Codex Alimentarius
Codex Alimentarius er en samling av standarder, veiledninger og «best praksis» vedtatt av Codex Alimentarius Commission.
Codex Alimentarius Commission (CAC) (fao.org) er den sentrale delen av Joint FAO/WHO Food Standards Program og ble opprettet av FAO og WHO for å beskytte forbrukernes helse og fremme rettferdig praksis for handel med mat. Det første møtet i CAC ble avholdt i 1963. CAC har i dag 188 medlemsland og 1 medlemsorganisasjon (EU) og 243 observatør organisasjone. Norge har vært medlem siden opprettelsen.
Codex’ standarder og relaterte tekster inneholder krav til mat som har som mål å sikre forbrukeren et trygt, sunt produkt uten forfalskning, korrekt merket og presentert. Codex Alimentarius inkluderer standarder for alle de viktigste matvarene, enten de er bearbeidet, halvbearbeidet eller rå. I tillegg gis det bestemmelser med hensyn til mathygiene, mattilsetningsstoffer, rester av plantevernmidler og veterinærmedisiner, forurensninger, merking og presentasjon, metoder for analyse og prøvetaking, samt veiledninger for import og eksport- systemer.
Codex Alimentarius og norsk regelverk
Codex Alimentarius er ikke en erstatning for, eller alternativ til, nasjonal lovgivning, men henvisningen til Codex standardene i SPS-avtalen (wto.org) gjør at standardene fungerer som internasjonal referanse. Dette betyr at de medlemsstatene som velger å legge Codex standardene til grunn for sin nasjonale lovgivning, automatisk oppfyller kravet om saklig vitenskapelig begrunnelse. Det er derfor viktig at vi deltar for å ivareta norske interesser.
Arbeidet i Codex er drevet av medlemmene, det er åpent, inkluderende og bygget på konsensus. Dette betyr i praksis at alt ligger lett tilgjengelig på hjemmesiden; møteagendaer og -dokumenter legges ut fortløpende og kan leses av alle. Alle standarder og relaterte tekster er også tilgjengelige.
- Codex’ standarder og relaterte tekster (fao.org)
- Codex veiledninger(fao.org)
- Codex best prakis (fao.org)
Hvorfor deltar vi?
Norge som medlem av WHO, FAO og WTO har en plikt til å delta i internasjonalt arbeid med å harmonisere regelverk på matområdet.
Norge må som andre land bidra til at det legges til rette for internasjonal omsetning av trygge matvarer. Dette gjør vi ved å fremforhandle harmoniserte bestemmelser, hvor vi og får muligheten til å ivareta vårt eget regelverks prinsipper og verdier. På enkelte områder er det diametrale forskjeller mellom regionene når det gjelder nasjonal regulering. Vi må bidra til at standarder og veiledninger ikke går i feil retning. Det er spesielt viktig for bærekraft og «det grønne skifte» i deler av Europa.
Vi har en betydelig eksport og er tjent med forutsigbare rammer og harmonisert regelverk. Vi bidrar med kunnskap på områder som vi er spesielt opptatt av, som fiskeområdet. Vårt regelverk skal ikke være i strid med Codex`standarder, derfor må vi delta aktivt og påvirke.
Hva bruker vi arbeidet til?
Arbeidet med standarder og relaterte tekster gir Mattilsynet viktige opplysninger som kan ha betydning for nasjonalt regelverksarbeid og arbeidet i EU. Deltakelse i diskusjonene er viktige fordi vi får kjennskap til bakenforliggende motiv for synspunkter som ikke kommer frem i de offisielle rapportene, men som vi kan støte på i arbeidet med markedsadgang. Mattilsynet får også økt kunnskap om andre lands næringsmiddellovgivning og utvikling innen næringsmiddelteknologi. Vi får også bedre forståelse for normer og standarder som fastsettes, som vi igjen kan bruke i vårt veiledningsmateriell.
Prioriteringer for arbeidet i Codex Alimentarius
Mattilsynet og de tre Matdepartementene foretar årlig en gjennomgang av Norges aktivitet i Codex Alimentarius for å prioritere vårt arbeid i det kommende år. Prioriteringene tas på bakgrunn av Matdepartementenes generelle føringer, Mattilsynets oppfølging av disse føringene, og Mattilsynets faglige prioriteringer.