Ikke tillatt å bruke legemidler med kloramfenikol til matproduserende dyr
Kloramfenikol er et stoff som ofte finnes i legemidler som brukes til lokalbehandling av øyebetennelser hos mennesker. Dette stoffet skal aldri brukes til matproduserende dyr, og det er sammen med en rekke andre stoffer forbudt å bruke til matproduserende dyr.
Listen over de forbudt stoffene finnes i Forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr, tabell 2:
Farmakologisk virksomme stoffer | MRL |
Aristolochia spp. og formuleringer av disse | MRL kan ikke fastsettes |
Dapson | MRL kan ikke fastsettes |
Dimetridazol | MRL kan ikke fastsettes |
Kloramfenikol | MRL kan ikke fastsettes |
Klorpromazin | MRL kan ikke fastsettes |
Kolkicin | MRL kan ikke fastsettes |
Metronidazol | MRL kan ikke fastsettes |
Nitrofuraner (herunder furazolidon) | MRL kan ikke fastsettes |
Ronidazol | MRL kan ikke fastsette |
Grenseverdien for legemiddelrester (MRL-verdi) kan ikke fastsettes for disse stoffene. Alle virkestoffer som brukes til matproduserende dyr må ha en MRL-verdi, eller det må være vurdert at de ikke trenger MRL-verdi.
Kan ikke levere melk eller dyr til slakt
Dyr som tradisjonelt brukes til å produsere mat, kan ikke behandles med legemidler som inneholder kloramfenikol. Dette gjelder selv om du ikke har planer om å slakte dyrene dine.
Hvis du har gitt øyesalve med kloramfenikol, må du være klar over følgende:
-
Dyr som er behandlet med legemidler med virkestoffet kloramfenikol, kan ikke slaktes eller selges/gis til andre.
-
Det kan ikke leveres melk fra disse dyrene.
-
Melka kan heller ikke brukes til dyrefôr.
Dette gjelder også hester som ikke er tatt ut av matkjeden, noe som må anmerkes i hestepasset.
Slakt og melk fra dyr som har fått legemidler med kloramfenikol uansett menge eller legemiddelforn, må derfor kasseres.
Tap for dyreeier i forbindelse med kassering av dyr og melk blir en sak mellom dyreeier og veterinæren som har forskrevet legemiddelet.
Dyrehelsepersonell må være ekstra oppmerksom
Du som er dyrehelsepersonell, bør være varsom med å behandle hobbydyr av arter som tradisjonelt brukes til å produsere mat. En del dyreeiere bruker produkter fra sine hobbydyr i egen husholdning, sender dyr til slakt, eller selger eller gir bort dyrene. Det finnes per i dag ingen måte å følge opp og ta disse dyrene ut av matkjeden slik det er mulig å gjøre på hest. På denne måten kan produkter fra hobbydyr komme inn i matkjeden.
Det er viktig at forskrevne legemidler til dyr kun benyttes for den aktuelle sykdommen og til det dyret det er forskrevet til.
Dyrehelsepersonell bør veilede dyreeierne om krav til journalføring av helseopplysninger (for dyreeier) i artikkel 108 i legemiddelforordningen som er gjennomført i Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) (se nedenfor)
Se også hvordan du kan behandle øyebetennelse hos matproduserende dyr uten å bruke kloramfenikol
Regelverk
Forskrift om legemiddelrester i næringsmidler fra dyr
Tabell 2 – Forbudte stoffer
Farmakologisk virksomme stoffer | MRL |
---|---|
Aristolochia spp. og formuleringer av disse | MRL kan ikke fastsettes |
Dapson | MRL kan ikke fastsettes |
Dimetridazol | MRL kan ikke fastsettes |
Kloramfenikol | MRL kan ikke fastsettes |
Klorpromazin | MRL kan ikke fastsettes |
Kolkicin | MRL kan ikke fastsettes |
Metronidazol | MRL kan ikke fastsettes |
Nitrofuraner (herunder furazolidon) | MRL kan ikke fastsettes |
Ronidazol | MRL kan ikke fastsettes |
Kilde: Lovdata.no
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/6 av 11. desember 2018 om legemidler til dyr og om oppheving av direktiv 2001/82/EF
Register som skal føres av eiere og holdere av dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon
1. Eiere, eller holdere av dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon dersom dyrene ikke holdes av eierne, skal journalføre legemidlene de bruker, og, dersom det er relevant, oppbevare en kopi av veterinærresepten.
2. Journalene nevnt i nr. 1 skal inneholde
a) datoen for første administrering av legemidlet til dyrene,
b) legemidlets navn,
c) mengden legemiddel som er gitt,
d) leverandørens navn eller firmanavn og faste adresse eller registrerte forretningssted,
e) dokumentasjon på anskaffelsen av legemidlet de bruker,
f) identifisering av dyret eller gruppen av dyr som er behandlet, 70
g) utstedende veterinærs navn og kontaktopplysninger, dersom det er relevant,
h) tilbakeholdingstiden, selv om den er null, i) behandlingens varighet.
3. Dersom informasjonen som skal registreres i samsvar med nr. 2 i denne artikkelen, allerede er tilgjengelig i kopien av en veterinærresept, i et register på driftsenheten eller, for hestedyr, i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 8 nr. 4, trenger den ikke registreres separat.
4. Medlemsstatene kan fastsette ytterligere journalføringskrav for eiere eller holdere av dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon.
5. Informasjonen i disse journalene skal i samsvar med artikkel 123 være tilgjengelig for vedkommende myndigheter med henblikk på inspeksjon i en periode på minst fem år.