Eksempler på varslingsplikt
Varslingsplikten din inntrer umiddelbart når du får grunn til å mistenke listeført sykdom, og varsling skal skje umiddelbart.
Dette betyr at dersom du for eksempel undersøker fisk i et laboratorium og får grunn til å mistenke listeført sykdom, kan du ikke la være å varsle Mattilsynet selv om eieren av fisken/driftsansvarlig også har plikt til å varsle. Du skal varsle umiddelbart, og plikten din til å varsle faller ikke bort selv om også andre har varslingsplikt.
Hvis du velger å ikke varsle fordi tilfellet allerede er meldt inn, må du forsikre deg om at Mattilsynet faktisk er varslet før varslingsplikten bortfaller. Har du for eksempel kopi av melding som er sendt til Mattilsynet, er det ikke nødvendig å varsle samme tilfelle.
Gjør du nye funn eller undersøkelser som styrker mistanken om listeført sykdom eller som kan bidra til diagnose i et tilfelle som allerede er varslet, skal du varsle på nytt. Varsling skal skje umiddelbart. Eksempel kan være en positiv PCR som blir styrket ved supplerende positive histopatologiske funn. Dersom det for eksempel er for lite materiale til å påvise listeført sykdom, skal Mattilsynet likevel varsles.
Opplysning som inngår i en anamnese kan også utløse varslingsplikt, selv om prøvesvar ikke er positive. Du skal varsle Mattilsynet dersom anamnesen gir grunn til mistanke om listeført sykdom.
Dersom oppdretter, røktere eller fiskehelsepersonell har grunn til mistanke om en listeført sykdom, skal Mattilsynet varsles umiddelbart, og det skal i tillegg sendes inn prøver til laboratorium for analyse. Du varsler for sent dersom du venter til etter at positivt analysesvar foreligger. Ved innsending av prøver til laboratorium, anbefaler vi å kontakte laboratoriet direkte og oppgi begrunnelsen for at prøven sendes inn og avtale forsendelse og analyse.
Mistenker du listeført sykdom, skal du varsle selv om smittestoffet ikke er påvist, slik at Mattilsynet skal kunne treffe tiltak mot eventuell smittespredning.
Mistanke som oppstår på grunnlag av epidemiologisk kartlegging av kontakter og smitteveier med tilknytning til et sykdomstilfelle, inkluderes i begrepet "grunn til mistanke" og utløser varslingsplikt.
Funn av virus for listeført sykdom i vannprøver utløser også varslingsplikt.
Tilfellene og aktørene vi har nevnt her er eksempler. Alt som kan gi grunn til mistanke om listeført sykdom, skal varsles av enhver.
Dette krever matloven om varsling
Matlovens § 6 krever at virksomheten og enhver annen umiddelbart skal varsle Mattilsynet "ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser".
Sykdommer hos akvatiske dyr som er listeført i henhold til dyrehelseforskriften og forordning (EU) 2018/1882 kommer inn under Matlovens definisjon av "smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser". For lakselus gjelder særskilt rapporteringsplikt.
Forarbeidene til matlovens § 6 slår fast at det ikke er nødvendig at du selv faktisk har mistanke for at plikt til å varsle Mattilsynet inntrer. Det er nok at det foreligger opplysninger eller omstendigheter som gir grunn til mistanke.
Ved forståelsen av grunn til mistanke skal det legges til grunn hva en burde ha hatt mistanke om på grunnlag av de forhold som gjør seg gjeldende i den enkelte situasjonen (Ot.prp. 100 (2002 – 2003).
Eksempler på tilfeller som utløser varslingsplikt er tatt med i avsnittet “Eksempler på varslingsplikt” under Faktaboks 1: Utfyllende informasjon.
Regelverk
Matloven
§ 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak
Kilde: Lovdata.no
Dyrehelseforskriften
§ 6. Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos akvatiske dyr
| Navn på nasjonalt listet sykdom – akvatiske dyr | Nasjonal kategori | Art/gruppe av arter |
|---|---|---|
| Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum) | F | Familie: Laksefisk |
| Infeksjon med Gyrodactylus salaris | F | Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), arktisk røye (Salvelinus alpinus), nordamerikansk bekkeørret (Salvelinus fontinalis), harr (Thymallus thymallus), canadarøye (Salvelinus namaycush) og sjøørret (Salmo trutta) |
| Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus | F | Marine fiskearter |
| Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida) | F | Familie: Laksefisk |
| Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus) | F | Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og sjøørret (Salmo trutta) |
| Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum | F | Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) |
| Francisellose (Francisella sp.) | F | Torsk (Gadus morhua) |
| Krepsepest (Aphanomyces ataci) | F | Ferskvannskreps |
| Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis (Lakselus) | F | Familie: Laksefisk |
| Pr. dags dato ingen sykdom oppført | G |
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om lakselusbekjempelse
Kilde: Lovdata.no
Varsling om ny smittsom sykdom
Alle skal varsle Mattilsynet om tilstander som kan komme inn under definisjonen på nye sykdommer.
Verdens dyrehelseorganisasjon WOAH definerer “emerging disease” som “a new infection resulting from the evolution or change of an existing pathogen or parasite resulting in a change of host range, vector, pathogenicity or strain; or the occurrence of a previously unrecognised infection or disease”.
Mattilsynet ber om informasjon om ukjente tilstander på et så tidlig tidspunkt som mulig. Når det gjelder nye sykdommer, kan det være uklart på tidspunktet sykdommen oppdages hvorvidt den vil kunne få vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. For å sikre at Mattilsynet og referanselaboratoriet for fiskesykdommer i Norge er tidlig kjent med muligheten for en ny smittsom sykdom som kan få alvorlige konsekvenser, er det viktig med så tidlig varsling om dette som mulig.
Dette krever dyrehelseforskriften om varsling av listeført sykdom
Dyrehelseforskriften § 7 første ledd krever at driftsansvarlig og en enhver fysisk eller juridisk person umiddelbart melder fra til Mattilsynet “Ved grunn til mistanke om forekomst eller ved påvisning av en listeført sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i vedlegg II til forordning (EU) 2016/429, eller i nasjonal sykdomsliste for akvatiske dyr i § 6, unntatt lakselus”.
Regelverk
Dyrehelseforskriften
§ 7. Meldeplikt for akvatiske dyr
Kilde: Lovdata.no
Dette krever slakteriforskriften om varsling
Slakteriforskriften § 9 andre ledd krever at Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved grunn til mistanke om listeført sykdom.
Regelverk
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr
§ 9. Journalføring og varsling
-
a. grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, med unntak av lakselus, eller -
b. teknisk svikt eller andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken.
Kilde: Lovdata.no
Når Mattilsynet er varslet, vurderer vi forholdene og setter eventuelt i verk tiltak
Mattilsynet vil etter varsling vurdere forholdet. Resultatet av vurderingen og eventuelle undersøkelser kan føre til at vi setter i verk tiltak for å begrense og bekjempe smitte.
Dersom resultatet av Mattilsynets undersøkelser viser at det ikke er grunnlag for mistanke eller diagnose, informerer vi aktørene som resultatet har betydning for. I tillegg vil Mattilsynet i de tilfeller det er aktuelt (situasjonsbestemt og avhengig av sykdom), informere offentligheten på vår hjemmeside om at mistanke om smittsom sykdom eller diagnose ikke lenger er til stede.
Manglende varsling/melding kan straffes
Varslingsplikten er et krav og et viktig tiltak for å begrense smittespredning. Derfor kan du bli straffet med bøter eller fengsel dersom du ikke varsler/melder fra til Mattilsynet om grunn til mistanke om listeført sykdom.