1. Hvem har plikter etter regelverket?

Virksomheter som produserer, importerer, omsetter eller på annen måte mottar råvarer og gjødselvarer som er listet opp i gjødselvareforskriften § 2 første ledd, har plikter etter regelverket.

Det gjelder uansett om du skal selge varene videre, eller ta dem i bruk i egen virksomhet.

1.1 1.1 Det er bare virksomheter som har plikter etter gjødselvareforskriften

Alle private eller offentlige foretak som produserer, bearbeider eller distribuerer innsatsvarer er virksomheter.

Også privatpersoner kan regnes som virksomheter dersom de foretar en av disse aktivitetene. Unntatt fra virksomhetsbegrepet er aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed. Det betyr at dersom aktiviteten bare har privat og ikke-kommersielt formål, regnes man ikke som en virksomhet, og har derfor ikke plikter etter gjødselvareforskriften.

Regelverk

1.2 1.2 Du må produsere, importere, omsette eller på annen måte motta råvarer og gjødselvarer som omfattes av forskriften.

Flere definisjoner er sentrale.

Med å produsere mener vi å behandle eller foredle gjennom følgende

  • Kompostering
  • Utråtning
  • Maling
  • Fresing
  • Oppvarming
  • Tørking
  • Granulering
  • Blanding med andre materialer
  • Pakking
  • Pyrolyse
  • Forbrenning
  • Annen lignende behandling eller foredling

Omsetning innebærer besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, selve salget og alle andre former for overdragelse. Det har ikke betydning om man tar betaling eller gir bort.

Regelverk

1.3 1.3 Oversikt over råvarene og gjødselvarene som er omfattet av forskriften

1.3.1 1.3.1 Gjødselvarer av organisk opphav

Gjødselvarer av organisk opphav er omfattet av forskriften.

Gjødselvare er en samlebetegnelse for ferdige produkter som uten å behandles eller blandes videre, kan brukes til å tilføre næring, til dyrking, som dekkingsmateriale eller på annen måte for å påvirke planters eller matsopps vekstvilkår.

Gjødselvaretilsetninger som selges som egne produkter er også gjødselvarer. Organisk opphav betyr at gjødselvaren utelukkende er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse eller en blanding av disse. 

Regelverk

1.3.2 1.3.2 Uorganiske dyrkingsmedier

Uorganiske dyrkingsmedier er omfattet av forskriften.

Dyrkingsmedier er grunnsubstanser av naturlige eller kunstige råvarer som alene eller i blanding, uten eller med tilsatte næringsstoffer eller annen tilsetning, brukes som et voksested for planter og matsopp.

Et uorganisk dyrkingsmedium er fremstilt av uorganiske materialer som for eksempel sand, steinull og ekspanderte bergartsmineraler.

Regelverk

1.3.3 1.3.3 Uorganiske jordforbedringsmidler

Uorganiske jordforbedringsmidler er omfattet av forskriften.

Jordforbedringsmidler er produkter som har som hovedoppgave å innvirke på jordas eller dyrkingsmediets kjemiske, fysiske eller biologiske tilstand og som dermed også virker indirekte på planteveksten.

Regelverk

1.3.4 1.3.4 Biostimulanter

Biostimulanter er omfattet av forskriften.

Biostimulanter er produkter som har som funksjon å stimulere naturlige prosesser slik at planters næringsopptak, næringseffektivitet, toleranse for abiotiske faktorer eller kvaliteten av avlingen blir bedret uavhengig av et eventuelt næringsinnhold i materialet. Materialet kan tilføres planten eller rhizosfæren.

Regelverk

1.3.5 1.3.5 Gjødselvaretilsetninger

Gjødselvaretilsetninger til bruk i gjødselvarer av organisk opphav, organiske dyrkingsmedier, organiske jordforbedringsmidler eller biostimulanter er omfattet av forskriften.

Gjødselvaretilsetninger er stoffer og organismer som brukes for å forbedre produktegenskaper og produksjonsprosesser.

Dette omfatter stoffer og organismer som brukes i mindre mengder for eksempel for å endre frigivelsesmønstre av næringsstoffer, som overflatebehandlingsmidler, for å regulere vannhusholdningen, for å redusere lukt eller for å forbedre prosessen i komposterings- og biogassprosesser. 

Regelverk

1.3.6 1.3.6 Råvarer til produksjon av gjødselvarer

Råvarer til produksjon av gjødselvarer av organisk opphav, organiske dyrkingsmedier, organiske jordforbedringsmidler eller biostimulanter er omfattet av forskriften.

Regelverk

1.4 1.4 Oversikt over råvarer og gjødselvarer som ikke er omfattet av forskriften

1.4.1 1.4.1 De fleste typer husdyrgjødsel

De vanligste formene for husdyrgjødsel er ikke omfattet av forskriften.

Dette gjelder:

  • Ubehandlet husdyrgjødsel fra dyrehold.
  • Ubehandlet husdyrgjødsel fra små slakterianlegg og gårdsslakterier som kun mottar husdyr fra samme fylke.
  • Ubehandlet husdyrgjødsel fra hestearrangement uten internasjonal deltakelse.
  • Husdyrgjødsel nevnt i punktene over, som er behandlet i biogass-, komposterings-, tørkeprosess eller lignende fra jordbruksforetak som behandler egen husdyrgjødsel til bruk i egen planteproduksjon.

Husdyrgjødsel er alle ekskrementer og/eller urin fra andre produksjonsdyr enn oppdrettsfisk. Husdyrgjødsel kan også være iblandet rimelige mengder fôr, strø og vaskevann som naturlig hører med i husdyrholdet eller gjødselhåndteringa.

Regelverk

1.4.2 1.4.2 Kjøkken- og matavfall, landbruksavfall og plantemateriale

Dersom dette oppstår i egen virksomhet, og skal brukes til egen plantedyrking, er det ikke omfattet av gjødselvareforskriften.

Dette gjelder både når det er ubehandlet og når det er behandlet med andre metoder enn forbrenning og pyrolyse.  

Kjøkken- og matavfall er i animaliebiproduktregelverket definert som «alle matrester, herunder brukt matolje som kommer fra restauranter, serveringsforetak og kjøkkener, herunder storkjøkken og husholdningskjøkken». Vi legger til grunn samme definisjon etter gjødselvareforskriften. Animaliebiproduktregelverket omfatter imidlertid flere virksomheter enn gjødselvareforskriften for denne råvaren.

Landbruksavfall er fôr- og planterester, rester av dyrkingsmedier og avfall fra matsopproduksjon som oppstår i forbindelse med landbruksvirksomhet. Forbrenningsprodukter er ikke landbruksavfall.

Plantemateriale omfatter råvaregruppene som er oppført i gruppe 1 i vedlegg 1 til gjødselvareforskriften.

Regelverk

1.4.3 1.4.3 Ublandet jord

Jord er naturlige løsavleiringer av uorganisk og/eller organisk materiale som har vært utsatt for flere års biologisk aktivitet.

Når jorden er ublandet omfattes den ikke av forskriften.

Regelverk

1.4.4 1.4.4 Folier og matter

Biofolier, fibermatter og erosjonsmatter er ikke omfattet av forskriften.

Regelverk

1.4.5 1.4.5 Ferdige gjødselvarer som blandes med hverandre eller med gjødselvarer ikke omfattet av forskriften

Dette gjelder ferdige gjødselvarer som blandes med hverandre eller med gjødselvarer som ikke er omfattet av forskriften, når blandingen er til bruk i egen virksomhet.

Noen ganger vil brukere blande flere gjødselvarer for å spre disse sammen. Dersom denne blandingen ikke omsettes til andre, vil blandingen ikke være omfattet av forskriften selv om det blir laget ny gjødselvare.

Det vil for eksempel ikke være omfattet av forskriften dersom en bonde blander en biostimulant eller kalk inn i bioresten før spredning. Et annet eksempel som ikke er omfattet av forskriften er om en bonde bruker et kjøpt komposteringspreparat inn i kompost av landbruksavfall.

Regelverk

1.4.6 1.4.6 EU-gjødselvarer

EU-gjødselvarer som omfattes av forskrift 6. mars 2024 nr. 538 om EU-gjødselvarer er ikke omfattet av gjødselvareforskriften.

Regelverk

1.4.7 1.4.7 Gjødselvarer brukt i forsøk

Dersom forsøket skjer ved forskningsinstitusjoner, som ledd i forskning, er gjødselvaren ikke omfattet av gjødselvareforskriften.

Vi legger til grunn forskningsrådets liste over godkjent forskningsinstitusjoner. Forskningen må være tidsavgrenset.

Regelverk