Risikoanalyse - Paragraf 4.1.8.

Risikoanalyse er en akseptert fremgangsmåte for å vurdere biosikkerhetstrusler og brukes for å støtte utviklingen av risikoreduserende tiltak. En formell risikoanalyse har fire komponenter; identifisering av fare, risikovurdering, risikohåndtering og kommunikasjon om risiko. Denne artikkelen utdyper prinsippene beskrevet i kapittel 2.1. og bruker dem som retningslinjer for utviklingen av biosikkerhetsplaner for akvakulturanlegg.

En biosikkerhetsplan krever ikke nødvendigvis en omfattende risikoanalyse for å vurdere sykdoms risikoer knyttet til mulige smitteveier. Den valgte fremgangsmåten kan avhenge av formålene med biosikkerhetsplanen, graden av biosikkerhet som kreves for typen av produksjon i akvakulturanlegget, kompleksiteten til farene som skal adresseres, og tilgjengeligheten av informasjon og ressurser. Avhengig av disse forholdene kan en delvis analyse være hensiktsmessig og kan bygge på tidligere erfaringer for å finne farene knyttet til relevante smitteveier.

De tre formelle trinnene i risikoanalyseprosessen for å underbygge en biosikkerhetsplan er:

Trinn 1 – Fareidentifisering

Identifisering av fare avgjør hvilke patogene organismer som skal være gjenstand for risikovurderingen. En fare kan inkludere en spesifikk patogen organisme eller defineres i mer generelle termer som en gruppe patogene organismer. Dette trinnet inkluderer identifisering og innsamling av relevant informasjon om de patogene organismene som har potensiale til å forårsake sykdommer i populasjoner av akvatiske dyr i et akvakulturanlegg. Prosessen må ta helsestatusen til de akvatiske dyrene i anlegget og helsestatusen til de akvatiske dyrene i halvåpne og halvlukkede produksjonssystemer i de epidemiologisk tilknyttede områdene i betraktning. Kjente og nye sykdommer som kan påvirke oppdrettsbestanden negativt, bør identifiseres uavhengig av om de finnes i akvakulturanlegget.

For å fullføre de neste trinnene av risikovurderingen kreves informasjon om de identifiserte farene, som inkluderer i) hyppigheten av forekomsten, ii) de biologiske egenskapene, iii) sannsynligheten for oppdagelse ved forekomst og iv) mulige smitteveier (beskrevet i paragraf 4.1.7.). Mange av farene deler de samme smitteveiene.

Trinn 2 – Risikovurdering

En risikovurdering kan igangsettes når det er fastslått at det finnes en fare og den nødvendige informasjonen oppført under trinn 1 er samlet inn. Formålet med risikovurderingen er å etablere et estimat på risiko, som er et produkt av sannsynligheten for og konsekvensene av at patogene organismer kommer inn i, spres i eller slippes ut fra akvakulturanlegget.

En risikovurdering kan være kvantitativ eller kvalitativ. Begge metodene krever samme prinsipielle tilnærming for å identifisere de nødvendige trinnene for å fastsette faren for introduksjon, etablering og spredning av faren. I en kvalitativ vurdering estimeres introduksjon og etablering ved bruk av sannsynlighetsbeskrivelser. En kvantitativ vurdering krever data for å estimere sannsynlighet. I de fleste tilfeller vil sannsynligheten for smitteoverføring og tilknyttede konsekvenser vurderes kvalitativt, men innenfor en formell risikovurderingsramme. Eksempler på beskrivelser av kvalitative estimater på sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1 og 2. Tabell 3 illustrerer hvordan estimater av sannsynlighet og konsekvens kan kombineres i en matrise for å gi et estimat på risiko. Tabell 4 gir en tolkning av estimater på risiko.

Tabell 1. Kvalitative beskrivelser av sannsynlighet
Estimat	Beskrivelse
Lite sannsynlig	Svært usannsynlig, men ikke umulig.
Usannsynlig	Kan forekomme, men bare i sjeldne tilfeller.
Mulig	Klare bevis som tyder på at dette er mulig i denne situasjonen.
Sannsynlig	Det er sannsynlig, men ikke sikkert at det skjer.
Sikker	Det skjer helt sikkert.

Tabell 2 Kvalitative beskrivelser av konsekvenser
Estimat	Konsekvensbeskrivelse på nivået til akvakulturanlegget
Ubetydelige	Påvirkning kan ikke oppdages eller er minimal. Ingen innvirkning på handelen.
Mindre	Begrenset redusert produksjon som påvirker bare et lite antall enheter eller er kortsiktig, og/eller svært begrenset og forbigående forstyrrelser i handelen.
Middels	Redusert produksjon (f.eks. vedvarende økt dødelighet eller redusert tilvekst) og/eller noen kortsiktige til mellomlange forstyrrelser i handelen, noe som resulterer i økonomiske tap.
Store	Betydelig redusert produksjon og/eller noen mellomlange til langsiktige forstyrrelser i handelen, noe som resulterer i store økonomisk tap.
Katastrofale	Fullstendig produksjonstap, muligens hindringer for gjenopptakelse av produksjonen, og/eller fullstendig tap av handel, som resulterer i ekstremt økonomisk tap.

Tabell 3. Matrise for å estimere risiko (konsekvensvurdering)
Sannsynlighetsestimat
		ubetydelig	liten	middels	stor	katastrofal
	lite sannsynlig	uten betydning	lav	lav	lav	middels
	usannsynlig	lav	lav	middels	middels	høy
	mulig	lav	middels	middels	høy	høy
	sannsynlig	lav	middels	høy	høy	ekstrem
	sikkert	lav	høy	høy	ekstrem	ekstrem

Risikovurderingen forteller om hvilke farer som må adresseres, hvilke kritiske kontrollpunkter på smitteveien som bør fokuseres på, og hvilke tiltak som mest sannsynlig vil være effektive for å redusere risikoen.

Tabell 4. Tolkning av risikoestimater
Risikoestimat*	Beskrivelse
Neglisjerbar	Akseptabelt risikonivå. Krever ingen handling.
Lav	Akseptabelt risikonivå. Det kan være nødvendig med kontinuerlig overvåkning
Middels	Uakseptabelt risikonivå. Gå gjennom og forsterke de reduserende tiltak for risiko
Høyt	Uakseptabelt risikonivå. Identifiser og gjennomfør ytterligere reduserende tiltak for risiko
Ekstremt	Uakseptabelt risikonivå. Iverksett tiltak umiddelbart for å redusere risikoen

* Sannsynlighets- og konsekvensestimater kombineres ved å bruke risikomatrisen (tabell 3) for å beregne risikoestimatet.

Trinn 3 – Risikohåndtering

Risikohåndtering brukes for å bestemme den passende håndteringen for det vurderte risikonivået som beskrevet i tabell 4. Prosessen for risikovurdering identifiserer trinnene for mulige smitteveier som er nødvendige for at smitte skal skje, og gjør at de mest effektive sykdomsreduserende tiltakene kan bestemmes. Mange av farene kommer inn de samme veiene, og derfor kan reduserende tiltak være effektive mot mer enn én fare. Informasjon om farer og hvordan de kommer inn (trinn 1), skal kombineres med en vurdering av risikoen knyttet til hver smittevei (trinn 2) for å finne de mest passende og kostnadseffektive reduserende tiltakene for smitterisikoer.

Paragraf 4.1.7. beskriver noen av de mulige reduserende tiltakene som er relevante for ulike smitteveier. De mest hensiktsmessige smittereduserende tiltakene for et spesifikt akvakulturanlegg avhenger av effektiviteten og påliteligheten til de reduserende tiltakene, typen produksjonssystem og kostnader.

Etter gjennomføringen av biosikkerhetsplanen bør farer revurderes regelmessig, og tiltak justeres i henhold til eventuelle endrede estimater for risiko.