3. Aktiviteter og resultater

Vi jobber med et bredt spekter av områder knyttet til helse, kvalitet og informasjon til forbrukere. Vi jobber langsiktig gjennom arbeid med regelverksutvikling og overvåker tilstanden på våre områder, blant annet arbeid med å sikre befolkningen et tilfredsstillende inntak av jod. Samtidig håndterer vi små og store hendelser gjennom året, for eksempel Pseudomonas-utbruddet, og registrerer bivirkninger på kosmetikk og kosttilskudd i melde.no. I 2022 hadde vi et særlig søkelys på produkter til barn og unge gjennom tilsyn med kosmetikk/sminke og mat til små barn.

Informasjon om bærekraftige matsystemer til forbrukerne

En del av det grønne skiftet inkluderer å etablere mer bærekraftige matsystemer. Det betyr blant annet å gi forbrukerne mulighet til å ta bærekraftige valg ved å gi dem mer brukerrettet informasjon. Gjennom Farm to Fork arbeider EU med dette på følgende områder:

• redusere matsvinn ved å beskrive holdbarhetsmerking av produktene tydeligere
• gi informasjon om produktets ernæringsmessige sunnhet  
• kunne ta bærekraftige valg ved å motta informasjon om et produkts opprinnelse
• kjenne til kreftfaren gjennom konsum av alkohol
• gi informasjon om produktets klima og miljøavtrykk

Norge bidrar aktivt til EUs arbeid ut fra nordiske kostråd og bærekraftsystemer, ved for eksempel:

• erfaringsutveksling fra nordiske merkeordninger som Nøkkelhullet
• forskningsprosjektet Nordic/Baltic project on food sustainability som skal kartlegge innbyggeres forståelse av bærekraft og bærekraftmerking i Norden og Baltikum
• det norske prosjektet NewTools som skal utvikle skåringssystemer basert på matens ernæring og klima- og miljøavtrykk
• erfaringsutveksling om resultater fra bransjeavtaler om reduksjon av matsvinn i hele matsystemet

Det grønne skiftet - endringer i regelverk om matkontaktmaterialer og tilsetningsstoffer

Det er økt etterspørsel etter matvarer som oppfattes som bærekraftige av innbyggere, både med tanke på ingredienser, produksjon og emballasje. Redusert bruk av tilsetningsstoffer og plastemballasje kan føre til økt matsvinn, noe som ikke er ønskelig. Det å kaste mindre mat er viktig i et bærekraftperspektiv. I fjor ble et nytt regelverk for resirkulert plast til kontakt med mat fastsatt i EU. Regelverket bidrar til at plasten som brukes til kontakt med mat er mer bærekraftig, samtidig som mattryggheten er ivaretatt.

Noen tilsetningsstoffer i tilsetningsstofforskriften fikk i fjor endret bruksvilkår, da de har egenskaper som forlenger holdbarheten og reduserer matsvinn. For eksempel blir hvite grønnsaker brune når de skjæres opp. Om grønnsakene blir lagt i askorbinsyre og sitronsyreløsning i et par minutter, reduseres bruningen og grønnsakene fremstår mer delikate.

Regelverket på matkontaktmaterialer er under revidering. I dag er det ikke krav om at matkontaktmaterialene skal være bærekraftige, men det kommer til å bli en viktig del av det reviderte regelverket. Det kan for eksempel være krav som gir støtte for gjenbruk, krav om informasjon om ressursbruk eller lignende.

Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod

Vi arbeider med å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod. Jod er et essensielt mikronæringsstoff det lett kan bli for lite eller for mye av i kostholdet vårt. Det er en utfordring å sikre god jod-status i befolkningen, uten at det samtidig gir risiko for mangel eller overskudd i ulike befolkningsgrupper. 

Vi følger opp handlingsplanen for bedre kosthold. Arbeidet med jod omfatter flere av områdene våre, som berikning av næringsmidler, regelverksutvikling knyttet til kosttilskudd og til tang og tare-næringen samt innholdet av jod i fôr. Et tilfredsstillende inntak av jod i befolkningen er en sentral del i flere av disse oppdragene. 

I 2022 samarbeidet vi med Helsedirektoratet og Folkehelse-instituttet om å utarbeide et forslag til en jodberikningstrategi.

Et forhøyet nivå av jodberikning vurderes for å sikre at inntaket av jod er på et nivå som gir lavest mulig risiko i befolkningen. I arbeidet har vi støttet oss på ulike risikovurderinger (se faktaboks).

Merking av barnemat

Mattilsynet gjennomfører årlig merkesjekker av forskjellige matvaregrupper. Vi publiserte i 2022 resultatene av kampanjen «Mattilsynet ser på mat i barnemathylla» som var en videreføring av merkesjekken «Mattilsynet ser på mat til små barn» i 2020. Vi så på 40 ferdigpakkede produkter til barn under tre år, som middager, desserter, grøtpulver, mellommåltidsprodukter og snacks. Produktene kommer fra EØS-land og selges i de største dagligvare- og helsekostbutikkene, samt noen større nettbutikker. 21 av 40 produkter hadde feil i merkingen. De fleste merkefeilene var ikke av en slik art at de kunne ha medført helsefare. Allergifremkallende ingredienser (allergener) var i enkelte tilfeller ikke fremhevet i ingredienslisten. Det er svært viktig at foresatte til barn med allergier eller intoleranser raskt får en oversikt over allergener, som skal fremheves visuelt i ingredienslisten. Småbarn er en sårbar gruppe, og riktig merking av barnemat er viktig for at foreldre skal ha mulighet til å ta gode og riktige valg. Funnene gir grunnlag for at næringen selv kan sjekke om dette er avvik som også er gjeldene for andre barnematprodukter.

Stadig økende etterspørsel etter kosmetikk og kroppspleieprodukter

Kosmetikk utgjør et betydelig marked, med en omsetning i Norge anslått til 15,8 milliarder i 2021 ifølge tall fra kosmetikkleverandørenes forening (KLF). Den generelle kosmetikktryggheten er stort sett tilfredsstillende for produkter fra den seriøse delen av bransjen. 2 806 tilsynsobjekter (produsenter og importører) er registrert hos Mattilsynet. Vår erfaring tilsier at det er en underregistrering, da vi svært ofte kommer over uregistrert drift. Mange av tilsynene vi utfører ender også opp med alvorlig og inngripende virkemiddelbruk. Her er det dessverre en del virksomheter som ikke kjenner til eller følger regelverket, og vi trenger å nå bredere ut med informasjon og veiledning.

I et nasjonalt tilsyn med 65 kosmetiske produkter rettet mot barn og unge, fant vi spornivåer av tungmetaller i flere produkter som omfattet ansiktsmaling, karnevalsminke, badebomber, sminke, og leppeprodukter (tatt ut hos importør eller distributør).

Vi fjernet seks produkter for salg etter påvisning av ulovlige stoffer, og ila elleve varsler om vedtak på grunn av feilmerking. Kartleggingen gir datagrunnlag til å få vurdert om nivåene vi finner av blant annet tungmetaller i kosmetikk/sminke til barn og unge kan være av helsemessig bekymring.

Nasjonalt Pseudomonas-utbrudd i norske sykehus

Et nasjonalt utbrudd med bakterien Pseudomonas aeruginosa var en stor hendelse i året som gikk, og er det største dokumenterte utbruddet i sykehus både i Norge og internasjonalt. Totalt ble minst 388 pasienter smittet ved 40 sykehus i Norge. Kontaminerte engangsvaskekluter ble identifisert som smittekilde, og som sterkt medvirkende årsak til død hos totalt åtte pasienter. Vi notifiserte sammen med Helsetilsynet 14 alvorlig uønskede hendelser til EU. Påviste tilfeller falt raskt etter at smittekilden ble identifisert. Utbruddet ble erklært over i juni 2022. I oppklaring av hendelsen avdekket vi svikt i produsentens kvalitetskontroll og rutiner, og varslet EU/EØS om de kontaminerte produktene via «Rapid alert system for non-food dangerous products» (RAPEX).

Varsling av uønskede hendelser og bivirkninger av kosmetikk og kosttilskudd

Kosmetikk og kosttilskudd er nå inkludert i nettjenesten melde.no, hvor helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten samt apotekfarmasøyter kan melde fra om uønskede hendelser/bivirkninger på vegne av privatpersoner. Kosmetikk har vært med i ordningen fra 2019 mens kosttilskudd ble lansert 24. mai 2022. Det pågår nå videreutvikling av tjenesten, blant annet lovpålagt krav til universell utforming.

Vi mottok i 2022 totalt 122 bivirkningsmeldinger for kosmetikk, 84 fra helsepersonell (melde.no) og 38 direkte fra privatpersoner (altinn.no). De hyppigst rapporterte bivirkningene er svie, kløe, rødhet, hevelse og eksem/utslett.

FNs bærekraftsmål og EUs Green Deal legger i stigende grad premisser også for maten vi spiser. Mye skal endres, og verden har dårlig tid. EUs aksjonsplan Farm to Fork har 27 delmål som skal svares ut innen utgangen av 2023. Mer sirkulær tankegang skal sikre bærekraftig ressursbruk, matkjeden erstattes av matsystemene.  Samtidig skal dette ikke gå på bekostning av mattryggheten. Vi trenger ny kunnskap og dokumentasjon på at maten fortsatt er sunn og trygg når vi skal ta i bruk nye råvarekilder, endre produksjonsmåter og endre kostholdet vårt.

Mye regelverk oppdateres, og mye nytt regelverk utvikles. Vi deltar i arbeids- og ekspertgrupper under EU-kommisjonen som tidligere. Mange av rammebetingelsene for nytt regelverk utvikles imidlertid i EUs råd og parlament, hvor vi ikke har tilgang. EU gjør også endringer i sin felles landbrukspolitikk (CAP) og fiskeripolitikk for å fremme bærekraftige løsninger. Landbruks- og fiskeripolitikk omfattes ikke av EØS-avtalen, men EUs tiltak vil likevel få betydning i Norge siden vi deltar i samme marked. Vi legger vekt på dialog med interessenter for forutsigbarhet, forbrukerinformasjon og best mulig deltakelse i prosessene.

Se også omtale av det grønne skiftet under kapittel 3.4.

Økologisk produksjon

Nytt regelverk for økologisk produksjon ble gjeldende i Norge fra 25. juni 2022. Økologiregelverket regulerer vilkår for at landbruks- og akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr kan merkes som økologiske. Regelverket omfatter krav som ivaretar hensynet til forbrukertillit, plantehelse, dyre- og fiskehelse, dyre- og fiskevelferd og miljø. Den økologiske sektoren er i vekst og utvikling, og regelverket er videreutviklet i samsvar med mål og prinsipper for å fremme forbrukertillit til økologiske produkter. Muligheten for visse unntak er utfaset, og endringer er gjennomført for å fremme et tydeligere regelverk. Regelverksutvalget for økologisk produksjon har lagt til rette for et godt samarbeid mellom myndigheter, næring og andre berørte parter i regelverksprosessen til det nye økologiregelverket.

Sirkulær bioøkonomi

Det er stor interesse for bedre utnyttelse av bioresurssene, og vi svarer på mange henvendelser og veileder mange virksomheter som ønsker å ta i bruk nye råvarer på nye måter. Flere ganger opplever vi at virksomheter ønsker å utføre aktiviteter som ikke er forenelig med gjeldende regelverk for fôr og animalske biprodukter.

Animaliebiproduktregelverket har mange detaljerte metodekrav knyttet til bearbeiding av animalske biprodukter. Det er ikke alltid metodene passer til det virksomhetene ønsker å gjøre, og det er utfordrende å få alt til å passe mot regelverket. Det er derfor viktig med god dialog med de som bevilger penger til ny virksomhet slik at de har kunnskap om begrensningene som regelverket setter. Slik kan vi unngå at det settes i gang ny virksomhet som ikke kan få de godkjenningene som er nødvendig fra Mattilsynet. Det er også viktig med god dialog med næring, forskningsmiljøer og Forskningsrådet slik at forskningen som utføres inkluderer trygghet for matkjeden og fremskaffer kunnskap som vi kan benytte i utvikling av regelverket.

Påvirkning fra oppdrett på villaks

Lakselus smitte fra oppdrett på vill laksefisk gir fortsatt grunn til bekymring (HI sin risikorapport, 2023).

EUs vannrammedirektiv er gjennomført i Norsk rett gjennom vannforskriften. Lakselus er nå definert som en påvirkningsfaktor på ville laksebestander i vannforvaltningsplanene for 2022-2027.

I vannforekomster som ikke oppnår miljømålene i vannforskriften på bakgrunn av lakselus sin påvirkning på vill laksefisk, skal Mattilsynet som forvaltningsmyndighet etter lakselusforskriften, iverksette tiltak og virkemidler for å nå målene om bedre enn god tilstand innen planperioden. Mattilsynet bruker her den årlige rapporten fra Havforskningsinstituttet med modellering av lakselusindusert dødelighet på utvandrende postsmolt som estimerer lakselusindusert smoltdødelighet i 401 lakseførende norske elver. Kunnskapsgrunnlaget om tilstanden for hver av disse 401 bestandene skal legges inn i Vann-Nett.

Mattilsynet følger opp alle lokaliteter som overskrider lusegrensen. Til tross for at de fleste lokaliteter drives i henhold til regelverket er smittepresset på vill laksefisk fortsatt for stort. Det kan derfor være behov for tiltak utover det Mattilsynet har mulighet for å iverksette innenfor vårt myndighetsområde.

Overvåkning av lakselus på ville bestander og resistens

Mattilsynets kunnskapsgrunnlag om lakselus sin påvirkning på ville laksebestander, og resistens mot ulike legemidler og ferskvann, blir innhentet fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet gjennom vår OK-overvåkning. Rapportene fra overvåkningen gir Mattilsynet et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag som brukes i vår forvaltning.

Bruk av ferskvann som avlusing har økt i 2022 sammenlignet med 2021. Ferskvann er vill laksefisk sin naturlige avlusingsmetode. Toleranse for ferskvann vil være særlig kritisk for sjøørret som bruker prematur tilbakevandring som avlusningsmetode. Overvåkingen av ferskvannstoleranse viste i 2021, som tidligere år, at lakselus har noe høyere ferskvannstoleranse på de undersøkte lokalitetene som ligger i områdene der ferskvannsbehandling er en mer brukt metode. Basert på resultatene fra overvåkningen i 2022 vil Mattilsynet ha en videre dialog med forskningsinstitusjonene for å oppdatere tidligere risikovurdering og vurdere videre behov for tiltak.

Ukentlige luserapporter

Mattilsynet har de siste to årene sendt ut ukentlige lakselusrapporter til næringen og andre interessenter, utarbeidet på bestilling til Havforskningsinstituttet. Dette er et bidrag til næringen i det forebyggende arbeidet og kan brukes til å predikere lusesmitte i hvert av de 13 produksjonsområdene.

Adgang for norske produkter til markeder utenfor EU

I 2022 eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner (Sjømatrådet: Nøkkeltall (seafood.no)). Dette gjør Norge til verdens nest største eksportør av sjømat. Sjømaten eksporteres til over 140 land. Eksporten av andre varer og dyr er liten, men det eksporteres noe planter og plantemateriale, meieriprodukter og levende dyr. Norske avlsprodukter fra storfe og svin er etterspurt i utlandet. Mattilsynet spiller en viktig rolle for norske varers tilgang til markeder utenfor EØS. Arbeidet er uforutsigbart, har stor politisk interesse, og har direkte innvirkning på verdiskapningen.

Utstedelse av helsesertifikater er et av Mattilsynets viktige og lett målbare resultater knyttet til markedsadgangsarbeidet. Antallet utstedte helsesertifikater totalt i 2022 økte med 10 738 sammenlignet med 2021, til 89 448. For sjømat alene ble det utstedt 81 818 helsesertifikater.

Vi opplever stadige endringer i importregelverk, sertifikatkrav og listeføring i importland der norske varer allerede er etablert. For å opprettholde eksisterende handel, har Mattilsynet i stor grad prioritert oppgaver knyttet til å holde etablert handel i gang, foran åpning av nye markeder.

 I 2022 har arbeid med følgende markeder vært prioritert:

• Kina: Vi har styrket arbeidet med sjømat til Kina for å komme gjennom regodkjenningsperioden. Innføringen av nytt kinesisk importregelverk og digitalt registreringssystem, Single Window, medførte et større oppfølgingsarbeid. Det har også vært gjennomført videoinspeksjoner etter påvisninger av koronavirus på emballasje i Kina.
• Storbritannia: Mattilsynet har hatt jevnlige møter med britiske myndigheter om sjømathandelen og annen eksport. Dialogen inkluderer arbeid for alternativer til tradisjonelle papirsertifikater.
• Sør-Korea: Det ble inngått avtale med Sør-Korea om elektroniske sertifikater, og mot slutten av året ble elektroniske sertifikater for sjømat utviklet og testet. Videre har det vært gjennomført inspeksjoner av sjømatprodusenter. Etter krav fra sørkoreanske myndigheter har vi sammenstilt og oversendt resultater og planer for prøvetaking av meieriprodukter. Vi har også gjennomført fortløpende registrering av meierier til Sør-Korea.
• Brasil: Det er gjort en rekke fremstøt mot brasilianske myndigheter for å få oppdatert listen over norske virksomheter som kan eksportere dit, men vi har ikke lyktes med å få brasilianske myndighetene til å oppdatere listene.
• Vietnam: Det er jobbet med oppdatering av listene over virksomheter som kan eksportere til Vietnam. Mattilsynet besøkte vietnamesiske myndigheter for å diskutere muligheten for å forenkle listeføringsprosedyren. Eksport av plussprodukter av svin og kylling ble også diskutert.
• Indonesia: Vi kom til enighet med Indonesia om importvilkår for norsk sjømat. Markedet ble åpnet for norsk sjømat, og handelen har tatt seg opp.
• Taiwan: Det er satt i gang et arbeid for å lage virksomhetsliste, etter at taiwanske myndigheter varslet krav om virksomhetslister og nye sertifikater.
• India: Mot slutten av året ble det gjennomført møte med indiske myndigheter og satt i gang et arbeid for å vurdere de nye kravene om listeføring og sertifikat for eksport av svin, sjømat og meieriprodukter.

I tillegg ble det blant annet laget nye helsesertifikater for sjømat til Serbia, avlsprodukter til New Zealand, og egg og rogn til Georgia. Vi har også oppdatert helsesertifikatene for hud og skinn til Tyrkia, fiskemel til Tyrkia, krillmel til dyrefor til Argentina, avlsprodukter fra storfe til Canada og meieriprodukter til Mexico.

Effektivisering av utstedelse av eksportsertifikater

I 2022 har produktteam eksport lansert en ny løsning for utstedelse av helsesertifikater. De to største sertifikatene, målt i antall utstedte sertifikater, ble lagt inn i den nye løsningen. Det er generelt engelsk sertifikat og helsesertifikatet for fiskerivarer til Sør-Korea.

Løsningen automatiserer mye av saksbehandlingsprosessen, standardiserer informasjonen i sertifikatene og tilpasser den til internasjonale standarder. Sertifikatene blir dermed klare for helelektronisk utveksling når andre land blir klare til å ta dem imot. Vi jobber kontinuerlig med å finne importland som ønsker å inngå slike avtaler.

Bransjen gis et valg om å enten koble seg til løsningen via en egen søkeportal eller om å søke om helsesertifikatene direkte fra sine egne fagsystemer. Noen virksomheter har valgt å koble seg på via fagsystemene, mens de aller fleste benytter seg av søkeportalen.

Det ble også inngått en avtale om utveksling av elektroniske sertifikater med Sør-Korea. Det planlegges å starte helelektronisk utveksling av sertifikatene våren 2023. Når elektronisk sertifikatutveksling blir tatt i bruk, vil hele saksbehandlingsprosessen bli automatisert og sertifikatutveksling vil skje helelektronisk mellom myndighetene i Norge og i Sør-Korea.

Endringer i grensekontroll og meldepliktig import

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs ytre grense for import av varer og dyr fra tredjestater. Kontrollpliktige forsendelser skal fremstilles for kontroll ved utpekte grensekontrollstasjoner (GKS) ved grensepassering til EUs indre marked. Av våre 13 grensekontrollstasjoner er tre offentlige og ti lagt til private virksomheter. GKS Haugesund Havn forventes åpnet i løpet av første tertial 2023, og vil bli den ellevte stasjonen lagt til privat virksomhet. Det er satt i gang arbeid med endring og ombygging av eksisterende stasjoner i Kristiansund, Måløy og Ålesund.

Økningen i antall importer etter Brexit har stabilisert seg, og antall kontrollerte forsendelser ligger omtrent på det samme som i 2021 (jf. vedlegg 3, tabell 6). Koordinerings-, opplærings- og informasjonsbehovet ved grensekontrollstasjonene er stort, og etableringen av ny GKS i Haugesund har vært ressurskrevende. Denne stasjonen vil kunne ta imot varer fra Storbritannia, og er den første grensekontrollstasjonen som er bygget for å ta imot båter med fiskefôr i storsekk. Dette har vært et sterkt ønske fra interessentene og medfører en enklere transportvei til mottakerne i Norge.

I forkant av en ESA-inspeksjon av grensekontrollstasjoner godkjent for import av ikke-animalske varer (september 2022), ble det gjennomført andrelinjekontroll ved alle de fire stasjonene som er godkjent for denne kontrollen. Det ble funnet mindre avvik.

Vi koordinerer norsk deltakelse i EU-meldesystemet for grenseoverskridende samarbeid, både for saker hvor man søker bistand og samarbeid med andre medlemsstater (AAC) og saker med mistanke om svindel (FF). Antall FF- og AAC-meldinger som Norge har håndtert, er høyere i 2022 enn i 2021.

Bekjempelse av kriminalitet ved omsetning av planter, dyr og mat

Det finnes mange ulike former for kriminalitet, og disse forekommer på stadig flere av våre forvaltningsområder. Omsetning av planter, dyr, innsatsvarer, næringsmidler, fôr og kosmetikk foregår i komplekse, globale markeder, der kriminelle aktører greier å infiltrere omsetningsleddene. Vi har derfor behov for mer kunnskap, nye arbeidsmetoder, tett samarbeid med de lovlydige virksomhetene, og godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom offentlige etater, herunder politi, toll og A-krim-enhetene. Vi har også behov for aktiv kommunikasjon om det vi vet for å gjøre det enklere for innbyggere og lovlydige virksomheter å orientere seg i dette landskapet.

Norge ledet et nordisk prosjekt for utvikling av trusselvurdering for kriminalitet i matkjeden. Vurderingen ble publisert i 2022 etter en del forsinkelser som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina. Publikasjonen er tilgjengelig på nettsiden til Nordisk Ministerråd.

Vi er en del av et pågående etatssamarbeid med Politihøyskolen om etterutdanning i etterforskning av økonomisk kriminalitet. Vi har i tidligere år hatt flere inspektører og fagrådgivere med på dette tilbudet. Gjennom EU/EØS samarbeidet har flere inspektører fått anledning til å delta i EU-koordinert opplæring (Better Training for Safer Food, BTSF) om bekjempelse av kriminalitet og om kontroll av netthandel.

Kontroll av produkter som det kan være svindlet med, krever stadig bedre og mer avanserte analysemetoder, og vi må i en del tilfeller ty til analyser som er validert, men ikke endelig akkrediterte. Derfor har vi sett behov for å jobbe med veiledere både til næringen og for egne inspektører om hvordan kontrollere visse produkter. Vi startet i 2022 et stort samarbeid med næringen for å utvikle en veileder om kontroll av autentisitet på krydder.

Vi fortsetter å samarbeide med internasjonale partnere gjennom Europol og EU-kommisjonen i koordinerte aksjoner. Vi har deltatt i møter med EU-nettverket for bekjempelse av kriminalitet, i EU nettverket for kontroll av netthandel, i arbeidsgruppe under Heads of Agencies for beste praksis for kontroll av netthandel og i Codex Alimentarius arbeidsgruppe for utvikling av standard for kontroll av matsvindel.

Gjennom slik deltakelse får vi spilt inn norsk tilnærming til disse vanskelige temaene, hører om beste praksis fra andre land, og bygger nettverk med gode internasjonale samarbeidspartnere.

EU-kommisjonen koordinerte en stor aksjon om ulovlig omsetning av hunder og katter. Dette var en aksjon på tvers av alle EØS-landene, og var utløst av stadig flere enkeltsaker som ble utvekslet i EUs meldesystem for svindelnotifikasjoner (FF). Ulovlig import av hunder og katter representerer en alvorlig trussel mot vår gode dyrehelse, og er i tillegg en fare for folkehelsen ved mulig innførsel av alvorlig zoonotiske sykdommer (sykdommer som overføres fra dyr til mennesker). Disse sakene kan representere alvorlig brudd på dyrevelferden, både der dyrene holdes og under transport. Den ulovlige omsetningen av disse dyrene representerer et stort økonomisk svart marked i hele Europa*. Vi opprettet en dedikert regional aksjonsgruppe og gjennomførte målrettet nettsøk i åpne kilder. Europol har vært samarbeidspartner, og i Norge har det vært tett samarbeid med Økokrim og Tolletaten. Vi gikk aktivt ut med informasjon om aksjonen, både på nett og i radio for å fortelle om hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Vår tilnærming til plan, kommunikasjon og internt samarbeid på tvers av offentlige etater fikk mye oppmerksomhet også hos våre internasjonale samarbeidspartnere. EU-kommisjonen har ikke publisert alle resultatene enda, men det er på det rene at flere land har hatt omfattende treff.

Vi har i 2022 avsluttet en EU koordinert aksjon på ulovlig tilsatte søtstoffer i importert honning. Resultatet var for Norges del ingen endelige funn, men følges opp videre da det var et lavt antall importer i angitt aksjonsperiode.

Vi deltok også i en EU-aksjon på matkontaktmaterialer som startet i 2021. Det ble i hele EØS rapportert inn 748 saker der melaminplast var tilsatt det ikke-tillatte plantebaserte tilsetningsstoffet bambus. Mattilsynet har observert en nedgang i markedsføring av slike produkter etter aksjonen startet.

Vi deltok i Europol aksjonen OPSON 2021/2022 med en aksjon på kontroll av ulovlig bruk av nitritt i sjømat, der resultatet var positivt. Ingen saker på ulovlig bruk av nitritt ble avdekket.

Vi har planlagt nye aksjoner for 2023 innenfor tilsynsområdene sjømat, plantehelse og kosmetikk. Noen er nasjonale aksjoner og noen koordinert med internasjonale partnere.