterett inneholdt konklusjonen om at saken ble nektet fremmet.

Fortsatt er det slik at brudd på dyrevelferdsregelverket dominerer både i sivile og strafferettslige saker.

Hovedkontoret har samarbeidet godt med Økokrim og Politidirektoratet i 2022. Arbeidet med å utforme en retningslinje for samarbeid mellom politi og Mattilsynet i dyrevelferdssaker ble sluttført i mars 2022. Det ble i denne forbindelse arrangert en stor samling med deltakere fra alle politidistriktene og Mattilsynets regioner for å gjennomgå den nye retningslinjen. Mattilsynet har bidratt med flere artikler i fagbladet «Miljøkrim», og har deltatt i Miljøforum (årlig møte for tilsynsetater som arrangeres av Økokrim). Vi har også samarbeidet med politiet i enkeltsaker.

Samfunnssikkerhet er ivaretatt

Matloven definerer vårt ansvar for å håndtere hendelser, og dette er godt ivaretatt i våre beredskapsplaner. Vi har ikke gjennomført større øvelser på grunn av håndtering av et stort antall reelle hendelser.

Personellsikkerhet er utvidet

Grunnet sikkerhetssituasjonen er det større grad av sivilt-militært samvirke, og også mellom sivile etater regionalt og sentralt. Det er et økende antall medarbeidere som må klareres, og vi har bestilt Nasjonalt Begrenset Nett til de regionene som ikke har hatt tilgang før.

Informasjonssikkerhet og personvern på dagsorden

IKT-sikkerheten i Mattilsynet er god, men krigen i Ukraina og en rask teknologisk utvikling har ført til et mer komplekst sikkerhets- og risikobilde. I tillegg tar vi i bruk skyløsninger i stadig større grad, og oppfølging av databehandlere og leverandører av skytjenester har vært utfordrende for Mattilsynet. Det gjenstår betydelig arbeid knyttet til dette området, men vi har gjennomført en rekke tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak for å redusere risiko. Det er blant annet etablert en fast stabsfunksjon med et overordnet ansvar for informasjonssikkerhet.

Et annet viktig tiltak er inngåelse av IRT-avtale (Incident Response Team) for bistand ved alvorlige IKT-hendelser. Denne avtalen sikrer Mattilsynet en god beredskap med tanke på dagens og morgendagens trusselbilde.

Vi kommer til å styrke kompetansen ytterligere innenfor informasjonssikkerhet og skyløsninger gjennom kursing og nyansettelser.

Strenge krav til personvern (GDPR)

Det gjenstår å etablere et effektivt styrings-/etterlevelsessystem som kan håndtere de stadig økende kravene til dokumentasjon på etterlevelse som følger av blant annet GDPR og andre EU-forordninger. DigDirs Felles Datakatalog, som vi benytter for protokollføring av personopplysninger, har potensiale til å kunne inngå i et slikt system. Vi har tatt initiativ overfor Digitaliseringsdirektoratet til å etablere et felles system for offentlig sektor. Offentlig sektor har i stor utstrekning overlappende etterlevelseskrav og felles system vil være kostnadsbesparende.

Mattilsynet har meldt 40 avvik på personopplysningssikkerheten til Datatilsynet i 2022. Til sammenligning ble det meldt 19 avvik året før. Avvikene knytter seg i hovedsak til manglende skjerming av personopplysninger på e-innsyn og mangelfull sladding ved utleveringer av dokumenter i forbindelse med innsynskrav. Vi mottar nå mer enn 30 000 innsynskrav i året og det er betydelig risiko for menneskelig svikt når sladding av taushetsbelagt informasjon skal gjøres manuelt. Et av avvikene knytter seg til saksbehandlingssystemet MATS.

Vi har etablerte rutiner og maler for oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i våre kontrakter, og har gjennomført én kontroll av lønns og arbeidsvilkår for kontrakt på renhold ved hovedkontoret. Vi planlegger kontroller av renholdskontrakter og kontrakter for kjøp av kurs og konferansetjenester, som omfattes av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår.

Energireduserende tiltak

Mattilsynet har 69 husleieavtaler hvorav 53 er inngått i løpet av de siste årene. Disse 53 lokalene har oppgraderte styringssystemer for varme, luftsirkulasjon og belysning. Vi har gjennomført og planlagt møter med huseierne for å se på mulige energireduserende tiltak. Enkelte tiltak som tidsstyring av varme og lys er gjennomført på flere av lokasjonene.

Vi vil jobbe videre med gjennomføring av energireduserende tiltak i 2023.

Vurdering av bærekraft vil fortsatt være viktig i alle Mattilsynets anskaffelser. Vi stiller miljøkrav og krav til etisk og sosialt ansvar enten i kvalifisering av leverandører og/eller som krav til selve anskaffelsen.

Sikkerhet og beredskap

•  
• Vi har deltatt på en øvelse i regi av Landbruks- og matdepartementet med cybersikkerhet som tema.
• Det ble gjennomført følgende ROS-analyser i fjor:
  • Figma: Webbasert designverktøy for å tegne prototyper og skisser
  • Adaptive: Kartløsning for MatCIM
  • Atlassian Cloud: Skyløsning for Confluence og Jira
  • Slack: Kommunikasjonsplattform

Personalforvaltning

I vedlagte Aktivitets- og redegjørelsesrapport har vi redegjort for vårt arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Status og utvikling på blant annet antall ansatte, antall avtalte årsverk og antall utførte årsverk m.m. er lagt i vedlegg 3, Statistikk, Ressursbruk.

Helse-, miljø og sikkerhet (HMS)

Vi skal ha en helsefremmende arbeidsplass der medarbeiderne trives, og målet for sykefraværet er under 4,9 prosent.

Vi har HMS-handlingsplaner som skal bidra til at vi når målet om redusert sykefravær, og utvikler et godt og trygt arbeidsmiljø. Sykefraværet ble fulgt opp i arbeidsmiljøutvalgene både sentralt og lokalt. Sykefraværet totalt for året gikk noe opp fra 5,3 prosent i 2021 til 6,2 prosent i 2022, som er på tilnærmet samme nivå som før korona-pandemien. Det totale sykefraværet har variert mye gjennom året, og 1. kvartal var høyest med 7,5 prosent. Vi skal fortsette å arbeide planmessig med oppfølging av sykefraværet. Det er et langsiktig arbeid som det vil ta tid å se effektene av.

Vi forbedrer arbeidet med HMS kontinuerlig, og har en nullvisjon for skader og ulykker. Mange av våre ansatte har risiko for å bli utsatt for både fysiske ulykker, trakassering, trusler eller vold i utførelsen av arbeidet for Mattilsynet. Vi har behov for å jobbe mer systematisk med gjennomføring av risikovurderinger før tilsyn skal utføres, og bygge opp en gjennomgående sikkerhetskultur i virksomheten. Dette er vesentlige elementer i Mattilsynets HMS-handlingsplan. Alle tilfeller av ulykker og uønskede hendelser skal rapporteres og følges opp. Vi ser også et behov for å utvikle en bedre kultur der flere melder avvik, både når det gjelder ulykker, vold og trusler. Hensikten med avviksregistreringen er å lære av hendelsene for å unngå gjentagelser, og på den måten virke forebyggende.

Vi har fortsatt arbeidet med revisjon av hele HMS-systemet. Det er gjennomført kurs i «sikkerhet på sjø», og det er utviklet og gjennomført piloter for «case-trening» knyttet til trakassering, trusler og vold, for å øke kompetansen til ledere og medarbeidere om disse utfordringene. Denne opplæringen vil være løpende og videreføres fra og med 2023, og innlemmes i introduksjonsprogrammet for nyansatte.

Utvikling i konsulentbruk

Mattilsynet har et betydelig etterslep innen teknologisk utvikling, og vi har vært avhengige av å bruke konsulenter, i hovedsak knyttet til utvikling av programvare og IKT-tjenester. Vi ønsker i så stor grad som mulig å utføre disse oppgavene med egne ansatte, og jobber derfor aktivt med rekruttering på området. Etterspørselen i arbeidsmarkedet etter erfaren IT-utviklingskompetanse er imidlertid svært stor, noe som gjør at vi ikke har mulighet til å erstatte all konsulentbruk med egne ansatte.

Våre beregninger viser at andelen konsulentbruk til utvikling av programvare og IKT-løsninger er redusert fra cirka 70 prosent i 2021 til cirka 65 prosent i 2022. I budsjettet for 2023 er det planlagt at andelen konsulentbruk reduseres ytterligere, til 56 prosent.

Reisekostnader

Det er en relativt stor økning i reisekostnader etter koronapandemien sett opp mot årene 2020 og 2021. Økningen skyldes at den fysiske møteaktiviteten og tilsynsaktiviteten har tatt seg opp igjen. Til tross for dette, er kostnadene i 2022 på et lavere nivå enn før pandemien. Reisemønsteret vårt har endret seg. Vi gjennomfører flere møter digitalt, og vi bruker alternative tilsynsmetoder utover fysisk tilstedeværelse - som for eksempel kjede- og konserntilsyn og dokumentkontroll. Vi forventer en økning i fysiske møter internasjonalt i 2023.

Større utviklingsoppgaver fremover er:

• • Videreutvikling av system for kvalitet og internkontroll
  • Styrking av beredskapsarbeidet
  • Plan for innføring av SRS frem mot 2026
  • Enkel tilgang til relevant styringsinformasjon, herunder revisjon av tiltaksstrukturen for mer målrettede data til ressursstyringen
  • Utvikling av langsiktig faglig plan som utgangspunkt for regionenes operasjonalisering og utarbeidelse av operativ plan for året
  • Konkretisering av tillitsreformen og hva det betyr for intern og ekstern styring
  • Utbygging av sikkerhetskulturen i Mattilsynet
  • Kompetanseheving innenfor cybersikkerhet, skyløsninger og GDPR

Følgende nye produktteam skal etableres:

• • Team mattrygghet og næringsmidler
  • Team planter
  • Team regelverksutvikling
  • Team økonomi- og virksomhetsstyring

Vedlegg 1: Effektindikatorer (PDF)

Vedlegg 2: Produksjonsindikatorer (PDF)

Vedlegg 3: Statistikk (PDF)