Alle har plikt til å varsle

For følgende fire grupper stilles det større krav til vurderingen av hva som må anses som grunn til mistanke om listeført sykdom, da disse gruppene har spesifikk utdanning innenfor fiskehelse og fiskevelferd:

• Dyrehelsepersonell (fiskehelsetjenester). Gruppen omfatter personer som typisk har direkte kontakt med oppdrettsselskapene og lokalitetene, og som har bakgrunn som veterinær eller fiskehelsebiolog. De forutsettes å ha spesielle forutsetninger for å kunne vurdere om det er grunn til mistanke om, eller fare for listeført sykdom.
• Personell som undersøker prøver av fisk i et laboratorium. Gruppen omfatter personell som jobber på laboratorium og stiller diagnoser på innsendt prøvemateriell. Utdanningsbakgrunn er typisk veterinær, fiskehelsebiolog, molekylærbiolog eller lignende.
• Driftsansvarlig eller røkter av oppdrettsfisk. Gruppen omfatter ansatte på settefisk-/matfiskanlegg, og som har daglig kontakt med fisken og inngående kjennskap til adferden, herunder endringer i appetitt og symptomer hos fisken.
• Transportør og fiskeslakterier. Gruppen omfatter transportører av levende fisk til oppdrettsanlegg eller til fiskeslakteri, og fiskeslakteriene som tar imot og behandler fisken for videre bearbeiding.

For grunneier, sportsfiskere og friluftsfolk forutsettes ikke samme kunnskaper om listeførte sykdommer og smittestoffer som hos gruppene tilknyttet oppdrettsnæringen som nevnt over. Her kreves varsling ved unormal dødelighet og andre tegn på alvorlig sykdom hos viltlevende fisk (mange dødfisk, fisk med sår/blødninger eller endret adferd) i henhold til dyrehelseforskriften § 7 tredje ledd. Varsling i disse tilfellene skal gjøres til Veterinærinstituttet, som deretter varsler Mattilsynet. 

Varslingsplikten for grunn til mistanke om eller sykdom på akvatiske dyr, følger av matlovens § 6 og er presisert i ulike forskrifter for aktører innen oppdrett av akvakulturdyr: