Vi i Mattilsynet bruker ulike virkemidler når vi avdekker regelverksbrudd i virksomheter eller dyrehold. I denne veilederen vil vi beskrive de vanligste virkemidlene og hvordan vi bruker dem i praksis.
Denne veilederen er under arbeid, og vil utvides med flere kapitler.
Mattilsynets oppgave er å veilede om regelverket og kontrollere at det etterleves. Når vi i Mattilsynet avdekker regelverksbrudd, vil vi bruke reaksjonen eller virkemiddelet som er mest hensiktsmessig. Det skal sikre at du retter opp regelverksbruddet og forhindre at det oppstår igjen.
Denne veilederen beskriver de viktigste virkemidlene Mattilsynet bruker for å oppnå regelverksetterlevelse. Noen virkemidler er mer inngripende enn andre og brukes ved mer alvorlige eller gjentakende brudd. Når vi bruker virkemidler, følger vi reglene i forvaltningsloven (lovdata.no) og kontrollforordningen (lovdata.no) (EU-forordning 2017/625).
Eksempler på virkemidler kan være skriftlig veiledning, pålegg om retting eller tvangsmulkt.
Det minst inngripende virkemiddelet er skriftlig veiledning. Du kan ikke klage på veiledning. Vi kan bruke mer inngripende virkemidler som pålegg om retting hvis veiledningen ikke fører fram, eller ved større regelverksbrudd. Hvis pålegget ikke fører til regelverksetterlevelse, kan vi trappe videre opp til tvangsmulkt. Vi beslutter slike virkemidler i vedtaksform etter forvaltningsloven, og du kan klage på dem.
2. Veiledning
Mattilsynet skal bidra til å sette deg i best mulig stand til å ivareta ansvaret ditt etter loven. Dette gjør vi ofte ved å veilede om regelverk og forvaltningspraksis.
Vi kan gi skriftlig eller muntlig veiledning, og vil tilpasse omfanget til dine behov.
Vi skal kun bidra til at du blir god til å løse dine egne utfordringer og kan ikke opptre som rådgivere.
Skriftlig veiledning som oppfølging av regelverksbrudd
Når vi avdekker regelverksbrudd, vil vi vurdere hva slags reaksjon som er nødvendig for å sikre at du retter opp regelverksbruddet. Dette kan du lese mer om i veilederen Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller. Veiledning som reaksjon på regelverksbrudd vil alltid gis skriftlig. Dette kalles derfor for "skriftlig veiledning".
Hvis vi ikke treffer vedtak, vil vi alltid gi deg skriftlig veiledning. Grunnen til dette er at kontrollforordningen krever at vi informerer deg umiddelbart og skriftlig om regelverksbrudd som blir avdekket ved den offentlige kontrollen.
Skriftlig veiledning som reaksjon på regelverksbrudd er ikke bindende. Du kan derfor ikke klage på den.
3. Pålegg om retting
Pålegg om retting er det vanligste vedtaket vi fatter ved offentlig kontroll.
Når vi gir deg et pålegg om retting, er dette for å forplikte deg til å gjøre det som må utføres for å følge regelverket.
Et slikt pålegg skal alltid ha en frist for gjennomføring. Vi vurderer hvor lang fristen skal være i hver enkelt sak. Fristen skal være lang nok til at du har en reell mulighet til å rette opp regelverksbruddene og å bevise det for oss. Vi gir kortere frister hvis regelverksbruddet har store konsekvenser for mattryggheten eller dyrevelferden.
Avgjørelsen om pålegg vil alltid treffes i form av et enkeltvedtak. Vedtaket vil inneholde en konklusjon som nøyaktig angir hva pålegget går ut på.
Mattilsynet gir kun nødvendige pålegg om retting
Vi vil bare gi pålegg om retting som vi mener er nødvendig for å sikre regelverksetterlevelse. Vi gjør en faglig vurdering av hvilke pålegg som skal gis opp mot den aktuelle situasjonen og regelverkskravet.
Nødvendighetsvurderingen kan deles inn i tre:
Pålegg om retting skal være egnet. Dette betyr at det må være en sammenheng mellom pålegget og regelverkskravet.
Pålegget skal være nødvendig. Det betyr at pålegget ikke skal være mer inngripende enn nødvendig ut fra formålet om regelverksetterlevelse.
Pålegget skal være forholdsmessig. Dette betyr at fordelene ved det du må gjøre skal veie opp for ulempene.
Vi vil veie opp konkrete ulemper for deg mot hensynet til mattryggheten eller dyrevelferden.
Pålegget vil inneholde en konklusjon som sier nøyaktig hva du må gjøre for å overholde regelverket.
Hvis det bare finnes én løsning på etterlevelse av regelverket (detaljkrav), vil vi skrive et tilsvarende detaljert pålegg om retting. Hvis regelverkskravet derimot åpner for flere mulige løsninger (målkrav), vil vi vanligvis overlate til deg å vurdere hvilken konkret løsning som er den beste for virksomheten.
Begrunnelsen for vedtaket vil forklare hvorfor vi mener pålegget er nødvendig.
Hvis pålegget ikke er gjennomført innen fristen, vil vi trappe opp virkemiddelbruken. Da kan vi for eksempel ilegge tvangsmulkt.
Tilbakemelding om gjennomført pålegg
Før vi avslutter kontrollen vil vi alltid be om bevis på at regelverksbruddene er rettet. Dette kan være dokumentasjon på arbeid som er utført, bilder, og så videre.
Hvis vi er i tvil om at pålegget er oppfylt, vil vi gjennomføre et oppfølgingstilsyn. Da vil du få et gebyr.
Hvis en virksomhet eller en dyreholder ikke følger opp pålegg om retting innen fristen vi har satt, kan vi trappe opp virkemiddelbruken med tvangsmulkt.
Tvangsmulkt er et annet ord for bot eller gebyr som benyttes for å tvinge frem regelverksetterlevelse.
Hensikten med tvangsmulkt er alltid å presse frem regelverksetterlevelse. Hvis du gjennomfører pålegget om retting før fristen, vil du unngå å måtte betale. Dersom du retter opp forholdene først når mulkten er i gang, vil du måtte betale beløpet som er påløpt.
Vanligvis forhåndsvarsler vi tvangsmulkt etter at fristen for det opprinnelige pålegget har gått ut. Ved alvorlige eller gjentatte regelverksbrudd kan vi varsle tvangsmulkt samtidig som vi gir det opprinnelige pålegget.
Vi vil presisere i vedtaket om tvangsmulkt at du selv må melde ifra skriftlig når vedtaket er etterkommet. Det betyr at du må bevise for oss at du har rettet opp regelverksbruddet før vi anser pålegget som gjennomført.
Løpende dagmulkt
Vanligvis ilegger vi tvangsmulkt som en løpende dagmulkt. Det betyr at det koster deg et pengebeløp for hver dag som går uten at du har gjennomført pålegget om retting. Vi sender faktura med regelmessige mellomrom, for eksempel en uke etter at tvangsmulkten begynte å løpe.
Engangsmulkt
Vi kan også ilegge tvangsmulkt som engangsmulkt med et fastsatt pengebeløp. Hvis pålegget om retting ikke er gjennomført innen fristen, forfaller hele beløpet på en gang.
Tvangsmulktens størrelse
Når vi fastsetter tvangsmulktens størrelse, tar vi utgangspunkt i hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader gjennomføring av det opprinnelige pålegget vil medføre.
Ofte vil vi ilegge et halvt eller et helt rettsgebyr (R) per regelverksbrudd. Rettsgebyret (R) er på 1 314 kroner fra 1. januar 2025. Andre ganger vil beløpet bli større. For at tvangsmulkten skal være hensiktsmessig, vil vi sette satsen høyt nok til at du ikke tjener penger på at regelverksbruddet fortsetter.
Hvis du ikke gjennomfører pålegget, vil vi vurdere om vi skal øke satsen, eller om vi må bruke andre virkemidler for å oppnå regelverksetterlevelse.
Når tvangsmulkten har løpt så lenge at den er større enn kostnadene for retting, uten at du har gjennomført pålegget, vil vi normalt trappe opp med andre virkemidler til regelverksbruddet opphører.
5. Definisjoner
Definisjonene er i stor grad hentet fra aktuelt regelverk slik som kontrollforskriften, forvaltningsloven og matloven.
Pålegg om retting - Pålegg er en instruks til dyreholder eller virksomheten om å rette opp forhold som strider mot bestemmelsene i lov eller forskrift, og mottakeren får en plikt til å oppfylle det. Slike avgjørelser er enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, jf. forvaltningsloven § 3, jf. § 2 bokstav b.
Tvangsmulkt - Tvangsmulkt er et annet ord for bot eller gebyr som benyttes for å tvinge frem regelverksetterlevelse.
Løpende tvangsmulkt – Tvangsmulkten løper for hver dag som går uten at pålegget om retting eller opphør er gjennomført.
Engangsmulkt - Hele det fastsatte pengebeløpet forfaller på en gang, hvis pålegget om retting ikke er gjennomført innen frist.
Aktivitet - Ordet aktivitet er vidtfavnende og peker på ethvert forhold som omfattes av dyrevelferdsloven og matloven. Hvis dyrevelferdsloven og matloven forplikter dyreholderen eller virksomheten til å foreta bestemte handlinger, omfattes også det å la være å handle.
Pålegg om opphør - Reaksjon som går ut på midlertidig avbrudd, avvikling, stans, stenging eller stopp for å sikre oppfyllelse av pålegg eller for å gripe inn ved overhengende fare for dyrevelferd eller mattrygghet.
Direkte gjennomføring – At nødvendige tiltak for å oppnå regelverksetterlevelse gjennomføres av Mattilsynet direkte i stedet for den ansvarlige.
