Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller

Vi i Mattilsynet kontrollerer virksomheter, varer og dyrehold som reguleres av matloven og dyrevelferdsloven.

Kontrollen vår skal gjennomføres i tråd med kontrollforordningen (EU-forordning 2017/625). Vi har laget denne kontrollveilederen som beskriver hvordan dette skjer i praksis. De ulike trinnene i kontrollen er illustrert i figuren og beskrives nærmere i de neste kapitlene. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen.
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen.

Merk deg at denne veilederen kun beskriver den offentlige kontrollen i enkeltsaker. Den beskriver ikke hvordan Mattilsynet mer overordnet planlegger og følger opp den offentlige kontrollen. Den omfatter heller ikke hvordan vi utfører annen offentlig aktivitet, for eksempel overvåkingsprogrammer, bekjempelse av dyre- og plantesykdommer, tildeling av tillatelser eller godkjenninger, utstedelse av offisielle sertifikater og offisielle attestasjoner.


Vi forbereder kontrollen

Her kan du lese mer om hvordan vi velger ut hva som skal kontrolleres og hvordan vi forbereder en kontroll. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Forbered kontroll".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Forbered kontroll" uthevet.

Vi velger kontrollene våre med utgangspunkt i Mattilsynets operative plan (MOP), resultater fra tidligere kontroller eller bekymringsmeldinger fra publikum.

Før Mattilsynet gjennomfører kontroll, vil vi planlegge følgende:

  • Hva skal kontrolleres – hvilke regler skal vi kontrollere etterlevelsen av?
  • Hvordan skal kontrollen gjennomføres – hvilke kontrollmetoder og teknikker er mest hensiktsmessige (for eksempel inspeksjon, revisjon eller dokumentkontroll)?
  • Hvor skal kontrollen gjennomføres – hvilken del av din virksomhet eller dyreholdet ditt skal vi kontrollere?

Normalt vil kontrollen planlegges og gjennomføres uten at vi varsler deg. Grunnen til at vi ikke varsler deg på forhånd, er at kontrollen skal gi et så riktig bilde av virksomheten som mulig. Enkelte kontrollmetoder som revisjon krever likevel at du forbereder deg og du vil derfor varsles i god tid på forhånd i disse tilfellene.

Før kontroll forberedes og gjennomføres vil vi alltid vurdere egen habilitet (upartiskhet).


Vi innleder kontrollen

Her beskriver vi hva vi gjør når vi innleder en kontroll, og rettigheter og plikter som er viktige for deg. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Innled kontroll".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Innled kontroll" uthevet.

Vi starter alle kontroller med en innledende samtale med deg. Det er viktig at vi snakker med deg som er ansvarlig for virksomheten eller dyreholdet (for eksempel eier, daglig leder eller kjøkkensjef). Vi orienterer deg om formålet med kontrollen og hvilke regelverkskrav vi skal kontrollere. Vi beskriver også hvordan kontrollen vil foregå, hva som vil skje etterpå og hvor lang tid vi vil bruke.

Den innledende samtalen vil så langt som mulig tilpasses dine behov for veiledning. For deg som er vant til våre kontroller, vil den innledende samtalen gå raskt. Vi vil alltid orientere om hvem vi er, formålet med kontrollen, hjemmel for kontrollen, og muligheten din til å ha noen med deg under kontrollen.

Mattilsynets generelle veiledningsplikt

Vi skal av eget tiltak vurdere ditt behov for veiledning. Vi vil alltid veilede deg når du ber oss om det. Det kan være aktuelt å veilede om

  • gjeldende lover og forskrifter, og vanlig praksis på vedkommende saksområde
  • regler for saksbehandling, særlig om dine rettigheter og plikter etter forvaltningsloven
  • omstendigheter som i det konkrete tilfelle kan få særlig betydning for resultatet av kontrollen

Under selve kontrollen kan det for eksempel være aktuelt å veilede deg om hva som menes med "hygienisk betryggende", "ansees helsefarlig", "fare for kryssforurensning", "fôr av god kvalitet" eller andre begreper som brukes i regelverket.

Forvaltningslovens krav til oss når vi kommer på kontroll til deg

Forvaltningsloven inneholder fire minstekrav til framgangsmåten vår under kontroll:

  • Vi vil fortelle hvem vi er, hva som er formålet med kontrollen og hjemmel for å kontrollere virksomheten eller dyreholdet.
  • Vi vil orientere deg om at du har rett til å ha et vitne etter eget valg til stede under kontrollen.
  • Vi vil skrive ned navnet på de som deltar under kontrollen, hva som kontrolleres, formålet og rettsgrunnlaget for kontrollen.
  • Vi vil også orientere deg om at du kan klage over at vi er kommet på kontroll.

I praksis ivaretas disse kravene ved et informasjonsskriv som deles ut på kontroll og den digitale tilsynskvitteringen som vi deler ut etter at kontrollen er gjennomført.

Mattilsynets hjemmel for å se seg rundt på steder og i lokaler som kontrollen omfatter

Det finnes flere lovbestemmelser som gir Mattilsynet uhindret adgang til steder eller gjenstander under kontrollen. Bestemmelsene gir Mattilsynet hjemmel for å se seg rundt på de steder og i de lokaler som kontrollen gjelder.


Vi utreder sakens fakta

I dette kapittelet beskriver vi hvordan vi innhenter og bekrefter opplysninger under en kontroll. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Utrede/undersøke".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Utrede/undersøke" uthevet.

 

Vi samler inn faktaopplysninger

Når vi gjennomfører kontrollen, vil vi undersøke om du følger regelverket eller ikke.

For at dette skal være mulig, må vi samle inn faktaopplysninger. Dette gjøres ved intervjuer, observasjoner, gjennomgang av dokumentasjon, analyse av databaser, osv.

God intervjuteknikk

Intervjuer er en viktig kilde for faktaopplysninger, men må tilpasses situasjonen, regelverket som kontrolleres og deg som intervjues. Valg av spørsmål gjøres nøye. Som oftest vil det være en fordel for oss å starte med åpne spørsmål, for så å verifisere faktaopplysningene med mer lukkede ja/nei-spørsmål.

Fokuset vårt er å sikre pålitelig informasjon om din virksomhet eller ditt dyrehold. Etter intervjuet vil vi oppsummere faktaopplysningene som vi har mottatt. Dette er din mulighet til rette opp eventuelle misforståelser.

Innhenting av dokumentasjon

Ifølge regelverket har vi rett til å se eller innhente nødvendige opplysninger og dokumenter. Dette er som regel uproblematisk fordi du selv også ønsker å gi oss best mulig informasjon.

Hvis det er uenighet om det er nødvendig å vise dokumentasjonen, kan vi pålegge deg å legge den fram. Slike pålegg kan hjemles i kontrollforordningen artikkel 15, matloven § 14, dyrevelferdsloven § 19, kosmetikkloven § 14 andre ledd og dyrehelsepersonelloven § 24 tredje ledd.

Reglene for saksbehandlingen ved slike pålegg finnes i forvaltningsloven. Pålegget vil vise til de regler pålegget bygger på, og det vil opplyses om at pålegget kan påklages. Klage kan skje skriftlig eller muntlig. Muntlig klage er aktuelt der pålegget påklages på stedet.

Hvis det ikke er helt nødvendig for oss å få innsyn i dokumentasjonen, vil en klage gis utsettende virkning. Når vi mottar klagen din, vil vi straks ta stilling til om vi vil omgjøre pålegget eller legge klagen fram for Mattilsynets hovedkontor. 

Vi bekrefter eller avkrefter faktaopplysninger som kan tyde på regelverksbrudd

Når vi kommer over faktaopplysninger som kan tyde på regelverksbrudd, vil vi bekrefte eller avkrefte om dette stemmer. Dette gjør vi ved å stille oppfølgingsspørsmål, ta bilder, hente inn dokumenter, eller lignende. Vi vil så langt som mulig gjøre dette underveis i kontrollen eller samlet i et avslutningsmøte. Dette gir deg mulighet til å rette opp eventuelle misforståelser.

Vi dokumenterer kontrollen

Vi dokumenterer kontrollene våre ved å skrive ned hvem som er til stede, hva som kontrolleres (eksempelvis produksjonslokale eller svinehold), og hjemmel for å gjennomføre kontrollen, herunder formålet (for eksempel matloven § 23 eller dyrevelferdsloven § 30).

Hva vi dokumenterer av faktaopplysninger fra kontrollen vil variere ut ifra hvilket regelverk som kontrolleres. Ofte vil vi også fotografere relevante faktaopplysninger, slik som dyr, varer, lokaler og dokumenter. Etter kontrollen vil du motta et eksemplar av vår dokumentasjon.


Vi vurderer faktaopplysningene før vi konkluderer

Her kan du lese om hvordan vi vurderer faktaopplysningene vi samler inn. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Vurdere funn".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Vurdere funn" uthevet.

Regelverket som vi fører kontroll med, er ofte målstyrt. God dyrevelferd eller helsemessig trygg mat er eksempler på slike mål. Fordi slike mål er vanskelige å belyse med enkeltobservasjoner, må vi gjøre en helhetsvurdering av funnene våre.

Hvis regelverksetterlevelsen ikke kan vurderes ut ifra en samlet vurdering av funnene, vil vi utrede sakens fakta nærmere, se kapitlet "Vi utreder fakta i saken". I tilfeller hvor regelverkskravene er mer detaljerte, kan regelverksetterlevelsen vurderes på bakgrunn av enkeltobservasjoner.

Mattilsynets plikt til utredning og fremlegging av nye opplysninger for parten

Forvaltningsloven krever at saken er tilstrekkelig opplyst før vi fatter vedtak, og at du holdes fortløpende holdes orientert av oss om relevante faktaopplysninger i saken.

Hvis vi skulle motta nye opplysninger i saken skal vi også orientere deg om dette, slik at du kan uttale deg om disse. Dette kan for eksempel være aktuelt ved innhenting av opplysninger fra kjøttkontrollen, Veterinært legemiddelregister (VetReg), eller lignende. Det samme gjelder andre opplysninger av vesentlig betydning for avgjørelsen av saken.

Det finnes unntak fra plikten til å legge frem nye opplysninger for deg. Unntaket gjelder når de nye opplysningene allerede er bekreftet av deg, når rask avgjørelse er påkrevd, eller når det er åpenbart unødvendig av andre grunner.


Vi vurderer om regelverket etterleves

Her beskriver vi ulike hensyn som vi tar når vi vurderer om regelverket etterleves. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Etterleves regelverket?".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Etterleves regelverket?" uthevet.

Når saken er utredet, vil vi vurdere om regelverket etterleves eller ikke. Dette trinnet i kontrollen vil overlappe med vurderingen av faktaopplysninger i kapitlene "Vi utreder fakta i saken" og "Vi vurderer faktaopplysningene før vi konkluderer", fordi faktaopplysninger og regelverk vil holdes opp mot hverandre.

Hvis vi finner regelverksbrudd som utgjør akutt fare for dyrs eller menneskers helse, vil vi umiddelbart gripe inn med reaksjoner, se kapitlet "Vi gir reaksjoner for å sikre at regelverksbrudd rettes opp". Hvis det ikke haster med å reagere på manglende regelverksetterlevelse, vil beslutningen vår om reaksjon baseres på en vurdering av årsaken til og omfanget av regelverksbrudd, se kapitlet "Vi fastslår årsaken til og omfanget av regelverksbruddet". Hvis vi ikke finner regelverksbrudd, vil vi avslutte saken.


Vi fastslår årsaken til og omfanget av regelverksbrudd før vi beslutter reaksjon

Her kan du lese mer om hvilke vurderinger vi gjør når vi har funnet et regelverksbrudd.

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Bedøm årsak og omfang".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Bedøm årsak og omfang".

Når vi konstaterer regelverksbrudd, vil vi som oftest fastslå årsaken til og omfanget av regelverksbruddet. Hensikten med dette er å finne den reaksjonen som er best egnet til å rette opp regelverksbruddet og hindre at det oppstår igjen. Vi vil ta hensyn til om regelverksbruddet skyldes en systemfeil eller en enkeltfeil, regelverksbruddets art, og om det funnet tilsvarende regelverksbrudd hos deg tidligere.

Å undersøke årsaken til regelverksbruddet innebærer at vi identifiserer det underliggende problemet. Det kan dreie seg om mangel på rutiner, utstyr eller opplæring, utforming av lokaler, evne eller vilje til å følge regelverket.

Å undersøke regelverksbruddets omfang innebærer at vi må fastslå om vi står overfor et eller flere regelverksbrudd. Eksempel: Er det enkelte eller flere produkter som er feilmerket? Er det et eller flere dyr som mangler vann?  

Vurderingen av årsak og omfang er nært knyttet sammen. Hvis årsaken til regelverksbruddet er manglende styring, vil regelverksbruddets omfang trolig være langt større enn om regelverksbruddet forårsakes av én enkelt feil.

Vi vil også ta hensyn til andre omstendigheter. Gjentakende regelverksbrudd oppfatter vi som mer alvorlige enn første gangs regelverksbrudd.


Vi gir reaksjoner for å sikre at regelverksbrudd rettes opp

Her får du mer informasjon om hva vi vektlegger når vi gir reaksjoner. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Beslutt reaksjon".

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Beslutt reaksjon".

Ved regelverksbrudd vil vi benytte den reaksjonen som er mest hensiktsmessig for å sikre at du retter opp regelverksbruddet og forhindrer at det oppstår igjen. Avhengig av risikoen for dyrevelferden eller mattryggheten og din vilje og evne til å rette opp selv, vil vi benytte skriftlig veiledning eller bindende pålegg om retting (vedtak), forbud (vedtak), tvangsmulkt (vedtak) eller andre hensiktsmessige reaksjoner. Du kan lese mer om ulike reaksjoner eller virkemidler i veilederen Slik bruker Mattilsynet virkemidler.

Det er et absolutt vilkår for bruk av reaksjoner etter matloven, dyrevelferdsloven, kosmetikkloven og dyrepersonelloven at det påvises manglende overholdelse av regelverket; et regelverksbrudd. I vurderingen av om vi vil gi deg skriftlig veiledning, eller om vi vil treffe bindende vedtak, vil vi blant annet vektlegge følgende momenter:

  • Din evne og vilje til å rette opp regelverksbruddet på egen hånd og sørge for at regelverksbrudd ikke oppstår på ny. Vedtak vil i slike tilfeller som oftest være unødvendig, eks. fordi det er åpenbart at regelverksbruddet vil bli rettet opp med en gang.
  • Om regelverksbruddet utgjør stor eller liten risiko. Jo større risiko, desto større grunn til å gripe inn med vedtak.

Opplistingen av momenter er ikke uttømmende. I praksis betyr dette at vi kan finne samme regelverksbrudd uten å beslutte samme reaksjon. Dette er ikke forskjellsbehandling, men ulik behandling av ulike saker. Når vi har bestemt reaksjon, vil du bli informert om dette skriftlig.

Mattilsynets mulighet til å treffe bindende avgjørelser (enkeltvedtak)

Begrepet "nødvendige vedtak" i matloven § 23, dyrevelferdsloven § 30 og kosmetikkloven § 16 er valgt fordi Mattilsynet skal ha en viss frihet til å velge om det skal fattes vedtak eller ikke. Et målrettet og effektivt tilsyn vil ofte kunne tilsi at enkelte regelverksbrudd møtes med skriftlig veiledning i stedet for bindende enkeltvedtak.

Merk at det i EU-regelverk kan finnes føringer som snevrer inn vår frihet til å velge om det skal fattes vedtak eller ikke.


Vi følger alltid opp reaksjonene vi beslutter

Her får du mer informasjon om hvordan saker følges opp. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Følg opp reaksjon".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Følg opp reaksjon" uthevet.

Vi vil alltid følge opp reaksjonene vi gir. Saken vil ikke avsluttes før vi er overbeviste om at regelverksbruddet er rettet opp i og ikke vil gjenta seg.

Avhengig av hva slags regelverksbrudd det er snakk om, vil dette kunne skje ved at du sender inn dokumenter, bilder, eller liknende som viser at regelverksbruddet er blitt rettet opp i.

Våre vedtak vil som regel inneholde en frist for oppfyllelse og anmodning om skriftlig tilbakemelding om retting. Skriftlig veiledning vil følges opp på neste ordinære tilsyn.


Ingen reaksjon

Her kan du lese om hva som skal til for at Mattilsynet avslutter saken uten reaksjoner. 

Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her trinnet "Ingen reaksjon".
Oversikt over trinnene i kontrollprosessen. Her er trinnet "Ingen reaksjon" uthevet.

Hvis vi kommer fram til at regelverksbrudd er av mindre betydning for menneskers, dyrs eller planters helse, eller dyrevelferden, vil dette anses som mindre alvorlig, uten at vi gir noen reaksjon. Gjentakende regelverksbrudd vil ikke anses som mindre alvorlige.


Kontrollmetode: Slik gjennomfører vi revisjoner

Revisjon er en metode for å undersøke om systemer, standarder eller regelverk etterleves.

I kontrollforordningen art. 3 nr. 30 defineres revisjon som

"en systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene".

Revisjon er en vanlig kontrollmetode i mange bransjer. I vårt arbeid med offentlig kontroll brukes revisjon for å undersøke om regelverket etterleves. Metodikken er imidlertid den samme som for andre typer revisjon.

Den eller de personene som gjennomfører en revisjon på vegne av Mattilsynet, kalles revisor. Den som leder revisjonen er revisjonsleder, og har gjerne med seg en eller flere medrevisorer. 

Mattilsynets revisjonsleder skal ha gjennomført revisjonskurs. Revisorene skal ha tilstrekkelig fagkunnskap på det fagområdet som skal revideres.

Revisjonen kan gjennomføres på stedet, altså fysisk i virksomheten, eller digitalt. Større revisjoner kan strekke seg over flere dager, for eksempel ved at sluttmøtet tas på en annen dag.

Planlegging av revisjonen

En god revisjon krevere planlegging fra begge parter.

Mattilsynets årsplaner gir føringer for hvilke type virksomheter som skal revideres, omfang av revisjonen og aktuelle sjekkpunkter. Med omfang mener vi for eksempel fysisk lokalitet eller virksomhet, hvilket produkt, prosess eller aktivitet vi vil se på og eventuelle fokusområder. Vi vil alltid revidere opp mot krav i regelverket.

Revisjonen skal planlegges i god tid, og vi vil kontakte deg for å finne et passende tidspunkt for gjennomføringen. Dette er viktig fordi begge parter skal ha tid til å forberede seg, og sikrer at viktige nøkkelpersoner er til stede under revisjonen. Vi vil informere deg om omfanget av revisjonen, og hvilke dokumenter vi ønsker å se på i forkant. Dette kan for eksempel være rutiner, registreringer eller annen dokumentasjon. Det er også viktig å avklare praktiske forhold under gjennomføringen av revisjonen, for eksempel krav om verneutstyr, særlige rutiner for besøkende og så videre.

Vi vil bekrefte skriftlig til deg

  • dato og sted for revisjonen
  • omfang av revisjonen, inkludert fokusområder
  • hvem som skal være til stede fra Mattilsynet og virksomheten
  • regelverk som vi reviderer opp imot (revisjonskriterier)
  • hvilken dokumentasjon vi ønsker å se på i forkant, og eventuelt hvordan denne skal sendes inn. Vi vil for eksempel informere om hvordan sikker overføring av dokumenter kan skje.
  • revisjonsplan med agenda for dagen (se neste kapittel om gjennomføring for hvilke trinn som er aktuelle i agendaen).

I forkant av revisjonen går vi gjennom dokumentene fra deg for å forberede oss, og finner ut hva vi vil undersøke nærmere under selve revisjonen. Vi forbereder intervjuer og befaring.

Gjennomføring av revisjonen

Revisjonen inneholder flere trinn, hvor vi samler inn og verifiserer opplysninger.

Under revisjonen vil vi samle inn og verifisere faktaopplysninger som beskrevet i kapittelet Vi utreder sakens fakta. Dette gjør vi som ellers ved å se på dokumenter og registreringer, befaring av lokaler eller intervjuer.

Revisjonene må tilpasses omfang og tema, men vil normalt inneholde trinnene som nevnes under. Disse vil også være beskrevet i brevet du mottar i forkant av revisjonen.

  • Åpningsmøte - Møtet starter med presentasjon av deltakerne. Vi informerer om mål og omfang for revisjonen, taushetsplikt og informasjon om rettigheter. Vi vil bekrefte dagsplanen/agendaen og gjøre eventuelle justeringer ut ifra praktiske hensyn.
  • Dokumentgjennomgang - Vi går gjennom dokumenter der det er aktuelt og stiller spørsmål til disse.
  • Intervjuer - Vi snakker med aktuelle personer i bedriften, for eksempel kvalitetsleder eller andre.
  • Befaring i lokalene - Vi ser på lokalene sammen og snakker med operatører eller annet personale.
  • Revisorene sammenfatter sine funn
  • Sluttmøtet - Vi oppsummerer revisjonen og presenterer kontrollresultatet i form av eventuelle funn. Vi forteller om videre saksgang.

Dokumentasjon av revisjonen

Vi vil alltid sende deg en skriftlig oppsummering av kontrollresultatet. Kontrollresultatet vil inneholde en oversikt over eventuelle regelverksbrudd som er blitt avdekket i revisjonen.

Oppfølging av revisjoner og offentliggjøring av revisjonsrapporter

Vi vil alltid følge opp resultatene av revisjonen. 

En revisjon kan følges opp på flere måter. Mattilsynet vil alltid be om en tilbakemelding på kontrollresultatet. I tilbakemeldingen vil virksomheten få  anledning til å gi utrykk for sitt syn på kontrollresultatet, samt oppfølgingen av eventuelle avvik.

Ved offentliggjøring av kontrollresultatet vil vi alltid ta hensyn til taushetsplikten og merknader fra virksomheten.

Hvis det er relevant, vil vi følge opp revisjonen med formelle reaksjoner, se kapittelet Vi følger alltid opp reaksjonene vi beslutter.


Kontrollmetode: Kontroll av konsern og kjeder

Mange virksomheter er organisert som kjeder eller konsern med sentral styring av rutiner og aktiviteter gjennom et hovedkontor eller en konsernledelse.

I disse tilfellene er det ofte hensiktsmessig å gjennomføre kontrollen rettet mot det sentrale leddet eller ledelsen istedenfor hver enkelt enhet.

Slik kan vi effektivisere tilsynet og utnytte de eksisterende styringssystemene i kjeden eller konsernet. Vi får også bedre dialog med virksomhetene og får gjennomført kontroll over hele landet. Gjennomføringen av kontrollen må tilpasses hvordan kjeden eller konsernet er organisert, men vil følge føringene i denne veilederen.

Kontrollen er her ofte et virkemiddel i seg selv, siden selskapet gjør grundige forberedelser og kanskje selv oppdager utfordringer eller justeringer som bør gjøres.

Vi kan bidra til regelverksetterlevelse på flere måter, her er to eksempler:

  • Revisjon av konsern eller kjede med verifikasjonstilsyn på utvalgte underenheter
  • Veiledning eller informasjonsmøter med konsern- eller kjedeledelse

Spesielt om revisjon av konsern og kjeder

Revisjonen vil gjennomføres som en vanlig revisjon med noen få unntak. Revisjonen kan være digital eller fysisk eller en kombinasjon av disse.

Varsel om revisjon vil sendes ut i god tid og blir ofte omfattende for denne type revisjoner. Ofte vil vi også gjennomføre ett eller flere formøter. Her kan vi bli mer kjent med organiseringen i virksomheten, og vi kan oppklare misforståelser og avklare forventninger til revisjonen. Det kan også være nyttig å avklare hvilke typer dokumenter som er unntatt offentlighet eller ikke.

Når vi gjennomfører revisjon med verifikasjon på underliggende enheter, vil vi føre kontroll med flere organisatoriske ledd i virksomheten samtidig. Gjennomgang av dokumenter og intervjuer gjøres gjerne hos hovedkontoret, digitalt eller fysisk. Verifikasjonstilsyn på underenhetene gjøres i form av befaring og intervjuer med de som gjør arbeidet i praksis, og gjøres gjerne fysisk på stedet. Slik undersøker vi om rutiner og andre styringssystemer fungerer slik de er ment.

Representanter fra begge nivåer kan være med under åpningsmøtet og sluttmøtet.

Les mer om oppfølging av revisjon i kapittelet "Oppfølging av revisjoner og offentliggjøring av revisjonsrapporter". 


Definisjoner av sentrale begreper

Definisjonene er i stor grad hentet fra aktuelt regelverk slik som kontrollforskriften, forvaltningsloven og matloven. Definisjonene er listet i alfabetisk rekkefølge. 

  • Dyreholder: En person, fysisk eller juridisk, som har ansvaret for et dyr, permanent eller midlertidig (Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) s. 93)
  • Dyrevelferdsloven: Lov om dyrevelferd.
  • Hovedkontor: Et hovedkontor er konsernets eller kjedens sentrale ledd som via eierskap eller avtaler kan styre og/eller ta beslutninger overfor underliggende enheter. Konsernene og kjedene har ulike betegnelser for dette leddet. Det kan være hovedkontor, sentralledd, servicekontor m.fl.

  • Inspeksjon: En metode for offentlig kontroll. Undersøkelse av f.eks. utstyr, fasiliteter, steder, dyr, varer, materialer, data, aktiviteter eller prosesser. En inspeksjon innebærer stort sett direkte observasjoner som kan gjøres på et gitt tidspunkt.
  • Kjede: En gruppe virksomheter som via felles navn og markedsføring framtrer som en samlet enhet. I tillegg skal kjeden være tilknyttet et hovedkontor som via eierskap eller avtale har styring over kjedens overholdelse av regelverket.

  • Konsern: En selskapsrettslig betegnelse for en sammenslutning av selvstendige selskaper til en økonomisk enhet. Konsernforhold oppstår når et selskap («morselskap») har bestemmende innflytelse over ett eller flere andre selskaper («datterselskap»), jf. jusleksikon.no.

  • Kontroll: En undersøkelse av status i henhold til krav gitt i lov eller i medhold av lov. Kontrollen kan gjennomføres ved å benytte ulike metoder og teknikker, eks. revisjon, inspeksjon, dokumentkontroll, prøvetaking, mv.
  • Kontrollforordningen: Kontrollforordningen stiller krav til hvordan Mattilsynet planlegger, rapporterer, gjennomfører og følger opp offentlig kontroll for å verifisere at de vi fører tilsyn med etterlever regelverket, sikrer trygg mat, god dyrehelse og dyrevelferd. Forordningen er gjort til norsk rett gjennom kontrollforskriften (FOR-2020-03-03-704 § 1).
  • Matloven: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv.
  • Offentlig kontroll: Den aktivitet som gjennomføres av Mattilsynet, eller andre som har fått delegert visse offentlige kontrolloppgaver, for å verifisere at virksomheter, dyr eller varer overholder kontrollforordningen og reglene i kontrollforordningen art. 1 nr. 2.
  • Annen offentlig aktivitet: Annen virksomhet enn offentlig kontroll som gjennomføres av Mattilsynet, herunder virksomhet rettet mot å stadfeste forekomsten av dyresykdommer eller planteskadegjørere, forebygge eller begrense spredningen av slike dyresykdommer eller planteskadegjørere, utrydde slike dyresykdommer eller planteskadegjørere, tildele tillatelser eller godkjenninger og utstede offisielle sertifikater eller offisielle attestasjoner
  • Part: Person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder (Forvaltningsloven § 2 bokstav e)
  • Revisjon: En metode for offentlig kontroll. En systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om virksomhet og tilknyttede resultater av slik virksomhet er i samsvar med planlagte tiltak, og om disse tiltakene er gjennomført på en effektiv måte og er egnet til å nå målene (Kontrollforordningen art. 3 (30)).
  • Regelverksbrudd: Manglende etterlevelse av krav gitt i lov eller i medhold av lov.
  • Reaksjon: Mattilsynets tiltak overfor virksomheten, dyr eller varer ved manglende etterlevelse av regelverk (Kontrollforordningen art. 137).
  • Risiko: En funksjon av sannsynligheten for en skadevirkning på menneskers eller dyrs helse, på plantehelsen, dyrevelferden eller miljøet, og alvorlighetsgraden av denne virkningen som følge av en fare (Kontrollforordningen art 3 (24))
  • Uvarslet kontroll: Etter forordningens art. 9.4 skal Mattilsynets kontroller som hovedregel utføres uten forhåndsvarsel. Formålet med uvarslet tilsyn er å sikre effektiv offentlig kontroll, jf. kontrollforordningens fortale avsnitt 33.
  • Utsatt iverksetting av vedtak: Et enkeltvedtak kan iverksettes straks det er truffet, med mindre vedtaket selv fastsetter noe annet eller det treffes avgjørelse om utsatt iverksetting (Forvaltningsloven § 42).
  • Vedtak: En avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav a). Det finnes to typer vedtak:
    • Enkeltvedtak: Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav b).
    • Forskrift: Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (Forvaltningsloven § 2 bokstav c).
  • Virksomhet: Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed, som innebærer «produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann», «produksjon av materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler» og «all bruk av innsatsvarer» (Matloven §§ 2 og 4)