Råd og advarsler til gravide

Som gravid bør du være oppmerksom på at enkelte matvarer kan inneholde skadelige mikroorganismer eller fremmedstoffer. Under finner du en samlet oversikt over rådene for slike matvarer. 

Spis variert og følg de generelle rådene for god kjøkkenhygiene. Tilstrekkelig varmebehandling dreper sykdomsfremkallende smittestoffer. Les mer om rådene for de ulike produktgruppene ved å velge fra innholdsfortegnelsen på denne siden. 

 

Ikke drikk eller spis

  • rakfisk
  • sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer (se kapittel om fisk og sjømat)
  • rå/upasteuriserte melk og meieriprodukter
  • myke oster som brie, camembert og blåmuggost
  • rått kjøtt og kjøttprodukter som spekepølse, gravet kjøtt og biff tartar
  • rå spirer 
  • rå egg og produkter med rå egg, når du er utenfor Norden
  • ingefærshots og kosttilskudd med ingefær
  • urten Tulsi (hellig basilikum) 
  • egg fra ville fugler

Varmebehandle

  • kjøtt
  • visse importerte vegetabiler: fryste bær, rå sukkererter, rå minimais, rå asparges og friske krydderurter 
  • rå bønner, rå sjampinjong, rå bambusskudd og rå kassava 

Begrens inntaket av

  • koffein (maks 200 mg per dag, ca. 1–2 kopper kaffe) 
  • kosttilskudd (konsulter legen din) 
  • lakris 

Spis dette så tidlig som mulig i holdbarhetstiden: 

  • gravet og røkt fisk
  • oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg 

Vær spesielt nøye med hygiene og kjøling av

  • sushi og sashimi

Har du spørsmål om kosthold mens du er gravid?

Ta kontakt med helsestasjon, jordmor eller fastlege.

Hvis du er i tvil om et produkt, kan du ta kontakt med produsenten eller importøren for å forhøre deg. Det er produsentene som kjenner produktene sine best, og det er også deres ansvar å sikre at maten de produserer er trygg.

Andre nyttige lenker

Kjøkkenhygiene 

Tilbaketrekkinger og tilbakekallinger

Gravid (helsenorge.no) 

FHIs liste over risikoprodukter (fhi.no)


Bakgrunn for rådene

Skadelige bakterier og parasitter  

Som gravid bør du unngå matvarer som kan inneholde parasitten Toxoplasma og bakterien Listeria, da disse kan føre til alvorlige infeksjoner som kan skade fosteret. 

Toxoplasma 

Toxoplasma (T. gondii) kan føre til abort, misdannelser eller andre alvorlige skader på barnet. Denne parasitten kan overføres gjennom forurenset mat, uvaskede grønnsaker eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Den finnes også i kattedyr, så unngå direkte kontakt med katteavføring. Toxoplasma dør ved varmebehandling og ved dypfrysing i flere døgn ved minst -18 °C. 

Råd for å unngå Toxoplasma 
  • Ikke spis rått kjøtt, inkludert spekepølse, kaldrøkt og gravet kjøtt.
  • Vask eller skrell frukt, bær og grønnsaker.
  • Unngå kontakt med katteavføring. Hvis du må skifte sand i kattekassa, bruk hansker og vask hendene grundig etterpå. 

Listeria  

Listeria finnes i jord, vegetasjon og tarmen hos mange dyr. Gravide er spesielt utsatt for listeriose, som kan føre til spontanabort, dødfødsel eller alvorlig sykdom hos nyfødte. Bakterien kan formere seg ved kjøleskapstemperatur og finnes i matvarer med lang holdbarhet, som spises uten oppvarming. 

Råd for å unngå Listeria 

Ikke spis

  • rått kjøtt 
  • rå/upasteurisert melk og meieriprodukter laget av slik melk 
  • myke oster som brie, camembert og blåmuggost 
  • rå spirer 

Spis gravet og røkt fisk, samt oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg, så tidlig som mulig i holdbarhetstiden. Husk at holdbarhetsdatoen gjelder for uåpnede pakker, så spis innholdet raskt etter åpning. 

Tiltak du kan gjøre hjemme for å unngå vekst av Listeria-bakterien   
  • Hold kjøleskaptemperaturen på maks 4 grader.   
  • Unngå at produktene ligger for lenge i romtemperatur.

Les mer hos andre

Bakgrunn for rådet

Fremmedstoffer og miljøgifter

Det finnes en rekke stoffer som har uheldige helseeffekter og som det derfor er nødvendig å begrense inntaket av. 

Noen er naturlig forekommende, som for eksempel mykotoksiner, plantetoksiner og enkelt tungmetaller.

Andre er menneskeskapte, som for eksempel PCB, PFAS, ulike bekjempelsesmidler mot ugress og skadedyr og bromerte flammehemmere. Dioksine, PVB og PFAS er eksempler på stoffer som er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Inntak fra maten vil ikke gi akutt forgiftning, men  et for høyt inntak over tid kan gi langtidsvirkninger. Kjente skadevirkninger er nedsatt læreevne, nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne og økt risiko for kreft og hjerte-og karsykdommer. 

Miljøgifter 

Miljøgifter er kjemiske forbindelser som kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr. De brytes ned sakte og kan samle seg opp i mat og kan gi alvorlige langtidseffekter. De kan kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr.

Eksempler på miljøgifter er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), bly, kvikksølv, kadmium og poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS). 

Mer informasjon

Miljøgifter 


Fisk og sjømat

Sjømat kan inneholde Listeria. Som gravid er det derfor enkelte produkter du bør være oppmerksom på.

Foto: Colourbox

Bakterien overlever røyking, frysing, salting og graving, og vokser ved kjøleskapstemperatur. I produkter som ikke varmebehandles slik at bakterien drepes, er det en fare for at bakterien får utvikle seg til helseskadelige mengder i løpet av holdbarhetstiden.

Ikke spis rakfisk 

Som gravid bør du unngå å spise rakfisk. Hvis produktet er forurenset med Listeria, er det en fare for at bakterien får utvikle seg til helseskadelige mengder i løpet av holdbarhetstiden. 
 
Rakfisk har gitt flere listerioseutbrudd. 

Spis gravet og røkt fisk så tidlig som mulig i holdbarhetstiden  

Med "så tidlig som mulig" mener vi innen en til to uker etter at produktet er produsert.

Dette er produkter med lang holdbarhetstid, hvor Listeria kan vokse til helseskadelige mengder. Kort lagringstid gjør at Listeria får mindre tid til å vokse, og konsentrasjonen av Listeria tidlig i holdbarhetstiden er derfor lavere enn på slutten. Spis derfor gravet og røkt fisk så tidlig som mulig i holdbarhetstiden.

Når produsentene ikke merker produktene med produksjonsdato, er det vanskelig for deg som forbruker å vite hvor ferskt produktet er. Holdbarhetstiden produsentene setter på disse produktene vil også variere. Hvis du er i tvil om hvor ferskt produktet er, kontakt produsenten, eller ikke spis disse produktene.   
  
Husk at holdbarhetsdatoen gjelder for uåpnede pakker. Spis derfor produktet raskt etter åpning. 
  
Røkt laks og ørret har gitt flere sykdomsutbrudd med Listeria de siste årene.  

Sushi og sashimi – viktig med god hygiene og kjøling  

Siden sushi har kort holdbarhet, vil ikke sushien inneholde bakterien i mengder som gir fare for listeriose hos utsatte forbrukere. Det forutsettes at fisk til sushi er produsert under gode hygieniske forhold, er raskt nedkjølt og lagret ved 4 °C eller kaldere.  

Sashimi skiller seg fra sushi ved at den ikke har eddiksmarinert ris. Det fører til at Listeria vokser fortere, og det er derfor betydelig større sannsynlighet for at konsentrasjonen av Listeria er høyere i sashimi enn i sushi. Det er derfor ekstra viktig at sashimi er produsert under gode hygieniske forhold, raskt nedkjølt og lagret ved 4 °C eller kaldere helt frem til servering.  

Slik lagar du sushi som er trygg å ete

Ikke spis sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer 

Dette gjelder

  • blåkveite over tre kilo  

  • ferskvannsfisk fra selvfangst  

  • eksotisk fisk som hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er helt trygt.  

  • fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei 

  • brunmat i krabbe, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell 

Enkelte havner og fjorder langs kysten av Norge er spesielt forurenset. Gravide bør unngå fisk og skalldyr som er fanget nær eksisterende eller tidligere industriområder på grunn av faren for miljøgifter.  

Et godt råd er å variere mellom ulike typer fisk, og mellom mager og fet fisk.  

Andre nyttige lenker

Bakgrunn for rådet


Vegetabiler

Som gravid er det viktig at du følger de generelle rådene for trygge frukt, bær og grønnsaker. Det er også noen produkter som du bør unngå eller varmebehandle. 

Foto: Colourbox

Frukt, bær og grønnsaker dyrkes gjerne ute i et lite kontrollerbart miljø og kan noen ganger være forurenset med sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter, som Toxoplasma og Listeria. 

Generelle råd

  • Skyll alltid frukt, bær og grønnsaker grundig. 
  • Frukt med skall bør være ren og tørr på utsiden før oppdeling. Dette er spesielt viktig for melon, som har en høyere pH i fruktkjøttet, som kan gi gode vekstvilkår for bakterier som Listeria
  • Oppskåret frukt og grønnsaker bør oppbevares kjølig.

Ikke spis rå spirer

Dette gjelder for eksempel alfalfa- og bønnespirer.

Spirer dyrkes gjerne i et varmt og fuktig miljø som gir gode vekstvilkår for bakterier som kan finnes på frøene, som Listeria. Listeria dør ved varmebehandling, så du kan spise spirer som er varmebehandlet.

Varmebehandle

Noen importerte produkter, spesielt fra land med varmere klima, bør varmebehandles som en ekstra forholdsregel for å unngå smittestoffer.

Dette gjelder

  • fryste bær 
  • rå sukkererter, rå minimais og rå asparges 
  • friske krydderurter 

Noen grønnsaker inneholder spesielle kjemiske stoffer som gjør at produktet må varmebehandles for å være trygt. 

Dette gjelder

  • rå bønner, sjampinjong, bambusskudd og kassava 

Les mer om rådene for trygge frukt, bær og grønnsaker 

Bakgrunn for rådet


Lakris og ingefær

Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av skadelige effekter av glycyrrhizinsyre, et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten. 

Gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær. Bakgrunnen er dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.  

Gravide bør ikke spise mye lakris - med test av makro

Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av fare for skadelige effekter av glykyrrhizinsyre på fosteret under graviditeten. Glykyrrhizinsyre er et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten, Glycyrrhiza glabra.

Det er ikke mulig å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise. Foto: Colourbox

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye lakris (glykyrrhizinsyre) som kan spises før det blir helseskadelig for fosteret. Det er derfor ikke mulig å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise, viser en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har laget på oppdrag for Mattilsynet. Vurderingen ble ferdigstilt i mai 2018.

Risikovurdering av glykyrrhizinsyre i lakris – mulige helseeffekter for fostre og barn (VKM.no)

Vurderingen viser at et høyt inntak av glykyrrhizinsyre under svangerskapet medfører inntil 50 prosent økt risiko for prematur fødsel, det vil si fødsel før 37. uke i svangerskapet.

Forskning viser at både jenter og gutter med mødre som spiste mye lakris under svangerskapet, ofte presterer lavere på intelligenstester, har dårligere hukommelse og større konsentrasjonsproblemer. Tolv år gamle jenter med mødre som spiste mye lakris da de var gravide, er også oftere høyere, tyngre, og kommer tidligere i puberteten enn jevnaldrende jenter. 

Glykyrrhizinsyre finnes i røttene til lakrisplanten. Syren gir den typiske lakrissmaken og reguleres som et aromastoff i mat. Mengden glykyrrhizinsyre varierer betydelig mellom ulike lakrisprodukter. Sukkervarer og drikker som inneholder glykyrrhizinsyre over en viss mengde blir merket med en advarsel.

 

Her er makro som lenker til et underkapittel:

Fremmedstoffer og miljøgifter

Her er makro som lenker til et kapittel:

Urtete og kosttilskudd med hellig basilikum

Dette gjør du

Det er ikke mulig å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise. Foto: Colourbox.com

Gravide og ingefær - makro i faglig råd

Mattilsynet advarer gravide mot å drikke ingefærshots og kosttilskudd med ingefær. 

Her er en makro i faglig råd som bor et annet sted, lenker til annet kapittel: 

vegetabiler

Her er en makro som lenker til et underkapittel:

Fremmedstoffer og miljøgifter

 

 

Ingefær i høye konsentrasjoner, for eksempel i shots, har vist seg å gi økt risiko for abort i dyrestudier. Akkurat hvilke stoffer i ingefær som gir denne effekten eller hvor store mengder som må til, vet man ikke. Foreløpig er ikke dette vist hos mennesker, men av føre-var hensyn går danske matmyndigheter ut med denne advarselen.

Folkehelseinstituttet støtter konklusjonen i den vitenskapelige rapporten som danner grunnlaget for advarselen, og mener at dette også er relevant for gravide kvinner i Norge.

Jeg er gravid og har drukket ingefærshots, hva gjør jeg nå?

Dersom du har drukket ingefærshots eller inntatt kosttilskudd av ingefær under svangerskapet, anbefaler vi at du stopper med det frem til barnet er født.

Kan jeg drikke ingefær-te mot svangerskapskvalme?

Med utgangspunkt i kunnskapen vi har i dag, er det høye konsentrasjoner av ingefær det advares mot, noe vi vet kan finnes i shots og kosttilskudd. Vi har ingen holdepunkter for å mistenke at te kan inneholde like høye konsentrasjoner som shots, med mindre man lager te med høy konsentrasjon av ingefær.

Hvorfor er det greit å spise mat med ingefær, men ikke drikke shots eller ta kosttilskudd med ingefær?

Den danske rapporten henviser til at ingefær kan brukes i alminnelige mengder (som krydder) i matlaging også når man er gravid, og at det først er økt risiko når gravide inntar store mengder ingefær, som for eksempel i ingefærhots som kan inneholde høye konsentrasjoner.

Kan jeg spise ingefær som tilbehør til sushi når jeg er gravid?

I den danske rapporten er det ikke vurdert helsefare når ingefær spises som tilbehør, for eksempel til sushi. Dette er derfor et spørsmål vi ikke har et godt svar på. Vi har ingen holdepunkter for å advare gravide mot at små mengder ingefær brukes som krydder eller ingrediens i matlagingen. Vil du være på den sikre siden kan du begrense mengden eller la være å spise ingefær som tilbehør til sushi under svangerskapet.

Trygg tilbereding av sushi

Hvor mye ingefær kan jeg spise/drikke under svangerskapet før det gir en økt risiko for abort?

Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Som den danske rapporten også påpeker, mangler vi kunnskap om ingefær og helseeffekter hos gravide, og konklusjonen i rapporten er basert på dyreforsøk.

I et av dyreforsøkene ble rottene gitt 20–50 gram (g) frisk, revet ingefær blandet med 1 liter vann. Selv den laveste dosen med 20 g ingefær ga økt forekomst av abort.  Rapporten oppgir at den lave dosen tilsvarer 1784 milligram (mg) ingefær per kilo kroppsvekt for en rotte.

Til sammenligning vil en kvinne på 70 kg få i seg mellom 24 og 329 mg ingefær per kilo kroppsvekt om hun drikker en shot med ingefær per dag. Dette er basert på data som viser at en ingefærshot vanligvis inneholder mellom 1,7 og 23 g ingefær. Dette regnestykket viser at en kvinne på 70 kg vil få i seg langt mindre ingefær (24–329 mg) om hun drikker en shot per dag, sammenlignet med rottene i forsøket (1784 mg).

Likevel er det grunn til bekymring. Den viktigste årsaken er at dyreforsøkene ikke gir svar på om også mindre mengder ingefær ville gitt en økt forekomst av abort hos rottene. Videre kan man ikke nødvendigvis overføre resultatene fra dyreforsøk direkte til mennesker. Den danske rapporten tar høyde for en sikkerhetsfaktor på 100 (som er vanlig i risikovurdering av helsefare når data kommer fra dyreforsøk) og konkluderer med at man ikke kan utelukke risiko for fostre når gravide kvinner inntar ingefær i de mengder som finnes i en ingefærshot.

Les advarselen om at gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær

Råd til gravide om at undgå ingefærshots (dtu.dk)


Urtete og kosttilskudd med hellig basilikum (Tulsi)

Gravide bør unngå urtete og kosttilskudd med hellig basilikum (Tulsi)

Foto: Colourbox

Hellig basilikum er en annen planteart enn krydderurtene basilikum og thaibasilikum, som er vanlig i dagligvarebutikker.

Basilikum og thaibasilikum tilhører Ocimum basilicum-artene, mens hellig basilikum hører til Ocimum tenuiflorum-artene.

Hellig basilikum, også kjent som Tulsi (Ocimum tenuiflorum L./Ocimum sanctum L.), er en plante som brukes i urtete, kosttilskudd og enkelte matretter. 

Bakgrunn for rådet


Plukking av fugleegg

Måseegg inneholder høyt nivå av miljøgifter. Gravide bør derfor ikke spise måseegg. 

Egg fra andre ville fugler er ikke undersøkt, men egg fra andre typer fiskespisende fugl har mest sannsynlig også høyt hold av miljøgifter (for eksempel ærfuglegg). 

Bilde av måseegg
Gravide bør ikke spise måseegg. Foto: Colourbox

 


Råd på reise utenlands

Mange land har en høyere forekomst av skadelige bakterier og parasitter enn vi har i Norge. Det er derfor klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig med mat i utlandet.

De hygienereglene du praktiserer i Norge, må praktiseres enda strengere i utlandet. Unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk. Vask eller skrell rå grønnsaker, frukt og bær. 

Det anbefales ikke å spise rå egg og produkter med rå egg når du er utenfor Norden:  Egg og salmonella. 

Ha rådene i bakhodet også når du er på restaurant. Snakk gjerne med helsepersonell før du reiser. 

Viktige råd for god reise (fhi.no)