Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller
Vi i Mattilsynet kontrollerer virksomheter, varer og dyrehold som reguleres av matloven og dyrevelferdsloven.
Kontrollen vår skal gjennomføres i tråd med kontrollforordningen (EU-forordning 2017/625). Vi har laget denne kontrollveilederen som beskriver hvordan dette skjer i praksis. De ulike trinnene i kontrollen er illustrert i figuren og beskrives nærmere i de neste kapitlene.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen.
Merk deg at denne veilederen kun beskriver den offentlige kontrollen i enkeltsaker. Den beskriver ikke hvordan Mattilsynet mer overordnet planlegger og følger opp den offentlige kontrollen. Den omfatter heller ikke hvordan vi utfører annen offentlig aktivitet, for eksempel overvåkingsprogrammer, bekjempelse av dyre- og plantesykdommer, tildeling av tillatelser eller godkjenninger, utstedelse av offisielle sertifikater og offisielle attestasjoner.
Her kan du lese mer om hvordan vi velger ut hva som skal kontrolleres og hvordan vi forbereder en kontroll.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Forbered kontroll" uthevet.
Vi velger kontrollene våre med utgangspunkt i Mattilsynets operative plan (MOP), resultater fra tidligere kontroller eller bekymringsmeldinger fra publikum.
Før Mattilsynet gjennomfører kontroll, vil vi planlegge følgende:
Hva skal kontrolleres – hvilke regler skal vi kontrollere etterlevelsen av?
Hvordan skal kontrollen gjennomføres – hvilke kontrollmetoder og teknikker er mest hensiktsmessige (for eksempel inspeksjon, revisjon eller dokumentkontroll)?
Hvor skal kontrollen gjennomføres – hvilken del av din virksomhet eller dyreholdet ditt skal vi kontrollere?
Normalt vil kontrollen planlegges og gjennomføres uten at vi varsler deg. Grunnen til at vi ikke varsler deg på forhånd, er at kontrollen skal gi et så riktig bilde av virksomheten som mulig. Enkelte kontrollmetoder som revisjon krever likevel at du forbereder deg og du vil derfor varsles i god tid på forhånd i disse tilfellene.
Før kontroll forberedes og gjennomføres vil vi alltid vurdere egen habilitet (upartiskhet).
Regelverk
Forskrift om offentlig kontroll på matområdet
Artikkel 14 Metoder og teknikker for offentlig kontroll
Metodene og teknikkene for offentlig kontroll skal omfatte følgende, alt etter hva som er relevant:
a.
En undersøkelse av de kontrollene som driftsansvarlige har innført, og resultatene av dem.
b.
En inspeksjon av
i.
utstyr, transportmidler, lokaler og andre steder under deres kontroll og av omgivelsene deres.
ii.
dyr og varer, herunder halvfabrikater, råstoffer, ingredienser, tekniske hjelpestoffer og andre produkter som brukes til tillaging og produksjon av varer, eller til fôring eller behandling av dyr,
iii.
produkter og metoder for rengjøring og vedlikehold,
iv.
sporbarhet, merking, presentasjon, reklame og relevant emballasjemateriale, herunder materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.
c.
Kontroll av de hygieniske forholdene i den driftsansvarliges lokaler.
d.
En vurdering av framgangsmåtene for god framstillingspraksis, god hygienepraksis, god landbrukspraksis og av framgangsmåter som bygger på prinsippene om fareanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP).
e.
En undersøkelse av dokumenter, sporbarhetsopplysninger og annen dokumentasjon som kan være relevante for vurderingen av overholdelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, herunder, dersom det er relevant, dokumenter som ledsager næringsmidler, fôr og alle stoffer eller materialer som bringes inn i eller føres ut av en virksomhet.
f.
Intervjuer med driftsansvarlige og personalet deres.
g.
Verifisering av målinger utført av driftsansvarlige og andre resultater av prøvinger.
h.
Prøvetaking, analyse, diagnostisering og prøvinger.
i.
Revisjon av driftsansvarlige.
j.
Annen virksomhet som kreves for å avdekke tilfeller av manglende overholdelse.
Her beskriver vi hva vi gjør når vi innleder en kontroll, og rettigheter og plikter som er viktige for deg.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Innled kontroll" uthevet.
Vi starter alle kontroller med en innledende samtale med deg. Det er viktig at vi snakker med deg som er ansvarlig for virksomheten eller dyreholdet (for eksempel eier, daglig leder eller kjøkkensjef). Vi orienterer deg om formålet med kontrollen og hvilke regelverkskrav vi skal kontrollere. Vi beskriver også hvordan kontrollen vil foregå, hva som vil skje etterpå og hvor lang tid vi vil bruke.
Den innledende samtalen vil så langt som mulig tilpasses dine behov for veiledning. For deg som er vant til våre kontroller, vil den innledende samtalen gå raskt. Vi vil alltid orientere om hvem vi er, formålet med kontrollen, hjemmel for kontrollen, og muligheten din til å ha noen med deg under kontrollen.
Mattilsynets generelle veiledningsplikt
Vi skal av eget tiltak vurdere ditt behov for veiledning. Vi vil alltid veilede deg når du ber oss om det. Det kan være aktuelt å veilede om
gjeldende lover og forskrifter, og vanlig praksis på vedkommende saksområde
regler for saksbehandling, særlig om dine rettigheter og plikter etter forvaltningsloven
omstendigheter som i det konkrete tilfelle kan få særlig betydning for resultatet av kontrollen
Under selve kontrollen kan det for eksempel være aktuelt å veilede deg om hva som menes med "hygienisk betryggende", "ansees helsefarlig", "fare for kryssforurensning", "fôr av god kvalitet" eller andre begreper som brukes i regelverket.
Regelverk
Forvaltningsloven - fvl
§ 11. (veiledningsplikt).
Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet.
Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om:
a.
gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og
b.
regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.
Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt sakområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham.
Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres.
Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på.
Endret ved lov 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995 iflg. res. 12 jan 1995 nr. 22).
Forvaltningslovens krav til oss når vi kommer på kontroll til deg
Forvaltningsloven inneholder fire minstekrav til framgangsmåten vår under kontroll:
Vi vil fortelle hvem vi er, hva som er formålet med kontrollen og hjemmel for å kontrollere virksomheten eller dyreholdet.
Vi vil orientere deg om at du har rett til å ha et vitne etter eget valg til stede under kontrollen.
Vi vil skrive ned navnet på de som deltar under kontrollen, hva som kontrolleres, formålet og rettsgrunnlaget for kontrollen.
Vi vil også orientere deg om at du kan klage over at vi er kommet på kontroll.
I praksis ivaretas disse kravene ved et informasjonsskriv som deles ut på kontroll og den digitale tilsynskvitteringen som vi deler ut etter at kontrollen er gjennomført.
Regelverk
Forvaltningsloven - fvl
§ 15. (fremgangsmåten ved gransking o.l.).
Ved gransking, herunder husundersøkelse og bokettersyn, som ikke blir utført på et offentlig kontor eller annet bestemt tjenestested, skal den som leder forretningen, uten oppfordring legitimere seg, meddele formålet med forretningen og oppgi hjemmelen for den. Dette gjelder likevel ikke når den som forretningen angår, kjenner vedkommende og ikke krever det.
Den som forretningen angår, skal ha rett til å ha et vitne til stede. Han skal gjøres oppmerksom på denne rett, med mindre det finnes åpenbart hensiktsløst. Navnet på de personer som er til stede, undersøkelsens gjenstand, formål og lovhjemmel skal skrives ned eller protokolleres.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder bare for så vidt de kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med forretningen settes i fare.
Den som forretningen angår, har rett til å klage over beslutning om å fremme forretningen. Klage, som kan være muntlig, må framsettes straks når vedkommende er til stede, og ellers innen tre dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan forretningen gjennomføres før klagesaken er avgjort. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer.
Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9).
Mattilsynets hjemmel for å se seg rundt på steder og i lokaler som kontrollen omfatter
Det finnes flere lovbestemmelser som gir Mattilsynet uhindret adgang til steder eller gjenstander under kontrollen. Bestemmelsene gir Mattilsynet hjemmel for å se seg rundt på de steder og i de lokaler som kontrollen gjelder.
1. I den utstrekning det er nødvendig for å gjennomføre offentlig kontroll eller annen offentlig virksomhet, skal driftsansvarlige, når vedkommende myndigheter krever det, gi de vedkommende myndighetenes personale tilgang til
a.
utstyr, transportmidler, lokaler og andre steder under deres kontroll og omgivelsene rundt,
b.
de databaserte informasjonsstyringssystemene sine,
c.
dyr og varer under deres kontroll,
d.
dokumentene sine og eventuelle andre relevante opplysninger.
2. I forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet skal driftsansvarlige bistå og samarbeide med personalet hos de vedkommende myndighetene og kontrollmyndighetene for økologisk produksjon når de utfører oppgavene sine.
3. Den driftsansvarlige som har ansvar for en forsendelse som innføres til Unionen, skal i tillegg til forpliktelsene fastsatt i nr. 1 og 2 umiddelbart gjøre tilgjengelig alle opplysninger om dyrene og varene på papir eller i elektronisk form.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for samarbeidet og utvekslingen av opplysninger mellom driftsansvarlige og vedkommende myndigheter med hensyn til ankomst og avlessing av dyrene og varene nevnt i artikkel 47 nr. 1, dersom det er nødvendig for å sikre fullstendig identifisering og effektiv gjennomføring av offentlig kontroll av slike dyr og varer. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.
5. Med henblikk på artikkel 10 nr. 2 og med forbehold for artikkel 10 nr. 3 skal driftsansvarlige framlegge for de vedkommende myndighetene minst følgende ajourførte opplysninger:
a.
Navn og juridisk form.
b.
De spesifikke formene for virksomhet de utøver, herunder virksomhet som utøves ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler, og steder som er under deres kontroll.
6. De driftsansvarliges forpliktelser som er fastsatt i denne artikkel, gjelder også i tilfeller der offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet gjennomføres av offentlige veterinærer, offentlige plantehelsekontrollører, organer med delegerte oppgaver, kontrollmyndigheter og fysiske personer som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver eller visse oppgaver knyttet til annen offentlig virksomhet.
§ 13. Adgang til sted, bistandsplikt, prøveuttak mv.
Virksomheten skal gi tilsynsmyndigheten uhindret adgang til sted eller lokale der det foregår aktivitet omfattet av loven, slik at tilsynsmyndigheten kan foreta nødvendige undersøkelser. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Virksomheten skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig og legge til rette for tilsynet.
Virksomheten skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten vederlagsfritt avgi nødvendig prøvemateriale eller resultater av gjennomførte analyser.
Enhver har tilsvarende plikt som virksomheter etter første til tredje ledd, når det er skjellig grunn til mistanke om smittsom dyresykdom eller planteskadegjører som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, eller når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
I særskilte tilfeller kan tilsynsmyndigheten pålegge slakterier og anlegg som behandler animalske biprodukter, å stille anlegg, utstyr og arbeidskraft til disposisjon for å utføre bestemte oppgaver.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om adgang til sted, bistandsplikt, prøveuttak mv.
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet.
Verksemda skal gi tilsynet uhindra tilgjenge til stad eller lokale der det går føre seg aktivitet omfatta av lova, slik at tilsynet kan gjere nødvendige undersøkingar. Utanlandske inspektørar kan vere med på inspeksjonar osv. når det er nødvendig for å oppfylle dei internasjonale pliktene Noreg har.
Verksemda skal vederlagsfritt stille nødvendige lokale, inventar, arbeidshjelp og reiskapar til disposisjon for utøving av tilsyn og elles yte hjelp og leggje til rette for tilsyn.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om tilgjenge til stad, bistandsplikt, prøveuttak osv.
§ 24. Om ordnede opptegnelser, meldinger, rapporter og innsyn i journal
Dyrehelsepersonell plikter å melde fra til offentlige veterinærmyndigheter om bostedsadresse, om de driver privat virksomhet og om utgangspunktet for denne virksomheten.
Dyrehelsepersonell skal føre ordnede opptegnelser over sin virksomhet. Opptegnelsene skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde fullstendige opplysninger om pasienter og deres behandling, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle melde- og rapporteringsplikten etter tredje ledd. Opptegnelsene kan kreves framlagt som bevis i en rettssak eller administrativ sak om vedkommendes virksomhet.
Dyrehelsepersonell skal avgi de rapportene og meldingene som offentlige dyrehelsemyndigheter bestemmer.
Dyrehelsepersonell skal gi dyrehelsemyndighetene adgang til virksomhetens lokaler og gi alle de opplysningene som anses påkrevet for utøvelsen av tilsyn med dyrehelsepersonells virksomhet. Dyrehelsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikten, utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak og lignende som kreves av tilsynsmyndigheten.
En dyreeier har rett til selv eller ved en representant han utpeker å gjøre seg kjent med egne dyrs journal med vedlegg. Etter anmodning har dyrehelsepersonell plikt til å låne ut eller utlevere journal med vedlegg til annen dyreklinikk eller annet dyrehelsepersonell når dette anses nødvendig for videre behandling av pasient.
Departementet kan gi forskrifter om bestemmelsene i denne paragrafen.
I dette kapittelet beskriver vi hvordan vi innhenter og bekrefter opplysninger under en kontroll.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Utrede/undersøke" uthevet.
Vi samler inn faktaopplysninger
Når vi gjennomfører kontrollen, vil vi undersøke om du følger regelverket eller ikke.
For at dette skal være mulig, må vi samle inn faktaopplysninger. Dette gjøres ved intervjuer, observasjoner, gjennomgang av dokumentasjon, analyse av databaser, osv.
God intervjuteknikk
Intervjuer er en viktig kilde for faktaopplysninger, men må tilpasses situasjonen, regelverket som kontrolleres og deg som intervjues. Valg av spørsmål gjøres nøye. Som oftest vil det være en fordel for oss å starte med åpne spørsmål, for så å verifisere faktaopplysningene med mer lukkede ja/nei-spørsmål.
Fokuset vårt er å sikre pålitelig informasjon om din virksomhet eller ditt dyrehold. Etter intervjuet vil vi oppsummere faktaopplysningene som vi har mottatt. Dette er din mulighet til rette opp eventuelle misforståelser.
Innhenting av dokumentasjon
Ifølge regelverket har vi rett til å se eller innhente nødvendige opplysninger og dokumenter. Dette er som regel uproblematisk fordi du selv også ønsker å gi oss best mulig informasjon.
Hvis det er uenighet om det er nødvendig å vise dokumentasjonen, kan vi pålegge deg å legge den fram. Slike pålegg kan hjemles i kontrollforordningen artikkel 15, matloven § 14, dyrevelferdsloven § 19, kosmetikkloven § 14 andre ledd og dyrehelsepersonelloven § 24 tredje ledd.
Reglene for saksbehandlingen ved slike pålegg finnes i forvaltningsloven. Pålegget vil vise til de regler pålegget bygger på, og det vil opplyses om at pålegget kan påklages. Klage kan skje skriftlig eller muntlig. Muntlig klage er aktuelt der pålegget påklages på stedet.
Hvis det ikke er helt nødvendig for oss å få innsyn i dokumentasjonen, vil en klage gis utsettende virkning. Når vi mottar klagen din, vil vi straks ta stilling til om vi vil omgjøre pålegget eller legge klagen fram for Mattilsynets hovedkontor.
§ 14. (saksforberedelse og klage ved pålegg om å gi opplysninger).
Blir noen pålagt å gi opplysninger, skal heimelen for pålegget angis. Vedkommende har rett til å klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysningene. Han skal gjøres oppmerksom på klageadgangen i forbindelse med pålegget. Klage, som kan være muntlig, må framsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen 3 dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan det kreve at opplysningene blir gitt før klagesaken er avgjort. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer.
Endret ved lov 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9).
1. I den utstrekning det er nødvendig for å gjennomføre offentlig kontroll eller annen offentlig virksomhet, skal driftsansvarlige, når vedkommende myndigheter krever det, gi de vedkommende myndighetenes personale tilgang til
a.
utstyr, transportmidler, lokaler og andre steder under deres kontroll og omgivelsene rundt,
b.
de databaserte informasjonsstyringssystemene sine,
c.
dyr og varer under deres kontroll,
d.
dokumentene sine og eventuelle andre relevante opplysninger.
2. I forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet skal driftsansvarlige bistå og samarbeide med personalet hos de vedkommende myndighetene og kontrollmyndighetene for økologisk produksjon når de utfører oppgavene sine.
3. Den driftsansvarlige som har ansvar for en forsendelse som innføres til Unionen, skal i tillegg til forpliktelsene fastsatt i nr. 1 og 2 umiddelbart gjøre tilgjengelig alle opplysninger om dyrene og varene på papir eller i elektronisk form.
4. Kommisjonen kan ved hjelp av gjennomføringsrettsakter fastsette regler for samarbeidet og utvekslingen av opplysninger mellom driftsansvarlige og vedkommende myndigheter med hensyn til ankomst og avlessing av dyrene og varene nevnt i artikkel 47 nr. 1, dersom det er nødvendig for å sikre fullstendig identifisering og effektiv gjennomføring av offentlig kontroll av slike dyr og varer. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 145 nr. 2.
5. Med henblikk på artikkel 10 nr. 2 og med forbehold for artikkel 10 nr. 3 skal driftsansvarlige framlegge for de vedkommende myndighetene minst følgende ajourførte opplysninger:
a.
Navn og juridisk form.
b.
De spesifikke formene for virksomhet de utøver, herunder virksomhet som utøves ved hjelp av fjernkommunikasjonsmidler, og steder som er under deres kontroll.
6. De driftsansvarliges forpliktelser som er fastsatt i denne artikkel, gjelder også i tilfeller der offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet gjennomføres av offentlige veterinærer, offentlige plantehelsekontrollører, organer med delegerte oppgaver, kontrollmyndigheter og fysiske personer som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver eller visse oppgaver knyttet til annen offentlig virksomhet.
Virksomheten skal når tilsynsmyndigheten krever det, gi eller sende inn nødvendige opplysninger og prøvemateriale. Tilsvarende gjelder enhver som er i besittelse av dyr, planter eller andre gjenstander eller organismer som kan føre med seg smitte. Tilsynsmyndigheten kan bestemme hvordan opplysningene skal gis, herunder form, detaljeringsgrad mv.
Enhver kan bli pålagt å fremlegge eller sende inn opplysninger og prøvemateriale når dette er nødvendig av hensyn til kontroll med import eller av hensyn til smitteovervåkning.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om opplysnings- og rapporteringsplikt samt om plikt til å offentliggjøre resultater av utført tilsyn.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
Verksemda skal straks varsle tilsynsorganet ved mistanke om produkt som ikkje er helsemessig sikre for menneske eller dyr.
Verksemda skal, når tilsynet krev det, vederlagsfritt gi eller sende inn nødvendige opplysningar, prøvemateriale og resultat av gjennomførte analysar. Tilsynsorganet kan bestemme korleis opplysningane skal bli gitt, mellom anna når det gjeld form, detaljeringsgrad osv.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om opplysnings- og rapporteringsplikt for helsepersonell og andre.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om plikt til å offentleggjere resultat av utført tilsyn.
§ 24. Om ordnede opptegnelser, meldinger, rapporter og innsyn i journal
Dyrehelsepersonell plikter å melde fra til offentlige veterinærmyndigheter om bostedsadresse, om de driver privat virksomhet og om utgangspunktet for denne virksomheten.
Dyrehelsepersonell skal føre ordnede opptegnelser over sin virksomhet. Opptegnelsene skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde fullstendige opplysninger om pasienter og deres behandling, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle melde- og rapporteringsplikten etter tredje ledd. Opptegnelsene kan kreves framlagt som bevis i en rettssak eller administrativ sak om vedkommendes virksomhet.
Dyrehelsepersonell skal avgi de rapportene og meldingene som offentlige dyrehelsemyndigheter bestemmer.
Dyrehelsepersonell skal gi dyrehelsemyndighetene adgang til virksomhetens lokaler og gi alle de opplysningene som anses påkrevet for utøvelsen av tilsyn med dyrehelsepersonells virksomhet. Dyrehelsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikten, utlevere de dokumenter, lyd- og bildeopptak og lignende som kreves av tilsynsmyndigheten.
En dyreeier har rett til selv eller ved en representant han utpeker å gjøre seg kjent med egne dyrs journal med vedlegg. Etter anmodning har dyrehelsepersonell plikt til å låne ut eller utlevere journal med vedlegg til annen dyreklinikk eller annet dyrehelsepersonell når dette anses nødvendig for videre behandling av pasient.
Departementet kan gi forskrifter om bestemmelsene i denne paragrafen.
Vi bekrefter eller avkrefter faktaopplysninger som kan tyde på regelverksbrudd
Når vi kommer over faktaopplysninger som kan tyde på regelverksbrudd, vil vi bekrefte eller avkrefte om dette stemmer. Dette gjør vi ved å stille oppfølgingsspørsmål, ta bilder, hente inn dokumenter, eller lignende. Vi vil så langt som mulig gjøre dette underveis i kontrollen eller samlet i et avslutningsmøte. Dette gir deg mulighet til å rette opp eventuelle misforståelser.
Vi dokumenterer kontrollen
Vi dokumenterer kontrollene våre ved å skrive ned hvem som er til stede, hva som kontrolleres (eksempelvis produksjonslokale eller svinehold), og hjemmel for å gjennomføre kontrollen, herunder formålet (for eksempel matloven § 23 eller dyrevelferdsloven § 30).
Hva vi dokumenterer av faktaopplysninger fra kontrollen vil variere ut ifra hvilket regelverk som kontrolleres. Ofte vil vi også fotografere relevante faktaopplysninger, slik som dyr, varer, lokaler og dokumenter. Etter kontrollen vil du motta et eksemplar av vår dokumentasjon.
Vi vurderer faktaopplysningene før vi konkluderer
Her kan du lese om hvordan vi vurderer faktaopplysningene vi samler inn.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Vurdere funn" uthevet.
Regelverket som vi fører kontroll med, er ofte målstyrt. God dyrevelferd eller helsemessig trygg mat er eksempler på slike mål. Fordi slike mål er vanskelige å belyse med enkeltobservasjoner, må vi gjøre en helhetsvurdering av funnene våre.
Hvis regelverksetterlevelsen ikke kan vurderes ut ifra en samlet vurdering av funnene, vil vi utrede sakens fakta nærmere, se kapitlet "Vi utreder fakta i saken".I tilfeller hvor regelverkskravene er mer detaljerte, kan regelverksetterlevelsen vurderes på bakgrunn av enkeltobservasjoner.
Mattilsynets plikt til utredning og fremlegging av nye opplysninger for parten
Forvaltningsloven krever at saken er tilstrekkelig opplyst før vi fatter vedtak, og at du holdes fortløpende holdes orientert av oss om relevante faktaopplysninger i saken.
Hvis vi skulle motta nye opplysninger i saken skal vi også orientere deg om dette, slik at du kan uttale deg om disse. Dette kan for eksempel være aktuelt ved innhenting av opplysninger fra kjøttkontrollen, Veterinært legemiddelregister (VetReg), eller lignende. Det samme gjelder andre opplysninger av vesentlig betydning for avgjørelsen av saken.
Det finnes unntak fra plikten til å legge frem nye opplysninger for deg. Unntaket gjelder når de nye opplysningene allerede er bekreftet av deg, når rask avgjørelse er påkrevd, eller når det er åpenbart unødvendig av andre grunner.
Regelverk
Forvaltningsloven - fvl
§ 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt).
Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.
Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Dette gjelder likevel ikke når
a.
opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted,
b.
rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser,
c.
opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket.
Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter §§ 18 til 19 til å se sakens dokumenter.
Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd også forelegges den mindreårige selv, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig.
Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9), 1 aug 2003 nr. 86 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
Her beskriver vi ulike hensyn som vi tar når vi vurderer om regelverket etterleves.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Etterleves regelverket?" uthevet.
Når saken er utredet, vil vi vurdere om regelverket etterleves eller ikke. Dette trinnet i kontrollen vil overlappe med vurderingen av faktaopplysninger i kapitlene "Vi utreder fakta i saken" og "Vi vurderer faktaopplysningene før vi konkluderer", fordi faktaopplysninger og regelverk vil holdes opp mot hverandre.
Hvis vi finner regelverksbrudd som utgjør akutt fare for dyrs eller menneskers helse, vil vi umiddelbart gripe inn med reaksjoner, se kapitlet "Vi gir reaksjoner for å sikre at regelverksbrudd rettes opp". Hvis det ikke haster med å reagere på manglende regelverksetterlevelse, vil beslutningen vår om reaksjon baseres på en vurdering av årsaken til og omfanget av regelverksbrudd, se kapitlet "Vi fastslår årsaken til og omfanget av regelverksbruddet". Hvis vi ikke finner regelverksbrudd, vil vi avslutte saken.
Vi fastslår årsaken til og omfanget av regelverksbrudd før vi beslutter reaksjon
Her kan du lese mer om hvilke vurderinger vi gjør når vi har funnet et regelverksbrudd.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Bedøm årsak og omfang".
Når vi konstaterer regelverksbrudd, vil vi som oftest fastslå årsaken til og omfanget av regelverksbruddet. Hensikten med dette er å finne den reaksjonen som er best egnet til å rette opp regelverksbruddet og hindre at det oppstår igjen. Vi vil ta hensyn til om regelverksbruddet skyldes en systemfeil eller en enkeltfeil, regelverksbruddets art, og om det funnet tilsvarende regelverksbrudd hos deg tidligere.
Å undersøke årsaken til regelverksbruddet innebærer at vi identifiserer det underliggende problemet. Det kan dreie seg om mangel på rutiner, utstyr eller opplæring, utforming av lokaler, evne eller vilje til å følge regelverket.
Å undersøke regelverksbruddets omfang innebærer at vi må fastslå om vi står overfor et eller flere regelverksbrudd. Eksempel: Er det enkelte eller flere produkter som er feilmerket? Er det et eller flere dyr som mangler vann?
Vurderingen av årsak og omfang er nært knyttet sammen. Hvis årsaken til regelverksbruddet er manglende styring, vil regelverksbruddets omfang trolig være langt større enn om regelverksbruddet forårsakes av én enkelt feil.
Vi vil også ta hensyn til andre omstendigheter. Gjentakende regelverksbrudd oppfatter vi som mer alvorlige enn første gangs regelverksbrudd.
Regelverk
Forskrift om offentlig kontroll på matområdet
Artikkel 138 Tiltak ved fastslått manglende overholdelse
1. Dersom manglende overholdelse fastslås, skal de vedkommende myndighetene
a.
treffe alle de tiltak som er nødvendige for å fastslå årsaken til og omfanget av den manglende overholdelsen og ansvaret til den driftsansvarlige,
b.
treffe de tiltak som er hensiktsmessige for å sikre at den berørte driftsansvarlige retter opp den manglende overholdelsen og forhindrer at den oppstår igjen.
Når de vedkommende myndighetene skal beslutte hvilke tiltak som skal treffes, skal de ta hensyn til den manglende overholdelsens art og hvorvidt den driftsansvarlige tidligere har gjort seg skyldig i manglende overholdelse.
2. Når de vedkommende myndighetene opptrer i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal de treffe alle tiltak de mener er nødvendige for å sikre overholdelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, herunder, men ikke begrenset til, følgende:
a.
Pålegge eller utføre behandling av dyr.
b.
Pålegge at dyr lesses av, flyttes til et annet transportmiddel, innkvarteres og stelles, plasseres i karantene eller at slaktingen utsettes og, om nødvendig, pålegge at det innhentes bistand fra veterinær.
c.
Pålegge behandling av varer, endring av etiketter eller formidling av korrigerte opplysninger til forbrukerne.
d.
Begrense eller forby at dyr og varer bringes i omsetning, forflyttes, innføres til Unionen eller eksporteres, og forby at de vender tilbake til avsendermedlemsstaten eller pålegge at de sendes tilbake til avsendermedlemsstaten.
e.
Pålegge den driftsansvarlige å øke hyppigheten av egne kontroller.
f.
Pålegge at visse deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige skal være underlagt hyppigere eller systematisk offentlig kontroll.
g.
Pålegge at varer tilbakekalles, trekkes tilbake, fjernes og tilintetgjøres og, dersom det er relevant, tillate at de brukes til andre formål enn dem de opprinnelig var beregnet på,
h.
Pålegge at hele eller deler av forretningsvirksomheten til den berørte driftsansvarlige, eller dennes foretak, driftsenheter eller andre lokaler, isoleres eller stenges i et passende tidsrom.
i.
Pålegge at hele eller deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige og, dersom det er relevant, de nettstedene som den driftsansvarlige driver eller bruker, innstilles i et passende tidsrom.
j.
Pålegge at registreringen eller godkjenningen av en transportørs tillatelse eller en førers kompetansebevis midlertidig oppheves eller tilbakekalles for den berørte virksomheten eller driftsenheten eller det berørte anlegget eller transportmiddelet.
k.
Pålegge at dyr slaktes eller avlives, forutsatt at dette er det mest hensiktsmessige tiltaket for å verne menneskers helse samt dyrs helse og velferd.
3. De vedkommende myndighetene skal gi den berørte driftsansvarlige eller dennes representant
a.
skriftlig underretning om sin beslutning vedrørende forholdsreglene eller tiltakene som skal treffes i samsvar med nr. 1 og 2, sammen med begrunnelsen for denne beslutningen, og
b.
opplysninger om en eventuell klageadgang når det gjelder slike beslutninger, og om den framgangsmåten og de tidsfristene som gjelder for slik klageadgang.
4. Alle påløpte kostnader etter denne artikkel skal bæres av de driftsansvarlige.
5. Når det gjelder utstedelse av falske eller villedende offisielle sertifikater eller ved misbruk av offisielle sertifikater, skal de vedkommende myndighetene treffe egnede tiltak, herunder
a.
suspensjon av sertifikatutstederen,
b.
tilbakekalling av tillatelsen til å undertegne offisielle sertifikater,
c.
eventuelle andre tiltak for å forhindre at overtredelsene nevnt i artikkel 89 nr. 2 gjentas.
Vi gir reaksjoner for å sikre at regelverksbrudd rettes opp
Her får du mer informasjon om hva vi vektlegger når vi gir reaksjoner.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Beslutt reaksjon".
Ved regelverksbrudd vil vi benytte den reaksjonen som er mest hensiktsmessig for å sikre at du retter opp regelverksbruddet og forhindrer at det oppstår igjen. Avhengig av risikoen for dyrevelferden eller mattryggheten og din vilje og evne til å rette opp selv, vil vi benytte skriftlig veiledning eller bindende pålegg om retting (vedtak), forbud (vedtak), tvangsmulkt (vedtak) eller andre hensiktsmessige reaksjoner. Du kan lese mer om ulike reaksjoner eller virkemidler i veilederen Slik bruker Mattilsynet virkemidler.
Det er et absolutt vilkår for bruk av reaksjoner etter matloven, dyrevelferdsloven, kosmetikkloven og dyrepersonelloven at det påvises manglende overholdelse av regelverket; et regelverksbrudd. I vurderingen av om vi vil gi deg skriftlig veiledning, eller om vi vil treffe bindende vedtak, vil vi blant annet vektlegge følgende momenter:
Din evne og vilje til å rette opp regelverksbruddet på egen hånd og sørge for at regelverksbrudd ikke oppstår på ny. Vedtak vil i slike tilfeller som oftest være unødvendig, eks. fordi det er åpenbart at regelverksbruddet vil bli rettet opp med en gang.
Om regelverksbruddet utgjør stor eller liten risiko. Jo større risiko, desto større grunn til å gripe inn med vedtak.
Opplistingen av momenter er ikke uttømmende. I praksis betyr dette at vi kan finne samme regelverksbrudd uten å beslutte samme reaksjon. Dette er ikke forskjellsbehandling, men ulik behandling av ulike saker. Når vi har bestemt reaksjon, vil du bli informert om dette skriftlig.
Regelverk
Forskrift om offentlig kontroll på matområdet
Artikkel 138 Tiltak ved fastslått manglende overholdelse
1. Dersom manglende overholdelse fastslås, skal de vedkommende myndighetene
a.
treffe alle de tiltak som er nødvendige for å fastslå årsaken til og omfanget av den manglende overholdelsen og ansvaret til den driftsansvarlige,
b.
treffe de tiltak som er hensiktsmessige for å sikre at den berørte driftsansvarlige retter opp den manglende overholdelsen og forhindrer at den oppstår igjen.
Når de vedkommende myndighetene skal beslutte hvilke tiltak som skal treffes, skal de ta hensyn til den manglende overholdelsens art og hvorvidt den driftsansvarlige tidligere har gjort seg skyldig i manglende overholdelse.
2. Når de vedkommende myndighetene opptrer i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal de treffe alle tiltak de mener er nødvendige for å sikre overholdelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, herunder, men ikke begrenset til, følgende:
a.
Pålegge eller utføre behandling av dyr.
b.
Pålegge at dyr lesses av, flyttes til et annet transportmiddel, innkvarteres og stelles, plasseres i karantene eller at slaktingen utsettes og, om nødvendig, pålegge at det innhentes bistand fra veterinær.
c.
Pålegge behandling av varer, endring av etiketter eller formidling av korrigerte opplysninger til forbrukerne.
d.
Begrense eller forby at dyr og varer bringes i omsetning, forflyttes, innføres til Unionen eller eksporteres, og forby at de vender tilbake til avsendermedlemsstaten eller pålegge at de sendes tilbake til avsendermedlemsstaten.
e.
Pålegge den driftsansvarlige å øke hyppigheten av egne kontroller.
f.
Pålegge at visse deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige skal være underlagt hyppigere eller systematisk offentlig kontroll.
g.
Pålegge at varer tilbakekalles, trekkes tilbake, fjernes og tilintetgjøres og, dersom det er relevant, tillate at de brukes til andre formål enn dem de opprinnelig var beregnet på,
h.
Pålegge at hele eller deler av forretningsvirksomheten til den berørte driftsansvarlige, eller dennes foretak, driftsenheter eller andre lokaler, isoleres eller stenges i et passende tidsrom.
i.
Pålegge at hele eller deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige og, dersom det er relevant, de nettstedene som den driftsansvarlige driver eller bruker, innstilles i et passende tidsrom.
j.
Pålegge at registreringen eller godkjenningen av en transportørs tillatelse eller en førers kompetansebevis midlertidig oppheves eller tilbakekalles for den berørte virksomheten eller driftsenheten eller det berørte anlegget eller transportmiddelet.
k.
Pålegge at dyr slaktes eller avlives, forutsatt at dette er det mest hensiktsmessige tiltaket for å verne menneskers helse samt dyrs helse og velferd.
3. De vedkommende myndighetene skal gi den berørte driftsansvarlige eller dennes representant
a.
skriftlig underretning om sin beslutning vedrørende forholdsreglene eller tiltakene som skal treffes i samsvar med nr. 1 og 2, sammen med begrunnelsen for denne beslutningen, og
b.
opplysninger om en eventuell klageadgang når det gjelder slike beslutninger, og om den framgangsmåten og de tidsfristene som gjelder for slik klageadgang.
4. Alle påløpte kostnader etter denne artikkel skal bæres av de driftsansvarlige.
5. Når det gjelder utstedelse av falske eller villedende offisielle sertifikater eller ved misbruk av offisielle sertifikater, skal de vedkommende myndighetene treffe egnede tiltak, herunder
a.
suspensjon av sertifikatutstederen,
b.
tilbakekalling av tillatelsen til å undertegne offisielle sertifikater,
c.
eventuelle andre tiltak for å forhindre at overtredelsene nevnt i artikkel 89 nr. 2 gjentas.
Mattilsynets mulighet til å treffe bindende avgjørelser (enkeltvedtak)
Begrepet "nødvendige vedtak" i matloven § 23, dyrevelferdsloven § 30 og kosmetikkloven § 16 er valgt fordi Mattilsynet skal ha en viss frihet til å velge om det skal fattes vedtak eller ikke. Et målrettet og effektivt tilsyn vil ofte kunne tilsi at enkelte regelverksbrudd møtes med skriftlig veiledning i stedet for bindende enkeltvedtak.
Merk at det i EU-regelverk kan finnes føringer som snevrer inn vår frihet til å velge om det skal fattes vedtak eller ikke.
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Endret ved lover 12 des 2014 nr. 68 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1597), 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Tilsynsorganet fører tilsyn og kan gjere nødvendige vedtak om å forby utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av produkt, og om beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Tilsynsorganet kan påleggje den som er ansvarleg for verksemda, å dekkje faktiske kostnader i samband med beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Dersom pålegga ikkje blir følgde, dersom det er ukjent kven som er ansvarleg, eller dersom det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynet sjølv gjennomføre tiltak som er nemnde i første ledd. Tiltak kan gjennomførast på kostnad av den ansvarlege. Skuldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Tilsynsorganet kan, dersom viktige samfunnsinteresser tilseier det, eller av omsyn til dei internasjonale pliktene Noreg har, fastsetje, endre eller oppheve tidsavgrensa forskrifter utan føregåande høyring og kunngjere forskrifter på særskild måte.
Offentlege styresmakter pliktar på førespurnad frå tilsynet å gi nødvendige opplysningar utan hinder av teieplikta. Politi, tollverk, kystvakt og kommunar skal på førespurnad yte hjelp til tilsynet.
Departementet bestemmer kva for eit forvaltningsorgan som skal vere tilsynsorgan etter lova.
Her får du mer informasjon om hvordan saker følges opp.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Følg opp reaksjon" uthevet.
Vi vil alltid følge opp reaksjonene vi gir. Saken vil ikke avsluttes før vi er overbeviste om at regelverksbruddet er rettet opp i og ikke vil gjenta seg.
Avhengig av hva slags regelverksbrudd det er snakk om, vil dette kunne skje ved at du sender inn dokumenter, bilder, eller liknende som viser at regelverksbruddet er blitt rettet opp i.
Våre vedtak vil som regel inneholde en frist for oppfyllelse og anmodning om skriftlig tilbakemelding om retting. Skriftlig veiledning vil følges opp på neste ordinære tilsyn.
Ingen reaksjon
Her kan du lese om hva som skal til for at Mattilsynet avslutter saken uten reaksjoner.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Ingen reaksjon" uthevet.
Hvis vi kommer fram til at regelverksbrudd er av mindre betydning for menneskers, dyrs eller planters helse, eller dyrevelferden, vil dette anses som mindre alvorlig, uten at vi gir noen reaksjon. Gjentakende regelverksbrudd vil ikke anses som mindre alvorlige.
Kontrollmetode: Slik gjennomfører vi revisjoner
Revisjon er en metode for å undersøke om systemer, standarder eller regelverk etterleves.
I kontrollforordningen art. 3 nr. 30 defineres revisjon som
"en systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene".
Revisjon er en vanlig kontrollmetode i mange bransjer. I vårt arbeid med offentlig kontroll brukes revisjon for å undersøke om regelverket etterleves. Metodikken er imidlertid den samme som for andre typer revisjon.
Den eller de personene som gjennomfører en revisjon på vegne av Mattilsynet, kalles revisor. Den som leder revisjonen er revisjonsleder, og har gjerne med seg en eller flere medrevisorer.
Mattilsynets revisjonsleder skal ha gjennomført revisjonskurs. Revisorene skal ha tilstrekkelig fagkunnskap på det fagområdet som skal revideres.
Revisjonen kan gjennomføres på stedet, altså fysisk i virksomheten, eller digitalt. Større revisjoner kan strekke seg over flere dager, for eksempel ved at sluttmøtet tas på en annen dag.
Regelverk
Forskrift om offentlig kontroll på matområdet
Artikkel 3 Definisjoner
I denne forordning menes med
1.
«næringsmiddelregelverk» næringsmiddelregelverket som definert i artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 178/2002,
2.
«fôrvareregelverk» de lovene og forskriftene som gjelder fôr generelt og fôrtrygghet spesielt, på unionsplan eller nasjonalt plan i alle ledd i produksjon, foredling og distribusjon eller bruk av fôr,
3.
«vedkommende myndigheter»
a.
de sentrale myndighetene i en medlemsstat som har ansvar for å organisere offentlig kontroll og all annen offentlig virksomhet i samsvar med denne forordning eller med reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2,
b.
enhver annen myndighet som er gitt dette ansvaret,
c.
når det er hensiktsmessig, tilsvarende myndigheter i en tredjestat,
4.
«kontrollmyndighet for økologisk produksjon» en offentlig forvaltningsorganisasjon for økologisk produksjon og merking av økologiske produkter i en medlemsstat, som vedkommende myndigheter har overdratt hele eller deler av sin kompetanse til i forbindelse med gjennomføringen av forordning (EF) nr. 834/200748, herunder eventuelt en tilsvarende myndighet i en tredjestat eller en tilsvarende myndighet som driver virksomhet i en tredjestat,
5.
«organ med delegerte oppgaver» en atskilt juridisk person som vedkommende myndigheter har delegert visse offentlige kontrolloppgaver eller visse oppgaver knyttet til annen offentlig virksomhet til,
6.
«prosedyrer for verifisering av kontroll» de ordningene som innføres og de tiltakene som treffes av vedkommende myndigheter for å sikre at offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet er ensartet og effektiv,
7.
«kontrollordning» en ordning som omfatter vedkommende myndigheter og de ressursene, strukturene, systemene og framgangsmåtene som er innført i en medlemsstat for å sikre at offentlig kontroll gjennomføres i samsvar med denne forordning og med reglene nevnt i artikkel 18–27,
8.
«kontrollplan» en beskrivelse utarbeidet av vedkommende myndigheter med opplysninger om oppbygningen og organiseringen av den offentlige kontrollordningen og om hvordan ordningen fungerer, samt en detaljert plan for den offentlige kontrollen som i et gitt tidsrom skal gjennomføres på hvert av områdene som omfattes av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2,
9.
«dyr» dyr som definert i artikkel 4 nr. 1 i forordning (EU) 2016/429,
10.
«dyresykdom» sykdom som definert i artikkel 4 nr. 16 i forordning (EU) 2016/429,
11.
«varer» alt som omfattes av én eller flere av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, unntatt dyr,
12.
«næringsmidler» næringsmidler som definert i artikkel 2 i forordning (EF) nr. 178/2002,
13.
«fôr» fôr som definert i artikkel 3 nr. 4 i forordning (EF) nr. 178/2002,
14.
«animalske biprodukter» animalske biprodukter som definert i artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1069/2009,
15.
«avledede produkter» avledede produkter som definert i artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009,
16.
«planter» planter som definert i artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2016/2031,
17.
«planteskadegjører» skadegjører som definert i artikkel 1 nr. 1 i forordning (EU) 2016/2031,
18.
«plantevernmidler» plantevernmidler som nevnt i artikkel 2 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1107/2009,
19.
«produkter av animalsk opprinnelse» produkter av animalsk opprinnelse som definert i nr. 8.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/200449,
20.
«formeringsmateriale» formeringsmateriale som definert i artikkel 4 nr. 28 i forordning (EU) 2016/429,
21.
«planteprodukter» planteprodukter som definert i artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2016/2031,
22.
«andre gjenstander» andre gjenstander som definert i artikkel 2 nr. 5 i forordning (EU) 2016/2031,
23.
«fare» enhver agens eller tilstand som kan ha en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse, på plantehelsen, dyrevelferden eller miljøet,
24.
«risiko» en funksjon av sannsynligheten for en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse, på plantehelsen, dyrevelferden eller miljøet og alvorlighetsgraden av denne virkningen som følge av en fare,
25.
«offentlig attestering» framgangsmåten som vedkommende myndigheter bruker til å bekrefte at ett eller flere av kravene fastsatt i reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 er overholdt,
26.
«sertifikatutsteder»
a.
enhver tjenestemann hos vedkommende myndigheter som har fått fullmakt fra disse myndighetene til å underskrive offisielle sertifikater, eller
b.
enhver annen fysisk person som vedkommende myndigheter har gitt fullmakt til å underskrive offisielle sertifikater i samsvar med reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2,
27.
«offisielt sertifikat» et papirdokument eller et elektronisk dokument som er underskrevet av sertifikatutstederen, og som bekrefter at ett eller flere av kravene fastsatt i reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 er oppfylt,
28.
«offisiell attestasjon» enhver etikett, ethvert merke eller enhver annen form for attestasjon som er utstedt av driftsansvarlige under vedkommende myndigheters tilsyn, gjennom særskilt offentlig kontroll, eller av de vedkommende myndighetene selv, og som bekrefter at ett eller flere av kravene fastsatt i denne forordning eller i reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 er oppfylt,
29.
«driftsansvarlig» enhver fysisk eller juridisk person som omfattes av én eller flere av forpliktelsene fastsatt i reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2,
30.
«revisjon» en systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene,
31.
«rangering» en klassifisering av driftsansvarlige på grunnlag av en vurdering av hvordan de oppfyller rangeringskriteriene,
32.
«offentlig veterinær» en veterinær som gjennom ansettelse eller på annen måte er utpekt av en vedkommende myndighet, og som er tilstrekkelig kvalifisert til å gjennomføre offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet i samsvar med denne forordning og de relevante reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2,
33.
«offentlig plantehelsekontrollør» en fysisk person som gjennom ansettelse eller på annen måte er utpekt av en vedkommende myndighet, og som har fått egnet opplæring til å gjennomføre offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet i samsvar med denne forordning og de relevante reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav g),
34.
«spesifisert risikomateriale» spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001,
35.
«lang reise» en lang reise som definert i artikkel 2 bokstav m) i forordning (EF) nr. 1/2005,
36.
«utstyr for spredning av pesticider» utstyr for spredning av pesticider som definert i artikkel 3 nr. 4 i direktiv 2009/128/EF,
37.
«forsendelse» et antall dyr eller en mengde varer som omfattes av samme offisielle sertifikat, offisielle attestasjon eller et annet dokument, som fraktes med samme transportmiddel og kommer fra samme territorium eller tredjestat og, med unntak av varer underlagt reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav g), er av samme type, klasse eller betegnelse,
38.
«grensekontrollstasjon» et sted med tilhørende anlegg som en medlemsstat har utpekt til å gjennomføre den offentlige kontrollen fastsatt i artikkel 47 nr. 1,
39.
«utførselssted» en grensekontrollstasjon eller et annet sted som en medlemsstat har utpekt og der dyr som faller inn under virkeområdet for forordning (EF) nr. 1/2005, forlater Unionens tollområde,
40.
«som innføres til Unionen» eller «innførsel til Unionen» enhver handling som innebærer at dyr og varer innføres til ett av de territoriene som er oppført i vedlegg I til denne forordning, fra steder utenfor disse territoriene, unntatt i forbindelse med reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav g) der nevnte uttrykk betyr å bringe varer inn på «Unionens territorium» som definert i artikkel 1 nr. 3 i forordning (EU) 2016/2031,
41.
«dokumentkontroll» en undersøkelse av de offisielle sertifikatene, de offisielle attestasjonene og andre dokumenter, herunder dokumenter av handelsmessig art, som skal ledsage forsendelsen i henhold til reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, artikkel 56 nr. 1 eller gjennomføringsrettsakter vedtatt i samsvar med artikkel 77 nr. 3, artikkel 126 nr. 3, artikkel 128 nr. 1 og artikkel 129 nr. 1,
42.
«identitetskontroll» en visuell kontroll for å verifisere at innholdet i og merkingen av en forsendelse, herunder merker på dyr, forseglinger og transportmidler, tilsvarer opplysningene i offisielle sertifikater, offisielle attestasjoner og andre dokumenter som ledsager forsendelsen,
43.
«fysisk kontroll» en kontroll av dyr eller varer og, alt etter hva som er relevant, kontroll av emballasje, transportmiddel, merking og temperatur, prøvetaking med sikte på analyse, undersøkelse eller diagnostisering og all annen kontroll som er nødvendig for å verifisere overholdelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2,
44.
«transitt» forflytning fra en tredjestat til en annen tredjestat under tollmyndighetenes tilsyn gjennom ett av territoriene oppført på listen i vedlegg I, eller fra ett av territoriene oppført på listen i vedlegg I til et annet territorium oppført i vedlegg I etter passering gjennom territoriet til en tredjestat, unntatt i forbindelse med reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav g), der det menes ett av følgende:
a.
forflytning fra en tredjestat til en annen tredjestat som definert i artikkel 1 nr. 3 første ledd i forordning (EU) 2016/2031, under tollmyndighetenes tilsyn gjennom «Unionens territorium» som definert i artikkel 1 nr. 3 i nevnte forordning, eller
b.
forflytning fra «Unionens territorium» til en annen del av «Unionens territorium» som definert i artikkel 1 nr. 3 annet ledd i forordning (EU) 2016/2031, gjennom en tredjestats territorium som definert i artikkel 1 nr. 3 første ledd i nevnte forordning,
45.
«tollmyndighetenes tilsyn» tollmyndighetenes tilsyn som definert i artikkel 5 nr. 27 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 952/201350,
46.
«tollmyndighetenes kontroll» tollmyndighetenes kontroll som definert i artikkel 5 nr. 3 i forordning (EU) nr. 952/2013,
47.
«holde tilbake» framgangsmåten som vedkommende myndigheter bruker for å sikre at dyr og varer som omfattes av offentlig kontroll, ikke flyttes eller endres ulovlig før det er truffet en beslutning om deres bestemmelsessted; den omfatter lagring hos driftsansvarlige i samsvar med instrukser fra og under tilsyn av vedkommende myndigheter,
48.
«loggbok» dokumentet omhandlet i nr. 1–5 i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1/2005,
49.
«offentlig kontrolltekniker» en representant for vedkommende myndigheter som har fått opplæring i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 18, og som er ansatt for å utføre visse offentlige kontrolloppgaver eller visse oppgaver knyttet til annen offentlig virksomhet,
50.
«kjøtt og spiselig slakteavfall» med henblikk på artikkel 49 nr. 2 bokstav a) i denne forordning, produktene oppført i underkapittel 0201–0208 i kapittel 2 i avsnitt I i del II i vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2658/8751,
51.
«stempelmerke» et merke som påføres etter at den offentlige kontrollen nevnt i artikkel 18 nr. 2 bokstav a) og c) er gjennomført, og som bekrefter at kjøttet er egnet til konsum.
En god revisjon krevere planlegging fra begge parter.
Mattilsynets årsplaner gir føringer for hvilke type virksomheter som skal revideres, omfang av revisjonen og aktuelle sjekkpunkter. Med omfang mener vi for eksempel fysisk lokalitet eller virksomhet, hvilket produkt, prosess eller aktivitet vi vil se på og eventuelle fokusområder. Vi vil alltid revidere opp mot krav i regelverket.
Revisjonen skal planlegges i god tid, og vi vil kontakte deg for å finne et passende tidspunkt for gjennomføringen. Dette er viktig fordi begge parter skal ha tid til å forberede seg, og sikrer at viktige nøkkelpersoner er til stede under revisjonen. Vi vil informere deg om omfanget av revisjonen, og hvilke dokumenter vi ønsker å se på i forkant. Dette kan for eksempel være rutiner, registreringer eller annen dokumentasjon. Det er også viktig å avklare praktiske forhold under gjennomføringen av revisjonen, for eksempel krav om verneutstyr, særlige rutiner for besøkende og så videre.
Vi vil bekrefte skriftlig til deg
dato og sted for revisjonen
omfang av revisjonen, inkludert fokusområder
hvem som skal være til stede fra Mattilsynet og virksomheten
regelverk som vi reviderer opp imot (revisjonskriterier)
hvilken dokumentasjon vi ønsker å se på i forkant, og eventuelt hvordan denne skal sendes inn. Vi vil for eksempel informere om hvordan sikker overføring av dokumenter kan skje.
revisjonsplan med agenda for dagen (se neste kapittel om gjennomføring for hvilke trinn som er aktuelle i agendaen).
I forkant av revisjonen går vi gjennom dokumentene fra deg for å forberede oss, og finner ut hva vi vil undersøke nærmere under selve revisjonen. Vi forbereder intervjuer og befaring.
Gjennomføring av revisjonen
Revisjonen inneholder flere trinn, hvor vi samler inn og verifiserer opplysninger.
Under revisjonen vil vi samle inn og verifisere faktaopplysninger som beskrevet i kapittelet Vi utreder sakens fakta. Dette gjør vi som ellers ved å se på dokumenter og registreringer, befaring av lokaler eller intervjuer.
Revisjonene må tilpasses omfang og tema, men vil normalt inneholde trinnene som nevnes under. Disse vil også være beskrevet i brevet du mottar i forkant av revisjonen.
Åpningsmøte - Møtet starter med presentasjon av deltakerne. Vi informerer om mål og omfang for revisjonen, taushetsplikt og informasjon om rettigheter. Vi vil bekrefte dagsplanen/agendaen og gjøre eventuelle justeringer ut ifra praktiske hensyn.
Dokumentgjennomgang - Vi går gjennom dokumenter der det er aktuelt og stiller spørsmål til disse.
Intervjuer - Vi snakker med aktuelle personer i bedriften, for eksempel kvalitetsleder eller andre.
Befaring i lokalene - Vi ser på lokalene sammen og snakker med operatører eller annet personale.
Revisorene sammenfatter sine funn
Sluttmøtet - Vi oppsummerer revisjonen og presenterer kontrollresultatet i form av eventuelle funn. Vi forteller om videre saksgang.
Dokumentasjon av revisjonen
Vi vil alltid sende deg en skriftlig oppsummering av kontrollresultatet. Kontrollresultatet vil inneholde en oversikt over eventuelle regelverksbrudd som er blitt avdekket i revisjonen.
Oppfølging av revisjoner og offentliggjøring av revisjonsrapporter
Vi vil alltid følge opp resultatene av revisjonen.
En revisjon kan følges opp på flere måter. Mattilsynet vil alltid be om en tilbakemelding på kontrollresultatet. I tilbakemeldingen vil virksomheten få anledning til å gi utrykk for sitt syn på kontrollresultatet, samt oppfølgingen av eventuelle avvik.
Ved offentliggjøring av kontrollresultatet vil vi alltid ta hensyn til taushetsplikten og merknader fra virksomheten.
1. Med forbehold for nr. 3 skal de vedkommende myndighetene sikre at opplysninger som de innhenter når de utfører oppgavene sine i forbindelse med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet, ikke offentliggjøres for tredjeparter når opplysningene er av en slik art at de omfattes av taushetsplikt i henhold til nasjonal rett eller Unionens regelverk.
For dette formålet skal medlemsstatene sikre at det fastsettes en hensiktsmessig taushetsplikt for personale og andre personer som arbeider med offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet.
2. Nr. 1 gjelder også for kontrollmyndigheter for økologisk produksjon, organer med delegerte oppgaver og fysiske personer som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver, samt for offentlige laboratorier.
3. Med mindre offentliggjøring av opplysninger som omfattes av taushetsplikten nevnt i nr. 1, kan begrunnes med tvingende allmenne hensyn, og uten at det berører tilfeller der Unionens regelverk eller nasjonal rett krever offentliggjøring, skal slike opplysninger omfatte opplysninger hvis offentliggjøring ville undergrave
a.
formålet med inspeksjoner, undersøkelser eller revisjoner,
b.
vernet av forretningsinteressene til en driftsansvarlig eller en annen fysisk eller juridisk person, eller
c.
vernet av rettergang og juridisk rådgivning.
4. Når de vedkommende myndighetene skal avgjøre om offentliggjøring av opplysninger som omfattes av taushetsplikten nevnt i nr. 1, kan begrunnes med tvingende allmenne hensyn, skal de ta hensyn til blant annet mulige risikoer for menneskers eller dyrs helse, for plantehelsen eller for miljøet, samt arten, omfanget og graden av slike risikoer.
5. Taushetsplikten fastsatt i denne artikkel skal ikke hindre de vedkommende myndighetene i å offentliggjøre eller på annen måte gjøre tilgjengelig for offentligheten opplysninger om resultatene av offentlig kontroll av enkeltstående driftsansvarlige, forutsatt at, og uten at dette berører tilfeller der Unionens regelverk eller nasjonal rett krever offentliggjøring, følgende vilkår er oppfylt:
a.
Den berørte driftsansvarlige gis mulighet til å uttale seg om de opplysningene som den vedkommende myndigheten har til hensikt å offentliggjøre eller på annen måte gjøre tilgjengelig for offentligheten, før de blir offentliggjort eller frigitt, samtidig som det tas hensyn til hvor mye saken haster.
b.
Opplysningene som offentliggjøres eller på annen måte gjøres tilgjengelig for offentligheten, tar hensyn til eventuelle merknader fra den berørte driftsansvarlige eller offentliggjøres eller frigis sammen med slike merknader.
Mange virksomheter er organisert som kjeder eller konsern med sentral styring av rutiner og aktiviteter gjennom et hovedkontor eller en konsernledelse.
I disse tilfellene er det ofte hensiktsmessig å gjennomføre kontrollen rettet mot det sentrale leddet eller ledelsen istedenfor hver enkelt enhet.
Slik kan vi effektivisere tilsynet og utnytte de eksisterende styringssystemene i kjeden eller konsernet. Vi får også bedre dialog med virksomhetene og får gjennomført kontroll over hele landet. Gjennomføringen av kontrollen må tilpasses hvordan kjeden eller konsernet er organisert, men vil følge føringene i denne veilederen.
Kontrollen er her ofte et virkemiddel i seg selv, siden selskapet gjør grundige forberedelser og kanskje selv oppdager utfordringer eller justeringer som bør gjøres.
Vi kan bidra til regelverksetterlevelse på flere måter, her er to eksempler:
Revisjon av konsern eller kjede med verifikasjonstilsyn på utvalgte underenheter
Veiledning eller informasjonsmøter med konsern- eller kjedeledelse
Spesielt om revisjon av konsern og kjeder
Revisjonen vil gjennomføres som en vanlig revisjon med noen få unntak. Revisjonen kan være digital eller fysisk eller en kombinasjon av disse.
Varsel om revisjon vil sendes ut i god tid og blir ofte omfattende for denne type revisjoner. Ofte vil vi også gjennomføre ett eller flere formøter. Her kan vi bli mer kjent med organiseringen i virksomheten, og vi kan oppklare misforståelser og avklare forventninger til revisjonen. Det kan også være nyttig å avklare hvilke typer dokumenter som er unntatt offentlighet eller ikke.
Når vi gjennomfører revisjon med verifikasjon på underliggende enheter, vil vi føre kontroll med flere organisatoriske ledd i virksomheten samtidig. Gjennomgang av dokumenter og intervjuer gjøres gjerne hos hovedkontoret, digitalt eller fysisk. Verifikasjonstilsyn på underenhetene gjøres i form av befaring og intervjuer med de som gjør arbeidet i praksis, og gjøres gjerne fysisk på stedet. Slik undersøker vi om rutiner og andre styringssystemer fungerer slik de er ment.
Representanter fra begge nivåer kan være med under åpningsmøtet og sluttmøtet.
Les mer om oppfølging av revisjon i kapittelet "Oppfølging av revisjoner og offentliggjøring av revisjonsrapporter".
Definisjoner av sentrale begreper
Definisjonene er i stor grad hentet fra aktuelt regelverk slik som kontrollforskriften, forvaltningsloven og matloven. Definisjonene er listet i alfabetisk rekkefølge.
Dyreholder: En person, fysisk eller juridisk, som har ansvaret for et dyr, permanent eller midlertidig (Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) s. 93)
Dyrevelferdsloven: Lov om dyrevelferd.
Hovedkontor: Et hovedkontor er konsernets eller kjedens sentrale ledd som via eierskap eller avtaler kan styre og/eller ta beslutninger overfor underliggende enheter. Konsernene og kjedene har ulike betegnelser for dette leddet. Det kan være hovedkontor, sentralledd, servicekontor m.fl.
Inspeksjon: En metode for offentlig kontroll.Undersøkelse av f.eks. utstyr, fasiliteter, steder, dyr, varer, materialer, data, aktiviteter eller prosesser. En inspeksjon innebærer stort sett direkte observasjoner som kan gjøres på et gitt tidspunkt.
Kjede: En gruppe virksomheter som via felles navn og markedsføring framtrer som en samlet enhet. I tillegg skal kjeden være tilknyttet et hovedkontor som via eierskap eller avtale har styring over kjedens overholdelse av regelverket.
Konsern: En selskapsrettslig betegnelse for en sammenslutning av selvstendige selskaper til en økonomisk enhet. Konsernforhold oppstår når et selskap («morselskap») har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper («datterselskap»), jf. jusleksikon.no.
Kontroll: En undersøkelse av status i henhold til krav gitt i lov eller i medhold av lov. Kontrollen kan gjennomføres ved å benytte ulike metoder og teknikker, eks. revisjon, inspeksjon, dokumentkontroll, prøvetaking, mv.
Kontrollforordningen: Kontrollforordningen stiller krav til hvordan Mattilsynet planlegger, rapporterer, gjennomfører og følger opp offentlig kontroll for å verifisere at de vi fører tilsyn med etterlever regelverket, sikrer trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd. Forordningen er gjort til norsk rett gjennom kontrollforskriften (FOR-2020-03-03-704 § 1).
Matloven: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv.
Offentlig kontroll: Den aktivitet som gjennomføres av Mattilsynet, eller andre som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver, for å verifisere at virksomheter, dyr eller varer overholder kontrollforordningen og reglene i kontrollforordningen art. 1 nr. 2.
Annen offentlig aktivitet: Annen virksomhet enn offentlig kontroll som gjennomføres av Mattilsynet, herunder virksomhet rettet mot å stadfeste forekomsten av dyresykdommer eller planteskadegjørere, forebygge eller begrense spredningen av slike dyresykdommer eller planteskadegjørere, utrydde slike dyresykdommer eller planteskadegjørere, tildele tillatelser eller godkjenninger og utstede offisielle sertifikater eller offisielle attestasjoner
Part: Person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder (Forvaltningsloven § 2 bokstav e)
Revisjon: En metode for offentlig kontroll.En systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene (Kontrollforordningen art. 3 (30)).
Regelverksbrudd: Manglende etterlevelse av krav gitt i lov eller i medhold av lov.
Reaksjon: Mattilsynets tiltak overfor virksomheten, dyr eller varer ved manglende etterlevelse av regelverk (Kontrollforordningen art. 137).
Risiko: En funksjon av sannsynligheten for en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse, på plantehelsen, dyrevelferden eller miljøet, og alvorlighetsgraden av denne virkningen som følge av en fare (Kontrollforordningen art 3 (24))
Uvarslet kontroll: Etter forordningens art. 9.4 skal Mattilsynets kontroller som hovedregel utføres uten forhåndsvarsel. Formålet med uvarslet tilsyn er å sikre effektiv offentlig kontroll, jf. kontrollforordningens fortale avsnitt 33.
Utsatt iverksetting av vedtak: Et enkeltvedtak kan iverksettes straks det er truffet, med mindre vedtaket selv fastsetter noe annet eller det treffes avgjørelse om utsatt iverksetting (Forvaltningsloven § 42).
Vedtak: En avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav a). Det finnes to typer vedtak:
Enkeltvedtak: Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav b).
Forskrift: Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav c).
Virksomhet: Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed, som innebærer «produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann», «produksjon av materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler» og «all bruk av innsatsvarer» (Matloven §§ 2 og 4)
Forskriften gjelder for organisering, planlegging gjennomføring og rapportering av offentlig kontroll og offentlig virksomhet for å verifisere overholdelse av EØS-regler som omfattes av lov om matproduksjon og mattrygghet mv. og lov om dyrevelferd.
Forskriften gjelder ikke for Svalbard.
1.
virksomhet: Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt i § 2, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed.
2.
omsetning: Besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag.
a.
vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
b.
enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
c.
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
d.
offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;
e.
part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
f.
dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.
g.
skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden;
h.
nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.
Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak.
Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha.
Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9), 15 des 2000 nr. 98 (ikr. 1 apr 2001 iflg. res. 2 mars 2001 nr. 179), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)