1. The page is not available in english
    English homepage

2. Ansvaret ulike aktører har i en IMM

Både dyreholderen, utstyrsleverandøren og dyrehelsepersonellet har ansvar i tråd med regelverk som retter seg mot dem når fisken skal behandles med IMM.

Dette er en oversikt over dyreholders og dyrehelsepersonellets ansvar under ulike faser av behandlingen. Nederst på siden finner du informasjonen som tabell.

Før behandling

DyreholderDyrehelsepersonell
teller lakselusvurderer lusestatus og fiskens helse

har ansvar for å slakte ut / gjøre andre tiltak

vurderer at fisken ikke kan behandles
gir nødvendige opplysninger

vurderer at velferden til fisken kan sikres under behandling

skriver behandlingsplan med framgangsmåte, overvåkningsrutiner, kriterier for korrigerende tiltak, stoppkriterier og evalueringskriterier

Under behandling

DyreholderDyrehelsepersonell/medhjelper
utfører behandlingen etter behandlingsplanen overvåker fiskevelferd etter behandlingsplanen

Etter behandling

DyreholderDyrehelsepersonell
vurderer fiskevelferdevaluerer behandlingen for effekt og fiskevelferd.

Regelverk

Lakselusforskriften §§ 4, 6 og 8 – rettet mot dyreholder

§ 4. Samordnet plan for kontroll og bekjempelse av lakselus

Akvakulturanleggene skal ha en plan for effektiv kontroll og bekjempelse av lakselus. Planen skal være samordnet med andre akvakulturanlegg innenfor et nærmere bestemt geografisk område. Omfanget på det geografiske området skal bestemmes ut fra hydrografiske forhold og plasseringen av akvakulturanlegg, slik at området er egnet for å få til en effektiv kontroll og bekjempelse.
Planen skal beskrive samordnede tiltak som gjennomføres for å ivareta hensyn til ville bestander, og skal spesielt omfatte tiltak som sikrer lavest mulig forekomst av infektive stadier av lakselus i sjøen i perioder som er kritiske for ville bestander av laks og sjøørret. Planen skal minst inneholde følgende:
  1. a.
    navn, lokalitetsnummer og kontaktdetaljer for akvakulturanlegg som er omfattet av det geografiske området med samordnet plan,
  2. b.
    begrunnelse for valg av områdets omfang,
  3. c.
    tiltak som gjennomføres i akvakulturanlegg i området for å begrense forekomsten av lakselus og utviklingen av resistens, herunder rutiner for samordnet utsett i og brakklegging av akvakulturanlegg,
  4. d.
    rutiner for samordning av behandlinger gjennom året med tidsrom og tiltaksgrense for disse behandlingene. Dette gjelder også samordnede behandlinger om våren, jf. § 7,
  5. e.
    rutiner for utveksling av informasjon mellom akvakulturanlegg innenfor området som er nødvendig for å gjennomføre samordnet kontroll og bekjempelse. Informasjonsutvekslingen skal minst inneholde opplysninger om gjennomførte behandlinger, resultater fra følsomhetsundersøkelser og tellinger av lakselus.
Planen skal til enhver tid være oppdatert, og tiltak skal gjennomføres i samsvar med planen. Planen skal være tilgjengelig på akvakulturanlegget og oversendes årlig til Mattilsynet innen 1. oktober. Endringer av planen skal umiddelbart varsles inn til Mattilsynet.

§ 6. Måling av sjøtemperatur og telling av lakselus

Sjøtemperaturen på tre meters dyp skal måles minst hver uke.
Antallet lakselus skal telles minst hver 7. dag ved temperaturer lik eller over 4 °C, og minst hver 14. dag ved temperaturer under 4 °C. Stamfisk er unntatt fra krav om telling ved temperaturer under 4 °C. Telling av lakselus skal gjennomføres i henhold til kravene i vedlegg 1.
Kravene til telling gjelder ikke dersom all fisken i akvakulturanlegget skal slaktes ut innen 14 dager etter at telling skulle vært gjennomført.

§ 8. Grenser for lakselus og tiltak

I Nord-Trøndelag og sørover skal det fra og med mandag i uke 16 til og med søndag i uke 21 til en hver tid være færre enn 0,2 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. Fra og med mandag i uke 22 til og med søndag i uke 15 skal det til en hver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget.
I Nordland, Troms og Finnmark skal det fra og med mandag i uke 21 til og med søndag i uke 26 til en hver tid være færre enn 0,2 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. Fra og med mandag i uke 27 til og med søndag i uke 20 skal det til en hver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget.
Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider grensene i første og andre ledd, herunder om nødvendig utslakting av fisk.
Mattilsynet kan gi tillatelse til en høyere grense for lakselus for stamfisk det siste halve året den står i sjøen.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Dyrehelsepersonelloven §§ 18 og 23 – rettet mot dyrehelsepersonell

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

Bare den som er veterinær kan
  1. 1.
    behandle dyr som det er grunn til å tro er angrepet av smittsom sjukdom eller som har sjukdom hvis behandling krever veterinærmedisinsk kyndighet,
  2. 2.
    nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sjukdom hos dyr. Til slike metoder regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne,
  3. 3.
    iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse,
  4. 4.
    bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr,
  5. 5.
    forestå kjøttkontroll.
Fiskehelsebiologene kan behandle smittsomme og andre sjukdommer etter bestemmelsene i første ledd, punktene 1-4, men bare hos akvatiske dyr unntatt sjøpattedyr.
Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper jf. § 15. Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell. Departementet kan gi forskrifter om bruk av legemidler på dyr.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for immobilisering av dyr. Uten hinder av første ledd pkt. 3 kan departementet tillate at andre enn veterinær kan utføre dette i spesielle tilfeller.

§ 23. Forsvarlig virksomhet

Dyrehelsepersonell plikter å utøve sin virksomhet forsvarlig og skal herunder
  1. 1.
    holde sine relevante faglige ferdigheter og kunnskaper ved like,
  2. 2.
    være bevisst egne faglige begrensninger,
  3. 3.
    sikre kvaliteten på sine tjenester og påse at virksomheten og tjenestene planlegges og utføres i samsvar med allment aksepterte faglige og etiske normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift,
  4. 4.
    dersom pasientenes tilstand krever spesiell behandling som en ikke behersker selv, henvise dyreeieren til annet dyrehelsepersonell som har nødvendig kyndighet og utstyr og
  5. 5.
    gjøre seg kjent med de reglene som gjelder og følge de bestemmelsene som er gitt for utøvelse av egen virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan virksomheter skal drives.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Dyrevelferdsloven §§ 8 og 9, rettet mot dyreholder og dyrehelsepersonell som behandler, § 8 også mot den som markedsfører eller omsetter

§ 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger

Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.

§ 9. Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.
Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.
Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

2.1 Dyreholders plikter

For å sikre klarhet i ansvaret som retter seg mot dyrehelsepersonell, må vi kort omtale hvilket ansvar dyreholder har ved en IMM.

Dyreholder har til enhver tid ansvar for å sikre forsvarlig velferd for dyrene som holdes. Dyrene skal også til enhver tid bli ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Dyreholder må tilrettelegge for og rent praktisk sikre forsvarlig gjennomføring av behandlingen som dyrehelsepersonell anviser i behandlingsplanen. Kravene til dyreholder følger av dyrevelferdsloven og ev. presiseringer i forskrifter som retter seg mot dyreholder. Dyreholder har definerte oppgaver som skal sikre en god behandling. 

Dyreholders plikter omfatter bl.a. å 

  • tilkalle dyrehelsepersonell som skal vurdere om fisken skal behandles 
  • bidra med relevant informasjon slik at dyrehelsepersonellet kan gjøre korrekte vurderinger (om fiskens tilstand, miljøforhold osv.) 
  • fremskaffe dokumentasjon som viser utstyret eller metodens egnethet til å sikre fiskens velferd og effekt 
  • legge til rette slik at fiskevelferd og effekt under behandlingen kan overvåkes som angitt i plan for behandling 
  • sikre at fartøy, utstyr og metoder som skal brukes i behandlingen, både egne og innleide, er i riktig stand 
  • sikre at tilstrekkelig og kompetent personell kan delta for å gjennomføre alle steg i behandlingen 
  • avklare roller og ansvar for ulikt personell som deltar (med unntak av dyrehelsepersonell) og sikre at disse følger behandlingsplanen
  • involvere dyrehelsepersonell i evalueringen etter behandlingen 

Eksempel 1. Hvordan vurderer Mattilsynet ansvarsfordelingen mellom dyreholder og dyrehelsepersonell?

Situasjon

På en lokalitet hadde fisken allerede blitt behandlet mange ganger i løpet av kort tid. Fisken var 2,5 kg og hadde et komplekst sykdomsbilde. Dødeligheten var høy, og dyrehelsepersonell mente fisken hadde betydelig økt risiko for å dø dersom ny behandling ble igangsatt. Dyrehelsepersonell vurderte at fisken ikke kunne behandles.

Dyreholder behandlet fisken likevel.

Mattilsynets vurdering

Det er bare autorisert dyrehelsepersonell som kan behandle dyr mot sykdom, og her har dyreholder iverksatt ulovlig behandling av fisken. Dyreholder har plikt til å sikre at fisk ikke utsettes for uforsvarlig behandling, og fisk skal til enhver tid behandles av kompetent personell. Kompetent personell for behandling mot sykdom, er autorisert dyrehelsepersonell. Behandlingen mot lus var ulovlig.

 

 

2.2 Utstyrsleverandørens plikter

Personer og selskaper som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd. Dette må dokumenteres. 

Det betyr at metodene og utstyret ikke kan markedsføres eller omsettes dersom de ikke har dokumentasjon på at 

  • de er prøvd ut på fisk 
  • er egnet ut fra hensynet til velferd for fisken 
  • har effekt på de stadiene av lus som metoden skal brukes mot

2.3 Dyrehelsepersonellets plikter

Lakselus er en smittsom sykdom. Det er kun dyrehelsepersonell som kan foreskrive behandling. 

Behandlingsansvaret for dyrehelsepersonellet er det samme, enten det brukes legemidler eller IMM. Dyrehelsepersonell lager plan for behandlingen. 

Dyrehelsepersonellets ansvar er blant annet.: 

  • forsvarlighetsvurdering i forkant (skal fisken behandles?) 
  • valg av metode 
  • lage behandlingsplan og ev. instruks til medhjelper(e), inkl. kriterier for overvåking av fisken
  • evaluere behandlingen. 

Mattilsynet fører tilsyn med om dyrehelsepersonell følger kravene i dyrehelsepersonelloven. I de neste kapitlene går vi nærmere inn på dyrehelsepersonellets plikter og hvordan Mattilsynet forstår kravene i regelverket. 

Medhjelperens plikter 

Dersom dyrehelsepersonell velger å bruke medhjelper(e) for å utføre oppgaver i behandlingen, har medhjelperen plikt til å følge behandlingsinstruksen som dyrehelsepersonellet har utformet. Se kapittel 4 om når og hvordan medhjelper kan brukes.