1. The page is not available in english
    English homepage

Verifikasjon av forsendelser av samhandlet kjøtt – salmonellagarantien

I Norge har vi en svært lav forekomst av salmonella og vi har derfor fått en salmonellagaranti som stiller særskilte krav til virksomheter fra EU/EØS som vil sende kjøtt fra storfe og svin til Norge (samhandel).

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Krav om intern rutine
  2. Relevant dokumentasjon
  3. Prøvetaking

Slikt kjøtt skal følges av et handelsdokument som skal dokumentere at vilkårene i regelverket er oppfylt. Sverige og Finland har samme salmonellagaranti. 

Mattilsynet har erfart at avsendervirksomhetene i EU/EØS ikke alltid oppfyller kravene selv om kjøttet følges av utfylt handelsdokument. For å sikre mattryggheten skal derfor virksomheter i Norge kunne verifisere at forsendelser av samhandlet kjøtt oppfyller vilkårene i regelverket.   

Regelverk

Krav om intern rutine

Som norsk virksomhet skal dere kjenne avsendervirksomheten i EU/EØS tilstrekkelig godt.

Dette fordi dere med rimelig sikkerhet skal kunne vurdere om opplysningene i handelsdokumentet (salmonellagarantien) samsvarer med den hygieniske statusen på varen.  

Det betyr at dere skal ha en intern rutine som sikrer at dere  

  • krever relevant dokumentasjon fra avsendervirksomheten i EU/EØS og 

  • utfører verifikasjon av den dokumentasjonen som følger med forsendelsene  

Relevant dokumentasjon

Dere skal innhente og kunne legge frem relevant dokumentasjon som viser at avsendervirksomheten også over tid (historisk dokumentasjon) overholder vilkårene i regelverket. 

Dokumentasjon på riktig avviksbehandling hos avsendervirksomheten er en forutsetning for å oppnå god nok historisk dokumentasjon. 

Riktig avviksbehandling

Riktig avviksbehandling betyr at hvis avsendervirksomheten i EU/EØS har påvist salmonella i ett eller flere slakt i et undersøkt parti, skal ikke noen deler av partiet/forsendelsen sendes til Norge. Dette er selve grunnlaget for erklæringen som avsendervirksomheten i utlandet gir i handelsdokumentet (salmonellagarantien). 

Denne hovedregelen kan fravikes hvis det etter en grundig vurdering ikke finnes bevis for at resten av partiet eller forsendelsen ikke er trygg. En måte dette vil kunne gjøres på, er at avsendervirksomheten tar prøver av samtlige slakteskrotter i alle forsendelser som er tenkt sendt til Norge. Slakteskrottene skal tas prøver av og analyseres enkeltvis i samsvar med kravene i regelverket. Dette kan eventuelt dokumenteres gjennom uavhengige tredjepartsforsikringer etter avtale mellom mottakervirksomhet og avsendervirksomhet.  

Slakteskrotter der det påvises salmonella skal tas ut av den planlagte forsendelsen. Slakteskrotter der det ikke påvises salmonella, kan sendes til Norge med en avsendererklæring som dokumenterer resultatene.  

Eksempler på annen relevant (historisk) dokumentasjon   

Annen relevant dokumentasjon som kan komme i tillegg er for eksempel  

  • kontraktsvilkår knyttet til salmonellagarantien  

  • revisjoner, gjerne også med tanke på prøveuttaket  

  • tidligere prøvetaking for salmonella med tilfredsstillende resultat  

  • hygieneprøver   

  • lovlig dekontaminering av skrotter  

  • bruk av en uhildet tredjepart for prøveuttaket hos avsendervirksomheten i utlandet  

Dersom virksomheten ikke kan vise til god nok (historisk) dokumentasjon, eller det er mistanke om andre forhold som tilsier at kjøttet ikke oppfyller kravene, skal det tas prøver av forsendelsen.  

Regelverk

Matlovsforskriften, jf. matlovsforordningen (EF) nr. 178/2002 art. 14 nr. 6. 

Artikkel 14
Krav til næringsmiddeltrygghet
1. Et næringsmiddel skal ikke omsettes dersom det ikke er trygt.
2. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som:
  1. a.
    helseskadelig,
  2. b.
    uegnet for konsum.
3. Når det fastsettes om et næringsmiddel ikke er trygt, skal det tas hensyn til:
  1. a.
    forbrukernes normale bruk av næringsmiddelet i hvert ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon, og
  2. b.
    opplysningene som gis til forbrukeren, herunder opplysninger på etiketten eller andre opplysninger som er allment tilgjengelige for forbrukeren, om hvordan særlige helseskadelige virkninger av visse næringsmidler eller næringsmiddelkategorier kan unngås.
4. Når det fastsettes om et næringsmiddel er helseskadelig, skal det tas hensyn til:
  1. a.
    næringsmiddelets sannsynlige umiddelbare og/eller kortsiktige og/eller langsiktige virkninger ikke bare på helsen til personen som inntar det, men også på helsen til kommende generasjoner,
  2. b.
    sannsynlige kumulative giftvirkninger,
  3. c.
    bestemte forbrukerkategoriers særlige helsemessige ømfintlighet overfor et næringsmiddel som er beregnet på denne forbrukerkategorien.
5. Når det fastsettes om et næringsmiddel er uegnet for konsum, skal det tas hensyn til om næringsmiddelet er uakseptabelt for konsum i henhold til tiltenkt bruk fordi det er forurenset, enten på grunn av fremmedstoffer eller på annen måte, eller på grunn av forråtnelse, forringelse eller nedbryting.
6. Når et næringsmiddel som ikke er trygt er en del av et parti eller en forsendelse av samme kategori eller med samme betegnelse, skal det antas at alle næringsmidlene i det berørte partiet eller den berørte forsendelsen ikke er trygge, med mindre det etter en grundig vurdering ikke finnes bevis for at resten av partiet eller forsendelsen ikke er trygt.
7. Næringsmidler som er i samsvar med særlige fellesskapsbestemmelser om næringsmiddeltrygghet, skal anses for å være trygge med hensyn til de forhold som er omfattet av disse fellesskapsbestemmelsene.
8. At et næringsmiddel er i samsvar med de særlige bestemmelsene som gjelder for dette næringsmiddelet, skal ikke hindre vedkommende myndigheter i å treffe hensiktsmessige tiltak for å begrense omsetningen av det eller kreve at det trekkes tilbake fra markedet når det er grunn til mistanke om at næringsmiddelet, til tross for dette samsvaret, ikke er trygt.
9. Når det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser, skal et næringsmiddel anses som trygt når det er i samsvar med de særlige bestemmelsene i den nasjonale næringsmiddellovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium næringsmiddelet omsettes, idet disse bestemmelsene skal utformes og anvendes uten at det berører traktaten, særlig artikkel 28 og 30.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Prøvetaking

Dere skal kunne dokumentere og verifisere at avsendervirksomheten har utført den mikrobiologiske undersøkelsen i samsvar med kravene i forordningen.

Dersom dere ikke har innhentet eller opparbeidet god nok historisk dokumentasjon på avsendervirksomheten, kan slik verifisering gjøres ved egen prøvetaking av forsendelsen. Prøvetakingen skal utføres i henhold til forordningen. Her vil vi spesielt nevne at det kun er tillatt å slå sammen enkeltprøver fra én og samme skrott. 

Denne prøvetakingen skal pågå til dere kan dokumentere at avsendervirksomheten leverer kjøtt i samsvar med salmonellagarantien. Når dette er dokumentert, er stikkprøvebasert kontroll tilstrekkelig.  

Les mer om salmonella i spekevarer

Regelverk

Animaliehygieneforskriften, jf. forordning (EF) nr. 1688/2005 art 5 og vedlegg I

Artikkel 5
Mikrobiologiske metoder for undersøkelse av prøvene
1. Mikrobiologisk undersøkelse for Salmonella av prøvene som er tatt i samsvar med artikkel 1–4, skal foretas i samsvar med metodene som er beskrevet i følgende dokumenter:
  1. a.
    prøver av kjøtt som nevnt i artikkel 1–3:
    1. i.
      EN/ISO 6579: Mikrobiologisk undersøkelse av næringsmidler og fôrvarer – horisontal metode for påvisning av Salmonella spp.,
    2. ii.
      metode nr. 71: Salmonella, beskrevet i Nordisk metodikkomité for næringsmidler. Påvisning i næringsmidler, eller
    3. iii.
      metoder som er validert for kjøtt på grunnlag av metodene nevnt i i) og ii) eller andre internasjonalt anerkjente protokoller, forutsatt at de:
      • -
        brukes på kjøtt fra storfe, svin og fjærfe, og
      • -
        er sertifisert av en tredjepart i samsvar med protokollen fastsatt i standard EN/ISO 16140 «Mikrobiologisk undersøkelse av næringsmidler og fôrvarer – protokoll for validering av alternative metoder (EN/ISO 16140)».
  2. b.
    prøver av flokker som nevnt i artikkel 4: EN/ISO 6579-2002/Amd1:2007 – Tillegg D: Påvisning av Salmonella spp. i avføring fra dyr og i prøver fra primærproduksjonsstadiet.
2. Dersom det oppstår uenighet mellom medlemsstatene om resultatene av den mikrobiologiske undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav a), skal den nyeste utgaven av EN/ISO 6579 anses som referansemetode.
◄ M1
Vedlegg I
Prøvetakingsregler for kjøtt eller kvernet kjøtt fra storfe og svin, beregnet på Finland, Norge og Sverige
Avsnitt A
Prøvetakingsmetode
1. Skrotter, halve skrotter og kvarte skrotter framstilt i opprinnelsesslakteriet (avskrapingsmetoden)
Den ikke-destruktive prøvetakingsmetoden som beskrevet i standarden ISO 17604, herunder reglene for oppbevaring og transport av prøver, skal brukes.
På storfeskrotter skal det tas prøver fra tre områder (lår, side og nakke). På svineskrotter skal det tas prøver fra to områder (lår og bryststykke). Til prøvetakingen skal en vattpinne med ru overflate brukes. Prøveområdet skal dekke minst 100 cm2 per område som er valgt. Prøvene fra de ulike prøveområdene på skrotten skal samles før undersøkelsen påbegynnes.
Hver prøve skal behørig merkes og identifiseres.
2. Kvarte skrotter og stykningsdeler fra en annen virksomhet enn opprinnelsesslakteriet, stykningsdeler og mindre stykker (destruksjonsmetoden)
Vevstykker tas ut ved å trykke et sterilt korkbor ned i kjøttoverflaten eller ved å skjære av en vevskive på ca. 25 cm2 med sterile instrumenter. Prøvene overføres aseptisk til en prøvebeholder eller en fortynningspose av plast og homogeniseres (i stomacher eller blander (homogenisator)). Prøver av fryst kjøtt skal holdes fryst under transporten til laboratoriet. Prøver av kjølt kjøtt skal ikke fryses, men holdes kjølt. Enkeltprøver fra samme forsendelse kan gjøres til samleprøver som fastsatt i standarden EN/ISO 6579, på opptil 10 enkeltprøver.
Hver prøve skal behørig merkes og identifiseres.
3. Kvernet kjøtt (destruksjonsmetoden)
Kjøttstykkene skal tas ut i prøver på ca. 25 g med sterile instrumenter. Prøvene overføres aseptisk til en prøvebeholder eller en fortynningspose av plast og homogeniseres (i stomacher eller blander (homogenisator)). Prøver av fryst kjøtt skal holdes fryst under transporten til laboratoriet. Prøver av kjølt kjøtt skal ikke fryses, men holdes kjølt. Enkeltprøver fra samme forsendelse kan gjøres til samleprøver som fastsatt i standarden EN/ISO 6579, på opptil 10 enkeltprøver.
Hver prøve skal behørig merkes og identifiseres.
Avsnitt B
Antall prøver som skal tas
1. Skrotter, halve skrotter, halve skrotter oppdelt i høyst tre stykker og kvarte skrotter nevnt i avsnitt A nr. 1
Antallet skrotter eller halve skrotter (enheter) i en forsendelse som det skal tas separate stikkprøver fra, skal være som følger:
Forsendelse (antall emballasjeenheter) Antall emballasjeenheter det skal tas prøver fra
1–24 Et antall som tilsvarer antallet emballasjeenheter, men høyst 20
25–29 20
30–39 25
40–49 30
50–59 35
60–89 40
90–199 50
200–499 55
500 eller flere 60
2. Kvarte skrotter, stykningsdeler og mindre stykker som nevnt i avsnitt A nr. 2, og kvernet kjøtt som nevnt i avsnitt A nr. 3
Antallet emballasjeenheter i forsendelsen som det skal tas atskilte stikkprøver fra, skal være som følger:
Forsendelse (antall emballasjeenheter) Antall emballasjeenheter det skal tas prøver fra
1–24 Et antall som tilsvarer antallet emballasjeenheter, men høyst 20
25–29 20
30–39 25
40–49 30
50–59 35
60–89 40
90–199 50
200–499 55
500 eller flere 60
Avhengig av vekten til emballasjeenhetene kan antallet emballasjeenheter det skal tas prøver fra, reduseres ved hjelp av følgende koeffisienter:
Emballasjeenhetenes vekt > 20 kg 10–20 kg < 10 kg
Koeffisienter × 1 × 3/4 × 1/2
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no