Biokull i EU-gjødselvarer

Produksjon, omsetning, import, eksport av biokull eller produkter som inneholder biokull, omfattes av flere regelverk. Opphavsmaterialer og tiltenkt bruk vil bestemme hvilke regelverk du må forholde deg til.

Biokull er betegnelsen på det karbonrike materialet man får ved å varme opp biomasse til høye temperaturer under begrenset tilgang på oksygen i en prosess kalt pyrolyse.


1. Biokull i gjødselvarer

Biokull som skal brukes på jordbruksarealer, private hager, parker og andre grøntarealer skal følge regelverket for gjødselvarer. Produsenter og importører har mulighet til å velge om de vil følge nasjonalt gjødselvareregelverk eller regelverk for EU-gjødselvare.

For produsenter som først og fremst vil omsette produktene sine i Norge, vil det trolig være enklest å velge det nasjonale gjødselvareregelverket (forskrift om organisk gjødsel). Importører kan også benytte dette regelverket ved omsetning av produktene i Norge.

Hvis råmaterialet er av animalsk opprinnelse (et animalsk biprodukt), må også bestemmelsene om organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i animaliebiproduktregelverket følges.

1.1 Det nasjonale regelverket er under revidering

1.2 Godkjenning av anlegg - biokull til bruk i jord

Hvis animalske biprodukter inngår som råstoff til produksjon av biokull, trer kravene til godkjenning av virksomhet i animaliebiproduktregelverket inn.

Det er både materielle krav og systemkrav, blant annet internkontroll basert på HACCP-prinsippene.

Biokull til bruk i jord faller under reglene organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel og må følge de relevante kravene i animaliebiproduktregelverket. Etter regelverk for EU-gjødselvarer er det foreløpig bare følgende animalske biprodukter som er relevante og tillatt brukt som råstoff til produksjon av biokull fordi de oppnår kravet til sluttpunkt:

  • kompost og biorest som er hygienisert, se forordning142/2011 vedlegg V kap III avsnitt 1 a)
  • bearbeidet husdyrgjødsel og bearbeidet frass, se forordning 142/2011 vedlegg XI Kap I avsnitt 2 b)

Alle aktivitetene som må til for å produsere produktene som skal omdannes videre til biokull i en pyrolyseprosess, må foregå i anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktforskriften. Dette kan være komposteringsanlegg, biogassanlegg eller et anlegg for framstilling av organisk gjødsel eller jordforbedringsmidler (OFSI-anlegg). Også pyrolyseprosessen må foregå i et anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktregelverket som OFSI-anlegg.

 

1.3 Produksjon og omsetning av EU-gjødselvare

Biokull som følger regelverket for EU-gjødselvare, kan omsettes som EU-gjødselvare, både alene og i blanding med andre materialer.

EU-gjødselvarer kan omsettes fritt i EU/EØS-området hvis det samsvarer med kravene i regelverket.

1.4 Råvarer

Følgende råvarer kan inngå i produksjon av biokull dersom denne skal inngå i en EU-gjødselvare:

  • Vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustri
  • Fiber fra treforedling (ikke kjemisk endret)
  • Prosessrester fra produksjon av bioetanol og biodiesel (laget fra punktene over)
  • Bioavfall som er kildesortert (annet enn det som er animaliebiprodukter)
  • Animalske biprodukter (kategori 2 og kategori 3) som når sluttpunkt
  • Andre levende og døde organismer/deler av organismer

Dette er ikke tillatt som råvarer i biokull som inngår i EU-gjødselvarer:

  • Blandet kommunalt avfall
  • Avløpsslam, industrislam, mudder
  • Fiskeslam

1.5 Sluttpunkt for animalske biprodukter som skal inngå i EU-gjødselvare

Animalske biprodukter i kategori 2 og kategori 3 og avledede produkter av disse kan inngå i CMC 14 (2021/2088) og anvendes som råstoff til biokull beregnet til gjødsel, dersom de oppfyller kravene i forordning (EU)1069/2009 art 32 og materialet oppnår sluttpunkt jf. forordn. 1069/2009 art 5. Se også forordn. 2023/1605.

Et animalsk biprodukt oppnår sluttpunkt når det har nådd det leddet i produksjonen der det er bestemt at det ikke lenger er omfattet av animaliebiproduktregelverket, men overtas av et annet harmonisert regelverk. Et animalsk biprodukt som har nådd sluttpunkt anses som trygt for den aktuelle bruken når det gjelder de farer som animaliebiproduktregelverket regulerer. Forordning 2023/1605 gir en liste over animalske biprodukter som oppnår sluttpunkt ved bruk i CE-merket gjødsel og de vilkår som må oppfylles for å oppnå sluttpunkt for denne bruken.

Med dagens regelverk er følgende materialer aktuelle:

  • Kompost og biorest som er hygienisert og omdannet med standard omdanningsparametre
  • Bearbeidet husdyrgjødsel og frass som er behandlet ved minimum 70° C i minimum 60 min

Disse materialene kan bare anvendes i et gjødselprodukt som er produsert i et anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktforskriften som organisk gjødsel og jordforbedringsanlegg (OFSI-anlegg). Et anlegg som produserer biokull må derfor være godkjent som et OFSI anlegg og oppfylle kravene i animaliebiproduktregelverket for slike anlegg.

Det fins også andre animalske biprodukter som kan oppnå sluttpunkt i et godkjent OFSI anlegg, men det kreves flere risikoreduserende tiltak som OFSI anlegget må oppfylle for å hindre at det ferdige biokullet blir brukt til fôr. Det er det ferdige biokullet som må oppfylle disse kravene. Tiltakene er listet i forordning 2023/1605 og omfatter f.eks. merkekrav, at forpakninger veier mindre enn 50 kg og er beregnet på sluttbruker eller innblanding av blandekomponent. Aktuelle råvarer for biokullproduksjon etter reglene om ekstra risikoreduserende tiltak er f.eks.:

  • Kjøttbeinmel (trykksterilisert kategori 2-materiale av landdyr eller fisk) som er permanent merket med GHT (forordn. 142/20011 Vedlegg VIII kap. V).
  • Bearbeidet animalsk protein (kategori 3-materiale som bearbeidet med standard bearbeidingsmetode 1-7 etter hva som er aktuelt)

1.6 Behandlingskrav og krav til biokull i EU-gjødselvarer

Biokull som inngår i EU-gjødselvarer, skal ha gjennomgått en omdanningsprosess under oksygenbegrensende forhold der det har vært oppnådd en temperatur på minst 180° C i 2 sekunder i reaktoren. 

Dette er minstekravet i regelverket for EU-gjødselvare, der man har tatt hensyn til at kravet skal gjelde for et bredt spekter av teknologier. Vær klar over at European Biochar Certification (EBC, se mer i kapittel 9) anbefaler at det organiske materialet brytes ned ved temperatur mellom 350 og 1000 grader under oksygenbegrensede forhold for å få god kvalitet på biokullet.

Biokull må også ha et molart forhold mellom hydrogen og organisk karbon mindre enn 0,7 (H/Corg < 0,7).

Det er satt krav til innhold av følgende organiske miljøgifter:

  • 6 mg polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16-forbindelser) pr. kg tørrstoff
  • 20 ng WHO-toksisitetsekvivalenter av dioksiner (PCDD/F) pr. kg tørrstoff.  

Materialet må REACH-registreres og vurderes spesielt for bruk som gjødselvare.  

Produsenten skal hindre at det blandes inn andre råvarer og at det skjer en rekontaminering av biokullet.

1.7 Krav til EU-gjødselvaren

For EU-gjødselvaren er det en rekke krav til produktkvalitet og merking av produktene.

Hvilke krav som gjelder, avhenger av produktkategori, det vil si om produktet omsettes som gjødsel, jordforbedringsmiddel, dyrkingsmedium eller i en annen produktkategori.

I tillegg er det egne krav til EU-gjødselvarer som består av eller inneholder biokull, disse gjelder innhold av klorid og thallium i produktet.

EU-gjødselvarer skal være merket med bokstavene CE. Dette skal stå på emballasje eller i følgedokument for varer som ikke er innpakket.

1.8 Kvalitetssikringssystem og kontroll av notifiserte organer

Produsenter av EU-gjødsel må bygge opp et kvalitetssikringssystem.

En ekstern part (notifisert organ) skal jevnlig gjennomgå kvalitetssikringssystemet. De kan også komme på uvarslet kontroll. Det notifiserte organet skal ta ut prøver og de skal holde Mattilsynet informert om godkjenninger som er gitt og tilbaketrukket.

1.9 Den europeiske sertifiseringsordningen for biokull (EBC)

Bruksklassene i den frivillige, europeiske sertifiseringsordningen for biokull og samsvarer ikke med kvalitetsklassene i nasjonalt regelverk. Her ser du hva dette innebærer.

European Biochar Certification (EBC)

European Biochar Certification (EBC) er en frivillig, europeisk sertifiseringsordning for biokull. EBC-sertifisert biokull dokumenterer at produksjonen er bærekraftig og at biokullet har en forutsigbar kvalitet. EBC har laget retningslinjer for standardisering av tillatte råvarer, pyrolyseprosesser og produktkvaliteter. Standarden er forskningsbasert og under kontinuerlig utvikling. 

Sertifiseringsordningen angir hvilke råvarer som kan brukes til å produsere biokull til ulike formål eller bruksklasser. Bruksklassene er fôr, økologisk produksjon, konvensjonelt landbruk og såkalt urban klasse til bruk i bybeplantning, park og anlegg. Videre har standarden klasser for biokull til industrielle formål, som ikke omtales videre her. 

Forholdet mellom gjødselregelverket og EBC

Ved import av biokullprodukter med EBC-sertifikat må du kontrollere om kravene til produktkvalitet etter nasjonalt regelverk er oppfylt. De ulike EBC-bruksklassene samsvarer ikke med kvalitetsklassene etter nasjonalt regelverk.

Biokull sertifisert i EBC-bruksklassene EBC-Agro og EBC-AgroOrganic tilfredsstiller alle krav i EU-gjødselvareregelverket, men må registreres i REACH og søke om CE-merking for å omsettes som et EU-gjødselvare. Flere EU-land, eksempelvis Sverige og Danmark, har anerkjent biokull i klassen EBC-Agro til bruk på jord, men har i tillegg laget egne vedlegg (Country Annex) hvor landets tilleggskrav til biokull fremgår. I Sveits tillates kun rent trevirke i klassen EBC-AgroOrganic til bruk på jord. Et biokull i klassen EBC-AgroOrganic tilfredsstiller kravene gitt i økologiforordningen.
 


2. Bruk av gjødselvarer med biokull

Før du bruker gjødselvarer med biokull, bør du sette deg inn i bruksbegrensninger og andre anbefalinger om lagring og bruk av produktet. 

Du vil finne bruksbegrensningene på varedeklarasjon som enten er trykt på emballasje eller blir overlevert som følgedokument.

Varedeklarasjonen inneholder opplysninger om varetype, råvarer, innhold av næringsstoffer, kvalitetsklasse og bruksbegrensninger.

Det er ditt ansvar som bruker å følge bruksbegrensningene. Det er flere grunner til at gjødselvarer har bruksbegrensninger, det kan være for å hindre spredning av smittestoffer, begrense tungmetalltilførsel til jord eller andre helse- og miljøhensyn.  

Dette bør du vite om bruk på ulike arealer

  • Kvalitetsklassen til produktet bestemmer hvor mye som kan brukes av produktet på ulike typer arealer. Kvalitetsklassen er oppgitt på varedeklarasjonen.
  • Inneholder gjødselvaren animalske biprodukter, kan det ikke høstes eller beites på arealet før det er gått minimum 21 dager etter spredningen (gjelder ikke for EU-gjødselvare). 
  • Biokull laget av avløpsslam vil fortsatt ha de samme bruksbegrensninger som annet avløpsslam. Bruk må meldes til kommunen før spredning.
  • For bruk i økologisk landbruksproduksjon er det bare tillatt å benytte organisk materiale av vegetabilsk opprinnelse til å fremstille biokullet. (Økologiforskriften §3 punkt f) jf. forordning (EU) 2021/1165).
  • Gjødselvareregelverket åpner ikke for bruk av biokull i skog.

For profesjonelle brukere har regelverket generelle krav til lagring og bruk av produktet. Bønder må inkludere bruk av biokull i gjødselplan. Les mer i del III av forskrift om organisk gjødsel.

For informasjon om eventuelle regionale miljøtilskudd for spredning av biokull, henvend deg til Statsforvalteren i eget fylke.  


3. Import og samhandel av biokull til bruk i gjødselvare

Reglene for import og samhandel avhenger av om biokullet er laget av ikke-animalsk materiale, eller om det helt eller delvis er laget av animalske biprodukter.

3.1 Import og samhandel – animalsk opphav

Import av biokull som helt eller delvis er laget av animalske biprodukter fra land utenfor EU/EØS er ikke tillatt.

 EU-gjødselvareIkke EU-gjødselvare
Fra EU/EØS
  • De animalske biproduktene må ha oppnådd sluttpunkt før produksjon av biokull.
  • Pyrolyseanlegget må være godkjent som OFSI-anlegg av det aktuelle landets myndigheter.

Når disse vilkår er oppfylt, er det ikke krav om handelsdokument.

  • Må komme fra et anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktregelverket i avsenderlandet.
  • Biokull må følges av handelsdokument.
Fra utenfor EU/EØSIkke tillattIkke tillatt

 

3.2 Import og samhandel – ikke-animalsk opphav

Det kreves plantesunnhetssertifikat ved import av gjødselvarer basert på jord, plantedeler, bark, torv, kompost og organisk gjødsel i fast form.

Biokull som er basert på disse råvarene og som har oppnådd følgende krav, trenger ikke følges av et plantesunnhetssertifikat ved import:

  • Biokull skal ha gjennomgått en omdanningsprosess under oksygenbegrensende forhold der det har vært oppnådd en temperatur på minst 180°C i 2 sekunder i reaktoren, og
  • Biokull må ha et molart forhold mellom hydrogen og organisk karbon på mindre enn 0,7 (H/Corg < 0,7).

4. Eksport og samhandel av biokull til bruk i gjødselvare

Reglene for eksport og samhandel avhenger av om biokullet er laget av ikke-animalsk materiale, eller om det helt eller delvis er laget av animalske biprodukter.

4.1 Plantesertifikat for biokull

Hvis du skal eksportere biokull til EØS-land eller andre land, må du undersøke med mottakerland om det vil være krav til plantesunnhetssertifikat.

4.2 Eksport og samhandel av biokull med animalsk opphav

Reglene for eksport og samhandel avhenger av hvilket land biokullet skal til.

EU-gjødselvare til EU/EØS

De animalske biproduktene må ha oppnådd sluttpunkt før produksjon av biokull.

Pyrolyseanlegget må være godkjent som OFSI-anlegg av det aktuelle landets myndigheter.

Når disse vilkårene er oppfylt, er det ikke krav om handelsdokument.

Ikke EU-gjødselvare til EU/EØS

De animalske biproduktene må komme fra et anlegg som er godkjent etter animaliebiproduktregelverket i Norge.

Biokull må følges av handelsdokument.

Biokull til land utenfor EU/EØS

Biokull produsert av animalske biprodukter følger reglene for eksport (til land utenom EØS) av organisk gjødsel (animaliebiproduktforskriften, jf. forordning 1069/2009 artikkel 43 nr. 3 og forordning 142/2011 artikkel 25 nr. 4 og vedlegg XIV kapittel V).