Veileder til gjødselvareforskriften

Også privatpersoner kan regnes som virksomheter dersom de foretar en av disse aktivitetene. Unntatt fra virksomhetsbegrepet er aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed. Det betyr at dersom aktiviteten bare har privat og ikke-kommersielt formål, regnes man ikke som en virksomhet, og har derfor ikke plikter etter gjødselvareforskriften.

Med å produsere mener vi å behandle eller foredle gjennom følgende

• Kompostering
• Utråtning
• Maling
• Fresing
• Oppvarming
• Tørking
• Granulering
• Blanding med andre materialer
• Pakking
• Pyrolyse
• Forbrenning
• Annen lignende behandling eller foredling

Omsetning innebærer besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, selve salget og alle andre former for overdragelse. Det har ikke betydning om man tar betaling eller gir bort.

Gjødselvare er en samlebetegnelse for ferdige produkter som uten å behandles eller blandes videre, kan brukes til å tilføre næring, til dyrking, som dekkingsmateriale eller på annen måte for å påvirke planters eller matsopps vekstvilkår.

Gjødselvaretilsetninger som selges som egne produkter er også gjødselvarer. Organisk opphav betyr at gjødselvaren utelukkende er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse eller en blanding av disse. 

Dyrkingsmedier er grunnsubstanser av naturlige eller kunstige råvarer som alene eller i blanding, uten eller med tilsatte næringsstoffer eller annen tilsetning, brukes som et voksested for planter og matsopp.

Et uorganisk dyrkingsmedium er fremstilt av uorganiske materialer som for eksempel sand, steinull og ekspanderte bergartsmineraler.

Jordforbedringsmidler er produkter som har som hovedoppgave å innvirke på jordas eller dyrkingsmediets kjemiske, fysiske eller biologiske tilstand og som dermed også virker indirekte på planteveksten.

Biostimulanter er produkter som har som funksjon å stimulere naturlige prosesser slik at planters næringsopptak, næringseffektivitet, toleranse for abiotiske faktorer eller kvaliteten av avlingen blir bedret uavhengig av et eventuelt næringsinnhold i materialet. Materialet kan tilføres planten eller rhizosfæren.

Vi har sett forsøk på markedsføring av plantevernmiddel som biostimulanter. Aktive stoffer som er godkjent til bruk i plantevernmidler vil regnes som plantevernmiddel, med mindre virksomheten kan dokumentere at det aktive stoffet også har effekter som komme inn under gjødselvareforskriften. 

Også andre stoffer og organismer med egenskaper som kommer under definisjonen av plantevernmiddel vil regnes som plantevernmidler. Dette gjelder også gjødselvarer der effekter som kommer inn under plantevernmiddeldefinisjonen brukes i merking eller annen markedsføring. 

Gjødselvaretilsetninger er stoffer og organismer som brukes for å forbedre produktegenskaper og produksjonsprosesser.

Dette omfatter stoffer og organismer som brukes i mindre mengder for eksempel for å endre frigivelsesmønstre av næringsstoffer, som overflatebehandlingsmidler, for å regulere vannhusholdningen, for å redusere lukt eller for å forbedre prosessen i komposterings- og biogassprosesser. 

Dette gjelder:

• Ubehandlet husdyrgjødsel fra dyrehold.
• Ubehandlet husdyrgjødsel fra små slakterianlegg og gårdsslakterier som kun mottar husdyr fra samme fylke.
• Ubehandlet husdyrgjødsel fra hestearrangement uten internasjonal deltakelse.
• Husdyrgjødsel nevnt i punktene over, som er behandlet i biogass-, komposterings-, tørkeprosess eller lignende fra jordbruksforetak som behandler egen husdyrgjødsel til bruk i egen planteproduksjon.

Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin fra andre produksjonsdyr enn oppdrettsfisk. Husdyrgjødsel kan også være iblandet rimelige mengder fôr, strø og vaskevann som naturlig hører med i husdyrholdet eller gjødselhåndteringa.

Dette gjelder både når det er ubehandlet og når det er behandlet med andre metoder enn forbrenning og pyrolyse.  

Kjøkken- og matavfall er i animaliebiproduktregelverket definert som «alle matrester, herunder brukt matolje som kommer fra restauranter, serveringsforetak og kjøkkener, herunder storkjøkken og husholdningskjøkken». Vi legger til grunn samme definisjon etter gjødselvareforskriften. Animaliebiproduktregelverket omfatter imidlertid flere virksomheter enn gjødselvareforskriften for denne råvaren.

Landbruksavfall er fôr- og planterester, rester av dyrkingsmedier og avfall fra matsopproduksjon som oppstår i forbindelse med landbruksvirksomhet. Forbrenningsprodukter er ikke landbruksavfall.

Plantemateriale omfatter råvaregruppene som er oppført i gruppe 1 i vedlegg 1 til gjødselvareforskriften.

Når jorden er ublandet omfattes den ikke av forskriften.

Biofolier, fibermatter og erosjonsmatter er ikke omfattet av forskriften.

Noen ganger vil brukere blande flere gjødselvarer for å spre disse sammen. Dersom denne blandingen ikke omsettes til andre, vil blandingen ikke være omfattet av forskriften selv om det blir laget ny gjødselvare.

Det vil for eksempel ikke være omfattet av forskriften dersom en bonde blander en biostimulant eller kalk inn i bioresten før spredning. Et annet eksempel som ikke er omfattet av forskriften er om en bonde bruker et kjøpt komposteringspreparat inn i kompost av landbruksavfall.

Vi legger til grunn forskningsrådets liste over godkjent forskningsinstitusjoner. Forskningen må være tidsavgrenset.

Kravet om virksomhetsregistrering gjelder virksomheter som driver produksjon, import, eller omsetning av gjødselvarer. Videre skal virksomheter som driver forbehandling, hygienisering, stabilisering eller blanding av råvarer og gjødselvarer registrere seg.

Kun virksomheter som driver omsetning av mineralgjødsel og kalk til jordbruksforetak, eller omsetning av organiske gjødselvarer i bulk er registreringspliktige. Dersom du driver andre typer omsetning av gjødselvarer trenger du ikke registrere deg hos Mattilsynet.

For eksempel trenger ikke virksomheter som driver omsetning av ferdig emballerte og merkede produkter å registrere seg. Andre unntak fra registreringsplikten gjelder virksomheter som produserer, importerer eller omsetter produkter som kun inneholder halm, bark, koksfiber, treflis og torv som ikke er behandler med forbrenning eller pyrolyse. Virksomheter som kun produserer gjødselvarer til eget bruk på egne arealer trenger heller ikke registrere seg.

Dersom din virksomhet har flere underenheter med egne organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, må hver av disse som har plikter etter gjødselvareforskriften registrere seg.

Når du registrerer din virksomhet, skal du oppgi informasjon om virksomhetens aktiviteter, aktuelle bruksområder for gjødselvarene, hvilke gjødselvarekategorier og råvarer som inngår i virksomhetens aktiviteter, eventuell hygiensieringsmetode som benyttes, forventet årlig mengde vare som produseres/importeres/omsettes/leveres og kontaktinformasjon.

Mattilsynet bruker opplysningene i registreringen til å planlegge og prioritere risikobaserte tilsyn. Det er derfor viktig at du oppgir rett informasjon og oppdaterer de registrerte opplysningene dersom det oppstår endringer.

Dette er ment å gjøre det lettere for virksomhetene å registrere riktig informasjon for hver av aktivitetene.

Med aktivitet menes i denne sammenhengen «import av gjødselvarer», «produksjon av gjødselvarer», «leverandør av råvarer», og «omsetning av gjødselvarer».

Virksomheter som har registrert gjødselvarer i samsvar med forskrift om gjødselvarer skal registrere hos Mattilsynet ved å sende inn skjema Registrering av gjødselvarevirksomhet (altinn.no) innen 1. mai 2025.

I tillegg skal virksomheter som produserer gjødselvarer som ikke var omfattet av registreringsplikt registrere seg innen 1. mai 2025.

Råvarer som ikke er på listen må søkes om før de kan brukes. Råvarer som ikke er på listen, men som anlegget ditt brukte i tråd med kravene i den gamle gjødselvareforskriften, kan fortsatt benyttes frem til søknaden er behandlet, men senest den 1. februar 2026. 

Det med unntak av der blandinger blir til som del av en produksjonsprosess, og råvaren til gjødselproduksjon er et avfall eller biprodukt fra den prosessen.

For eksempel skal det søkes for bleikejord, og ikke for fiskeolje og bentonitt som blandes for å rense fiskeolje. Dersom noen ønsker å blande bleikejord og marint fiskeslam for transport til biogassanlegg, så skal det ikke søkes for blandingen, men for bleikejord og marint fiskeslam separat.

Det er mulig for bransjeorganisasjoner og lignende å søke om en råvare sammen. Hvorvidt det er mulig å se på det som en råvare vil være avhengig av variasjon mellom anlegg og i anlegg. Dette må da være del av dokumentasjonen.

Vi anbefaler å vente litt med å søke om ny råvare om råvaren er omfattet av overgangsregler i § 51. Vi arbeider med å utvide veiledningen og lage et eget søknadskjema for nye råvarer.

Dette må du forberede til søknaden:

• En beskrivelse av råvaren og dens opphav. Dette inkluderer avfallskode og henvisning til relevante vurderinger av Statsforvalter/Miljødirektoratet der dette finnes.
• Dokumentasjon som viser at råvaren har en dokumenterbar nyttevirkning for produktet eller produksjonsprosessen. Dette kan være dokumentasjon basert på analyser sammen med vurdering av tilgjengelig litteratur. Dokumentasjon fra egne forsøk kan være nødvendig der det er kunnskapsmangel. Dokumentasjon rundt spredeegenskaper der det er relevant.
• Dokumentasjon om tungmetallinnhold og urenheter.
• Internkontroll og prøvetakingsplan.
• Dokumentasjon som viser at råvaren kan brukes i gjødselvaren, uten fare for helse eller miljø. Råvaren skal kunne oppfylle kravet uten å måtte fortynnes. Dette punktet henger sammen med oppfyllelse av aktsomhetsplikten og gjelder i hovedsak uønskede stoffer. Råvarer med for eksempel høy eller lav pH kan aksepteres.
  
  Søknaden må inneholde en grundig gjennomgang av hvilke uønskede stoffer som kan være i produktet og analyser av de som vurderes relevante. Der det er relevant skal det vurderes risiko for negative effekter på jordlevende organismer, vannlevende organismer, insekter, dyr og mennesker. Hvordan stoffet tas opp i planter vil være sentralt for vurdering av effekter på mennesker, dyr og pollinatorer. VKMs vurderinger rundt tungmetall og avløpsslam viser eksponeringsruter som er relevante å vurdere for uønskede stoffer i gjødselvarer.
  VKMs nye vurdering av avløpsslam, som er forventet publisert i desember 2025, vil for flere miljøgifter inneholde informasjon om hvilket nivå i jord som gir risiko for negative effekter på helse og miljø. Denne vil derfor bli en nyttig kilde for de vurderingene som skal gjøres. Metabolitter skal også vurderes der det er relevant. Eventuell innvirkning på antimikrobiell resistens må vurderes der det er relevant. Gjødselvarer vil ofte tilføres de samme jordene år etter år, slik at vurderingene skal ta hensyn til flerårig tilførsel.

Huskeliste for vurdering av hvilke uønskede stoffer som kan være relevante

• Inneholder råvaren i seg selv uønskede stoffer?
• Er det brukt tilsetninger i produksjonsprosessen for råvaren som kan tilføre uønskede stoffer?
• Kan det være danna uønskede stoffer i produksjonsprosessen?
• Kan det være rester av biocider eller plantevernmidler?
• Er det for eksempel brukt algedrepende midler eller rengjøringsmidler som kan gi restinnhold?
• Kan det være forurensing fra ytre miljø?
• Kan en ved oppsamling få med seg mer enn råvaren?
• Har råvaren blitt oppbevart eller transportert i beholdere som kan medføre forurensing av råvaren?
• Kan råvarene inneholde legemidler? Hva er innholdet i råvaren når disse legemidlene faktisk er brukt?